Å stoppe blod

Illustrasjonsfoto fra altaposten.no. "Edmund. Den gode hjelper".

I min tid i Nord Norge, hørte jeg fra tid til annen om «lesing» eller «å stoppe blod». Det var mye hemmelighetskremmeri rundt dette, og vanskelig å få tak i sannheten om det som ble praktisert.

Anni Margaret Henriksen har skrevet boka «Å stoppe blod», på bakgrunn av en rekke intervjuer med folk fra kysten av Nord-Troms og Vest-Finnmark. Det er et møysommelig arbeid Henriksen har lagt ned med sine utallige samtaler, nettopp fordi det er en del av lesingens vesen, at det ikke skal snakkes om.

Hva er «å stoppe blod»

Likevel gir boka en god innsikt i hva som menes med «å stoppe blod», også kalt «å stemme blod», og på mange måte blir saken ufarliggjort. Kort fortalt hevder bokas intervjuobjekter at «å stoppe blod» er en evne noen i de samiske og læstadianske miljøer har fått fra Gud. Hvis noen har en blødning som ikke vil stoppe, eller lider av en sykdom, tar mange kontakt med slike som har denne evnen. Disse leser noen bibelvers, salmer, Fader Vår eller faste setninger, og mange opplever at blodet stopper umiddelbart, eller sykdommen snur til det bedre med det samme.

Helt konkret hva som blir lest, blir ikke fortalt. Begrunnelsen er en frykt for misbruk og latterliggjøring. En annen viktig grunn er at det blir hevdet at hvis dette blir snakket om av «leseren», vil han miste evnen til å hjelpe. En tredje årsak som kommer fram i boka, er at en ikke vil snakke om dette, fordi det er Gud som skal ha æren og ikke «leseren» eller «hjelperen», som de også blir kalt.

Overlevering av kunnskap og evne til å lese og stoppe blod, skjer fra den som har evnen til en av barna eller en annen i bygda han har tro for kan videreføre gaven på verdig vis. Det understrekes sterkt at en slik lesing er noe en ikke skal ha betalt for. Gjør noen det til egen fortjeneste, vil han eller hun miste evnen.

Fra "Framtid i Nord" 31.01.2009

Noen ganger var det den syke selv som tok kontakt med en leser, andre ganger var det noen pårørende eller venner. Det var ikke alltid at den syke selv visste at han ble «lest over». Leserne ville ikke ha noe ære for dette selv, og slett ikke gjøre det mot betaling. De så på seg selv som redskap, men at det var Gud som handlet. Noen mente det også var snakk om nådegave til å helbrede.

Hva blir lest?

Selv om hjelperen ikke vil si hva som blir lest, har Henriksen fått innsyn i noe. Det samme har en avdød forkynner i Samemisjonen, Adolf Steen. Han har samlet en del stoff om samisk folkemedisin, og han plasserer «lesingen» inn under det. Ett par eksempler på leser-formular fra Steen:

Stå stille blod som vannet sto i Jordans flod.» (fra Porsanger)

Stat, Blod rød, stå Blod skyldig, stå som Jordans flod, den tid, Jesus var døpt på jorden! I navn Gudfader, i navn Guds sønn, i navn Gud den Helligånd. Deretter «Fader vår» tre ganger. (Fra Trondenes)

Et annet eksempel hentet fra internett: Som Jesu blod ikke mere rinder på korsets tre, således skal der ikke mere rinde blod av deg, NN, som er døpt i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.»

Synsk med «hjelpere»

Flere av leserne hevdes også å ha synske evner, til å forutse ting som vil skje. Det kan være evnen til å tolke varsler, drømmer, tegn i naturen eller ting de blir varslet om på uforståelig vis. Blant annet hevder flere at de har unngått forlis ved å lytte til og ta hensyn til varsler. Ofte var det folk som var aktivt kristne i læstadianse forsamlinger som hadde slike evner, men også folk som ikke var bekjennende kristne, men som hadde lært «å lese» og trodde at Gud kunne gripe inn.

Flere av Henriksens intervjuobjekter taler også om «hjelpere» og «varslere» som skikkelser. En sier det slik: «Noen sier at det er småmenn som kommer med slike varsler, andre kaller dem for hjelpemenn». Disse varsler om farer som truer, slik at den som blir varslet kan unngå ulykken. Dette er ikke minst utbredt blant fiskere.

Steen har studert samisk naturreligion. Han ser mye likt med gammel norsk «svartebok»-magi. Om å stoppe blod, sier han likevel: «I Nord-Norge er blodstemming nærpå en naturlig og selvfølgelig ting. (skrevet i 1966). Den som kan stemme blod kalles hjelper, og mange fester stor tiltro til vedkommendes evner. Noen bare blåser av det hele, men den som tilstrekkelig mange ganger har vært vitne til at blodet stanser under hjelperens seremonier og mumlinger, avfeier det ikke så lett som overtro og innbilninger.»

Illustrasjonsfoto. Å stoppe blod (nordlys.no)

Guds hjelp eller magi?

Jeg må innrømme at jeg har vært veldig skeptisk til det som jeg hørte om dette. Kanskje først og fremst på grunn av alt hemmelighetskremmeri. Jeg tror på underets Gud. Jeg har selv fått være med å be for mange syke, og i noen få tilfeller har dem som er blitt bedt for, vitnet om at Gud grep inn på overnaturlig måte. De mange som forteller om dette i Henriksens bok, virker troverdige og gir en forklaring som er forståelig når det gjelder hvorfor «lese-liturgien» er hemmelig. Likevel kan jeg ikke se at det er noe bibelsk belegg for hemmeligholdet. Bibelen er åpen både om forbønn, salving for syke og løftet om at «troens bønn skal hjelpe den syke».

Jeg er nok mer skeptisk til det som boka forteller om «hjelpere, varslere og drømmer». Det kan kanskje hende at noen har synske evner. Snåsamannen hevder han har det, men det må i tilfelle ligge på et annet plan enn Bibelens. Når jeg har lest om disse fenomen, forstår jeg at Lebesbymannen står i en lang tradisjon med tanke på syner. Han er tydeligvis ikke alene om å forutse ulykker og uvær. Hvis det i det hele tatt er hold i slikt, må det være en overnaturlig evne av ett eller annet slag. Jeg kan ikke se at Gud taler direkte utenom sitt ord, om konkrete hendelser i vår tid.

Jeg har stor respekt for folkene som forteller sine historier om livet tett på både Gud og naturen. Kanskje er det mer mellom himmel og jord enn vi som liker å kalle oss «moderne mennesker» vil innrømme. Mye tyder på at vi er i ferd med å miste denne dimensjonen i menneskelivet. Samtidig synes jeg det er vanskelig å få klarhet i om disse «overnaturlige» fenomen som beskrives i boka er fra Gud eller om det er magi og onde makter som er inne i bildet. Jeg vil nok anbefale å gå den veien Bibelen viser, og ikke i det som jeg her oppfatter som gråsoner, som grenser mot overtro.

Kilder

Anni Margaret Henriksen: Å stoppe blod

Adolk Steen: Å stemme blod

nb.no