Halvor Langeland
En 12 år gammel gutt fra Uvdal, drømte ei sankthans natt om ei flott
jente som skulle bli hans. Han traff henne på Jørpeland 13 år senere. Siden ble han predikant i Rogaland i 34 år for blant andre NMS.
Ikke alle emissærer blir husket i generasjoner. Mange
tjener trofast i det stille, og navnet blir glemt noen år etter at tjenesten er
avsluttet. En av disse «stille i landet» var Halvor Langeland
Den store drømmen
i Uvdal
25. mars 1825 var det gudstjeneste i den flotte
stavkirken på Odal i Uvdal, øverst oppe i Numedal, like sør for Geilo. Kommunen
heter Nore og Uvdal. Guri Paalsdatter og Halvor Halvorsen Aspedokken var stolte
foreldre som denne søndagen bar sin sønn til dåp. Sønnen ble født 24. februar
og foreldrene gav ham samme navn som faren, Halvor. Halvor vokste opp på
fjellgarden Aspedokken sammen med foreldre og søsken.
Uvdal stavkirke (foto: Riksantikvaren)
Da han var blitt 12 år gammel, var han sammen med ei
søster og to andre jenter. På den tid trodde folk i Numedal at den som på forhånd ville se
hvem han skulle gifte seg med, skulle ta tre steiner fra forskjellige bekker
som rant fra nord mot sør. Disse tre steinene skulle en ta og legge under
hodeputa på St Hans aften. Da ville en i drømme få se den en skulle gifte seg
med.
(foto: Loftsgard)
Halvor og de tre jentene gjorde som sagnet sa. Ingen
av jentene drømte noe, men Halvor drømte om en lys ung jente i fremmed
klesdrakt. Da han våknet så han henne klart for seg, og var sikker på han ville
kjenne henne igjen, samme hvor han måtte treffe på henne.
Da han ble voksen ungdom, gjorde han som mange andre
fra Numedal. Han tok av gårde med ei skreppe med ulike ting han kunne selge.
Han gikk fra bygd til bygd både på Østlandet og på Vestlandet. Stadig så han
etter drømme-jenta. Etter ei stund kom han til Hardanger, hvor han slo seg ned
og fikk seg annet arbeid. Men han var rastløs, og etter kort tid tok han i veg
med skreppa si igjen. Til sist kom han til Jørpeland hvor han ønsket å slå seg
til. Dette var i 1849 og Halvor var da blitt 24 år gammel. På Jørpeland fikk
han kontakt med Ole Thorsen Langeland, og han fikk kjøpe et jordstykke av han
der han bygde seg hus og begynte som småbonde. Eiendommen var i 1865 på tre mål
åker, tre mål eng og 19 mål innmark. Bruket fikk bruksnummer 4 og han betalte
100 spesidaler.
Langeland ca.1960. Kapellet oppe til høyre.
(foto Widerøe)
Ikke lenge etter at Halvor kom til Jørpeland, skulle
en nabo gifte seg, og Halvor ble invitert. Naboen hadde slekt i Hjelmeland og
derfra kom det en båt med gjester. Alle disse var helt ukjent for Halvor, men
han studerte dem en for en etter hvert som de kom inn. Plutselig reiste han seg
opp, for inn gjennom døra kom hun som han hadde drømt om heime i Uvdal. Det var
ikke til å ta feil av. Ansiktet, håret, skautet, ja, til og med
Rogalandsbunaden kjente han igjen. Halvor nølte ikke. I løpet av bryllupet
hadde han både fortalt om drømmen og fridd til jenta. Jenta het Anna Reiersdatter
Steinsland og var 14 år eldre enn Halvor. Anna svarte ja og ikke lenge etter
var de gift. Bryllupet sto i Strand kirke 16. juni 1852.
Halvor Langeland
Bonde, lærer og
emissær
Året etter bryllupet kom deres første og eneste barn,
sønnen Halvor, oppkalt etter far og bestefar. Fødselsdagen var 18. april 1853,
og han ble døpt i Strand kirke 15.mai samme år. Det lille småbruket på
Langeland var for lite til å livnære seg på, så Halvor måtte ta arbeid utenom
garden. Han hadde ulike strøjobber, og var blant annet en periode ansvarlig
koppevaksinatør. Skolebestyrer og klokker i Strand, Rasmus Høie, var i Strand i
ti år, rundt 1860. Her drev han også kurs med privat lærerutdanning, og Halvor
meldte seg på et slikt kurs. Han fullførte kurset og fikk lærerjobb på Jørpeland,
som han hadde ved sidene av gårdsarbeidet og emissærvirksomheten. Han var også
engasjert i ulike styrer og foreninger på Jørpeland. Da avholdslaget ble
stiftet 30. mai 1885, ble Halvor Langeland valgt til nestformann i det første
styret.
Om Halvor var en kristen da han kom til Langeland, vet
jeg ikke. Men han kom til Jørpeland midt i Ole Thorsen Barkved og Ole Haagensen
Kallems storhetstid. Kanskje ble han frelst gjennom de lokale Haugevennene?
Halvor var i alle fall aktiv i det kristne miljøet og i 1863 ble han kalt til
emissær i Det Norske Misjonsselskap. Han var emissær i hele 34 år, 28 år for
NMS og seks år som bibelbud i Lutherstiftelsens tjeneste i 1872-1878. Han
sluttet som emissær da han var 72 år gammel.
Jørpeland mot Langeland (Widerøe)
Halvor Langeland ble karakterisert som en trofast og
gudfryktig forkynner. I minneordet etter han i Aftenbladet står det at han var
en «stilferdig fredens mann» og at det ikke fulgte «stort bulder og brak med
hans forkynnelse, men man hørte ham gjerne, og alle nært tillit til ham.» (noe
språklig revidert) I en annen omtale sies det om Halvor Langeland at han var «en
elskelig mann og makeløst utrettelig, skikket både til å lede og vekke.»
I august 1884 var Holvor arrangør av den første kjente
basaren på Jørpeland. Inntektene fra basaren skulle bli delt mellom NMS (50%),
Indremisjonen (25 %) og Waisenhuset i Stavanger (25 %). Da han var flyttet til
Bjørheimsbygd, startet han en mannsforening på 14 medlemmer. Medlemmene
arbeidet på omgang rundt om på gardene og de fikk ei daglønn på 30 øre dagen,
som i sin helhet gikk til misjonen.
Halvors sønn Halvor jr, med kona Inger og sønnen Hans
Siste år
13. juni 1880 døde kona Anna av alderdomssvakhet. Seks
år senere giftet han seg på nytt med Magla Serine Bjørnsdatter
Kragedal (f.1837) fra Vikedal. Vielsen skjedde på Sjernarøy 24. juli 1886. Halvor overlot da garden på Langeland til sønnen Halvor, som
i 1880 hadde giftet seg med Inger Karine Eriksdatter Kvam. Også Inger Karin og
Halvor fikk kun en sønn, som de gav navnet Hans. Halvor jr. var kjent som en
dyktig bonde og han bygget ny driftsbygning to ganger fordi de gamle ble for
små. Hans var ungkar og bodde store deler av sitt voksne liv på Tau. Etter
krigen solgte han ut garden på Langeland til tomter.
Minneord Halvor Langeland (Aftenbladet 11.08.1909)
Gamle Halvor fra Numedal flyttet med sin nye kone til
garen Vasbø på Vaula i Bjørheimsbygd. Her ble han og kona boende til 1906, da
ny eier overtok Vasbø. Magla Cecilie og Halvor bodde muligens hos sønnen Halvor
jr. de siste årene av Halvors liv. Halvor døde i 5. august 1909. Kona Magla
Cecilie, som kalte seg for Serina, levde i mange år som enke. Ut fra
dødsannonsen ser det ikke ut til at hun de siste årene hadde mye kontakt med Halvors sønn og
hans familie. Det er Strand Pleiehjem som står som «pårørende» da hun døde
11.september 1931. Hun ble 94 år gammel.
Dødsannonse for Halvor Langelands andre kone.
Aftenbladet 15.09.1931
Kilder
Jan Alsvik: Folk i Strand
Edvard Sverdrup: Fra Norges kristenliv
Johannes Arneson: Fjordbuar
Emil Birkelid: Liv i vekst
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Nb.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar