I 1825 ble det familieforøkelse i husmannsfamilien på «Haien», eller Jøssanghagen som husmannsplassen formelt het. På denne lille husmannsplassen 3 kilometer sør for Jørpeland sentrum, var det to familier som bodde. Den ene familien besto av et ungt ektepar og konas søsken. På den andre halvdelen, var det Haagen Haagensen og kona Martha Øysteinsdatter som bodde. De hadde barna Tormod (21), Ole (12), Helga (7) og Øystein (3). I tillegg bodde eldste sønnen til Haagen, med samme navn som faren (25) på Sand, hvor familien opprinnelig kom fra.
Den nyfødte fikk samme navne som faren og storebroren, Haagen Haagensen. Etter tre år flyttet familien til Langeland på Jørpeland. Da lille Haagen ble voksen, fikk han arbeid som sjømann og ble etter hvert skipper. Han bosatte seg i Stavanger, og her fant han dama han giftet seg med. Hun var datter til en annen skipper fra Stavanger, og het Catrine Marie Juell. De fikk sju barn: Søren Lemmick (1851), Hans Østanius (1852), Martha Helene (1855), Lovise (1857), Guriane (1859) Olava Ragnhilde (1861) og Haagine Catrine (1863).
I løpet av vinteren 1862/63 døde Haagen. Jeg finner han ikke i noen kirkebok, så det er mulig han døde på sjøen. Haagine Catrine var nesten blind, så mor Catrine Marie valgte som vanlig var på den tiden, å adoptere bort Olava Ragnhilde til Haagen sin bror Ole Kallem og hans kone Ragnhild. Haagen og Catrine Maria eide et forholdsvis stort hus i Idsømarka, like i nærheten av St. Petri kirken i Stavanger. Etter at hun ble enke, levde hun av å leie ut deler av huset.
Oppvekst i Stavanger
Den eldste av døtrene ble født 23. mars 1855. Da hun ble døpt i Stavanger domkirke 22. april samme året, fikk hun navnet Martha Helene. Hun brukte bare Martha til vanlig. Martha ble konfirmert i St. Petri kirken 1. mai 1870, og fire år senere var hun ferdig utdannet lærer. Hun var da kun 19 år gammel. De neste seks årene, hadde hun en lærerstilling i Stavanger.
Jeg har ikke funnet ut når Martha ble en kristen. I Stavanger var det et rikt kristenliv på 1870-tallet. Det var blant annet grupper av haugianere og brødrevenner. Det Norske Misjonsselskap (NMS) ble stiftet i 1842 og hadde sitt hovedkontor og misjonsskole i Stavanger. I 1874 kom Lars Oftedal til byen og ble kapellan i Hetland kirke på Storhaug, ikke langt fra Marthas barndomsheim. Oftedal var en markert vekkelsesprest, og fikk bygget Bethania bedehus i 1875. Bedehuset var forlite allerede ved innvielsen, så Oftedal fikk bygget ett nytt og kjempestort bedehus kun ett år etter at det første ble innviet. Det gikk store vekkelser over byen, ved Oftedal sin virksomhet. Det er ikke unaturlig at Martha ble berørt av denne vekkelsen. I tillegg hadde hun en landskjent onkel, predikant og avholdstaler Ole Kallem, som ganske sikkert hadde sin påvirkning på storfamilien.
Martin Julius Meeg fra Kristiansund
I Kristiansund bodde ekteparet Hermann Johannes Meeg og Elisabeth Marie Ellingsen på 1850-tallet. Hermann var skomaker, og hadde sitt eget verksted. 12. oktober 1851 fikk Elisabeth Marie og Hermann en sønn som de gav navnet Martin Julius. Etter at Martin var konfirmert, arbeidet han i verkstedet til faren i ni år, og ble utdannet til skomaker. Men denne skomakeren ble ikke ved sin lest. Han kjente på et kall til å bli misjonær, og ble tatt opp som student ved Misjonsskolen i Stavanger i 1874, samme året som Martha var ferdig utdannet lærer. Martin studerte ved misjonsskolen fram til 1879. Høsten 1879 og tidlig vinter 1880, var han i Oslo for å ta et kurs i medisin ved Rikshospitalet og for å studere hebraisk. 17. mars 1880 var en stor dag i Martin sitt liv. Da ble han og de fleste av hans studiekamerater, ordinert til prester i Kristiansand domkirke, av biskop Jørgen Moe.
Etter ordinasjonen skulle de nyutdannede misjonærene plasseres i misjonsland. NMS hadde på dette tidspunkt misjonærer i Sør-Afrika og på Madagaskar. NMS hadde fått et spørsmål fra Det Hollandske Lutherske Misjonsselskap, om de kunne leie ut en misjonær for å starte et nytt misjonsarbeid i Ceylon. Martin Meeg ble tiltenkt denne oppgaven, men planene ble endret. Han ble omplassert til NMS sitt misjonsarbeid i Zululand i Sør-Afrika. Dette var Martin sin plan, da han høsten 1880 gikk om bord i misjonsskipet «Eliezer». Han var ikke alene om bord. Sammen med han var det ti andre misjonærer, en av dem var Martha Haagensen. Lærer Martha hadde også kjent på et misjonskall, og ble ansatt som misjonær på Madagaskar. «Eliezer» skulle først seile til Sør-Afrika, for så å fortsette til Madagaskar.
23 år på Madagaskar
Da skipet ankom Sør-Afrika, tok Martin sakene med seg og gikk i land. På land ble han møtt, antakelig av den norske biskopen for Sør-Afrika og Madagaskar, Hans Palludan Smith Schreuder. Beskjeden Martin fikk var i alle fall at han måtte går tilbake til «Eliezer», for han var omplassert for andre gang. Denne gang til Madagaskar. I slutten av oktober kom «Eliezer» til Madagaskar, og Martha Haagensen og Martin Meeg kunne starte på sin misjonstjeneste.
Martha fikk sin første tjeneste i Tananarive, landets hovedstad som nå heter Antananarivo. Her var hun lærer i to år, før hun fortsatte som lærer ved Den norske skolen på Madagaskar i to nye år. Etter fire år som lærer, fikk hun arbeid på misjonsstasjonen Fianarantsoa, som ligger sør for hovedstaden. I løpet av disse årene må Martha og Martin ha funnet tonen, for 24. februar 1885 ble de gift i kirken i Fianarantsoa. Etter at de ble gift, ble Martha sitt hovedansvar å følge opp familien som økte jevnt og trutt. Men Martha var en aktiv og dyktig dame, som også fikk tid til misjonsarbeid blant kvinner. Hun ledet blant annet kvinneforeninger og drev en syskole for kvinner i området.
Jeg er usikker på om jeg har full oversikt over alle barna til Martha og Martin, men etter hva jeg har funnet, fikk de ni barn. Da Martin døde i 1924, var det fem av barna som levde. Det første barnet ble født i 1886 og fikk navnet Elisabeth Katrine Juell. Neste kom i 1888 og het Håkon Juell. Så kom Hermana (1890), Ragnhild Birgit Kallem (1893), Ragnhild Antonionette (1894), Johannes Borchrevink (1896-1922), Gottfrida Liv (1898), Frida (1899) og Josefine. Fire av barna emigrerte til Amerika, mens ei datter bodde så langt jeg vet i Oslo.
Martin brukte sitt første år til å lese gassisk språk i Tananarive. Fra 1881 og til familien dro til Stavanger for ferie i 1891, var han styrer ved misjonsstasjonen Soatanana. Etter bryllupet ble familien boende på Soatanana, som ligger like ved Fianarantsoa, i nordvest, hvor Martha hadde sin tjeneste før bryllupet. Martin fikk i tillegg ansvaret for Tsaraindrana misjonsstasjon fra 1886-1891.
Etter 11 år på Madagaskar, var det tid for familien å få et ferieopphold i Norge. De kom til Stavanger i 1891 og ble her til 1896. I Norge hadde Martha nok med å være husmor, mens Martin i hovedsak var emissær i NMS. Han reiste rundt i Norge og forkynte Guds ord og fortalte levende fra misjonsarbeidet. NMS hadde et skoleinternat i Stavanger som het Solbakken. På dette internatet bodde misjonærbarna som var i skolealder, mens foreldrene var ute som misjonærer. Martin var en kort periode styrer ved Solbakken. Han hadde også litt undervisning ved Misjonshøgskolen. Da familien reiste ut til Madagaskar igjen i 1896, ble de tre eldste barna igjen på Solbakken. De så ikke foreldrene igjen på sju år.
Mens de var i Norge, fikk Martin spørsmål fra Den forenede lutherske kirke i Amerika om å overta ledelsen av deres arbeid på Madagaskar. Han takket nei til dette, så familien returnerte til Soatanana. Vel tilbake på Madagaskar fikk Martha og Martin oppleve en veldig stor vekkelse. Vekkelsen var så vidt begynt da de kom ut igjen i 1896, men det ble Martha og Martin som fikk være Guds redskap da vekkelsen brøt ut for fullt. Vekkelsen spredte seg etter hvert til store deler av NMS sitt misjonsfelt. I denne perioden som varte til 1903, var Martin kasserer for feltet, og i 1901-02 var han styrer ved en evangelist- og lærerskole som misjonen drev.
Hele tiden mens Martha og Martin var på Madagaskar, sendte de artikler med glimt fra misjonsarbeidet heim til Norge. Spesielt flittig var Martin, som hadde en glimrende og til dels skarp penn. Misjonsfolket responderte med å fortelle at de gledet seg til hver gang Martin Meeg kom med en historie fra Madagaskar. Underveis mens vekkelsen pågikk, oppstod det en konflikt mellom Martin og hovedstyret ved den mektige generalsekretær Lars Dahle. Hva denne konflikten gikk ut på, har jeg ikke funnet ut av. Men den førte til at Martin Julius Meeg brøt med NMS, da han og familien kom tilbake til Norge i 1903. Etter 23 år i misjonens tjeneste, førte konflikten Martin over i annet arbeid.
Fra Stavanger til Kristiansund
De første tre årene etter heimkomst, bodde familien i Stavanger. Det er uklart hva de da livnærte seg av. Martin gav ut ikke mindre enn tre bøker i denne perioden («Samuel», «Tre grave» og «Guds riges vaar»). Sener kom to bøker til fra hans penn («Nadversnydelse udenfor kirkehuset» og «I sin fars arbeide»). To av bøkene kom ut under pseudonym. På heimtrakten hans i Kristiansund, hadde noen lagt merke til misjonæren med den glimrende pennen. I 1906 ble han ansatt som redaktør i avisen «Kristiansundsposten», og familien flyttet til Kristiansund. Her var han til 1916, da han overtok som redaktør av «Romsdals Amtstidende». Denne stillingen hadde han til 1922, like før han døde. I tillegg var han korrespondent for flere aviser, blant annet «Aftenposten», og han skrev flere artikler i ulike misjonsblader.
Martin beholdt et godt forhold til sin misjonær kollega Johannes Johnsen. Sammen med han gav Martin ut den første salmeboka på gassisk. Her hadde han med både egne sanger og sanger han hadde oversatt til gassisk. Forholde til NMS ble imidlertid ikke legt. Studiekameraten ved Misjonshøgskolen, R. L. Aas, skrev et langt og fint minneord om sin venn Martin Meeg da han døde. Her kommenterte han at Martin etter bruddet, kom med «hensynsløs kritikk» av NMS, både i samtaler og i brev.
Martin Julius Meeg var uvanlig begavet og kunnskapsrik. Han ble karakterisert som en av de dyktigste elevene som har gått på Misjonshøgskolen. 15. november 1924 var han i vedskjulet og hugget ved. Da han kom inn igjen etter vedhogsten, falt han død om av et slagtilfelle. Han hadde kort tid i forveien hatt et mindre slag, som han kom seg etter.
34 år med engasjement for misjon og samfunn
Hva så med Martha? Etter tre år i Stavanger, flyttet hun sammen med familien til Kristiansund i 1906 og de bosatte seg etter hvert i Frithjof Nansensgate. Martha ble raskt en kjent personlighet i Kristiansund, både i kristenflokkene og i byen. Hun ble ganske snart med å starte en forening for kvinners stemmerett ved storingsvalget. Foreningen het «Stemmerettsforeningen». Årsmeldingen for denne foreningen for 1912, var skrevet av Martha Meeg. Denne meldingen tok mye av forsiden i Kristiansundsposten en vinterdag i 1913. Her kunne Martha melde at foreningsmedlemmer hadde holdt to foredrag i 1912. Det ene het «Ned med krigen» og det andre het «Hvorfor er det så vanskelig å få i stand diskusjon i foreningen?» Videre kommenterte hun med glede at foreningens mål nå var nådd, i og med at alle kvinner fikk stemmerett i 1913. Hun fortsatte med å spørre om det nå var tid for å legge ned foreningen. Til det svarer hun et klart nei, og fortsatte:
«Det er alminnelig menneskerett kvinnene vil ha. Det var dette mennene ville ha den gang stemmerett var forbeholdt visse klasser i folket. Vi behøver bare legge merke til den omstendighet at hvis en mann forgriper seg mot lov og rett, får han straff, og samfunnet fratar han stemmerett. De lar ham da synke ned på like linje med den ubemidlede stemmerettsløse kvinne. Kvinner må derfor gis stemmerett i likhet med menn. Samme rett for kvinner og menn.» (noe språklig revidert) Videre i den lange artikkelen, fortsetter hun å argumentere for foreningens berettigelse, med tanke på å slippe kvinnen til også i andre viktige organ i samfunnet. I tillegg til stemmerettsforeningen, var hun også varamedlem i Nordmøre husflidforening.
Selv om Martha var samfunnsmessig engasjert, var det fremdeles misjonens sak som sto hennes hjerte nærmest. Helt fra hun kom til Kristiansund, var hun aktivt med i NMS sitt foreningsarbeid i byen. Mange møter var i heimen deres. Hun var også leder i en forening for Israelsmisjonen fra 1916-1940, og i disse to foreningene var det hun brukte det meste av sin fritid. I 1918 var hun utsending på NMS sin generalforsamling i Kristiansand. Vel tilbake i Kristiansund, ble det annonsert at Martha Meeg skulle fortelle fra generalforsamlingen på førstkommende møte i NMS-foreningen.
16. august 1919 gikk hun om bord i «Stavangerfjord» som lå ved kai i Trondheim. Da skulle Martha reise over Atlanterhavet til Amerika for å besøke sine barn der. Mannen Martin var igjen i Kristiansund for å utføre sitt redaktøransvar. Martha var i Amerika til 21. februar 1920, da hun tok «Stavangerfjord» tilbake til Norge. Her fortsatte hun sitt aktive foreningsarbeid, også etter at hun ble enke. I tillegg til de nevnte lag og foreninger, ble hun også engasjert i en forening kalt «Blindemisjonen». Kanskje var dette på grunn av hennes søster som var blind.
Bybrann og flytting til Oslo
Martha Meeg ble ei gammel dame. Da krigen brøt ut, hadde hun akkurat fylt 85 år, og bodde alene i huset sitt i Kristiansund. 28. april 1940 bombet tyskerne Kristiansund. Etter bombingen brøt det ut en stor bybrann, som la store deler av byen i ruiner. Brannen varte til 1. mai. Også Martha sitt hus brant ned til grunnen.
Selv om Martha var frisk enda
som 85-åring, så hun ikke syn på å bygge opp igjen huset. Hun søkte og fikk plass
på NMS sin gamleheim «Fossheim» på Slemdal i Oslo. Hun var frisk og klar i
tanken helt til hun døde i desember 1950, nær 95 år gammel.
Kilder
Alf Axelsen: Stavanger.
Bilder fra en svunnen tid (1996)
Edv. Bull: Norsk Biografisk
leksikon B.9 (1940)
Emil Birkeli: Kallet og
vegen (1959)
Fridtjof Birkeli: Norsk
Misjonsleksikon (1967)
G. Andr. Meling: Guds høstfolk.
NMS Misjonærer 1842-1977 (1977)
John Nome: Det Norske
Misjonsselskaps historie (1943)
Ove Sandvik: Ole Kallem
(2020)
R. L. Aas: Minneord over
Martin Julius Meeg i Stavangeren 20.11.1924
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
aftenbladet.no
dagen.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar