Det var stifter av dansk Indremisjon Wilhelm Beck, som brukte denne formulering i en tale til teologiske professorer på slutten av 1800-tallet. Redaktøren av Utsyn gjentok det i en lederartikkel i nr.14. 1966.
I Utsyns leder leser vi: «Det er neppe for sterkt sagt at den største fare som truer oss – både lek og lærd – er at vi skal bli frarøvet troen på en hel bibel, som et inspirert og endegyldig budskap fra den evige Gud, hvis dybder ikke noe menneske er i stand til å utforske. Dette budskaps primære oppgave er å være et frelsestilbud til det gjennomfordervede og fortapte menneske. Og som den evige Gud er opphøyet over alt og alle, er også hans tanker høyere enn våre tanker.
Derfor sømmer det seg for oss å lese hans ord, ikke med selvsikre forståsegpå-tanker, men med den fortapte synders ydmyke erkjennelse både av hjertets forderv og tankens begrensning. Vi forstår ikke alt, men troen griper budskapet og bøyer seg også for det ufattelige.»
Denne formaning trenger også jeg personlig, og vi som misjonsfolk. På kne for Guds ord! Guds ord sier:
«Til evig tid, Herre,
står ditt ord fast i himmelen.» (Sal 119:89)
«Og dersom en basun gir utydelig lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp? Slik er det også med dere: Hvis dere ikke fremfører tydelig tale med tungen, hvordan kan en da skjønne det som blir sagt? Da snakker dere jo bare ut i været!» (1Kor 14:8-9)
«Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet.» (2Kor 4:2)
Vi er nå på vei inn i enda ett nytt år. Da er det tid for å minne hverandre på, at Bibelen er Budskapet vi har fått fra Gud. Til velsignelse for den som bøyer seg for Ordet og til fordømmelse for den som forkaster det. Det er Gud vår skaper og frelser som har gitt oss dette Ordet. Han vet hva som er til det beste for mennesker. Mennesket med sin fornuft, er ikke enig med Gud i alt han sier. Vi formes av tanker og ideologier i tiden. Djevelen vet at får han oss bort fra Guds ord, kan han få oss dit han vil. Får han oss ikke til å fornekte Ordet, lokker han oss til å tolerere vranglæren, runde av tydelig tale og hule ut prinsipper.
I min organisasjon (NLM), har vi sett dette tydeligst i spørsmålet om kvinner kan være hyrder og eldste. I organisasjonens første 90 år, var det ingen tvil om hva organisasjonen lærte; Hyrde- og eldstetjenesten har Gud gitt menn ansvar for. Da MF åpnet for kvinnelige prester, trakk generalsekretæren og et hovedstyremedlem seg fra skolens representantskap, fordi de mente at vedtaket stred imot Guds ords tale. En tydelig bekjennelse.
På generalforsamlingen i 1991 ble det vedtatt et dokument som sier at tjenestedeling er et viktig lærespørsmål. De som var ansatt på det tidspunkt, ble pålagt å være lojal mot dette lærespørsmål. Ingen ansatt kunne fremme noe annet synspunkt i forkynnelse, undervisning og sjelesorg. Videre ble det bestemt, at ved framtidige ansettelser skulle spørsmålet om syn på tjenestedeling, være et punkt i samtalen før ansettelse.
Etter den tid har det ikke blitt gjort endring i selve prinsippet, men det er blitt kraftig uthult. Mange stillinger som før var definert som hyrde/lærer, er ikke det lenger. Hovedstyret som i alle år har vært NLMs øverste organ både åndelig og administrativt, er nå åpnet for kvinner med et «eldsteråd» på si. Mens det i 1991 ble presisert at det ikke skulle ansettes folk i sentrale stillinger med et annet syn på kvinnelige eldste, kan en nå bli toppleder med et avvikende syn, bare en lover å være lojal.
Vi har sett denne utviklingen i dramatiske vendinger i Den norske kirke. Det ene lærepunkt i Guds ord etter det andre har blitt fornektet. Nå er det nesten ikke mulig å få lederstillinger i Den norske kirke, hvis en vil ta Guds ord på alvor i stridsspørsmål der Guds ord taler klart. Guds ord sier: «Om noen kommer til dere og ikke fører denne læren, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen!» (2Joh 10) Vi har sett det konkret i fosterdrapssaken. Vi ser det tydelig i kvinneprestsaken og i spørsmålet om samkjønnet «ekteskap» m.m.
Paulus advarte Korintermenigheten på Guds vegne, at de ikke måtte «tåle så gjerne» den vrange lære som ble servert (2 Kor 11). I vår tid med sosiale medier, ser vi et kristenfolk som gjerne tåler tale og handlinger i strid med Guds ord. Om en kristen velger å innrette sitt liv i strid med Guds bud, mangler det ikke på gratulasjoner. Blir en ansatt i en hyrdestilling, med et syn som avviker fra Guds ord, står gratulasjonene i kø. Har den lokale menighet en kvinnelig prest eller en liberal mannlig prest, går en likevel å hører, og profilerer det gjerne også i sosiale medier. Mer kunne blitt nevnt. «Vi tåler det så gjerne».
I ei tid som vår, med så mye åndelig og teologisk forvirring og vrang lære, burde Guds folk om mulig mer enn før, være tydelig i sin tale og i sin handling, i overenstemmelse med Guds ord. Basunen må ha klar lyd. Gud folk er kalt til å være sendebud i Kristi sted. Sendebudet skal ikke selv forme sitt budskap. Det skal tale og handle som Guds ord. Må det være en nyttårsbønn for oss som Guds folk, at Jesus får drive ut forkynnere og ledere som med varme og omsorg, taler klart og tydelig som Guds ord. Og at vi på nytt kan få et myndig lekfolk som fra hjerte er villig til å følge Guds ord, selv om det strider fundamentalt med tidsånden.
«Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noe til.» (Ord 10:22)
Godt nytt år, i Jesu navn!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar