Svekkes vekkelsesprofilen på våre bedehus?

Forkynnelsen av evangeliet er nådemiddel Gud har gitt oss, som syndere kan bli frelst ved. Derfor har forkynnelsen vært sentral på våre bedehus.

Tidligere generalsekretær i NLM, Tormod Vågen, sa det på denne måten en gang: «Så lenge forkynninga er nummer ein i vårt arbeid, har vi ein arbeidsdag. Så lenge vi forkynnarar eig ein bodskap frå Gud og får verka til vekking, så lenge eig Kinamisjonen(NLM) ein framgong. Stansar denne friske livsens straum, set vi att med ein mekanisme som ikkje kan smørjast og haldast gåande med menneskelege midlar.»

På bedehusene har møteuker vært det vanlige. Her stod forkynnerne fritt i tekstvalg, og ofte hadde forkynnelsen en vekkende og ransakende tone, med sentrum i «ordet om korset». Noen ganger ble denne forkynnelsen møtte med anklage om at den var for ensidig, men den anklagen kom oftest fra dem som var sjelden å se på møtene.

I de senere årene har det vært et økende fokus på forsamlinger på bedehusene. Det blir stadig mer vanlig med søndag formiddagsmøter og med dåp og konfirmasjon på bedehuset. Dette er en utvikling jeg er glad for, ikke minst der forsamlingene også tar vare på møteukene.

Mens forkynneren følte seg fri angående preiketekster på søndags kveld, forventes det at «søndagens tekst» er preiketekst på søndag formiddag. Ved å bruke søndagens tekst som preiketekst, vil vi oppnå en større bredde i tekstvalg og i emner som berøres.

Selv om mange av våre forkynnere også vektlegger vekkelsestonen i forkynnelsen søndag formiddag, er det ikke til å komme bort fra at talene da har et sterkere læremessig innslag. I ei læremessig forvirrende tid, er dette noe som er høyst nødvendig. Andre bedehus arrangerer bibeltimeserier for å styrke den læremessige opplæringen.

Når vi mange steder endrer møteopplegg og møtetidspunkt, må vi være våkne for at vi ikke svekker det mest sentrale og viktigste i vårt misjonsarbeid. Nemlig den vekkende, ransakende og frigjørende forkynnelsen. Forkynnelsen der synden blir avslørt, den som holder på å åndelig sovne blir vekket, og der Guds barn på ny og på ny får se inn i frihetens fullkomne lov - evangeliet. (Jak 1,25)

Blir søndag formiddag eneste møte som vi samles til, og dette møte får en sterk læremessig betoning, kan det ende i åndelig utarming. Jeg vil derfor tale varmt for at våre forsamlinger i tillegg til søndags formiddagsmøter, også arrangerer møteuker vår og høst. Guds ord er levende og spiredyktig, men ofte ser vi at menneskets hjerterot er så «hardpakket» at forkynnelsen trenges tid for å nå inn.

Illustrasjonsfoto. (Vegard Svensen på talerstolen)

Så må vi også ta med at det ikke er noen garanti for en sunn og rett forkynnelse om vi holder fast på møteukene på bedehuset. Det ligger et stort ansvar både på oss som forkynnere og «det myndige lekfolk» til å våke over forkynnelsen.

Vi lever i ei åndelig vanskelig tid. Mye stemmer overens med Jesu beskrivelse av situasjonen slik den skal bli like før han kommer igjen. Vi som er Guds barn bør derfor om mulig stå enda mere sammen og hjelpe hverandre til å få ha blikket festet på Jesus. Det skjer først og fremst når vi samles om det forkynte Ord.