Hvorfor KrF også i år?

Det er to måneder igjen til nytt stortingsvalg. Alle norske statsborgere må dermed gjøre sitt valg. Åndskampen er hard i landet vårt. Vi trenger derfor politikere som tørr stå opp for de kristne verdier.

Som predikant har jeg ingen myndighet til å anbefale noe bestemt parti. Å være predikant, ligger under det åndelige regiment. Politikken ligger under det verdslige regiment. Men som kristen samfunnsborger, gjør også jeg meg mine vurderinger ut fra kristen tenkning.

Det er mange viktige saker som spiller inn når vi skal velge hvem som får vår stemme. Distriktspolitikk betyr mye for mange. Valgfrihet eller ikke når det gjelder skole og helse, er et annet viktig tema. Næringslivspolitikk, innvandrepolitikk, bistand til fattige land, forholdet til Israel, EU og EØS saker er andre. Lista kunne vært lang.

For meg er det imidlertid en sak som overskygger alle andre. Det er retten til å leve. For meg er det umulig å stemme på et parti som støtter fosterdrapsloven. I den norske partifloraen, kjenner jeg kun til to partier som ikke støtter denne uloven, nemlig KrF og Partiet de kristne (PDK). Selv om jeg i mange av sakene står nærmere PDK, kommer likevel min stemme også denne gang til å gå til KrF. Årsaken er at det er det etter min mening er det eneste av de to partiene som har en mulighet til å få representanter på Stortinget.

For meg er retten til liv for alle, den avgjørende saken 

når jeg skal velge parti til Stortingsvalget til høsten. 

(tegning: Babyverden.no)

Det er imidlertid ikke med lett hjerte jeg støtter KrF. Jeg var fornøyd med retningsvalget for ett par år siden, selv om jeg tror KrF hadde tjent på og vært et borgerlig støtteparti utenfor regjeringen. Da har de større sjanse for å få gjennom sentrale KrF-saker, men slipper samtidig å stå ansvarlig for mye av det regjeringen vedtar som KrF prinsipielt er uenig i. De slipper ikke minst å være ansvarlig for administreringen av den store uloven i Norge.

Jeg meldte meg ut av KrF i 1982, da partiet vedtok at de kunne gå inn i en regjering som administrerte fosterdrapsloven. Etter retningsvalget for ett par år siden, valgte jeg å tegne meg som medlem igjen, først og fremst for å støtte partiet lokalt, men også for å støtte en utvikling i partiet som jeg syntes gikk i rett retning. Så skulle partilederen ha pappapermisjon, og ansatte helt uforståelig, en fosterdrap-tilhenger som vikar. Dermed ble medlemskapet kortvarig. Slike hendelser gjør at usikkerheten kommer. Er stortingsrepresentantene og eventuelle statsråder fra KrF forpliktet på partiets program? Kan jeg stole på at en stemme på KrF er en stemme for endring av fosterdrapsloven?

Noen som deler mitt syn, velger som sitt alternativ å være hjemmesitter. Jeg forstå valget og frustrasjonen, men jeg tenker at å være hjemmesitter, er å øke vinnersjansene for de partiene jeg er mest uenig med. Derfor blir mitt valg KrF også i år. Og så håper jeg partiet viser seg tilliten verdig.