Misjonsfolkets professor

Carl Fr. Wisløff (foto: Dagen)

Carl Fr. Wisløff var en av de mest markerte kristenledere etter den andre verdenskrig. Jo eldre han ble, dess nærmere ble han knyttet den radikale delen av lekmannsbevegelsen.

Sommeren 2016 kom Egil Sjaastad ut med en biografi av Wisløff. Boka heter «Carl Fr. Wisløff. Presten som ble misjonsfolkets professor». Sjaastad fortjener stor honnør og takk for at han har brukt mye tid på å skrive et veldig interessant portrett av en av kristen-Norges siste «høvdinger». Boka er på nesten 400 sider og anbefales på det varmeste.

  

(foto: adlibiris.no)

Carl Fr. Wisløff ble født 31. desember 1908 i Drammen. Foreldrene var Dagny og Nils Fredrik Wisløff. Nils Fredrik var bror til indremisjonshøvdingen Johan Martin Wisløff. To andre markerte indremisjonsmenn, brødrene Hans Edvard og Fredrik Wisløff var sønner av Johan Martin, og dermed Carl Fr. sine fettere.

"Vi forkynner Kristus korsfestet"

Dagny, Nils Fredrik og sønnen Carl Fr. flyttet fra Drammen til Sarpsborg i 1912, og Nils Fredrik fikk jobb som stadsingeniør. Da Carl Fr. var seks år gammel døde moren, og Carl ble etter dette sterkt knyttet til sin far. Faren giftet seg på nytt ikke lenge etter, men det ble faren som var Carls store forbilde.

Et utvalg av Wisløffs bøker

Wisløff vokste opp i en kristen heim, men ble åndelig frigjort under et stort ungdomsmøte i Helsingfors 6. august 1926. Selv sier Wisløff om denne dagen: «Jeg kan fortelle dere hvilken dag jeg gjorde den store beslutningen.. Jeg er helt sikker på at det var denne dagen. Men hvilken dag Guds fred fylte mitt hjerte og mine føtter ble satt på klippen, det kan jeg bare fortelle sånn omtrentlig.»

Artikkel av C. Fr. Wisløff: "Hva er vekkelse?"

Østlandets Blad 25.04.1932

Wisløff utdannet seg til prest og det første prestekallet var som småkirkeprest i Vaterland i Oslo. I denne perioden ble han gift med Ingrid Brun. Etter åtte år i Oslo, ble han i november 1940 innsatt som sokneprest i Birkenes kirke på Sørlandet. Her ble familien til sommeren 1947. Da begynte han som rektor ved praktikum ved Menighetsfakultetet i Oslo. Han ble senere professor i kirkehistorie ved samme institusjon, og ble på MF til han gikk av som 67-åring, etter å ha følt seg mer og mer teologisk isolert blant kollegaene.

Det var ikke bare på stormøter at Wisløff forkynte Guds ord. 

Her fra et husmøte. (foto db.no)

Hele denne perioden etter krigen, var Carl Fr. Wisløff en aktiv forfatter av bøker og artikler, han var en profilert debattant og en skattet forkynner. Wisløff døde i 2004. Jeg vil oppfordre til lesing av Sjaastads bok for en grundig innføring i Wisløffs liv og standpunkt.

"En brann av kjærlighet til Israel"

På bloggen min har jeg i noen artikler gitt noen glimt fra Wisløffs forkynnelse. Se linker i denne artikkelen. Jeg vil også her ta med noen Wisløff-sitater jeg har plukket opp fra ulike sammenhenger:

•En kristen kan i lange tider anklage seg selv for forsømmelse, fordi han f.eks. unnlot å tale til en ukjent mann på trikken, som han skulle ha vitnet for. Men på samme tid er han så morgengretten at han ikke er til å være i hus med, og det bekymrer han ikke. Her har loven og evangeliet fått feilaktig adresse.

•Hva er det som trenger å bli vekket? Det er folks samvittighet. Samvittigheten trenger å bli vekket slik at en må bekjenne syndene og se nødvendigheten av å gjøre opp med sin neste osv.

•Vil vi være mange, må vi glede oss over å være få. Ellers blir vi ingen.

Carl Fr. Wisløff (foto. wikipedia.no)

•Det går nokså lett å gli inn i flokken av bekjennende kristne. Men det går ikke an å gli inn i Guds rike, der må en omvendelse til.

•Den som skal få bli med inn i himmelens bryllupssal, han må være et Guds barn og en Jesu venn – han må ikke bare se ut som et Guds barn.

Flere visdomsord fra Carl Fr. Wisløff

•De folk som ikke har noen annen bibel enn de kristnes liv, har en defekt bibel. Det finnes intet evangelium i den.

•Når jeg som menneske står overfor et medmenneske, tror jeg på det gode i ham. Men når jeg står for Guds domstol, tror jeg ikke på det gode i mennesket. Da tror jeg på Kristus.