Hegertun og Guds ord

(foto Imageric.com)

En tidligere leder i pinsebevegelsen har nettopp gitt ut ei bok, der han fornekter deler av Skriften. Han vil ikke kalles liberal, men det er nettopp det teologien hans er.

Jeg har ikke leste boka til Terje Hegertun, men jeg har lest hans avisinnlegg og flere av motinnleggene. Avisen Dagen oppsummerer Hegertuns standpunkt slik: «Det teologiske hovedstandpunktet i boken går ut på å ville la et kristent ekteskapssyn også romme par av samme kjønn. Dermed blir disse knyttet til de samme rammene som heterofile ekteskap, og vurderingene av ekteskapene blir basert på idealer som trofasthet og selvoppofrelse i stedet for til kjønn.» (dagen.no 26.05.2021)

Han åpner med andre ord for at to av samme kjønn kan leve sammen seksuelt, bare de er gift og lever trofast og selvoppofrende. Denne «nye» lære har han ikke hentet fra Guds ord. For Guds ord sier noe helt annet. Det vi er vitne til er en bortforklaring av Bibelens budskap, for å tilpasse det tidsånden. Som kristne har vi en autoritet som vi bøyer oss for, og det er «Skriften alene». Hva sier Skriften om denne saken? Her følger to bibelavsnitt:

Rom 1:26-27: «Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse.»

1Tim 1:9-10: «En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, ugudelige og syndere, vanhellige og urene, fadermordere og modermordere, drapsmenn, horkarer, menn som ligger med menn, menneskerøvere, løgnere, menedere, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære»

En trenger ikke noen omfattende kunnskap for å lese hva disse (og andre) bibelvers sier. Å leve sammen seksuelt med en av samme kjønn er ifølge Guds ord synd. Vil en leve i synden og forsvare den, sier Guds ord at «Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennå i mørket.» (1Joh 2:9) Dette gjelder hat til sin bror, homofilt samliv, hetrofilt samboerskap uten å være gift, baktalelse eller andre synder.  Derfor fører Hegertuns vranglære folk i fortapelse, om de hører på han. Det er et voldsomt ansvar.

Det er trist å se at homofilisaken nå også rammer pinsebevegelsen, men det er dessverre ikke overraskende. For de har tidligere forlatt Guds ords tale i kvinneprestspørsmålet. Det vi ser er en dominoeffekt. Det er farlig å lytte til djevelens spørsmål: «Har Gud virkelig sagt?» (1 Mos 3,1) Får han ført oss bort fra Guds ord, kan han snart føre oss hvor han vil. Det var dette Ole Hallesby, Ludvig Hope m.fl. ropte et sterkt varsku mot, under det såkalte Calmeyergatemøtet i 1920. Da var det også noen «fredens teologer», som ville samarbeide med de liberale teologene. Nei, vranglæren er for alvorlig til å kompromisse med. «Vranglære er ikke gale meninger, men åndelig gift.» (Brynjulf Hoaas)

Det fantastiske budskapet vi finner i Guds ord, er at det er håp for «syndere av alle sorter». Jesu hans Sønns blod renser for alle synder, samme hvilket navn de har. Det er min redning med tanke på evigheten. For jeg stiller på samme linje som alle andre. «For det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud.» (Rom 3:22-23) Min redningsmann er Jesus. Hans død på korset, var for mine synder. Derfor kan han fullkomment tilgi, alle som omvender seg og tror på han. «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.» (Jes 1:18)

Dette er veien Bibelen viser oss, fra fortapelse til evig frelse. Hegertun og hans likesinnede sin vei, er katastrofal. Den viser bort fra Guds ord, og derfor må det advares mot hans lære. Vår tid er sykelig opptatt av Pride og dens ideologi. Store seriøse bedrifter flagger med regnbueflagget. NRK skal ha en egen Pride-sending. Den som prøver å heve røsten mot denne hedenske ideologi, blir hardt og brutalt stemplet. I denne situasjonen er det tragisk at stadig flere kristenledere svikter sitt kall og følger tidsånden.