Du har fått nåde

Det var engelen Gabriel som kom med denne hilsenen til Maria, Jesu mor. Å få en slik fantastisk hilsen, er det største som kan skje et menneske.

Vi finner denne hilsenen i det første kapittel i Lukas evangelium. I min oversettelse er det gjengitt slik: «Vær hilset, du som har fått nåde!» (v.28) og «du har funnet nåde hos Gud» (v.30). Den hilsenen var helt avhengig av at Jesus kom til jord og at han døde og sto opp igjen av graven noen år senere. For, uten Jesu soning for verdens synder, er det ikke noen nåde å få.

Men tenk, nå er det mulig for en synder å få nåde hos Gud. Nåde fra Gud som sa at den som synder skal dø! (1 Mos:2,17) Har du lagt merke til den mektige julesalmen av Brorson på nr. 638 i Sangboken? Her har du noen sitat: «I denne søte juletid Bør vi oss rett fornøye Og bruke all vår kunst og flid Guds nåde å opphøye» (v.1a). «En liten sønn av Davids rot, Som og er Gud til like. For våre synders skyld forlot Sitt høye himmelrike. Det var ham tungt å tenke på At verden skulle under gå, Det skar ham i hans hjerte; I slik en hjertens kjærlighet Han kom til oss på jorden ned Å lindre all vår smerte» (v.2) «Gud er nå ikke lenger vred, Det kan vi derav vite At han har sendt sin Sønn her ned, For verdens synd å lide». (v.4a)

Du har fått nåde, Maria! Og tenk det kan jeg også få glede meg over: «Jeg er frelst, å, for en nåde, nåde over nåde.» (SB nr.345) Men å være frelst av nåde, det er ikke noe vi mennesker er særlig begeistret for. Det ligger dypt i vår falne natur, at vi vil ordne opp i frelsens sak selv. Det har gjort et sterkt inntrykk på meg å lese, ikke minst Asbjørn Aaviks skildringer fra sin tid som misjonær i Kina. Der leser vi om mennesker som gikk milevis med tunge lodd rundt beina, for å gjøre inntrykk på fremmede guder. Siste etappe var gjerne et bratt fjell som de krøp på knærne for å nå opp til tempelet. Til tross for disse anstrengelsen visste de ikke om guden var fornøyd. I dag ser vi noe av den samme trelldom hver påske. Folk lar seg korsfeste og piske, til ryggen er som ei kjøttkake, for å tilfredsstille en Gud de ikke kjenner. Og om vi ikke går så drastisk til verk, ligger denne religiøsiteten dypt forankret i alle mennesker. Også hos de som fornekter at det finnes noen Gud. Mange tenker at hvis det finnes en Gud og en himmel, må i alle fall jeg nå fram, for jeg er nå minst like god som alle andre. Men blir noen frelst på denne måten? Nei, den veien er stengt!

Det var det lyset som gikk opp for misjonærene. Den veien vi prøver å lage oss selv, bærer galt av sted. Ja, den fører til fortapelse. Jesaja så det samme: «Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei.» (Jes 53:6) Vi mennesker er eksperter på å finne veier som fører bort fra Gud! Men så leser vi i Guds ord at det er åpnet en helt ny vei til himmelen. Den eneste veien. Få steder sier det så klart som Ef 2:8: «Av nåde er der frelst ved tro, det er ikke av dere selv, det er Guds gave.» Når et menneske får se inn i den sannheten, blir han satt fri. For synden henger så fast med deg og meg at vi ikke har mulighet å nå himmelen med egne gjerninger. Denne krisesituasjon grep Gud inn i: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh 3:16)

(foto norea.no)

For min del finnes det ikke noe større og mer frigjørende budskap enn dette. Tenk jeg som er fortapt i meg selv, skal slipp å streve for å tilfredsstille Gud. For Gud har ordnet med frelsessaken helt utenom meg. Jeg får en fullkommen frelse uten først å forbedre meg. Jeg får det som en gave fra Gud. Av nåde ved tro. Et av de sterkeste eksemplene på dette får vi på Golgata. Der hang det tre menn spikret til hvert sitt kors. To av dem var grove forbryter og drapsmenn. De hadde levd et liv totalt i strid med Guds ord og Guds vilje. På det tredje korset hang det en som i seg selv var uskyldig, men som Gud hadde lagt alle verdens synder på. Også syndene til de to røverne som hang der ved siden av Jesus. Der på korset sonet Jesus for røvernes synder, og en av dem får i dødsøyeblikket se inn i dette og roper til Jesus om frelse. Og tenk, så totalt ufortjent. Uten en gjerning. Uten å ha vært med i noen tjeneste for Jesus. Der og da fikk han Gud gave, syndenes tilgivelse og evig liv. Av nåde ble røveren frelst. Det var en gave fra Gud.

Jesu blod som rant på korset, kan rense også deg for alle dine synder. Ja, så fullkomment at du her og nå er klar til å bli med, om Jesus kommer igjen nå i dag. «Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde.» (Rom 11:6) «Ingen som Jesus gjør livsdagen skjønn, alt du behøver, du har i Guds Sønn. Kom da til Kristus, ja, kom hvem som helst! Lykkelig den som fra synden er frelst.» (SB nr.224 kor)