mandag 1. januar 2024

Ingvald Mørk - Kretssekretæren med røtter fra Høgsfjord

Magda og Ingvald Mørk og sønnene Henry og Paul.
(foto Forsandboka)

Det har vært mange kretssekretærer i Misjonssambandets historie. Ikke alle av dem var like synlige i offentligheten, men de var trofaste tjenere i det stille.

Jeg har bodd i Bergen i to perioder av mitt liv. Første gang var da jeg var på et kurs på Håkonsvern høsten 1980. Den andre gangen var skoleåret 1984-85, da jeg tok kristendom grunnfag på Norsk Lærerakademi. Begge disse periodene var jeg aktiv i NLM sin byforsamling, Salem.

I den siste perioden, hendte det jeg traff en eldre mann som snakket kav stavangersk. Det hendte han deltok med vitnesbyrd, og jeg tror at jeg også hørte han forkynne Guds ord. For meg var denne mannen helt ukjent, så jeg ble overrasket da jeg hørte at han hadde vært kretssekretær i Bergen krets i mange år. Ingvald Mørk var navnet hans, heller ikke det var et slektsnavn fra Rogaland som sa meg veldig mye.

Hvem var denne Herrens trofaste tjener? Det har ikke vært mye stoff å finne om hans person, derfor blir ikke dette noen lang artikkel. Men det som jeg har funnet om hans liv, vitner om en ung ungdom som ble frelst, og som siden var aktivt med i tjenesten i Guds rike helt til sin død som gammel mann.

F.h. Ragsvatnet, Dirdal, Frafjord og Helle. (foto Widerøe)
Mork ved Ragsvatnet og Høgsfjorden i bakgrunnen
(foto Høle gjennom hundreåra)

Røtter fra Høgsfjord

Ingvald Mørk hadde etternavnet sitt fra garden Mork i Oltesvik, mellom Oltedal og Dirdal. Etterkommere fra gardene på Mork har brukt både Mørk og Mork som etternavn. Foreldrene hans het Ingeborg Knutsdatter Birkeland og Henrik Johnsen Mork. Far Henrik ble født på Mork i 1855. Foreldrene var Gjertrud Kolbeinsdatter og Jon Taraldsen Mork. De hadde minst fem barn. Jeg kjenner ikke noe til Henrik sin oppvekst, før vi finner han som brudgom i Høle kirke 9. juni 1880. Da ble han viet til sin Ingeborg.

Nedre Espedal 1951 (foto Widerøe)

Ingeborg var fra Byrkjeland i Nedre Espedal i Forsand. Hennes foreldre var Inger Larsdatter Gilja og Knut Knutsen Byrkjeland. Inger og Knut var bønder på Byrkjeland og fikk åtte barn, hvorav ett barn var dødfødt. Ingeborg var nummer to i søskenflokken. I bygdene i Høgsfjord: Forsand, Espedal, Frafjord, Dirdal, Oltedal og Høle, var det en god del kristne siste halvdel av 1800-tallet. Blant annet var det en gruppe som tilhørte de såkalte «sterkttroende», tilhengere av den originale forkynneren Knud Spødervold. Jeg kjenner ikke til hvorvidt Ingvalds foreldre vokste opp i kristne heimer.

Magda, Henry, Paul og Ingvald Mørk. (foto Forsandboka)

Oppvekst i Stavanger

Etter at Ingeborg og Henrik ble gift i Høle kirke, flyttet de til Stokka i Stavanger. Her ble de kun ett års tid før de flyttet til Rake, nabogarden til Henriks foreldre. Her var Henrik fisker og dagarbeider. Senere flyttet de til Nedre Espedal, før de omtrent i 1890 flyttet tilbake til Stavanger hvor de ble boende.

Mens familien bodde på Stokka, fikk de datteren Gjertrud Johanne (f.1881). I Høgsfjord kom barna Knud (f.1883), Kristian (f.1886) og Ingeborg (f.1888). Vel på plass i Stavanger kom Guttorm Bertines (f.1892), Henrik Johan (f.1894), Guttorm Bertines (f.1896), Ingvald (f.1898), Bjarne (f.1900) og Marta Elise (f.1903). Det kan se ut til at far Henrik ikke hadde noen fast jobb over lengre tid. I kirkebøkene er han notert som dagarbeider, løsarbeider, kjører og i 1920 trelastarbeider.

Ingvald Mørk ble altså født i Stavanger 13. september 1898. Familien bodde da i Nykirkebakken og Ingvald ble døpt i St. Petrikirken 16. oktober. Faddere var Kristine og Ole Frafjord og Rakel og Martin Birkeland. Han fikk vokse opp i en kristen heim. I et minneord etter mor hans, ble heimen kalt en Betaniaheim og det ble nevnt av hun hadde vært med i Den yngre kvinneforening for Kinamisjonen siden århundreskiftet. Denne kvinneforeningen skiftet senere navn til Utsyn kvinneforening.

Det første kullet på Fjellhaug bibelskole 1919. Ingvald Mørk nr.3
i andre rekke. (foto Fjellhaug 50 år)

I 1910 hadde familien flyttet til Nedre Blaasenborg 5, mens de i 1920 bodde i Karlsminnegaten 3. Ingvald ble konfirmert i St. Petrikirke 1. desember 1912, og begynte deretter som bygningstømmerlærling i Stavanger. I 1914 kom han gjennom til liv med Gud, og fikk da sin faste plass i Kinamisjonshuset. Han må ha kjent på et kall til å bli misjonær samtidig som han ble en kristen, for allerede høsten 1914 begynte han på forkurset til misjonsskolen på Fjellhaug i Oslo. Her gikk han til høsten 1916, men da brøt han av misjonærutdannelsen.

Han flyttet i stedet tilbake til Stavanger, og her ble han ansatt som forkynner for NLM Stavanger krets. Antakelig hadde han forkynnertjenesten ved siden av arbeid som tømrer. I 1919 kjente han behov for mere bibelundervisning, og meldte seg til et tremåneders bibelkurs på Fjellhaug. Her har nok hans forkynnernådegave blitt bekreftet, for etter kurset ble han ansatt som forkynner i Oslo krets av NLM. Her ble han i perioden 1919-1922.

Ingvald Mørk (foto Dagen 15.08.1953)

Egen heim i Stavanger

En gang i denne perioden var han blitt kjent med ei jente fra dalen hvor mor hans vokste opp, Nedre Espedal. Den utkårede het Magda Løland og var ett år yngre enn Ingvald. Magda var datter til Kristina og Peder Løland, og vokste opp i en stor søskenflokk på 13. Bryllupet sto i Forsand kirke 17. september 1921, med far Peder Løland og nabo Karl Birkeland som forlovere. De nygifte flyttet til Stavanger like etter, og bosatte seg i huset til hans foreldre. De bodde senere noen år i Karlsminnegaten 44a, før de flyttet tilbake til nummer 56. Her ble de boende fram til familien flyttet til Kristiansund i 1949.

Kristine og Paul Løland med barna. Magda i midten bak.
(foto Forsandboka)

Mens familien bodde i Stavanger, reiste Ingvald som forkynner. Først for Oslo krets fram til 1922, deretter til 1946 for hovedstyret. Det betydde at det ble mye reising på han, og dermed lange perioder hvor han var borte fra heimen. Han fikk oppleve flere vekkelser, ikke minst den første tiden som emissær. Best inngang hadde han i Oslo og Namdal kretser, hvor mange ble frelst gjennom hans virksomhet. I 1924 var det for eksempel en stor vekkelse på Tøtdal i Namdal, der blant mange andre misjonær og Fjellhauglærer Ole Ledang ble frelst. I 1938 sto han i sju uker i bygdene Svåsand og Herand i Hardanger, der noen ble vunnet for Guds rike.

Brynjar Mork forteller om vekkelsen i Tøtdal i 1924.
(Utsyn nr.33 1973)

Over i sekretæroppgaver

I 1946 kom et nytt kall fra misjonen til Ingvald Mørk. Stillingen som bysekretær i Betania i Trondheim var ledig, og Ingvald fikk kallet til å overta. Svaret ble ja, og Ingvald fungerte i denne stillingen i tre år. Han var fortsatt ansatt av Hovedstyret, og familien ble boende i Stavanger. I 1947 var stillingen som kretssekretær i Haugesund krets ledig. Generalsekretær Tormod Vågen foreslo Ingvald Mørk og Vincent Færevåg som kandidater, overfor kretsstyret i Haugesund. Færevåg var fra Tysnes og en av kretsens egne unge forkynnere, og kretsstyret valgte å kalle han.

Hilsen i Utsyn nr.2 1968

Magda og Ingvald Mørk fikk tre barn. Den eldste fikk navnet Henry. Han flyttet som ung til Chicago og ble i 1949 gift i Minneapolis med Ester Myklebust. Nummer to het Paul, og ble gift i Stavanger i 1947 med Målfrid Østhus, også hun fra Stavanger. Målfrid og Paul overtok etter hvert barndomsheimen i Karlsminnegaten. Den yngste var ei datter. Hun het Ingrid og ble gift med Mons Taule i Årstad kirke i januar 1957. Ingrid og Mons var trofaste medlemmer i Salem byforsamling i Bergen for NLM.

NLMs kretssekretærer og hovedledelse i 1965. Ingvald framme nr.2 f.h.
(Fra Utsyn nr.10 1965)

Etter tre år i Betania i Trondheim, ble Ingvald kalt til kretssekretær i Nordmøre krets. Magda, Ingvald og datteren Ingrid flyttet til Kristiansund høsten 1949. Her fikk Ingvald fire gode år som leder av misjonsarbeidet. Da han takket av i 1953, fikk han godt skussmål for sin tjeneste. «Med sin rolige og lune ferd har Mørk vunnet seg mange venner på Nordmøre.» (Utsyn 1953)

Den neste arbeidsbolken til Ingvald, var som kretssekretær Bergen krets. Dette skulle bli en lang periode, helt fram til 1966. Magda og Ingvald ble boende i Bergen resten av deres liv. Mens Ingvald var sekretær i Bergen, gikk kretsen til innkjøp av eiendommen Sætervika, og her ble kretsens første leirsted bygget. En annen viktig sak for kretsen i denne perioden, var oppstart av ny skole. Misjonsfolket ønsket en folkehøgskole i kretsen, og så på muligheten for å kjøpe Voss folkehøgskole. Dette ble det ikke noe av.

Hovedbygget på eiendommen NLM kjøpte på Lepsøy i 1960.
Eiendommen var sommerbolig for en rik familie i Bergen. 
Bygget er et landemerke for Kongshaug. (foto Kongshaug)

I 1960 ble en herskapelig eiendom på Lepsøy i Os lagt ut for salg. En misjonsvenn ivret for at dette måtte være anledningen for misjonen med tanke på ny skole. Ingvald var i utgangspunktet noe reservert, men etter noen runder i kretsstyret og hovedstyret ble gnisten tent. Ingvald ble med i et utvalg som skulle forhandle om eventuelt kjøp av eiendommen, og kjøpet gikk i boks for kr.300.000,-. Ingvald ble valgt til fast sekretær i styret som skulle arbeide for oppstart av skole på den nye eiendommen.14. januar 1962 kunne misjonsfolket endelig samles til åpningsfest for det som da var en handelsskoleklasse som en filial av Drottningborg. Men skolen ble ikke godkjent som egen skole før i 1964, og da som folkehøgskole. Høsten 1964 var det endelig klart for første kull på Kongshaug folkehøgskole med Josef Tungland som nytilsatt rektor.

Ingvald Mørk i arbeidsklær på Kongshaug
(foto Dagen 23.05.1980)

Aktiv pensjonist

Etter 13 rike år som kretssekretær i Bergen krets, sluttet Ingvald i 1966 og gikk tilbake som forkynner for hovedstyret fram til han ble pensjonist som 70-åring ved årsskiftet 1968-69. Men Ingvald var full av energi, og hadde ikke glemt sitt opprinnelige yrke. Med Kongshaug som sitt hjertebarn, meldte pensjonisten seg som frivillig vaktmester og altmuligmann på den nye skolen i Os. Han var også sentral i innredningen av nytt kretskontor i C. Sundsgate i 1974. I tillegg deltok han som pensjonist, også som forkynner på mange møter.

Fra Utsyn nr.30 1968

Magda døde i Bergen 2. oktober 1980. Ingvald fikk lenge beholde god helse, og var stadig på Kongshaug og arbeidet dugnad helt fram til like før han fikk heimlov. Han døde 18. januar 1986, 87 år gammel. I en hilsen i Utsyn til Ingvalds 70 årsdag, siterte Steinar Hunnestad noe sønnen Henry hadde skrevet heim til sin far fra Amerika: «Jeg beundrer deg, far, og akter deg høyt fordi du var tro mot ditt ungdomskall.»

I et minneord i avisen Dagen 03.02.1986, skrev hans venn Erling Rødland at Ingvald «var en sindig og forstandig kretssekretær som alltid syntes å ha så velsignet god tid, men som alltid fikk arbeidet unna i rett tid.» Vider skrev han at «Mørks forkynnelse var solid forankret i Ordet og på luthersk grunn. Han lot seg ikke rive med av enhver lærdoms vind og vær. Han serverte solid kost på livsveien til sine tilhørere, vel forberedt som han alltid var.»

 

 

Kilder

Hermann Dahl red: Kongshaug (1992)

Jakob Straume: Kristenliv på Nordmøre (1951)

Jakob Straume: Kristenliv på Opplandene (1955)

Jakob Straume: Kristenliv i Hardanger, Sunnhordaland og Karmsund (1960)

Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland (1957)

Johannes Torvaldsen: Kristenliv i Østfold og Akershus (1965)

Jon Bergsåker: Høle gjennom hundreåra (1964)

Josef Tungland: Tormod Vågen (1994)

NLM Årbøker 1925-1970

Sigleif Engen: Forsandboka (1989)

Trygve Bjerkrheim red.: Fjellhaug 50 år (1964)

 

Aftenbladet.no

Dagen.no

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)







2 kommentarer:

akvalbein sa...

Henry og Ester Mork bodde i Chicago-området, så vidt jeg husker i nærheten av småbyen Wheaton. Da jeg fikk studere Communication på Wheaton Gratuate School 1978-79, hadde jeg familien med - Aud og tre små barn. Vi ble invitert til julemiddag til familien Mork. To ting husker jeg: At Henry Mork arbeidet i Coca-cola-konsernet, og han var en av de meget få som hadde tilgang til den nøyaktige og hemmelige formelen eller oppskriften for den verdensberømte drikken. Det andre jeg husker, var at barna deres ikke snakket norsk, bare amerikansk, barna våre var norske, men hadde raskt plukket opp mye engelsk. Henry og Ester elsket å prate norsk med oss. Deres egne barn følte seg nok litt utenfor. Det skjønte vi etter hvert, da en av dem utbrøt: You've got the wrong children, Mom! Jeg lærte noe om tverrkulturell problematikk den kvelden, som for øvrig var veldig hyggelig.

Ove Sandvik sa...

Takk for en trivelig stubbe fra familien Mork i USA, Asbjørn