Etterkrigstid med lederskifter og nye misjonærer

Jørpeland eldre kvinneforening NLM startet 1905

Det var Martin Voll Tungland som var formann i misjonslaget for Kinamisjonen på Jørpeland da krigen sluttet i 1945. Det var omfattende møtevirksomhet i etterkrigstiden og yngre krefter kom etter hvert med i ledelsen.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 10 -

Jeg har ikke klart å oppspore protokoll fra misjonslagets styremøter fra før 1960. Josef Tungland hadde samlet en del stoff om NLMs historie på Jørpeland. Der er det noen stikkord fra en protokoll som starter høsten 1945.  

Lederskifter 1945-1950

Rasmus Larsen Tungland var leder i misjonslaget fram mot omtrent 1938. Min morfar, Tomas Fjelde, var formann ett par år. Dette var antakelig i 1938-1940. Det er mulig det var han som overtok, da Rasmus sluttet. Hvem som var formann under krigen, vet jeg ikke. Jeg antar at det var Martin Tungland som overtok etter Tomas og var formann fram til 1946. Da overtok Tomas sin sønn, Tore Fjelde, som var formann i 1946-1948, før Martin kom tilbake for en toårs periode.

I denne femårsperioden var for øvrig følgende medlemmer av styret for en kortere eller lengre periode: Rasmus Larsen Tungland, Rasmus Nordbø, Hartvik Bokn, Martin Kvalvåg, Torkel Jøssang, Tomas Tungland, Tomas Fjelde (1948-1950) og Ole Voll Tungland.

Tomas Fjelde var formann en kort periode. Her sammen med kona Inga.

Småglimt fra perioden 1945-50

Første årsmøtet etter krigen var i forbindelse med offeruka i oktober 1945. Det møtte 50 stemmeberettigede. På årsmøtet ble det satt fram forslag om at det skulle innføres skriftlig medlemskap i foreningen. Dette ble vedtatt med 27 mot 23 stemmer. Det skulle imidlertid gå 10 år før skriftlig medlemskap ble innført.

Utenom møteuker, arrangerte misjonslaget faste søndagsmøter, Disse var det Rasmus Nordbø, Hartvik Bokn og Rasmus Larsen Tungland som hadde ansvaret for. Slev om det formelt ikke var misjonslaget som hadde ansvaret for nattverdmøtene, var det likevel NLM-folk som ledet samlingene. Rasmus L. Tungland hadde hatt ansvaret for disse fra starten i 1911. Nå fikk han med seg bl.a. nevøen Tore Fjelde. Senere startet misjonslaget også opp med faste misjonsmøter og husmøter. Det ble oppnevnt egne komiteer for disse møtene.

På første styremøte etter årsmøtet i 1945, kom det opp en sak som skulle bli vanskelig å takle. Fagforeningen «Jern og metall» eide Folketshus. Det var snakk om at fagforeningen skulle selge huset sitt og bygge nytt på nabotomta. Da dukket det opp forslag om at Folkets hus skulle kjøpes som nytt bedehus. En komite ble oppnevnt og anbefalte kjøp, subsidiert at det ble arbeidet for å få ny tomt til et helt nytt bedehus. Styret for misjonslaget ville ikke være med på et slikt kjøp, men anbefalte at medlemmer kunne være med på fritt basis og at huset ble eid av kristenfolket.

Folketshus på Jørpeland

Saken kom opp på nytt i 1947. Da vedtok et klart flertall å støtte styrevedtaket fra 1945. Rasmus Larsen Tungland var uenig i det, og foreslo at Kinamisjonsfolket ikke skulle være med på å bygge nytt bedehus. Han foreslo også at de av Kinamisjonsfolket som ville være med på nybygg, skulle bli ekskludert. Han trakk imidlertid dette forslaget før det kom til avstemming. Etter dette trakk Rasmus Larsen Tungland seg fra styret for misjonslaget. Det ble imidlertid ikke noe av salget av Folket Hus, ei heller noe nybygg av bedehus.

I 1945 var Kinamisjonen på Jørpeland 40 år. Dette ble feiret med en stor jubileumsfest 9. desember. På festen var det et historisk tilbakeblikk ved Rasmus Larsen Tungland. I 1946 var det en annen stor begivenhet. Da arrangerte misjonslaget den første avskjedsfesten for en Kina-misjonær i Strand. Det var Lars Jøssang og kona Ingrid fra Rennesøy, som misjonsfolket tok farvel med. Jøssangs reiste til Kina i 1946.

Oskar Kvalvåg ble omvendt i en vekkelse på Kvalvåg ca 1940. 

Han ble senere predikant i NLM. Her er han sammen med 

brødrene Marton og Tore Fjelde.

Aftenbladet 27.06.1968. Oskar Kvalvåg nr.4 fra venstre

Dagen 01.04.2006

På 1930-tallet ble det stiftet et guttelag på Tungland. Senere kom det også i gang et yngreslag med Marton Fjelde og Leif Sandvik som ledere. Dette ble lagt på is i 1946 på grunn av at lederne reiste bort. Til styremøtet i 1949 forelå det melding fra Tore Fjelde om at han ville starte opp igjen guttelag på Tungland. Se for øvrig en senere artikkel om barne- og ungdomsarbeidet.

Gamle G. G. Tungland foreslo overfor styret for misjonslaget i 1950 at organisasjonene på bedehuset burde gå sammen om en felles møteaksjon og lønne en frittstående evangelist som taler. Dette for å «få bort noe av organisasjonspreget». Styret for misjonslaget var ikke enig med G.G. og forslaget ble derfor nedstemt.

Tore Fjelde ble en sentral leder i NLM etter krigen

Smådrypp fra perioden 1951-1960

I denne perioden var følgende formenn i misjonslaget: Tore Fjelde 1950-1954. Torkel Jøssang 1954-1958 og 1960-1962. Ole Voll 1958-1959. Rasmus Nordbø 1959-1960. Nye styremedlemmer i denne perioden var: Bert Tungland, Tore Barkved, Oskar Sandvik (1958-60), Torkel Botnehagen, Arne Fløysvik og Lars Tungland.

En oversikt i årsmelding for 1951 viser hvilken møteaktivitet det dette året var i Kinamisjonen, som nå hadde skiftet navn til Norsk Luthersk Misjonssamband: Det hadde startet med to møteuker i januar, ei møteuke i mars, noen møter i påsken, 17.mai fest, guttelagsbasar i juni, Fjellhauglaget i juli, stevne i august, fest for yngre kvinnelag i september og 3 møteuker i oktober. I tillegg kom møtene i de ulike foreninger, søndagsmøter, misjonsmøter og nattverdmøter.

Bedehusungdommer fotografert på Preikestolen (t.h.)

sammen med noen ukjente

Gry. Behovet for egne lokaler for gutte- og jentelagsarbeidet var stort. De hadde dette først i heimer, deretter på bedehuset, hvor det ble konflikt med pedellen. I 1953 ble det derfor vedtatt å bygge et eget hus til dette formålet, og Gry ble innviet 24. november 1956. Gutte- og jentelag startet i januar 1957 med 60 gutter og 25 jenter. Det var 15 ledere i guttelaget og tre i jentelaget. Mer om dette i kommende artikkel om barne- og ungdomsarbeidet.

Ellers melder protokollen om velkomstfest for Ingrid og Lars Jøssang i 1953. I februar 1954 var det avskjedsfest for Lars Jøssang sin bror, Jon. Han skulle reise ut som misjonær til Tanzania. I 1955 ble endelig skriftlig medlemskap innført. Det meldes om åndelig tørre tider. I 1960 derimot, kan det endelig meldes om vekkelsesluft over Jørpeland i NLMs virke. Da var Peder Thorsen forkynner i om lag to måneder på nyåret, og flere ble frelst. Senere var det flere som ble med både under påskemøtene og møter høsten 1960. I juni var det kombinert velkomstfest for familien Lars Jøssang, og avskjedsfest for Alf Sandvik og kona Martha som skulle reise ut som misjonærer til Taiwan for første gang.

Kilder:

Verdens Gangs`s haandbog for avislæsere

Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland

Jan Alsvik: Strand bygdebok

Jan Alsvik: Folk i Strand

Njål Tjeltveit red.: Bedehusarven. Artikkel av Josef Tungland: Møte mellom gamalt og nytt på bedehusa kring 1900.

Emil Birkeli: Liv i vekst

John Nome: Demring i Norge

Holger Barkved: Soga um Strand

Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland.

Josef Tungland: Upublisert materiale om kristenliv i Strand

Kristoffer Fjelde: Det fyrste bedehuset i Noreg
Strand historielag

Strand historielag: Artikkel av Odd Tungland

Aftenbladet.no
nb.no
Erling Jensen: Lokalhistorie Rogaland FB

Protokoller Jørpeland misjonslag