Jøden og fariseeren Paulus, fikk et frelsende møte med Jesus utenfor Damaskus. Etter det var det en sterk brann hos ham, at hans folk måtte få del i samme frelse som han selv.
I september er de ti år siden jeg besøkte Israel, for første og eneste gang. Det var en stor opplevelse. Jeg håper ikke det går ti år til før jeg får en ny tur til dette fantastiske landet.
Jeg reiste sammen med to vennepar på en privat tur. De første fire dagene fikk vi se flere av de sentrale stedene i Jerusalem. Ferden gikk videre til En Gedi, Dødehavet og Masada før vi landet i Tiberias. Neste dag besøkte vi Kapernaum, før vi tok en rundtur på Golanhøyden. Her kom nær inn på borgerkrigen i Syria. Neste dag besøkte vi Kana, Nasaret, Karmelfjellet og Haifa, før vi installerte oss på hotell i byen Ariel.
Fra Ariel kjørte vi til nybygger-området Karmei Shamron, hvor vi fikk høre en av lederne i nybygger-bevegelsen, Motti Isaac, fortelle om sitt liv og om strategien til nybyggerne i Judea og Samaria. De siste dagene i Israel, var vi stasjonert i sjømannskirken i Ashdod, med en innlagt dagstur til Betlehem.
Under hele turen var det ett bibelvers som tonte i mitt indre: «Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.» (Rom 10:1) Det var sterkt å se de ulike bibelske steder. Det var flott å møte representanter fra det jødiske folk. Samtidig var det en smerte å se de mange jøders religiøse aktivitet, og samtidig vite at de venter på en Messias som kom for 2000 år siden.
Jødene har opp gjennom historien lidd veldig mye, ikke minst på grunn av grusomheter påført dem i kristendommens navn. Det er nok å nevne pogromer i Øst-Europa og holocaust. Fra jødene ble spredt ut over verden da Jerusalem ble ødelagt i år 70, og helt til 1948, lengtet mange av jødene tilbake til sitt heimland. Ved et Guds under overlevde de som folk gjennom nesten 2000 år i landflyktighet.
Men Gud hadde lovet dem at de skulle få landet sitt igjen, og løftet ble innfridd på underfullt vis i 1948. Selv ikke dette underet, fikk åpnet øynene til jødene slik at de vendte seg til Jesus. Derfor er det enda en stor smerte, at så få jøder er frelst. Frelsens vei for dem, er den samme som for oss hedninger. «Og det er ikke frelse i noen annen (Jesus). For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» (Apg 4:12)
En dag skal det imidlertid skje et fantastisk under. «For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet – for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob.» (Rom 11:25f) Dette underet tror jeg er nært forestående.
Inntil denne store vekkelsen over Israel kommer, må vi fortsatt be for det jødiske folk. Vi må med visdom forkynne evangeliet for dem. Og i en verden der Israel er omgitt av fiender på alle kontinent, må vi som Guds hedningebarn tale vel om Jerusalem og Israel.
Under kan du se noen flere bilder fra turen min i 2013. Ved å klikke på bildet, vil det vises i større
format. Alle foto Ove Sandvik.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar