Nyttårshilsen fra Luther og Rosenius

Martin Luther

Vi er ved et nyttårsskifte. 2016 var et Rosenius-jubileum, mens 2017 blir et Luther-jubileum. Under følger noen sitat til ettertanke fra disse markerte kristenledere.

Martin Luther

Troen må ha rom for to ting: ett for læren om hvordan vår natur ble fordervet og fylt av ormens sæd i syndefallet, og ett for læren om hvordan alt dette ble sonet i Kristi død.

En kristen er ikke et menneske som ingen synd har, men et menneske hvem Herren ikke tilregner synd.

Evangeliet er de kristnes største kunst og høyeste visdom, i det blir de skolegutter alle sine levedager. Men likevel er det den slemme plagen ved det at ikke noe synes lettere og snarere lært enn dette, slik at så snart en har hørt eller lest noe om det, tror han seg straks å være mester og doktor i det, og vil nå høre noe annet, noe nytt.   

Synden har bare to steder å være. Enten er den hos deg og hviler tungt på ditt hode, eller så er den på Kristus, Guds Lam. Dersom den hviler på dine skuldre, da er du fortapt. Men dersom den hviler på Kristus, da er du fri og frelst. Velg nå hvilken av delene du vil. At syndene ble liggende på deg, det var etter lov og rett. Men av nåde er de lagt på Kristus, Lammet. Hadde det ikke vært slik, og Gud hadde villet gå i rette med oss, var det ute med oss.

Vi er noen dårer til helgener å være. Enda vi har synd å trekkes med hver dag og trenger tilgivelse hele livet gjennom, så vil vi likevel at vår bror skal være helt feilfri.

En prest i den nye pakt kan ikke gjøres til det, men fødes til det. Han innvies ikke til det, men skapes.

C. O. Rosenius

Carl Olof Rosenius

Spør du hvor meget følelse av synd som er nødvendig, da kan du svare deg selv: Ikke så og så meget, men så meget at du ikke kan leve uten Kristus, ikke kan få fred før du er salig i ham. Det kreves ikke mer, men heller ikke mindre.

Legg nøye merke til om du finner din trøst ved å høre eller gjøre! Av det kan du vite om du lever i troen. Når du aldri kan finne trøst i det du selv gjør, hva det så er, men bare ved å høre Ordet om Jesus, da vet du at din trøst kommer av tro.

De dårlige jomfruer kan nok være religiøse, elske ordet i sin alminnelighet og drive på med gode gjerninger som de har satt seg fore å gjøre. Men det å ha sitt liv og sin lyst i Kristus og hans nåde, det å helst ville høre og tale om Kristus og syndenes forlatelse, det finner du ikke hos dem.

Å gripe ordet om sine synders forlatelse og daglig holde fast i sann og levende tro er imidlertid en kristens aller vanskeligste kunst. Og grunnen er den at en kristen daglig ser så uendelig mye synd og skrøpeligheter hos seg selv og mangler med sin egen kristendom. Nåden og den evige rettferdighet derimot verken sees eller føles.

Fariseerne ville gjøre folk hellige ved loven. Men Kristus ville gjøre folk til syndere ved den.

De som snakker om evangelisk frihet og likevel vil forsvare et kjødelig og verdslig vesen, de har ikke Herrens Ånd.