Gamle Tysvær Oppbyggelseshus. Nå Apeland bedehus
(foto: Tore Erland, Tysvær historielag FB)
Haugianerne i Tysvær hadde lenge ønsket seg et eget hus til sine oppbyggelsesmøter. Høsten 1848 og våren 1849 ble huset en realitet. Det ble bygget like ved kirken i Tysværvåg.
Hans Nielsen Hauge var på gjennomreise fra Østlandet til Bergen i 1802. Han reiste via Haukeli, Suldal, Vindafjord og Skjold, før han tok nordover mot Bergen. I Skjold hadde han samlinger om Guds ord og det kom folk også fra nabobygdene. Tysvær skal ha vært representert på denne samlingen.
Etter dette besøket av Hans Nielse Hauge, ble det ei gruppe haugianere i Tysvær. De første var brødrene Knut Jonsen Rønnevik og Jon Jonsen Haukås. Senere økte flokken, og flere garder i Tysvær var representert når haugianerne var samlet til oppbyggelse. En av gardene som tidlig ble preget av den haugianske vekkelse, var Sandvik, helt sør i Tysvær.
Hans Nielsen Hauge ble fengslet i 1804, og lokale ledere overtok mye av styringen av bevegelsen. I Rogaland ble Rennesøybuen John Haugvaldstad den ledende høvdingen. Han var bosatt i Stavanger. I 1846 sto Haugvaldstad i spissen for byggingen av Nygatens forsamlingshus. Huset ble bygget av haugianerne og brødremenigheten og er nå landets eldste bedehus som fremdeles er i bruk.
Fra Tysværvåg. Oppbyggelseshuset til venstre.
Bedehus i Tysvær
Det var tett kontakt mellom haugianerne i Tysvær og John Haugvaldstad. Tysværfolket hadde drøftet muligheten for å få bygget et bedehus også i deres kommune. I 1848 ble beslutningen fattet, og byggingen ble startet høsten 1848. Bedehustomta lå like i nærheten av Tysvær kirke i Tysværvåg. Bedehuset ble kalt for «Oppbyggelseshuset i Tysvær» og sto ferdig våren 1849.
I 1839-40 reiste misjonskandidat H. C. Knudsen rundt i Ryfylke for å danne foreninger som skulle arbeide for misjonen. Målet var å få starte et landsdekkende misjonsselskap. Knudsen hadde selv gått på misjonsskole i Tyskland i fire år, og reiste som den første norske afrikamisjonær til Namibia i 1841, utsendt av Det rhinske misjonsselskap.
En av plassene Knudsen besøkte var Tysvær. Her fikk han haugianerne med på å stifte en misjonsforening i 1840. Denne foreningen var representert ved stiftelsen av Det Norske Misjonsselskap i 1842. De to som representerte Tysvær ved stiftelsen av NMS, var Erik Endresen Sandvik (min tipptippoldefar) og ovennevnte Jon Jonsen Haukås. Mye tyder på at det var misjonsforeningen i Tysvær som sto bak byggingen av Oppbyggelseshuset.
H.C.Knudsen i yngre år
Nygatens bedehus hadde detaljerte lover for huset, og haugevennene i Tysvær innså at dette også var nødvendig for det nye bedehuset deres. De ble derfor enige om å sende lensmann Jon Pedersen Årvik og Erik Endresen Sandvik til Stavanger, for å få hjelp av John Haugvaldstad til å utforme «testamente» for Tysvær Oppbyggelseshus. Besøket fant sted høsten 1848, og lovene (testamentet) var klar til undertegning da huset var ferdig til innvielse, våren 1849.
Lover for Oppbyggelseshuset
Lovene (testamentet) for Tysvær Oppbyggelseshus var omfattende, og omtalte flere sider ved virksomheten på huset. Det understrektes at huset ikke var bygget for å komme i konflikt med den offentlige gudstjeneste i kirken. Dette var også i tråd med Hans Nielsen Hauges testamente, som oppfordret haugevennene til å slutte opp om den offentlige gudstjenesten i kirken.
Når haugianerne kom sammen på bedehuset, var det ofte opplesning av ulike oppbyggelige skrifter. Lovene ga rettledning også om hvilke skrifter som burde benyttes. Det står at de «har funnet seg vel ved» å benytte Bibelen og bøker av Luther, Johan Arndt, Hermann Francke, Erik Pontoppidan og Hans Nielsen Hauge. Lovene sa videre at hvis andre bøker skulle brukes, måtte de først bli prøvet og antatt. Bøkene skulle i hovedsak prøves på Hans Nielsen Hauges råd i hans testamente.
John Haugvaldstad
Bedehusets lover inneholdt også retningslinjer for hvordan en skulle gå fram hvis et styremedlem mistet tilliten blant haugevennene. Et slikt tap av tillit kunne skje ved dårlig oppførsel eller ved å målbære meninger i strid med Guds ord. Hvis slikt hendte, skulle forsamlingen «i kjærlighet påminne og formane ham til det bedre». Hvis ikke det hjalp, «skulle de i kjærlighet og med saktmodighet» få han avsatt av styret.
Da huset sto ferdig i 1849, ble lovene undertegnet av 29 mann, som alle antakelig var haugianere. Jon Jonsen Haukås, Erik Endresen Sandvik og Erik sin bror, John, var blant dem som skrev under på lovene. Av bygder som var representert blant underskriverne, kan nevnes, Haukås, Apeland, Hervik, Hersdalsstranda, Sandvik og Årvik.
Tysværvåg. Oppbyggelseshuset til venstre
(foto: Aud K. B. Løvfall på Lokalhistorie for Rogaland FB)
Videre utvikling
Den første tiden etter at bedehuset var ferdig, var det vanlig å ha samlinger hver søndag. Når det var gudstjeneste i kirken, samlet haugevennene seg til oppbyggelse etter gudstjenesten. Hvis det ikke var gudstjeneste, hadde haugianerne egen samling på bedehuset. Siste del av 1800-tallet var Lars Eriksen Tordal lederen på bedehuset. Han, Sjur Larsen Gjerde og Sjur Elleflådt var oftest brukt som talere. I tillegg til samlingene på bedehuset, var det også ofte husmøter.
Bedehuset ble ellers mye brukt til kommunalt styre og stell. Kommunestyret hadde sine møter på huset, og likningsprotokollen ble utlagt der til offentlig ettersyn. Dette siste reagerte bedehusfolket på og stengte huset for slik virksomhet i 1895.
Gamle Tysvær Oppbyggelseshus. Nå Apeland bedehus
(foto: Tore Erland, Tysvær historielag FB)
Bedehuset i Tysværvåg var i bruk fram til 1935. Da ble huset flyttet til Apeland og nytt bedehus ble bygget i Tysværvåg. Dette ble dårlig vedlikeholdt og ble revet på 1990-tallet. I 1999 sto et nytt hus klar til bruk. Det ble bygget like ved prestegarden og fikk navnet Tysvær soknehus. Det gamle bedehuset som nå står på Apeland, er fremdeles i bruk.
Kilder:
Svein Ivar Langhelle: Tysvær 9
Johannes Kleppa m.fl.: Reise i bedehusland
Norsk Biografisk Leksikon
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Emil Birkeli: Liv i vekst
Tore Erland: Bilder på Tysvær historielags FB-side
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar