Profeten Jesaja skildrer i kapittel seks i sin bok om
da han fikk et møte med Jesus som Gud og frelser. Et møte som har vært til
hjelp for mange i ettertid.
Her følger noen tanker ut fra denne teksten: «I det året da kong Ussia døde, så jeg
Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte templet. Serafer
sto omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to
dekket han føttene, og med to fløy han. Og den ene ropte til den andre og sa:
Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans
herlighet.
Dørpostenes fester
bevet ved røsten av dem som ropte, og huset ble fylt med røk. Da sa jeg: Ve
meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt
iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren,
hærskarenes Gud. Da fløy en av serafene bort til meg. Han hadde en glødende
stein i hånden. Med en tang hadde han tatt den fra alteret. Og han rørte ved
min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine lepper, din misgjerning er
tatt bort, og din synd er sonet.» Jes
6:1-7
En hellig Gud
Det var et ufattelig mektig syn Jesaja fikk se. Han så Herren sitte på
tronen og slepet av kåpa hans fylte hele templet. Rundt Herren sto Serafer med
seks vinger hver. De ene serafen ropte «Hellig, hellig, hellig er Herren
hærskarenes Gud. All jorden er full av hans herlighet.» Og det ropet var så
kraftig at festene til døra ristet og rommet ble fullt av røyk.» Det var
Herrens herlighet han fikk se!
I 1 Joh 4,12 står det at ingen har noensinne sett Gud. Gud sa til Moses
da han ba om å få se Guds ansikt, at ingen kan se Gud og leve. Derfor fikk
Moses bare se Gud bakfra. Går vi til Joh 12,41 ser vi at Jesus taler om Messias
og siterer fra Jesaja og sier: «Dette sa
Jesaja fordi han så hans herlighet, og talte om ham.» Vi forstår at det var
Jesus som Jesaja så i tempelet denne dagen. Den andre person i Den treenige
Gud.
Gud er hellig. Han er fullkommen ren, og en fortærende ild mot all synd
og urenhet. Dette er ei viktig side ved Gud som vi ikke må glemme. Det er ikke
en gammel snill bestefar vi har med å gjøre. Nei, vi har med en fullstendig
hellig og ren Gud. Konsekvensen av det fikk Adam og Eva erfare. De gjorde ei
synd, og dermed kunne de ikke ha samfunn med Gud lenger. De måtte ut av paradis.
Derfor står det også i Johannes åpenbaring at ikke noe urent skal kommen inn i
himmelen. Det er umulig. Den hellige Guds renhet ville fortært synderen! Og
derfor er det et svelg mellom dødsriket og paradis hvor den rike mann og
Lasarus var i hver sin «verden».
Gud har åpenbart sitt vesen bl.a. gjennom de 10 bud. Den som holder budene
er fullkommen ren og passer inn i himmelen. Den som bryter, om så var bare ett
av buden, passer ikke inn noen andre steder enn i fortapelsen. I Gal 3,10 sies
det med et voldsomt alvor: «Forbannet er
hver den som ikke holder fast ved alt det
som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det.»
Jeg er fortapt
Da Jesaja så alt dette, innså han også sin situasjon! Jeg er fortapt.
Jeg er en mann med urene lepper og bor blant et folk med urene lepper. Landstad
skildrer den samme opplevelsen: «Jeg står for Gud som allting vet og slå mitt
øye skamfullt ned, jeg ser min synd at den er stor i tanker, gjerninger og ord.
Det meg igjennom hjertet skjær. O Gud, meg synder nådig vær!» Det er Den
hellige Ånds gjerning å vise deg di synd. Å vise deg at det er umulig for deg å
bli frelst i egen kraft, for du er «i fra hode til fot, hjertets innerste rot,
kun en eneste masse av synd.»
Når Den hellige ånd viser deg dette, blir du fortvilet, for det står om
livet. Skal jeg gå fortapt eller skal jeg nå himmelen. Menneskenaturen er slik
at den kun aksepterer å bidra til frelsen i egen kraft. Å bli overbevist om at
du ikke kan bidra, er døden for din gamle natur. Og dit må Den hellige ånd føre
deg.
Dette driver Den hellige ånd med også etter at du er blitt frelst. For
da bor Ånden i hjertet. Og Ånden er hellig som Gud er hellig. Siden den som er
frelst fremdeles bærer den gamle naturen, blir det en kamp i en kristens liv. Derfor
er et Guds barn mye mer vart for synden, og ser mye mer av sin egen synd, enn
den som ikke har Den hellige ånd i sitt hjerte. Tolleren i templet hadde også
hatt et slikt møte med Den hellig Gud og blitt avslørt, derfor ropte han i sin
nød: «Gud vær meg arme synder nådig!»
En Gud som tilgir
Dette er det herlige budskap i denne teksten: Det finnes et
renselsesmiddel som kan rense for all synd! Det renselsesmiddel er Herren selv.
«Men han ble såret for våre
overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi
skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» Jes 53:5
Paulus hadde gjort samme erfaring som Jesaja. Han så at han i seg selv
var fortapt og sier: Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Gud være takk
ved Jesus Kristus vår Herre. Så er det da ingen fordømmelse for den som er i
Kristus Jesus. (Rom 7,24-8.1) Peter hadde sviktet totalt i påsken, men hadde
blitt satt fri. Derfor vitner han på pinsedag: «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst» (Ap.gj 2,21)
Apostelen Johannes vitner om det samme: «Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver
vi og gjør ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i
lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra
all synd.» 1Joh 1:6-7
Et frelsende møte med Jesus, setter deg i frihet. Mens du før var
bundet i synden og på vei mot en evig fortapelse, blir alt forandret når du
blir frelst. Du får tilgivelse for alle synder, både i fortid, nåtid og
framtid. Du får et nytt liv som er så rent at det kan være sammen med Den
Hellige Gud i himmelen. Jesu rettferdighet, Jesu liv blir ditt. Da er det ingen
eller ingenting som kan fordømme deg overfor Gud. For «Guds Sønn har gjort meg
fri».
Jeg er redd for meg selv, at jeg skal sløvnes så mye at dette blir noe
selvfølgelig, kun en teori. Jeg kan dette nå etter så mange år. Derfor er jeg glad,
selv om det smerter, nå Den hellige ånd får avsløre synda som bor i meg. Den er
absolutt ingen teori, den er dessverre høys reel. Når synden blir avslørt, får
jeg også se at jeg trenger frelsen og Frelseren like mye i dag som da jeg ble
frelst. Og da blir det velsignet å høre evangeliet slik Jesaja forkynner:
«Du har bare trettet meg med dine synder, og plaget
meg med dine misgjerninger. Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger
for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.»
Jes 43:24b-25
(Utdrag av en tale på Moi bedehus 22. mai 2016)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar