Årsmøte i Milet

(tegning: nlm.no)

Det var årsmøte i Milet, nabobyen til Efesus. Paulus var på slutten av sin tredje misjonsreise og på vei mot Jerusalem. Han hadde det travelt, for han ville nå fram til pinse.

Derfor droppet han å besøke Efesus, som jo hadde vært naturlig i og med at han hadde virket der lenge. I stede kalte han til seg de eldste i Efesus, til et avskjedsmøte i nabobyen Milet. Da de eldste var på plass, holdt han en tale for dem, som på mange måter var som en årsmelding. Han fortalte at han har forkynt omvendelse og tro for dem, ja, hele Guds råd. Så advarte han mot falske lærere som vil komme inn i flokken som glupske ulver og avsluttet med å overlate dem til Guds ord.

Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget. (Apg 20:32)

Omvendelse og tro

Paulus var et Guds utvalgt redskap og Herrens apostel. Han minner de eldste i Efesus om hva det var han gjorde for at folk kunne bli frelst: «Jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelse til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.» (Apg 20:21)

I 1 Korinterbrev sier Paulus at det uomvendte mennesket ikke vil prioritere forkynnelsen av evangeliet. Nei, det er mye mer effektivt med visdomstale, tegn og under, hevdet de. Og mennesket har ikke forandret seg fram til vår tid. Hadde jeg annonsert et møte med «Kom og bli helbredet», hadde det ganske sikkert kommet flere tilhører enn om jeg hadde annonsert som tema «Jesus, min frelser».

Jeg har flere ganger erfart hvor engasjert det blir talt når det blir nevnt at en person er blitt helbredet. Men når ei sjel er blitt frelst, eller har fått et fornyet møte med Jesus, er ikke gløden like stor hos alle. Vi er så jordvendt!

   

Jeg opplevde en gang at ei dame som jeg var med å be for, ble momentant helbredet. Det var stort, men hun døde ett par år senere av en annen sykdom. Vi må ikke som forsamling og organisasjoner glemme hva som er vårt kall. Folk må bli omvendt og komme til tro på Jesus!

(Bilde: bekannelse.org)

Hva er det vi må omvendes fra? Synden og syndelivet. Synden stenger oss ute fra Den hellige Gud. I Salme 14,1-3 står det hvordan du og jeg ser ut i Guds øyne: «Dåren sier i sitt hjerte: Det er ingen Gud. Onde og avskyelige er deres gjerninger. Det er ikke noen som gjør godt. Herren skuer fra himmelen ned på menneskenes barn for å se om det er noen forstandig, noen som søker Gud. De er alle veket av, alle sammen er fordervet. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste».

Dette er ikke mye lystelig lesning, men erfaringen fra mitt liv viser at det som tales er sant. Synden gjennomsyrer til det innerste i mitt liv. Derfor trenger menneskene å få øynene opp for at de er på vei mot en evig fortapelse, om de ikke får gjort noe med synda. Kommer du inn i dette Guds lys, vil du måtte erkjenne at du ikke kan få gjort noe med synda di selv. Du er fortapt.

Men da kommer det et nytt budskap til den fortapte. Et budskap om hva en annen har gjort. «Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. Men jeg fikk miskunn…» (1Tim 1:15-16a) Gud har gitt oss sitt troverdige ord som sier at Jesus kom til jord nettopp for den fortapte synderen. Det var for deg han døde på korset for at du skulle få miskunn og gå fri.

Dette hadde han forkynt for Efeserne, for jøder og grekere, mens han virket i byen. Og det samme forkynner han dem senere gjennom brevet til Efesus-menigheten: «Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst. Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.» (Ef 2:4-8)

Vokt Guds menighet

Så er Paulus klar over at når han nå ikke lenger skal være hos menigheten i Efesus og veilede dem, vil det komme inn falske hyrder som vil før dem vill: «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg. Våk derfor og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer.» (Apg 20:29-31)

Det er veldig viktig å være våken, ikke minst i vår tid. Vi lever i ei tid med ufattelig mange vranglærere. Disse har gode redskap til å spre vranglæren sin med. Nesten alle er på internett i dag. Mange ungdommer henter mesteparten av sine impulser derfra. Du finner mye god forkynnelse på internett, men langt mer vranglære fra falske profeter. Og mange blir ført vill. Våk derfor, sier apostelen.

   

(tegning: bibler.org)

Noen år etter Paulus sitt «årsmøte», ser vi at det var gått galt i Efesus. Men kanskje på en annen måte enn vi skulle tro. De hadde klart å avsløre de falske lærere. De hadde vært tålmodige og utholdende. De hadde til og med lidd mye for Jesu navns skyld. Hva var da gått galt? Jo, de hadde tatt vare på de rette ytre formene, men forlatt «den første kjærlighet». Derfor lyder på ny det samme budskap til menigheten: «Husk hva du er falt fra og omvend deg!» (Åp 2,5)

Overgitt Guds nådes ord

Hva er så veien Herrens apostel viser til når han skal ta avskjed med de eldste i menigheten i Efesus? «Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget». (Apg 20:32) Til Gud og hans nådes ord!

   

Når den rike mannen i dødsriket var i nød for sine brødre, ba han Abraham sende Lasarus til dem. For om en står opp fra de døde, vil det bli en kjempevekkelse! -tenkte mannen i fortapelsen. Men nei, sier Jesus. Tror de ikke når Ordet blir forkynt, vil de ikke tro om noen står opp fra de døde.

   

Derfor skal vi frimodig forkynne Guds ord. Det er den veien Gud har ordnet det for oss mennesker, for at vi kan bli frelst og bli bevart. Evangeliet er en Guds kraft til frelse for hver den som tror. En kristen blir bevart ved stadig å skue inn i frihetens fullkomne lov. Når et Guds barn blir anfektet, må det til Ordet for å finne trøst. «Når mine urolige tanker blir mange i mitt hjerte, da fryder din trøst min sjel». (Sal 94:1)

   

Dette nådens ord gir oss også «arv sammen med alle dem som er blitt helliget.» For en rikdom, for en nåde: «Kor stort det er å vera frelst og eiga fred med Gud. Då kan du by meg kva som helst, ja, gull og konge skrud.»

(Andakt på årsmøtet i Gyland NLM 4. februar 2014)