Hovedstyret og tjenestedeling

Fra et rådsmøte på Holmavatn

Ifølge avisen Dagen, arbeider hovedstyret for NLM med spørsmål om strukturendring i ledende organer, med tanke på å få kvinner i flere styrer og stillinger.

I et kort intervju i Dagen, fremmet jeg noen synspunkt som taler for å beholde nåværende ordning, med et hovedstyre (HS) som fortsatt skal være et hyrde- og læreorgan i misjonen. I denne artikkelen vil jeg utdype dette noe.

Nåværende styrestruktur

NLM ble stiftet i «organisasjonenes» glanstid. Politisk var Norge blitt mer og mer demokratisk, og demokratiet var også et ideal blant kristenfolket. NLMs stiftere valgte en organisasjonsform som var demokratisk, men veldig toppstyrt. Foreningene lokalt var selvstendige, men samtidig bundet til kretser og HS/generalforsamling. Alle foreninger innmeldt i NLM har stemmerett både på kretsmøter (nå regionmøter) og på generalforsamlingen (GF).

Mellom kretsmøter og GF er det henholdsvis HS og regionstyret som leder arbeidet i regioner og på landsplan. Regionene har en viss frihet til å drive arbeidet slik styret har tro for, men må ha godkjenning fra HS på faste ansettelser, budsjett og eiendom. Utsendinger fra foreningene velger HS, regionstyre og rådsmøte.

Selv om organisasjonen er demokratiske oppbygd, er det ut fra forståelsen av Guds ord, ett unntak. Stillinger og tillitsverv som innebærer et sentralt hyrde- og læreansvar, er kun åpne for menn med nådegave og tillit. Dette har de siste årene blitt kalt for «tjenestedelingsprinsippet». Dette prinsippet var så godt som hele den norske kristenhet enig i, fram til 1960-tallet. Da ble første kvinnelig prest vigslet, til store protester. Senere har store deler av kristen Norge forlatt Guds tale om dette. Den liberale teologi har fått stadig større innflytelse, også på bedehusene.

I NLM var det noen få stillinger som ble ansett som hyrede- og lærstillinger. Det var bl.a. kretssekretær (regionleder), forsamlingsleder, misjonssekretær, heimesekretær, økonomileder og generalsekretær på hovedkontoret og rektor ved bibel- og misjonsskolene. Tillitsverv: formann, nestformann i kretsstyrene (i Stavanger krets var hele kretsstyret hyrdeorgan), hovedstyret, rådsmøtet og generalforsamlingen. I 1997 ble GF åpnet for kvinnelig stemmerett, men da ble det øverste hyrde- og læreansvaret flyttet til Rådsmøtet, hvor HS er representert. «Rådsmøtet fatter endelig vedtak i lærespørsmål av prinsipiell karakter og i saker som er overlatt det av siste generalforsamling.» «Dersom rådsmøtet tilrår overfor generalforsamlingen å gjøre grunnregelendringer av læremessig karakter, kan dette bare skje med 2/3 flertall i rådsmøtet. Rådsmøtet avgjør hva som er grunnregelendring av læremessig karakter.» (NLMs grunnregler).

Rådsmøtet 2014 på Fjellhaug. (foto utsyn.no)

Likeverd, ikke likestilling

Når NLM har slike vedtekter, er det ikke for å drive kvinneundertrykking. Kvinner har alltid vært i flertall i organisasjonen, og er de som har dradd det tyngste lasset økonomisk. Det kan ikke tales varmt nok om kvinnenes store innsats i misjonen. Samtidig har det inntil ca.1990 vært enighet i NLM om at der er et tjenestedelingsprinsipp i Guds forsamling. Bibelen taler om at kvinner og menn er likeverdige, men ikke likestilt.

Fordi Guds ord taler om dette, har NLM innrettet sin organisasjon etter dette prinsipp. Det har vært ulike synspunkt på hvilke stillinger og tillitsverv som kommer inn under dette tjenestedelingsprinsipp, men selve prinsippet har ikke vært anfektet før de siste 30 år.

Konsekvenser ved å endre HS

Nå arbeider altså HS med å legge om styringsstrukturen, for å få kvinner med i aller besluttende organ. HS signaliserer at de fremdeles vil ta vare på tjenestedelingsprinsippet, men antyder at en mulig løsning kan være å åpne for kvinner i HS, mens lære- og hyrdeansvaret overføres til et sentralt «eldsteråd» bestående av menn.

En kan spørre hva som er beveggrunnen for å foreslå en slik endring. Er det fordi en er preget av en ubibelsk likestillingstanke, eller er det for bedre å komme til rette med Guds ords tale? Etter mitt syn har vi i NLM allerede utvannet tjenestedelingsprinsippet, ved å åpne for stadig nye stillinger og tillitsverv for kvinner, som før var sett på som hyrde- og lærestillinger.

HS og dets administrasjon har veldig stor makt i vår organisasjon. Å flytte læresaker til et eldsteråd, ser jeg for meg blir svært vanskelig. Faren blir at en definerer læresaker så snevert, at HS i praksis fortsetter som før, mens eldsterådet blir et «supperåd». Skal en slik omlegging fungere, må det i tilfelle til en total omlegging av ansvar og myndighet i organisasjonen. Det er jeg redd for vil føre til et ytterligere sprik, læremessig. Det kan også svekke organisasjonen som en radikal lekmannsbevegelse basert på nådegaver.

I praksis tror jeg en slik endring vil føre til at NLM forlater Guds ords tale om menns og kvinners tjeneste. Det blir bare en ytre bekjennelse, uten praktiske konsekvenser.

Fra en GF noen år tilbake

Saksgang

Hvis HS kommer med et slikt forslag, må saken til rådsmøtet. Jeg forventer at HS ser på dette som en læresak, og at derfor en åpning for kvinner i HS må få 2/3 flertall på rådsmøtet. Grunnreglene sier som nevnt, at det er rådsmøtet som avgjør hva som er læresaker. Hvis ikke HS selv anser dette som en læresak, vil jeg som rådsmøtemedlem foreslå dette, slik at det blir rådsmøtet som avgjør sakens videre prosedyre.

Min varme anbefaling til HS er imidlertid at de lar denne saken ligge. Saken vil skape stor uro, med fare for splittelse i organisasjonen. Personlig er tjenestedelingsprinsippet en samvittighetssak for meg. Det vil bli vanskelig å bli med videre, hvis Guds ords tale uthules totalt, eller at vi forlater tjenestedelingsprinsippet.

Mannsforum?

For noen år tilbake, ble det opprettet et kvinneforum i NLM. Det tror jeg ikke har vært til velsignelse for oss. Min store nød er ikke at kvinnene ikke tar ansvar, men at så mange menn svikter. Vi har en stor mangel på åndelig hyrder og ledere på bedehusene vår. Det er ikke kvinnenes ansvar, tvert imot. Vi trenger å be fram åndelige hyrder som kan ta ansvar først og fremst lokalt, men også sentralt. Dette er en stor nøde for oss som organisasjon.