Ny liturgi i NLM?

Tøtdal bedehus i Namdal

Ei arbeidsgruppe oppnevnt av Norsk Luthersk Misjonssamband har utarbeidet et forslag til ny «liturgi for gudstjenesten». Ser vi et kursskifte i kirketenkningen i den tidligere så kirkeradikale misjonsorganisasjonen?

Arbeidsgruppen har bestått av leder NLM Norge, Kåre Johan Lid (leder), førsteamanuensis ved Fjellhaug, Robert Lilleaasen, professor ved Fjellhaug, Arne Redse og forsamlingsleder i Hamar, Ole Kristian Sameien. Gruppen har gjort en grundig jobb, og forslaget omtaler liturgi for gudstjenesten, dåp og nattverd.

 

Når en leser utkastet er det nærliggende å spørre om det er utkast til liturgi for Den Norske Kirke som er utarbeidet, og ikke for lekmannsorganisasjonen NLM? Jeg har meldt noen synspunkt på det foreslåtte utkastet:

Historieløst

NLM ble startet i ei vekkelsestid, og fant nesten umiddelbart sin plass i den radikale delen av bedehusfolket. En ønsket å drive etter nådegaveprinsippet og med minst mulig liturgi, også på misjonsmarken. Dette ble tidlig et konfliktområde, der kirkesynet fikk klare konsekvenser.

Johannes Brandtzæg ønsket å bli ordinert av en biskop, men ingen biskop ville ordinere han. Da Edvard Masoni skulle reise til Kina i 1897, søkte Brandtzæg, som da var blitt generalsekretær, om ordinasjon for han. Da dette kom HS for øre, sa de nei. Når et positivt svar kom fra DnK, måtte Brandtzæg svare at han hadde handlet uten støtte fra HS og at det derfor ikke ble noen ordinasjon. Mange av misjonærene ønsket en utstrakt bruk av liturgi, men misjonsfolket ville det annerledes. De ville ha minst mulig liturgiske innslag i våre møter. Dette til sammen, førte til at en stor del av misjonærene sluttet i NLM. Men misjonsfolket lot dem gå. NLM er en lavkirkelig vekkelsesbevegelse, og det ville misjonsfolket at NLM fortsatt skulle være.

Senere har NLM stått fast ved dette. Mest problem skapte vårt syn i Tanzania. Her ville samarbeidskirken pålegge misjonærene å bruke presteklær og full liturgi. Da sa HS at hvis et slikt pålegg ble opprettholdt, ville NLM trekke seg ut av samarbeidet og starte misjonsarbeid i et annet område.

Hele denne perioden var NLM «i statskirken, men ikke under den». Mange misjonsvenner gikk i gudstjenesten søndag formiddag, men hadde sitt hovedkall på bedehuset. Mange andre steder, gikk ikke misjonsfolket i gudstjenesten i det hele tatt, men hadde sin åndelige heim helt og fullt på bedehuset.

Langeland kapell på Jørpeland. Kapellet ble bygget som bedehus, 

men presten kuppet årsmøtet og fikk gjort om huset til kapell. 

Det medførte at NLMs folk trakk seg fra deltakelse i husstyret i 20 år.

Nå eksisterer ikke lenger statskirken. DnK er ei fri folkekirke. Betyr det at NLM dermed må legge om hele sin tradisjon og kirkelige tenkning? GF har vært helt klar på det. Vi ønsker ikke å starte egen frikirke. Det er opprettet ett trossamfunnsregister, men dette «trossamfunnet» skal ikke drive åndelig arbeid. NLMs arbeid skal drives av foreningene og forsamlingene.

Når nå dette utvalget foreslår en liturgi for søndag formiddagsmøtene, som kanskje er mer liturgisk enn DnKs, kan en ikke annet enn å undres. Mens DnK åpner for større frihet i sin liturgi, ønsker dette utvalget at NLM skal gå motsatt vei. Dette er historieløst.

NLMs møteform har blitt til under vekkelser og ved en lavkirkelig menighetstenkning. Her er rom for variasjon, ulike nådegaver og stor plass for det frie vitnesbyrdet. Vi har vært redd for og advart mot død rettroenhet. Det er en fare uansett møteform og liturgi, men ved et fasttømret møteinnhold med faste bønner og ledd, legges det til rette for å kvele vitnesbyrdet.

Utvalget legger også opp til at søndag formiddagsmøtet skal være noe helt annet enn ett søndags kveldsmøte, eller et møte midt i uken. Nå skal møtet søndag formiddag hete gudstjeneste, noe vi ikke ser foreslått for andre møter. Det er til søndag formiddagsmøtet det foreslås å bruke liturgi. Om møter til andre klokkeslett er det ikke sagt et ord om innhold og liturgi. Et slikt skille er det ikke tradisjon for i NLM. Når vi har argumentert for at kvinner kan tale søndag formiddag, er det nettopp fordi det prinsipielt ikke er noen forskjell på møter etter hvilket klokkeslett møtet er. Vi har ikke tolket Guds ord dit hen at søndags formiddagsmøte er «menighetssamlingen» der kvinner skal tie i forsamlingen.

Benevnelser uvesentlige?

Språkbruken er ikke nøytral. Det ser vi ikke minst i fosterdrapssaken. For å gjøre fosterdrap mer akseptabelt, brukes ikke det rette ordet på den grusomme handlingen. Abort høres mer akseptabelt ut enn fosterdrap.

Navn og språkbruk er heller ikke nøytralt når det gjelder arbeidet på bedehuset. Hele NLMs historiske identitet er ett alternativ til embetstenkningen med prest og pastor. Noen få byforsamlinger har hatt egen bysekretær. Denne skulle ikke være noen pastor, men en fast predikant for en periode. Etter påvirkning fra kirkevekstbevegelsen i USA, fikk en ny pastortenkning rom i NLM. Om denne tenkning ikke er like embetsorientert som i DnK, er det likevel et sterkt fokus på én nådegave/tjeneste på «bekostning» av andre nådegaver, som jeg har vanskelig for å finne belegg for i NT.

Når utvalget (og tidligere HS vedtak) legger opp til nye navn på deler av virksomheten vår, er det ikke bare et uskyldig navneskifte. Det gir tydelige signaler om en ny kirketenkning. Pastor, gudstjeneste, liturg m.m. er begreper fra en annen kirketenkning enn NLMs historiske lavkirkelige tenkning, og sier noe om en omlegging av vårt kirkesyn.

Automatikk i dåpen?

I utkast til dåpsrituale er det en setning som jeg mener vi må utelate. Etter velsignelsen står det at det skal sies ved barnedåp: «Nå er NN tatt inn i Guds kirke. La oss ta vel…» Vi har ingen rett til å si at alle barn blir frelst i dåpen. Jeg tror absolutt på gjenfødelse i dåpen, men ikke på noen automatikk. Noen kan til og med være frelst ved ordets hørelse før dåpen? Det er kun Gud som har oversikten. Vi bør derfor holde oss til Guds ord og lese det flotte verset under pkt.2.4.1.5. Slik er det foreslått ved dåp av voksne. Jeg ser ikke noen hensikt i å erklære noe som kun Gud har oversikten over.

Nattverden

Generelt synes jeg ritualet er alt for omfattende. Det bør forenkles. Utkastet er også for svakt når det gjelder presiseringen av hvem nattverden er for. Ved lesing av innstiftelsesordene bør også de påfølgende versene i 1 Kor 11 tas med, om å prøve seg selv, så en ikke eter seg til doms.

«Kom for alt er ferdig» hører ikke med ved nattverden. Det er en innbydelse til frelse, mens nattverden er for den som er frelst. Nattverden er ikke noe gjenfødelsesmiddel.

Legg dette på hylla!

Det presiseres at de lokale forsamlinger skal avgjøre hvor mye av liturgien som skal brukes. Men erfaringen viser at når det kommer en anbefaling som dette fra sentralt hold, skal det mye mot og innsikt til for å argumenter for noe annet enn det HS har anbefalt. 

Jeg stusser også ved at høringsutvalget er så snevert. Et såpass radikalt forslag burde vært på en mye bredere høring. Kanskje er det en naturlig sak for Rådsmøtet?

Min reaksjon ved første gjennomlesning var overraskelse og oppgitthet. Etter nøyere gjennomlesning står jeg ved at dette er noe som er fremmed for NLMs kirkesyn og historie. Min anbefaling er derfor at det hele legges bort og ei bredere og mer representativ gruppe oppnevnes for å utarbeide et nytt forslag.

(Forslaget til ny liturgi er sendt til alle regionstyrer og til styrene for forsamlingene i NLM til høring. Jeg fikk det tilsendt fra en misjonsvenn. Ovenstående er utdrag av en privat høringsuttalelse fra OS)