Vi kan stole på Bibelen

Er hele Bibelen til å stole på? Eller er det kun i de sentrale frelsessannhetene at Bibelen er ufeilbarlig?

For en tid tilbake leste jeg et intervju med en kristenleder som hadde fått ny stilling i en annen organisasjon enn den han da var ansatt i. Den nye organisasjonen har ett annet syn på spørsmålet om kvinnelige prester/eldste, enn det vedkommende har. Intervjueren ville da vite hva han tenkte om den problemstillingen. Svaret var at han syntes det var uproblematisk, fordi saken ikke omhandler frelsen.

I 2022 er det 50 år siden NLM ga sin tilslutning til et lite hefte som Carl Fr. Wisløff skrev. Heftet het «En grunn å stå på. En kurs å følge», og NLM sendte ut heftet som vedlegg til hovedorganet «Utsyn». I dette heftet gir Wisløff en kort veiledning om det som har vært NLM sitt rådende bibelsyn gjennom historien. Her understreker Wisløff at hele Bibelen er inspirert av Gud og dermed ufeilbarlig.

Han skriver videre at «jeg kan stole på Bibelen i alt den forteller meg… Jeg kan ikke følge dem som sier at bare «det religiøse og moralske» budskap i Bibelen er ufeilbart, mens «det historiske, geografiske og zoologiske» osv. kan være full av feil og misforståelser.» Dette var et bibelsyn som store deler av misjonsfolket i NLM kjente seg hjemme i, og som jeg personlig deler fullt og helt.

På 1970-tallet tok Wisløff og og to av NLMs ledere, generalsekretær Birger Breivik og hovedstyremedlem Jon Kvalbein, konsekvensen av dette bibelsynet, da MF åpnet for kvinnelige prester. Som en følge av MFs nye kvinneprest-syn, sluttet Wisløff i sin professorstilling på MF, og Breivik og Kvalbein trakk seg fra MFs forstanderskap. Alle tre hadde fulle støtte i NLMs misjonsfolk.

I 1988/91 ble det for første gang i NLMs historie, satt spørsmålstegn ved dette rådende bibelsynet, ved at det ble fremmet forsalg i GF som i praksis åpnet for full likestilling på alle plan. Flertallet i HS sa klart fra at et slikt forslag var mistillit til HS, og at et flertall for forslaget ville føre til at HS ville trekke seg. Forslaget ble avvist. Enda var «Wisløffs bibelsyn» rådende i NLM.

Det blir stadig oftere hevdet at det ikke er så farlig om vi er uenig om mange ting i Guds ord, bare vi er enige om Jesus og frelsen. Et slikt bibelsyn er farlig. For Guds ord sier selv at Ordet er sannhet, og det er gitt oss av han som er Sannheten. Bibelen sier videre at «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.» (Luk 21:33)

Bibelen er Guds ufeilbarlige ord til oss, fra første til siste vers. Guds tanker er uendelig mye høyere enn våre tanker - vi små mennesker. Derfor vil jeg bøye meg for Guds ord, ikke bare når det taler om de mest sentrale frelsessannheter. «Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.» (2Tim 3:16)

Dette bibelsynet betyr derimot ikke at alle som deler det, ser likt på alle ting som Guds ord taler om. Vi er syndere som ser stykkevis. Men det betyr at vi innser og bekjenner at Ordet er sannhet og det er ufeilbarlig. Det er Ordet som er avgjørende, ikke tidsånden, bibelkritikken eller min forstand. Derfor er det ikke uproblematisk å åpne for kvinnelige prester/hyrder, selv om spørsmålet ikke gjelder selv forsoningsverket. Det er derimot høyst problematisk, fordi det strider mot Guds ufeilbarlige ord. Og Guds ord kan vi stole på!

Guds ord, det er vårt arvegods, Det våre barns skal være.

Gud, gi oss i vår grav den ros, Vi holdt det høyt i ære!

Det er vår hjelp i nød, Vår trøst i liv og død;

O Gud, hvordan det går, La dog mens verden står,

Det i vår ætt nedarves!