Sivert Gjerde – med kall til Kina

Sivert Gjerde og Johannes Brandtzæg (t.v) (foto: Dagen 03.03.1930

Sivert Gjerde ble kun 23 år gammel. Hele ungdomstiden kjente han på et kall til å nå kineserne med Guds ord. Vel framme i Kina ble han syk og døde etter et halvt års sykeleie. Var livet forgjeves?

Året er 1887. Det er vår i luften. På garden Gjerde i Tysvær kommune var det spennende dager. Mor i huset ventet sitt trettende barn. Hun var 47 år gammel, så det fulgte derfor en ekstra spenning med fødselen. Far het Sjur, og var 52 år.

Det var ikke bare fødselen som gjorde at det var ei spennende tid på Gjerde. Sønnen deres, Sivert, hadde kall til å bli misjonær. Han hadde søkt Misjonsskolen i Stavanger, og skulle om ikke lenge reise over Boknafjorden for å få avklart om han kom inn på skolen eller ikke. Mor og far var glade for at han ville følge Guds vilje, men samtidig var det også en uro som fulgte med.

Sivert Gjerde

Oppvekst i Tysvær

Fødselen gikk bra. På Kristihimmelfartsdag, 19. mai, fødte Lise Rasmusdatter Gjerde en sønn, og alt gikk fint både med mor og sønn. Av de tretten barna hun hadde født, levde kun sju. Deres førstefødte, Rasmus, døde samme året som han ble født, i 1860. Nummer tre i rekken ble født i 1864 og fikk også navnet Rasmus. Han døde i 1871, kun sju år gammel. Året etter ble barn nummer sju født, og fikk også navnet Rasmus. Heller ikke Rasmus den tredje fikk leve lenge. Han døde samme året han ble født. Rasmus nummer fire, var nummer ni i rekken og ble født i 1876. Han fikk leve fire år, og døde i 1880. Men morfar skulle få et barnebarn oppkalt etter seg. Barn nummer tretten var også en sønn, og ble Rasmus den femte. Denne sist Rasmus fikk et langt liv.

Sivert Gjerde sin barndomsheim (foto Straume: Kristenliv i Rogaland)

Sjur Gjerde vokste opp på Gjerde bruk 1. Dette var en haugianergard. Begge foreldrene hans, Malena og Lars Gjerde, var aktive i bedehusflokken i Tysvær. Sjur ble frelst i 1860, omtrent samtidig som han ble gift. Ikke lenge etter ble også kona Elise (kalt Lise) frelst. Hun ble løst ved bibelordet i Mika 7,19, om Jesus som kaster alle syndene i havets dyp. Sjur ble en av lederne blant haugevennene i Tysvær, og holdt møter sammen med klokker Sjur Elleflaadt og Lars Tordal. Det var Lars som var høvdingen i bedehusflokken.

Jeg har ikke oversikt over om slektene til Lise og Sjur Gjerde var haugianere lenger bak i tid, men mye tyder på det. Lise sin morfar hadde en bror som var gift med Malena Sandvik. Malena var søster til John Sandvik (min tippoldefar) og datter til Erik Endresen Sandvik. Både Erik og John var haugianere. Det er derfor ikke usannsynlig at også Lise sine besteforeldre var haugevenner.

Sivert Gjerde, søsken og foreldre.

Første rekke f.v.: Rasmus, Sjur (far), Lise (mor), Omine og Ellen

Andre rekke f.v.: Severin, Mandius, Sivert og Lars

Som nevnt ble det mange barn i familien på Gjerde, men også mange dødsfall. Av de ni første barna, døde seks som små. De tre som fikk et lengre liv var Lars, som overtok garden på Gjerde, Sivert som denne artikkelen handler om og Eli Karine. Hun emigrerte til Amerika, men kom tilbake til Norge i godt voksen alder. Hun var ugift. Alle de fire yngste i søskenflokken fikk leve opp. Mandius, Severin og Rasmus ble alle prester i Amerika. Omine Søverine ble gift og bosatt på Erland i Tysvær.

Sivert Sjursen Gjerde ble født 22. august 1867. To uker sener ble han døpt i Tysvær kirke, datoen var 15. september. Konfirmasjonen hans var i samme kirke, 2 oktober 1881. Sivert må ha vært en flittig konfirmant, for i kirkeboka står «meget godt» som anmerkning bak konfirmantens navn. Sivert hadde blondt hår, et lyst ansikt og et freidig sinn og var godt likt blant kameratene.

Tysvær gamle bedehus bygd ca.1848. (Foto Straume Kristenliv i Rogaland)

Med misjonær som mål

Selv om Sivert vokste opp i en aktivt kristen heim, falt han selv bort fra barnetroen. Men han var kalt av Gud. Våren 1885 var han blitt 17 år. En søndag han var i kirken, ble kallet til frelse ekstra sterkt. Midt under gudstjenesten gikk han ut av kirka. Dette så prestefruen og tente på alle plugger. Det var særdeles uhøflig å gå ut midt i preika, mente hun, og sprang etter ungdommen for å si han noen alvors ord. Men det ble ingen skjennepreken. Prestefruen fant Sivert på kne i bønn til Gud. Istedenfor kjeft, fikk prestefruen hjelpe ungdommen gjennom til liv i Gud og Sivert gikk frelst og glad heim fra gudstjenesten.

Det vistes lang vei at Sivert var blitt frelst. Gleden var stor i heimen da han fortalte hva som var skjedd. Søsteren Eli Karine var 12 år da dette skjedde. Haller ikke hun regnet seg som kristen. Hun merket forandringen på storebroren, og så blant annet at han ofte gikk i utmarka og ble borte i lengre perioder. En gang fulgte hun etter og så at Siver lå på kne og ba til Gud. En gang Sivert og Eli Karine arbeidet sammen i potetåkeren, spurte Sivert henne om ikke hun også skulle ta imot Jesus som sin frelser. Dette ble et kall for henne, og ikke lenge etter ble hun frelst. Ellers vitnet Sivert ofte på samlingene på bedehuset og i heimene. Noen synte han var i det meste frimodig.

Sivert Gjerde. (foto Dagen 31.12.1990)

Misjon var ikke fremmed for bedehusfolket i Tysvær, og i 1885 reiste Tysværs første misjonær til Sør-Afrika. Det var Berthe Christine Knudsen, ofte kalt for Kristine Susort. Kristine Susort var barnebarn til tidligere nevnte haugianer Erik Sandvik. Etter hvert vokste det fram et misjonærkall også hos Sivert Gjerde. Sivert søkte om opptak til misjonsskolen i Stavanger. I januar 1887 møtte han opp på misjonsskolen, men det viste seg at det var 50 søkere til 22 plasser. Sivert kom ikke inn. De to første månedene på misjonsskolen var en opptaksprøve, hvorav kun 15 av de 22 fikk fortsette på den seksårige misjonsskole. Sivert var altså ikke blant disse.

Fra "Den lille samler" juni 1887

En av de andre som fikk avslag på søknaden om plass på misjonsskolen, var Ole S. Næstegaard fra Hovet i Hallingdal. Næstegaard var blitt tent av et kall til misjon i Kina som gikk over Norge på 1880-tallet. Dette kallet ble formidlet gjennom Hudson Taylors Kina Innlandsmisjon i England. Ole Næstegaard fikk kontakt med Sigvald Netland fra Sokndal, som tenkte å reise som predikant. Etter møtene med Næstegaard, endret Netland målsetting, og han fikk kall til å reise til Kina som misjonær. Sivert Gjerde fikk god kontakt med Netland, og kallet til Kina ble sterkt også hos han.

Ole S. Næstegaard d.e.

Amtskole og misjonsskole

Vinteren 1887-1888 var Sivert Gjerde lærer i Rønnevik i Tysvær. Han fortsatte å vitne om Jesus og å fortelle om de mange i Kina som aldri hadde hørt evangeliet forkynt. Høsten 1888 startet amtskolen et nytt kurs. Denne gang på Forsand. Sivert fikk plass på denne skolen, som hadde en myndig Torkel Mauland som skolestyrer. Sivert oppsøkte de kristne på Forsand, og fikk tidlig kontakt med den kjente predikanten Tormod Rettedal. Han deltok med vitnesbyrd og bønn på møtene. Dette kom Mauland for øre, og han gav Sivert en ordentlig overhaling. «Du er ikke tørr bak ørene, og så ber du i forsamlingen!» Sivert Gjerde var da 21 år gammel. Han fikk god kontakt med Rettedalsfolket, og bekjente for noen av misjonsfolket at han hadde kall til å reise til Kina som misjonær.

Mens han var på Forsand, er det mye som tyder på at han holdt god kontakt med Sigvald Netland og kinavennene i Stavanger. Et stykke utpå våren reiste Sivert til England for å gå på Kina Innlandsmisjon sin misjonsskole, Jabneel. Han bodde på Baxters misjonsheim. Tidlig på høsten kom også Sigvald Netland til England, etter en avskjedsfest hvor den kjente vekkelsespresten Lars Oftedal talte. Oftedal hadde stått i en stor vekkelse i Sokndal, hvor Netlands foreldre var sterkt involvert. Netland hadde kontakt med misjonsvenner i Egersund, som startet misjonsforening for å støttet hans arbeid i Kina. Nærmere jul kom Ole Næstegaard d.y. til England. Broren Ole d.e. var allerede på plass i Kina, og yngstebroren var nå på samme vei. Han skulle først til USA, og Sigvald Netland bestemte seg for å bli med. Dette skapte konflikt med foreningen i Egersund. Netland reiste derfor til Kina med støtte fra medlemmer i Hauge-synoden i Amerika.

Sigvald Netland

Predikant for Kina-misjon

Heller ikke Sivert skulle fullføre studiene på Jabneel misjonsskole. Fram mot jul 1889 var ikke bare pengene hans brukt opp, han hadde også opparbeidet seg ei gjeld på 400 kr. Det førte til at han måtte reise tilbake til Norge. Da var han full av inntrykk formidlet gjennom misjonsskolen og misjonsbladet til Hudson Taylor, «Kinas nød og krav». Vel heime i Norge, fikk Sivert ulike småjobber som gjorde at han klarte å nedbetale gjelda. I tillegg var han stadig på reise og fortalte om Kinas nød. Han var ingen stortaler, men brannen for å nå kineserne med evangeliet var blitt så ett med han, at det smittet over på de som hørte han.

Sivert Gjerde hadde møter blant annet i Stavanger, på Finnøy, flere steder på Jæren og på Voss. Tirsdag 24. februar hadde han møte i Sandviken i Bergen og dagen etter på Misjonshuset. Det var ikke store flokken som kom på disse møtene, men noen damer ble satt i brann og bestemte seg for å danne forening for Kinamisjon. Disse damene fikk senere med seg flere menn, blant andre Tormod Rettedal og Johannes Brandtzæg, og startet «Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbund». På disse møtene siterte Gjerde noe han hadde funnet i Taylors blad, og som ofte i ettertid har blitt sitert som eksempelet på den nøden som var med å tenne misjonsgløden for Kina:

Annonse i Annonce-Tidende i Bergen 22.02.1890

Annonse i Vestlandsposten 30.01.1890

«Ta din bibel og tell omhyggelig, ikke kapitlene eller versa, men bokstavene fra begynnelsen av 1 Mosebok til amen i Åpenbaringen. Når du har fullendt dette arbeidet, så gå over det igjen og igjen og igjen ti, tyv, tredve, nei du må lese hver bokstav i din bibel åtti ganger før du har nådd den fornødne sum. Bokstavene i omkring åtti bibler vil behøves for å representere alle de menn, kvinner og barn som lever i det gamle og uhyre keiserdømme China. Fjorten hundre har sunket ned i hedenske graver nå den siste timen, tre og tredve tusen vil dø i dag før du når China. Send eders misjonærer i morgen, og en og en tredjedels million udødelige sjeler for hvem Kristus døde, vil ha gått til deres bestemte plass før de kan nå deres kyst. Om en sådan kjensgjerning berører oss eller ikke, så tror jeg den burde bevege våre hjerter. Det er nok til å bringe en engel til å gråte.»

Sivert Gjerdes bibel

Med kurs mot Kina

Litt lengre ut på våren 1890 var Sivert Gjerdes økonomi blitt så bra, at han reiste tilbake til England for å fullføre studiene. 19. september samme år var han ferdig. Lærerne på misjonsskolen gav han en bibel til avskjedsgave. De gav ham følgende attest med på veien: «Vi holder han for å være en alvorlig kristen, kallet, og godt forberedt til å arbeide som misjonær-evangelist i Kina».

Sivert fikk reise ut som utsending for Kina Innlandsmisjon, men planen var at han skulle gå over i det norske lutherske kinamisjonsselskap når det om ikke lenge skulle stiftes. Sivert fikk sendt bud til sin venn Sigvald Netland, om at han ønsket å lese språk sammen med han i Kina. Netland ankom Shanghai 17. oktober 1890 og reiste videre inn i Kina for språkstudier. Sivert ankom Shanghai to måneder senere, og satte nokså snart kursen mot Wuchang, hvor Netland var stasjonert.

Karen Eikeskog ved Sivert Gjerdes grav i Shanghai

Sykdom og tidlig død

Sivert Gjerde var ikke kommet langt av gårde på reisen mot Wuchang, før han ble alvorlig syk. Dermed ble det ikke noe av møtet med Netland, ett møte Netland virkelig hadde sett fram imot. Sivert måtte returnere til Shanghai, hvor han håpet og ba om å bli frisk. Sykdommen ville imidlertid ikke gi slipp, og Sivert begynte derfor å planlegge heimreise til Norge. Fra sykesengen skrev han: «Hvorledes Herren vil føre meg, vet jeg ikke. Men jeg vet at han gjør hva som er best. Min eneste lengsel er å vinne noen sjeler for Jesus, før jeg går inn til hvilen.»

Men før han kunne begynne på heimreisen til Norge, tok sykdommen en alvorlig vending. Sivert Gjerde sovnet inn i Shanghai 21. mai 1891, 23 år gammel. Sønnen til Hudson Taylor forrettet begravelsen og talte ut fra 1 Kor 15,58: «Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.» Nei, livet til Sivert Gjerde var ikke forgjeves, selv om han ikke fikk leve mer enn vel 23 år og ikke fikk forkynne evangeliet for noen kineser. Han fikk tenne en brann hos andre, som resulterte i at et norsk luthersk kinamisjonsselskap ble stiftet nesten på samme dag som Sivert Gjerde ble forfremmet til herligheten.

Hjemme i Norge hadde misjonsfolket fått beskjed om at Sivert var syk. Da stiftelsesmøtet for den nye Kinamisjonen ble avholdt i Bergen 18.-19. mai 1891, ble Sivert tatt opp som misjonær for Kinamisjonen, under visse forutsetninger. Denne ansettelsen ble det ikke noe av, siden Sivert Gjerde døde bare to dager etter at generalforsamlingen var ferdig.

Klipp fra et referat fra Kinamisjonsforbundets GF 18.-19.05.1891.

Fra Sandnesposten 23.06.1891

Avduking av minnebauta over Sivert Gjerde. 

Fra Aftenbladet 11.09.1967

Hvordan gikk det så med kompisen Sigvald Netland? Han var forlovet med ei jente fra Stavanger, før han reiste til Kina. Denne jenta kom sammen med Kinamisjonens tre første utsendinger som kom til Kina i november 1891. Dagen etter ankomst, ble Sigvald Netland gift. De fikk ei datter, før kona døde, kort tid etter fødselen, i 1893. Han ble gift igjen i 1894, med en norskamerikansk misjonær. De fikk ei datter sammen. Kort tid etter fødselen ble Sigvald Netland syk og døde, 9 august 1896, 28 år gammel. Han hadde da vært i Kina i seks år, de siste årene som pastor.

Fra Aftenbladet 7. januar 1935

Ny misjonær fra Tysvær

29 år etter at Sivert Gjerde døde, kom en slektning av han til Kina som misjonær. Det var Karen Serine Eikeskog, som reiste til Kina i 1920. Karen Eikeskog sin mor, var Sivert Gjerdes søskenbarn. Karen prøvde å finne Siverts grav, og lyktes med det. Hun fikk stelle graven, og lagt ned blomster på den. Også Karen Eikeskog fikk sin grav i Kina. Hun ble syk og døde etter fjorten års tjeneste, den 25. desember 1934 - på sin 41 års dag.

Minnebautaen over Sivert Gjerde ved Tysvær kirke

I 1965 ble det reist ei minnestøtte over Sivert Gjerde ved Tysvær kirke. Støtten ble reist av misjonsvenner og generalsekretær Tormod Vågen hilste fra Kinamisjonen (NLM). Siverts yngste bror, Rasmus «den femte», var da heime fra Amerika, hvor han var prest og redaktør. Han hilste på vegne av Sivert Gjerdes familie.

Kilder:

Nils Dybdal-Holthe: Tysvær

Svein Ivar Langhelle: Tysvær før og nå

Jakob Straume: Kristenliv i Bjørgvin

Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland

Jakob Straume: Kristenliv i Buskerud og Jarlsberg

Laurits Nilsens Skrifter i Samling

Erik Kjebekk: Verden for Kristus

Oscar Handeland: Vårløysing

Oscar Handeland: Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbund 50 år

Kina under korset. En beretning  om Næstegaard-brødrenes misjon

Josef Tungland: Svend Foldøen

Trygve Brandal: Fjordafolk. Kultursoge for Forsand

Ove Eikje: Unggutten som tente misjonsilden. Dagen 31.12.1990
NLM: Misjonæralbum

dagen.no

aftenbladet.no

nb.no

digitalarkivet.no