Formaning fra en god nabo

Gode naboer er en stor velsignelse. Jeg har hatt mange veldig gode naboer opp gjennom årene. En av disse var Nelly i Namsos.

Jeg kom nylig til å tenke på et lite blomsterkort, som lå og ventet på meg da jeg kom tilbake fra jule- og nyttårsfeiring et av årene jeg bodde i Namsos (2004-2010). Bibelkortet ligger i bibelen min, som et kjært minne. Kanskje hadde naboen merket at jeg var mismodig? Jeg husker ikke omstendighetene.

Naboen min het Nelly Brandsø og var fra Roan på Fosen halvøya i Trøndelag. Hun var utdannet sykepleier, og arbeidet det meste av sitt yrkesaktive liv på Namsos sykehus. Da jeg flyttet til samme rekkehus som henne i 2004, var hun for lengst pensjonist. Hun fylte 80 år, året etter at jeg flyttet til Spillum i Namsos. Nelly var ei beskjeden, omsorgsfull og Gudfryktig gammel dame. Hun var trofast på møtene på Misjonssenteret, som også ble mitt bedehus i Namsos.

Nelly Brandsø fotografert i 2006

Vi ble nokså snart gode venner. Jeg fikk hjelpe henne blant annet med å slå plenen og å måke snø. Nelly passet huset mitt når jeg var på reiser. Blomster både ute og inne fikk vann som de trengte og posten ble tatt inn når postkassen ble full. I tillegg hadde hun noen fantastiske krumkaker, som hun forsto jeg var veldig glad i. Det resulterte i at hun en dag kom med en full kakeboks med krumkaker, og en streng beskjed: «Når boksen er tom, kommer du tilbake med den. Så vil jeg fylle den opp på nytt.» Jeg har aldri spist så mye krumkaker som årene i Namsos. Det var nesten som ei Sareptas krukke.

Nelly hadde vært en kristen det meste av livet. Hun opplevde en åndelig krise, i en stridsperiode i misjonen i 1962. Da brøt noen misjonsvenner med Misjonssambandet, og stiftet Lekmannsmisjonen. Nelly ble med utbryterne, men kom etter noen år tilbake igjen til NLM. Hun fortalte at hun i alle år hadde kjempet med en uro over om hun var frelst. Det var ingen ting hun heller ville, enn å høre Jesus til. Men ville han ha en synder som henne, var noe hun kjempet med.

En dag, jeg tror det var i 2005, fikk Hans A. Brorson være henne til hjelp. På et møte ble det sitert fra hans mektige påskesalme «Åpen ligger graven!» (SB 679) Jeg tar med tre av versene fra salmen:

Åpen ligger graven! Kvinnene i haven Fikk sin mester se!

De har brakt hans venner Dette ord som ender All vår sorg og ve:

«Hør fra Gud Hans påskebud, Jesus lever! Han, vår glede,

Han er her til stede!»

Har du mange synder, Jesus deg forkynner: Gjelden er betalt!

Her er ingen vrede, Nåden den er rede, Og utsletter alt.

Jesu død, og at han brøt Gjennom dødens vold og vrede,

Det for deg jo skjedde.

Derfor alle vegne Kan du deg tilegne Med et trøstig mot:

Jesus for deg døde, For din skyld og brøde, Og igjen oppstod.

Grip kun til! Han gjerne vil Være din med hva han eier,

Med sin død og seier.

Lyset rant og hun ble satt fri, da Den hellige ånd fikk vise henne at Jesus «gjerne vil være din med hva han eier, med sin død og seier.» Sangverset ble bekreftet med bibelverset fra Jesaja 43,1: «Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som dannet deg, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min.» Det var ingen tvil lenger, Jesus vil være «din med hva han eier.»

Fra mitt siste besøk hos Nelly sommeren 2017, på sykeheimen i Roan. 

Vi fikk dele nattverden sammen. Nelly døde i mars 2018, 92 år gammel.

Ellers hendte det at Nelly i omsorg for naboen, kom, ikke bare med krumkaker, men også med et bibelkort som dette. «Gi akt på den tjenesten som du har mottatt i Herren, at du fullbyrder den.» Jeg husker ikke omstendigheten rundt denne «formaningen», men det var en hilsen som gjorde inntrykk og som har vært til hjelp mange ganger siden. Det har hendt mange ganger i mitt liv at mismotet har tatt tak, og jeg tenker at jeg er på «feil hylle i livet». Da er det godt å finne fram ordet fra Kol 4,17. Tjenesten har jeg fått som en gave, og jeg har mottatt den i Herren.

Baksiden av blomsterkortet

En sanger sier det slik: «Herre gi hva du befaler, og befal så hva du vil». Da kan jeg få takke for at også jeg skal få nåde til å være «sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!» (2 Kor 5:20). Og også takke og undres med Johan Halmrast: «Tenk jeg som er ringest blant ring, Den minste han kjenner på jord. Tenk jeg skal hans hilsen frembære, Å kunne jeg synge det ut! Mer kunne ei engler begjære enn gå med så salig et bud!» (SB 680)

I takknemlighet minnes jeg den gode nabo, som hjalp meg å ha blikket festet på Jesus.