En trøtt, malariaherjet afrikamisjonær reiste heim
på samme båt som president Theodor Roosevelt.
Den siste hadde vært på safari i Afrika
og skutt løver og andre ville dyr. Han ble vist stor oppmerksomhet på den store
passasjerbåten. Og da han kom til New York, ble han mottatt med hornmusikk,
hurrarop og hyldest fra en enorm folkemesse.
Ingen verken så eller møtte misjonæren
som hadde tilbrakt over tretti år i et usunt sumpland mellom ville dyr og
halvville mennesker og forkynt det frelsende budskap. Han tok sine to håndkofferter
og gikk til jernbanestasjonen for å reise heim til sine kjære, som han ikke
hadde sett på flere år.
Da han kom dit og satte seg trøtt ned på
en benk, ble han sittende og tenke på den store forskjellen på presidentens
strålende ankomst og sin egen. Hva kunne grunnen være?
Da var det en stemme som visket ham i
øret: ”Husk, du er ikke heime ennå.” (Fra P.A.Bredvei: Hun fulgte kallet. Lunde
1975)
Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter
vi også Herren Jesus Kristus som frelser. Fil 3,20
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar