8. mai 1943 sendte Den midlertidige kirkeledelse et brev til ministerpresident Vidkun Quisling. Brevet var en protest mot en ny lov om alminnelig nasjonal arbeidsinnsats.
Den midlertidige kirkeledelse (DMK) ble opprettet 20. juli 1942 av de norske biskoper, etter at nesten alle prester hadde lagt ned sitt embete. Kirkeledelsen besto av biskopene Eivind Berggrav, James Maroni og Henrik Hille. I tillegg ble tre ledere fra de kristne organisasjonene medlemmer, nemlig Ole Hallesby, Ludvig Hope og Hans Edvard Wisløff. Opprettelsen av DMK ble kunngjort i alle norske kirker 26. juli 1942.
Det var Eivind Berggrav som var leder, men han og mange av de andre medlemmene i DMK ble arrestert. Derfor måtte DMK stadig suppleres med nye medlemmer. I mai 1943 var det indremisjonens Ole Hallesby og Misjonssambandets Ludvig Hope som var ledere. Da også disse ble arrestert kort tid etter, måtte DMK gå «under jorden.
Nazistenes lov av 22. februar 1943 om alminnelig nasjonal arbeidsinnsats skapte sterke reaksjoner, og DMK bestemt seg for å sende et brev til Quisling. Her protesterte de på den nye loven. De hevder i dette brevet at loven blir praktisert i strid med Haag-konvensjonen, ved at norske ungdommer blir satt til å ta del i krigsoperasjoner mot sitt eget fedreland. Dette «bringer våre menn inn i de sværeste samvittighetskonflikter», fortsetter Hope og Hallesby på vegne av DMK.
Og de fortsetter: «Overfor denne samvittighetsnød kan ikke kirken tie. Den ville svikte både sin Herre og de menigheter og enkeltmennesker den skal tjene og verge. Som kristne må vi se på vårt land som en Herrens gave som er betrodd vårt folk av Gud. For enhver norsk borger – som andre lands borgere – er det derfor en ubrytelig samvittighetsplikt å være trofast og handle rett mot det land og det folk som Gud har satt ham i. Denne plikt er hellig fordi den har sin rot i Guds ordning og er bekreftet i Guds ord.
Gud har kalt kirken til å være samvittighetens vokter over alt hvor det øves tvang på sjelene. Ut fra dette kall ber vi Ministerpresidenten om å avstå fra å utskrive norske borgere til tjeneste som strider mot deres samvittighet og rettsfølelse.»
Dette brevet var antakelig en direkte årsak til at Hope og Hallesby ble arrestert av tyskerne 13, mai 1943, fem dager etter at det var sendt. Begge ble internert på Grini fangeleir. Hope satt på Grini til 30. august 1944, mens Hallesby først slapp ut etter at krigen var slutt.
En kopi av brevet til
Quisling, ble sendt til alle landets prester og ledere i de kristne
organisasjonene rundt om i landet. En kopi av brevet, lå inne i en gammel Bibel
jeg nylig fikk. (Se foto)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar