2022 var et prøvelsens år for Misjonssambandet. Mest uro skapte saken om varslinger, men alvorligst var organisasjonens veivalg i forhold til Guds ord.
Sommerens generalforsamling for NLM vedtok med stort flertall å omstrukturere eldstefunksjonen for organisasjonens sentralledd. Inntil nå har den vært plassert i hovedstyret og rådsmøtet. Etter sommerens vedtak skal HS åpnes for kvinner, mens eldstefunksjonen overføres til et tilsynsråd og et mini-rådsmøte. Det har lenge vært et press fra visse miljø, om å slippe kvinner til i alle organ. Slik jeg vurdere det som skjedde, er årets GF-vedtak et nest siste skritt på vei bort fra tjenestedelingsprinsippet i NLM.
I etterkant av generalforsamlingen, skrev jeg blant annet: «Forslaget om ny struktur fikk overveldende flertall. For meg er det vanskelig å forstå at en ikke ser dette som et ledd i å få hele prinsippet fjernet. Noen talere bemerket også dette i sin glede over vedtaket som ble fattet, og sa at neste gang må vi se på selve teologien bak tjenestedelingsprinsippet.» Jeg blir ikke overrasket om det kommer opp allerede på GF i 2025.
Jeg var usikker på hvilken konklusjon jeg personlig skulle trekke av at NLM sitt hovedstyre fra 2025 vil være åpent for kvinner. Inntil videre konkluderte jeg slik: «Da vedtaket på GF ble fattet, kjente jeg meg løst fra engasjementet sentralt i misjonen, og jeg deltok ikke som utsending på siste forhandlingsdag. Følelsen der og da var som om jeg sto igjen på kaien, mens NLM-skuta la fra land uten meg ombord. Så lenge prinsippet om tjenestedeling enda er gjeldende på papiret, vil jeg imidlertid fortsette mitt engasjement i regionen og lokalt.»
Etter GF har det vært stilt om denne saken, skremmende stille. Jeg er redd for at flere misjonsvenner som er uenig i GF-vedtaket, har trukket seg ubemerket ut og nå engasjerer seg i andre misjonsorganisasjoner. Andre fortsetter, og lider i stillhet. NLM har vært deres åndelige heim hele livet, og et brudd sitter langt inne. Og samtidig er jeg urolig for at deler av oss misjonsfolk, er på gli bort fra Guds ords tale i dette spørsmålet. Er det sant, vil vi nok i NLM se en dominoeffekt på samme måte som vi har sett i andre organisasjoner og kirkesamfunn. Da vil ganske sikkert andre kontroversielle saker følge etter, i dragsuget bort fra Guds ord.
På vei inn i et nytt år, er jeg overbevist om at en gjennomgripende vekkelse er det eneste som kan berge NLM som en bibeltro misjonsorganisasjon. Det åndelige livet hos oss som Guds barn trenger å vekkes og fornyes. Og vekkelse der nye blir vunnet for himmelen, fører ofte til at Guds folk lar tidsåndens sterke krefter fare, og i stedet bøyer seg for Guds ord. Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men vi har ikke opplevd noen større gjennomgripende vekkelse siden striden om tjenestedeling startet på slutten av 1980-tallet.
Mot slutten av dette året, kom etterlengtede nyheter fra Tryggheim vgs på Nærbø. Ungdommer strømmet til møter og noen overgav seg til Jesus. Var det et lite glimt av håp om at Gud vil gripe inne å sende oss vekkelsestider på nytt? Må Gud se i nåde til oss arme fattige syndere.
I 2022 har jeg fungert som teamleder i Område Midt i Region Sørvest NLM. Den stillingen overtar Kolbjørn Bø fra nyttår. Jeg vil i en overgangsfase fram til sommeren, ha noen av teamleders oppgaver. Fra sommeren 2023 er det planen at jeg skal fortsette som forkynner i Region Sørvest. Utviklingen i organisasjonens forhold til Guds ord, vil avgjøre om jeg kan fortsette til jeg blir pensjonist.
Jeg avsluttet
oppsummeringen av GF på følgende måte, og står fortsatt ved det jeg da skrev: «NLM
har vært min åndelige heim hele livet. Her har jeg fått den store nåde og
tillit å være ansatt og har også brukt mye av min fritid her. Misjonsfolket er
mitt folk. Jeg har fått være med på å ta ansvar for misjonærer, ansatte i Norge
og en rekke flotte skoler, barnehager, leirsteder, gjenbruksbutikker m.m. Det
sitter derfor veldig langt inne å forlate heimen. Da må det i tilfelle gå på
samvittigheten løs.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar