Guds ord er uten feil

Hvem er Bibelens forfatter? Da jeg var liten, var svaret på dette spørsmålet ganske enkelt. Bibelen er Guds ord. Jeg er glad for at jeg også i dag får tro og være overbevist om at hele Bibelen er Guds ufeilbarlige ord.

Mange vil innvende at Bibelen selv oppgir flere ulike forfattere av de 66 skriftene i Det gamle- (GT) og Det nye testamentet (NT). Mange av skriftene bærer til og med forfatterens navn, som f.eks. Moses, Jesaja, Johannes og Paulus. Er ikke det noe som motsier at Gud er forfatteren av Bibelen?

På ingen måte. Bibelen er ikke blitt til ved at Gud sendte en fiks ferdig bok til jord. Nei, han sendte sine profeter og apostler, som inspirert av Den Hellige Ånd, skrev ned de ulike bøkene, med et innhold slik Gud ville ha det. Derfor er form og språk preget av de ulike skribentene, men innholdet er fra Gud selv. Skriftene i GT ble nedskrevet over en periode på flere hundre år. NT ble skrevet i perioden 50-100 etter Kristi fødsel. Det forelå flere skrifter med forkynnelse, som etter ulike kriterier ikke ble med da NT sitt endelige innhold ble «vedtatt», på et kirkemøte i år 397. Guds ord vitner selv: «Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet» (2 Tim 3:16)

Jeg tar med et sitat fra en dansk teolog: «Apostlenes undervisning i tale og skrift er autoritativ og grunnlaget for menighetens tro, lære og liv, Som tiden gikk døde apostlene og deres muntlige forkynnelse forstummet. Men deres skrifter lever videre… Åpenbaring fra Gud er forutsetning for autoritet. Et skrift som er inspirert av Den Hellige Ånd, er åpenbaring, og derfor autoritativt.» (Torben Kjær)

Guds folk vil derfor bøye seg for Bibelens ord. Vi er derimot ikke pålagt å bøye oss for talen til biskop, prest, teolog, predikant, pave eller pastor, om de ikke taler som Guds ord. Hvis de taler i strid med Guds ord, skal vi tvert imot ikke høre på dem eller slippe dem til på våre talerstoler. Det samme gjelder de som vil legge til noe ut over Guds ord. Noen ganger tales det som om en har fått et direkte budskap fra himmelen, som ikke har grunnlag i Skriften. Det kalles for svermeri.

Jeg er overbevist om at hele Bibelen er Guds inspirerte og ufeilbarlige ord. Bibelen lærer oss at vanskelige ord i Bibelen, skal forstås i lys av andre mer klare ord. Bibelen sier selv at seremoni lover, ofringer og lignende i GT, ikke har gyldighet etter Jesu oppstandelse. Men det er like fullt Guds ord, gitt oss til forbilde og lærdom.

Jesus kaller seg selv for Ordet. Han gjør seg til ett med Guds ord. «Hans navn er Guds ord.» (Åp 19,13) Guds barn vil derfor i takknemlighet innrette seg for Den hellige skrift, og glede seg over at vi har fått Skriften. Ordet forkynner en fullkommen frelse ved Jesu død på korset, og det gir rettledning for det kristne liv og livet i Guds forsamling.

Når Guds ord taler om at ekteskapet er for en mann og en kvinne, vil Guds barn gi Ordet rett. En vil bøye seg for Ordet som sier at eldstetjenesten er et ansvar Guds har gitt til menn med nådegave og tillit. Guds barn vil forkynne som Bibelen, at det er to utganger på livet. En evig fortapelse og en evig himmel. En lærer som Guds ord, at Adam, Noa og Jona er virkelige historiske personer. Hele skriften er innåndet av Gud. Ikke en tøddel skal forgå. Det er en fantastisk sannhet. Vi kan stole på at Ordet er sannhet, for det er talt av han som er Sannhet.

Guds barn må derfor avvise bibelsyn som sier at ikke hele skriften er Guds ord, bare de sentrale sannheter. Eller bibelsyn som mener at Bibelen ikke er Guds ord, men ei nyttig bok som vi kan lære mye av, men som vi ikke er bundet av. Noen av disse sier at det er motsetning mellom Paulus og Jesus. Andre sier at vi ikke må se på tekstens ordlyd, men kjærligheten som ligger bak. Dermed kan en avvise både under, fortapelse, Guds buds gyldighet, at urhistorien er historisk osv. Forlater vi troen på og overbevisningen om at Bibelen er Guds ufeilbarlige ord, kan vi havne hvor som helst i vår tolkning og bortforklaring av Ordet.

Vår gamle natur vil ikke bøye seg for Ordet. Da prøver den gjerne istedenfor å benekte sannheter i Guds ord, og heller med små skritt å uthule det Skriften sier. Det ser vi ekstra klart i det såkalte kvinneprest-spørsmålet. Her har kristne som ønsker å være bibeltro, bekjent Guds anvisning om dette. Til tross for en slik bekjennelse, har noen likevel åpnet for samarbeid med kvinnelige prester (pastorer, eldste). Så fortsetter en gjerne med å omdefinere tjenester for å «slippe til» kvinner og ender opp med å endre standpunkt. Dette siste har ikke minst vært misjonsorganisasjoners tragedie. Det er en farlig vei å begynne på.

Vi trenger derfor en Bibelvekkelse i vårt land, ja, i verden med. Vi trenger et fornyet møte med han som er Ordet, og som selv sier at Guds ord er Åndens verk. Bibelen er «fra ende til annen Guds eget troverdige, myndige og ufeilbarlige ord. Det er dette bibelsynet vi møter hos Jesus... og som er Bibelens syn på seg selv. Ut fra dette bibelsynet kan vi møte Bibelens ord med ureservert åpenhet og tillit. Vårt åndelige liv står og faller med dette åpne hjerteforholdet overfor Guds ord.» (Mikkel Vigilius)

 

Kilde: Guds ord det er vårt arvegods. Lunde forlag 2017. (Konrad Fjell red.)