Israel på Fast Grunn

Det jødiske folk og landet Israel har opptatt bedehusfolket. Da jødene fikk landet sitt tilbake i 1948, var det mange som så dette som et tydelig tegn fra himmelens Gud. Han står ved sine løfter til sitt folk.

Tidsskriftet Fast Grunn ble stiftet av Oscar Handeland i 1948 og ble gitt ut av Misjonssambandets forlag, Lunde. Allerede i det tredje nummeret finner vi en lengre artikkel av Chr. Ihlen om jødenes historie og bibelens profetier. Ihlen var sekretær og formann i Den norske Israelsmisjon 1908–1948 og redaktør for Misjonsblad for Israel i 1908–56.

Høsten 1951 kom Fast Grunn med et utvidet nummer, som bare har stoff om Israel. Nummeret er kalt for «Israels-nummer», og inneholder ni artikler og flere klipp fra aviser o.l. Handeland skriver at dette er første gang Fast Grunn bare handler om et emne. Han skulle ønske og hatt med mer stoff, men det får komme senere, skriver han i starten av heftet. Jeg vil her gi en kort oversikt over bladets innhold.

Israel

Oscar Handeland skriver selv lederartikkelen. Han starter med å fortelle om fritenkeren Fredrik den store (d.1789) som ville drive gjøn med en av sine generaler som var en kristen. Han ba generalen om å gi ham et bevis på at Bibelen er sann, og fikk et kort og uventet svar: «Jødefolket, Deres majestet».

Handeland nevner ulike tolkninger av forholdet mellom Israel og den kristne kirke, og avviser ut fra Rom 11 at kirken er Israels arvtaker. Han påpeker også Bibelens tale om at jødene skal få landet sitt igjen. I NT sies det indirekte (bl.a. Luk 21,24), mens det er mange direkte profetier i GT. «Det går ikke an å kløve Bibelen i to. Den er en enhet.»

Oscar Handeland, stifter av tidsskriftet Fast Grunn

Han avslutter artikkelen på denne måten: «Når kommer den dagen da den stengte døren vil åpne seg også for jødene? Det vet bare Gud. Men at den kommer, det tror jeg, fordi det profetiske ord har varslet oss om det. Og verdens-hendingene i den siste tid synes å jevne veien for oppfyllelse av profetordet.»

Israel under dommen og under nåden

Dette er overskriften på neste artikkel, som er skrevet av Joh. Hagner fra Evangeliska Fosterlandsstiftelsen i Sverige. Her skriver han om «det som hender blant jødene og i Det hellige land». Han starter med å drøfte om bibelens profetier skal forstås konkret eller «åndelig». Han avviser en åndelig symbolsk tolkning, og konkluderer utvetydig: «Jødene skal tilbake til sitt land. Det hører til Bibelens program for framtiden.»

Han fortsetter med en gjennomgang av Rom 9-11. Her sier han blant annet: «Likevel står det fast at Israel er under forherdelsens dom. Den består deri at Israel som Guds utvalgte folk i en viss tid blir stilt utenfor Guds nådeshusholdning med menneskene. Dette skal ikke vare alltid, bare «inntil fylden av hedningene er kommet inn». Ved et bestemt tidspunkt skal «hele Israel bli frelst». I siste del av artikkelen, gir Hagner en oversikt over hvordan det har gått det historiske Israel under «hedningenes tid».

David Ben Gurion, Israels først statsminister.

Da staten Israel ble til

Den neste artikkelen er skrevet av daværende generalsekretær i Israelsmisjonen O. Duesund. Det er en biografisk artikkel om «en Moses-skikkelse i moderne tid», nemlig sionismens far Theodor Herzl. Deretter gir predikant i Fosterlandsstiftelsen, John Lundmark, en grundig oversikt over hva som skjedde da Israel ble gjenopprettet som stat i 1948.

Lundmark konkluderer slik: «Av dette utsyn over det som har hendt i Israel i de siste årene, må vi dra den slutning at æren for at staten Israel ble til, kan vi ikke gi til araberne. De gjorde alt de kunne for å hindre dette. Det samme gjelder britene. FN kan vi heller ikke lovprise – på tross av det som denne organisasjonen har utrettet. Og jødene selv taler om under. Da står det bare igjen å gi æren til Abrahams, Isaks og Jakobs Gud (Es 26,12; 45,25)».

Politiske partier i Israel

De to neste artiklene i Israel-nummeret til Fast Grunn i 1951, omhandler kultur og gjenoppbygging av Israel. Det er sekretær i Svenska Israelsmisjonen Johannes Jellinek som skriver om kultur i Israel, med hovedfokus på Det hebraiske universitet. Redaktør av Dansk Karmels blad «Ordet og Israel», Frode Thorngreen, skildrer gjenoppbyggingen av Israel fra jødene for alvor startet å vende tilbake til sitt land rundt 1880 og fram til 1950.

(foto dagen.no)

Bernt Melchior var i 1951 redaktør av tidsskriftet «Israel» og leder for Jewish Agencys informasjonskontor i København. I en artikkel presenterer han de ulike parti som stilte til valg i 1949 og 1951. Ved det første valget i Israel i 1949, stilte 21 parti til valg. 15 av disse ble representert i Knesset, hvorav tre var arabiske parti. Det største partiet het Mapai (Sosialdemokratisk), og var ledet av statsminister David Ben Gurion. De almindelige sionister ble ledet av Chaim Weizmann, som ble landets først president (symbolsk stilling). Mapam var et sosialistisk parti, mens De fire religiøse grupper, var en koalisjon mellom fire religiøse parti. De øvrige partiene kom kun inn med få representanter. Etter valget sommeren 1951, dannet De fire religiøse grupper og Mapai regjering.

Frode Thorngreen har videre en artikkel om Israel i dag, mens formann for den danske Karmelbevegelsen, Eyvind Sivertsen, skriver om Abraham, Moses og David. «Disse tre søjler i Israels hellige historie hører visselig ikke blot en fjern fortid til. Hver på sin vis og dog i organisk indbyrdes sammenheng, peger disse Guds mænd profetisk frem imod den fulde virkeliggørelse af Guds kongedømme her på jorden».

Den norske Israelsmisjon og Karmel

Under overskriften Heime og ute, presenteres Israelsmisjonens historie i 100 år. Ei ny bok på markedet, skrevet av Chr. Ihlen, presenter denne historien, og Handeland gir noen smakebiter. Israelsmisjonen ble stiftet i 1861, og Carl P. Caspari ble den første lederen. Stiftelsen Karmel ble startet av presten Per Faye Hansen like etter krigen. Karmel fikk avdelinger i Sverige, Danmark og Finland, i tillegg til Faye Hansens hjemland Norge. I 1950 ble det et brudd mellom Faye Hansen og Karmel i Danmark. Også i Sverige og Norge var det flere som brøt med Faye Hansen.

Helga og Per Faye Hansen (foto finnmarkshilsen.no)

Handeland skriver at Karmel er for ung til å kunne gå nærmere inn på dens historie. Videre skriver han at Karmel ikke vil drive jødemisjon. De vil i stedet drive «et dobbeltsidig opplysnings- og vekker-arbeid» både blant kristne og jøder. 

Selv konkluderer Handeland i spenningen mellom Israelsmisjonen og Karmel: «Løsningen må være å lære opp de jødekristne til selv å ta ledelsen helt. Det ser alle nå, enten de er kamelvenner eller hører til de eldre Israels-misjoner. Vanskeligheten er at de jødekristne ennå ikke er modne til å bære lederansvaret alene. Derfor er det fremdeles bruk for den kristne jødemisjon. Men overalt må de kristne misjonærer heretter legge vinn på å være medarbeidere og hjelpere, ikke herrer».