Illustrasjonsfoto fra altaposten.no. "Edmund. Den gode hjelper".
I
min tid i Nord Norge, hørte jeg fra tid til annen om «lesing» eller «å stoppe blod».
Det var mye hemmelighetskremmeri rundt dette, og vanskelig å få tak i sannheten
om det som ble praktisert.
Anni
Margaret Henriksen har skrevet boka «Å stoppe blod», på bakgrunn av en rekke
intervjuer med folk fra kysten av Nord-Troms og Vest-Finnmark. Det er et
møysommelig arbeid Henriksen har lagt ned med sine utallige samtaler, nettopp
fordi det er en del av lesingens vesen, at det ikke skal snakkes om.
Hva
er «å stoppe blod»
Likevel
gir boka en god innsikt i hva som menes med «å stoppe blod», også kalt «å
stemme blod», og på mange måte blir saken ufarliggjort. Kort fortalt hevder
bokas intervjuobjekter at «å stoppe blod» er en evne noen i de samiske og læstadianske
miljøer har fått fra Gud. Hvis noen har en blødning som ikke vil stoppe, eller
lider av en sykdom, tar mange kontakt med slike som har denne evnen. Disse
leser noen bibelvers, salmer, Fader Vår eller faste setninger, og mange
opplever at blodet stopper umiddelbart, eller sykdommen snur til det bedre med
det samme.
Helt
konkret hva som blir lest, blir ikke fortalt. Begrunnelsen er en frykt for
misbruk og latterliggjøring. En annen viktig grunn er at det blir hevdet at
hvis dette blir snakket om av «leseren», vil han miste evnen til å hjelpe. En
tredje årsak som kommer fram i boka, er at en ikke vil snakke om dette, fordi
det er Gud som skal ha æren og ikke «leseren» eller «hjelperen», som de også
blir kalt.
Overlevering
av kunnskap og evne til å lese og stoppe blod, skjer fra den som har evnen til
en av barna eller en annen i bygda han har tro for kan videreføre gaven på
verdig vis. Det understrekes sterkt at en slik lesing er noe en ikke skal ha
betalt for. Gjør noen det til egen fortjeneste, vil han eller hun miste evnen.
Fra "Framtid i Nord" 31.01.2009
Noen
ganger var det den syke selv som tok kontakt med en leser, andre ganger var det
noen pårørende eller venner. Det var ikke alltid at den syke selv visste at han
ble «lest over». Leserne ville ikke ha noe ære for dette selv, og slett ikke
gjøre det mot betaling. De så på seg selv som redskap, men at det var Gud som
handlet. Noen mente det også var snakk om nådegave til å helbrede.
Hva
blir lest?
Selv
om hjelperen ikke vil si hva som blir lest, har Henriksen fått innsyn i noe.
Det samme har en avdød forkynner i Samemisjonen, Adolf Steen. Han har samlet en
del stoff om samisk folkemedisin, og han plasserer «lesingen» inn under det.
Ett par eksempler på leser-formular fra Steen:
Stå
stille blod som vannet sto i Jordans flod.» (fra
Porsanger)
Stat,
Blod rød, stå Blod skyldig, stå som Jordans flod, den tid, Jesus var døpt på jorden!
I navn Gudfader, i navn Guds sønn, i navn Gud den Helligånd. Deretter «Fader
vår» tre ganger. (Fra Trondenes)
Et
annet eksempel hentet fra internett: Som Jesu blod ikke mere rinder på
korsets tre, således skal der ikke mere rinde blod av deg, NN, som er døpt i
Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.»
Synsk
med «hjelpere»
Flere
av leserne hevdes også å ha synske evner, til å forutse ting som vil skje. Det
kan være evnen til å tolke varsler, drømmer, tegn i naturen eller ting de blir
varslet om på uforståelig vis. Blant annet hevder flere at de har unngått
forlis ved å lytte til og ta hensyn til varsler. Ofte var det folk som var
aktivt kristne i læstadianse forsamlinger som hadde slike evner, men også folk
som ikke var bekjennende kristne, men som hadde lært «å lese» og trodde at Gud
kunne gripe inn.
Flere
av Henriksens intervjuobjekter taler også om «hjelpere» og «varslere» som skikkelser.
En sier det slik: «Noen sier at det er småmenn som kommer med slike varsler,
andre kaller dem for hjelpemenn». Disse varsler om farer som truer, slik at den
som blir varslet kan unngå ulykken. Dette er ikke minst utbredt blant fiskere.
Steen
har studert samisk naturreligion. Han ser mye likt med gammel norsk «svartebok»-magi.
Om å stoppe blod, sier han likevel: «I Nord-Norge er blodstemming nærpå en
naturlig og selvfølgelig ting. (skrevet i 1966). Den som kan stemme blod kalles
hjelper, og mange fester stor tiltro til vedkommendes evner. Noen bare blåser
av det hele, men den som tilstrekkelig mange ganger har vært vitne til at
blodet stanser under hjelperens seremonier og mumlinger, avfeier det ikke så
lett som overtro og innbilninger.»
Illustrasjonsfoto. Å stoppe blod (nordlys.no)
Guds
hjelp eller magi?
Jeg
må innrømme at jeg har vært veldig skeptisk til det som jeg hørte om dette.
Kanskje først og fremst på grunn av alt hemmelighetskremmeri. Jeg tror på
underets Gud. Jeg har selv fått være med å be for mange syke, og i noen få
tilfeller har dem som er blitt bedt for, vitnet om at Gud grep inn på
overnaturlig måte. De mange som forteller om dette i Henriksens bok, virker
troverdige og gir en forklaring som er forståelig når det gjelder hvorfor
«lese-liturgien» er hemmelig. Likevel kan jeg ikke se at det er noe bibelsk
belegg for hemmeligholdet. Bibelen er åpen både om forbønn, salving for syke og
løftet om at «troens bønn skal hjelpe den syke».
Jeg
er nok mer skeptisk til det som boka forteller om «hjelpere, varslere og
drømmer». Det kan kanskje hende at noen har synske evner. Snåsamannen hevder
han har det, men det må i tilfelle ligge på et annet plan enn Bibelens. Når jeg
har lest om disse fenomen, forstår jeg at Lebesbymannen står i en lang
tradisjon med tanke på syner. Han er tydeligvis ikke alene om å forutse ulykker
og uvær. Hvis det i det hele tatt er hold i slikt, må det være en overnaturlig
evne av ett eller annet slag. Jeg kan ikke se at Gud taler direkte utenom sitt
ord, om konkrete hendelser i vår tid.
Jeg
har stor respekt for folkene som forteller sine historier om livet tett på både
Gud og naturen. Kanskje er det mer mellom himmel og jord enn vi som liker å
kalle oss «moderne mennesker» vil innrømme. Mye tyder på at vi er i ferd med å
miste denne dimensjonen i menneskelivet. Samtidig synes jeg det er vanskelig å
få klarhet i om disse «overnaturlige» fenomen som beskrives i boka er fra Gud
eller om det er magi og onde makter som er inne i bildet. Jeg vil nok anbefale
å gå den veien Bibelen viser, og ikke i det som jeg her oppfatter som gråsoner,
som grenser mot overtro.
Kilder
Anni
Margaret Henriksen: Å stoppe blod
Adolk
Steen: Å stemme blod
nb.no
1 kommentar:
Det er lett å riste på hodet av lignende historier fra Afrika. Men hva med Matteur 12:24?
Mvh, Reidulf Molvær
Legg inn en kommentar