Det er ikke mange i dag, som husker navnet David Liknes. Karmøybuen fikk imidlertid et langt liv som forkynner i Agder og i Rogaland.
Misjonær Johannes Johnsen skrev i 1906 en mektig salme. Det første verset lyder slik: «En dalende dag, en stakket stund har legemets liv vi til gave, og slektene skifter som løv i lund i jordens frodige have. Så synker vi stilt, så har vi vårt sted blant tusene glemte grave.» Slik er livet for mange her på jord. Vi får et kort eller langt liv. Deretter kommer døden, sorgen og savnet. Etter ytterligere noen år, er de fleste blant tusener glemte graver. Noen ble så kjent mens de levde, at navnet blir husket i uminnelige tider. De fleste blir glemt etter en generasjon og to.
David Liknes var godt kjent i sin tid, som forkynner og sanger. Nå er det gått 60 år siden han døde, og få husker hans navn. Jeg har skrevet en god del portretter av predikanter og misjonærer, men det er få som jeg har funnet så lite biografisk stoff om som Liknes. Derfor blir denne artikkelen kort. Samtidig er det fint å få fortelle litt om denne ukjente Herrens budbærer.
Fra Åkra til Telemark
Liknes er ei lita grend ett par kilometer sør for Åkra sentrum. Bygda var delt i to deler, Øvre og Nedre Liknes. I 1859 ble Øvre Liknes delt i to garder. Brødrene Håkon og Jens Johannessen fikk hver sin halvdel av heimegarden. Jens sin del ble til bruk 2. Han og kona Marta Olsdatter fra Skudenes fikk seks barn. Eldste barnet ble født i 1845, og fikk navnet Johannes. Johannes ble gift med Marta Kristoffersdatter Nedre Liknes i 1870, og fikk overta gardene etter faren i 1891.
Marta og Johannes fikk ni barn, hvorav minst to døde som små. Den yngste i den store søskenflokken ble født 11. mai 1893 og ble døpt i Åkra kirke 21. mai samme år. Han fikk navnet David. Da han var 14 år gammel, sto han konfirmant i samme kirke. Presten må ha vært fornøyd med gutten, og gav han karakteren «nesten utmerket godt» i kristendomskunnskap.
Ikke lenge etter konfirmasjonen, ble David frelst. Om han vokste opp i en kristen heim, vites ikke. Det er likevel sannsynlig. I 1910 bodde han fremdeles heime hos foreldrene og var dagarbeider. Søsteren Magdalena som var 1 (bildet t.h.) 4 år eldre enn David, var da ansatt i Frelsesarmeen. David hadde en god sangstemme, og begynte tidlig etter omvendelsen å delta på møter med sang og vitnesbyrd. Han var flink til å spille gitar, og brukte den til å akkompagnere seg selv. Da han var 19 år gammel, var han med Adolf Bjerkreim på møter i Vikedal.
Mot slutten av 1913 eller på nyåret 1914, flyttet David til Telemark. Jeg vet ikke nøyaktig hvor han bodde, men antar det var i traktene ved Porsgrunn og Skien. Årsaken til at han flyttet til Telemark, har jeg heller ikke funnet. Kanskje hadde han fått et kall om å reise som forkynner på prøve?
Forkynner og forretningsmann
David var 20 år gammel da han kom til Telemark. Første gang jeg finner han annonsert i avisene, er 5. mars 1914. Da ble det annonsert fest 8. mars for Kinamisjonen, på Heistad mellom Brevik og Porsgrunn. Talere var emissærene Slagstad, Andersen og Nebdal, mens David Liknes skulle delta med sang og musikk. Ut over 1914 ble Liknes annonsert som sanger på noen møter, men ikke som taler. Første annonse jeg finner der han er taler, er på en ungdomsfest i Skien 8. januar 1915.
Jeg antar at David Liknes har blitt ansatt i Skien krets fra årsskiftet 1913/14, som forkynner på prøve. I 1915 ble han innmeldt i NLMs pensjonskasse, noe som kan tyde på at han da ble fast ansatt som emissær. I de neste årene finner vi Liknes som taler og sanger på møter i nedre Telemark og Aust-Agder. Men i 1919 skjer en endring, da flytter Liknes heim igjen til Karmøy.
Han ble da ansatt i en mindre forkynnerstilling i Stavanger krets, samtidig som han startet en bedrift i Kopervik. Bedriften fikk navnet Næss og Liknes, og hadde som formål å drive handel. Butikken ble registrert 8. oktober 1919 og medeier var Ole J. Næss. Som forkynner, hadde han 34 reisedager i Stavanger krets dette året. I 1920 fikk Liknes oppleve å stå i en vekkelse på Lura sammen med Fridtjof Foldøen. Det heter fra Lura at Foldøen talte om helvete slik at de unge kjente at det skar i tennene, men Liknes talte om Jesus, noe som førte til salve på sårene.
Bedriften Næss og Liknes gikk inn allerede 5. januar 1921, men David startet et nytt firma ei uke senere. 12. januar 1921 ble Liknes & Co opprettet i Kopervik og Davids søster Helena var medeier. Dette året hadde David 58 reisedager for misjonen. Liknes må ha lengtet tilbake til Sør-Østlandet, for høsten 1922 var han tilbake som forkynner på gamle trakter. I 1924 var David Liknes blitt 31 år. I Kinamisjonens blad, Kineseren, meldes det at Liknes ligger syk, men er på bedringens vei. Om det er forkynnervirksomheten som har forårsaket helseproblemene, sies det ingen ting om. Ting kan tyde på det, for i 1925 blir han utmeldt av NLMs pensjonskasse. Han har da antakelig godt over i annet arbeid, og bare deltatt som forkynner og sanger på fritiden.
Kleshandler i Arendal
2. januar 1928 starter David Liknes sin egen forretning i Torvgaten i Arendal. Forretningen fikk navnet D. Liknes AS. Den første tiden ser det ut til at han hadde et bredt vareutvalg, men butikken ble snart en kjent klesforretning. Selv om han nå var forretningsmann, brant hjertet fremdeles for misjonen. Han engasjerte seg i bedehusarbeidet i Arendal, og deltok også som frivillig forkynner og sanger i distriktet. I perioden 1929-31 var han formann i IUF Arendal.
I en årsmelding fra 1930-tallet, står det om David at han la ned et betydelig arbeid for Kinamisjonen i Havstad krets. Havstad er en bydel i Arendal. Selv om han nå var blitt sørlending, holdt han god kontakt med Karmøy. I 1927 kjøpte han bruk 13 på Liknes Nedre av mora. Han betalte kr.1000,- for eiendommen, og solgte den igjen ti år senere for kr.3000,-. I løpet av 2. verdenskrig bestemte David Likes seg for å flytte heim til Karmøy. Når dette faktisk skjedde er uklart, men klesbutikken hans ble formeldt nedlagt 10. januar 1946.
Forkynner i Rogaland
Etter at Liknes vendte tilbake til Rogaland i 1945, var det slutt på forretningsvirksomheten. Han begynte da som fulltids emissær i Haugesund og Sunnhordaland krets av Kinamisjonen. Han bosatte seg først på Medhaug på Åkra, men flyttet snart til Kopervik. I 1948 ble han godkjent av NLMs hovedstyre som fast forkynner, sammen med Ola Rolfsnes, Nils Valland og Amund Lid. Samme året kjøpte han sitt eget hus, på Medhaug på Åkra. Eiendommen var på 10 mål. Huset ble leid ut, og leietaker hadde en liten besetning på ei ku, noen høns og fem sauer.
Årsaken til at David leide ut huset sitt, var at han selv flyttet til Randaberg våren 1949 og begynte som forkynner i Stavanger krets. Her ble han værende resten av sitt liv. I perioden 1959-1961 hadde han ca. 300 reisedager i året. Da var det ikke mye tid til ferie og fritid. I tillegg til ordinær forkynnervirksomhet, var han også taler og sanger på stormøter i kretsen. I juni 1949 deltok han med sang sammen med Arne Aano på kretsens årsmøte i Sauda, med over 3000 til stede. I 1953 var han sanger sammen med Gunda Tonstad på Flekkefjord Felleslag sitt årsmøte.
David Liknes ble omtalt som en varm og sentral forkynner, med omsorg for misjonsfolket. Han brukte ofte et uttrykk i forkynnelsen, «Han kjennes på sårene, som han fikk for fårene.» I minneordet etter Liknes i Haugesunds Avis, heter det at «David Liknes var en gild og gladlynt mann, med eit lyst sinn og eit smittande humør, og såleis ein mann som spredde solskin og glede over alt der han ferdast.» (HA 09.04.1963) Tore Tungland skrev minneord i Utsyn. Her sier han blant annet: «Liknes var ei forkynnar som særleg Guds folk lika å høyra. Han hadde ein enkel og god bodskap, og han song og spela på gitar, og her er mange no som minnest dei enkle songane av David.» Liknes så aldri på forsamlingen når han talte, men så helst på et punkt i taket. Han var ellers kjent for sitt storforbruk av kamferdrops og «Kongen av Danmark».
I 1962 ble ungkaren David Liknes alvorlig syk. Han slet med sykdommen hele vinteren 62/63. 3. april 1963 ble han akutt dårlig og sovnet stille inn to dager senere. Han ble nesten 70 år gammel.
Kilder
Arnvid Lillehammer:
Karmøy. Åkra (1980)
August Vik m.fl.:
Pensjonskassen for NLM gjennom 50 år (1963)
Haakon Falck Myckland:
Norges bebyggelse Sørlig seksjon Rogaland Nordre del (1959)
Jakob Straume: Kristenliv
i Rogaland (1957)
Karsten Ådna: Kristenliv
i Telemark (1955)
Kåre Liodden: Arendal
indremisjon 100-års beretning (1968)
Lars Gaute Jøssang: Aks i
vind (2001)
Nils Dybdal-Holthe: Utan
grenser. Haugesund krins av NLM (1999)
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Aftenbladet.no
Dagen.no
Digitalarkivet.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar