Fra Sandvik til Madagaskar

Kvinnelige misjonærer på Madagaskar 1930.

Muligens Bertha Rorstad framme nr.2 f.v.

Bertha Rorstad hadde ei mor som vokste opp på garden Sandvik i Tysvær. Faren var pastor i Amerika. Bertha var misjonær på Madagaskar i over 30 år.

På garden Sandvik i Tysvær, ble Erik Endresen Sandvik tidlig med i den haugianske vekkelsen. Han var en av lederne blant haugianerne i bygda. Sønnen John Eriksen Sandvik, min tippoldefar, overtok garden på Sandvik da faren døde i 1862. John var også aktivt med i haugianerflokken. Han hadde en stor stein på garden, som han brukte å gå til for å ha sine bønnestunder. Det fortelles at det var dype furer i bakken etter knærne hans, ved denne steinen.

John ble gift med Tøri Sjursdatter fra nabogarden Susort. De fikk fem barn. Erik, født 1852, Torborg (f.1855), Oline (f.1857), mi oldemor Johanne (f.1860) og en dødfødt gutt (f.1862). 1862 ble et vondt år på Sandvik. Som nevnt døde gamlefar Erik dette året, det var i mai. I januar fødte Tøri en gutt som var død i fødselen. Denne fødselen var så hard, at Tøri døde av komplikasjonene, like før jul. Da ble John enkemann, med ansvaret for fire små barn. Han levde alene i ni år, men i 1871 giftet han seg på nytt med Inger Johanne Jakobsdatter fra Venja på Sjernarøy. Hun var 22 år yngre enn John.

Med sin nye unge kone fikk John fem barn. Den yngste ble født det året John ble 63 år. John døde allerede i mai året etter og Inger Johanne satt igjen med fem små. Disse fem het Tyri (f.1872), Jakob (f.1875), Jørgine (f.1877), John (f.1880) og Oline (f.1884). Etter Johns død, ble garden på Sandvik delt mellom Johns datter Johanne og hennes mann Jørgen Larsen, og Johanne sitt søskenbarn Jacob Eriksen Hesthammer. Inger Johanne og barna fortsatte å bo hos stedatteren Johanne og hennes mann Jørgen på Sandvik.

Bertha Rorstad

Johns eldste sønn, Erik, emigrerte til Amerika allerede i 1883, som 20-åring. Her arbeidet han først som snekker, men ble senere en kjent norskamerikansk prest. I 1896 kom han på besøk til familien i Norge. Her ble han gift i Tysvær kirke med Elisabeth Årvik, som også var heime fra Amerika på besøk. Elisabeth og Erik reiste tilbake til Amerika i 1897, og da hadde Erik med seg tre av sine halvsøsken, Tyri, Jørgine og John. Den siste av halvsøstrene, Oline, kom etter i 1903.

Dermed hadde Inger Johanne kun sønnen Jacob igjen i Norge. Han ble gift til Kvinnesland og ble gardbruker der. Inger Johanne døde på Sandvik i 1911. To stedøtre var også igjen i Norge, Johanne som drev Sandvik og Torborg som ble gift med notbas Jakob Svendsen Skaar i Kopervik. Den siste av stedøtrene, Oline, ble ifølge Erik Bakkevik gift med Andreas Stølen fra Nord-Stokka. Jeg vet ikke noe mer om dem.

Prestedatter i Minnesota

Ei av jentene fra Sandvik som emigrerte til Amerika i 1897 var Jørgine. Hun var 20 år da hun reiste fra gamlelandet. I Amerika traff hun en utvandret Sunnmøring i det haugianske miljøet i Minnesota. Den utkårede het Thomas Rørstad og var opprinnelig fra Hjørundfjord på Sunnmøre. I Amerika tok familien Rorstad som etternavn. Thomas var prest i Den Evangelisk Lutherske Kirke i Milan, Minnesota.

Gravstein for Jørgine Johnsdatter Sandvik Rorstad

Jørgine og Thomas fikk fem barn. Den eldste ble født 26. mars i 1903, hun fikk navnet Bertha og er hovedpersonen i denne artikkelen. Den neste ble også ei jente, Inger Judith født i 1904 og ble gift med Stanly Randolf Anderson. Nummer tre het Tora og ble gift med en Backer. Nummer fire var også jente, Ruth, gift med Kendall S. Pannypacker. Nummer fem ble en gutt født 17. februar 1909, og fikk navnet Alf Johan. Han bodde i King County i Washington.

Bertha valgte å utdanne seg som lærer. På lærerskolen var hun aktivt med i det kristne arbeidet. I avisen «The Concordian» 1. desember 1922 var det listet opp mange ulike studentorganisasjoner ved lærerskolen. Bertha er der nevnt som sekretær i kvinnenes andaktsgruppe, «Women's Devotional: (Ladies' Hall)»

Lang tjeneste på Madagaskar

Bertha hadde nok kjent på et misjonærkall, for i 1930 var hun på plass på Madagaskar som misjonær for Den Evangelisk Lutherske Kirke i Amerika. Her fikk hun sin tjeneste blant annet på skolen og internatet for misjonærbarna. Hun ble på Madagaskar fram til ca. 1945 og ble etter det en periode i Amerika, før hun reiste tilbake til Madagaskar for nye år der. Hun avsluttet sin tjeneste i Afrika i 1969.

Fra skolen for misjonærbarna på Madagaskar.

Muligens Bertha Rorstad i misdten bak.

En av misjonærbarna som Bertha underviste var Conrad Braathen. Han har skrevet som sitt liv på Madagaskar i ei bok som ligger på internett. Boka heter «Beyond Madagaskar». Her skriver han blant annet at «å forlate barna er misjonærens Getsemane». De fleste misjonærbarna på den tid, bodde på internat. Det kunne gå måneder mellom hver gang de så sine foreldre.

Braathen skriver videre om husmoren på skolens internat, fru Thompson. Han skriver at fru Thompson var som ei fostermor for internatbarna. Hun gjorde hva hun kunne for å trøste de små, særlig i perioder når hjemlengselen var mest intens. Hun ble assistert av tre lærere, frøken Clara Dysland som var lærer for de minste og av Bertha Rorstad og Dora Gulbrandsson som underviste de eldste barna. Alle disse fire ble, ifølge Braathen, høyt respektert og elsket av barna. De hadde et oppriktig engasjement og var alltid opptatt av barnas beste.

Bertha Rorstads kollega Dora Gulbrandsson

Da Bertha var på ferie i Amerika etter andre verdenskrig, var hun antakelig rundt i menighetene i kirken og fortalte om misjonsarbeidet på Madagaskar. I avisen «The Mason City Globe-Gazette» 8. oktober 1948, er det gjengitt et utdrag av en tale av Bertha i Trinity Church. I følge avisen sa Bertha bl.a. at ingenting kan fortelle mer om det hedenske sinns håpløse mørke, enn det å være vitne til en hedensk begravelse. Man kan gjenkjenne den hedenske begravelse på støyen som følger med. Trommene slår uopphørlig og framfor alt de rolige monotone klappene. Det er hjerteskjærende å være vitne til dette, fra et folk uten håp.

Videre sa hun at det er veldig vanskelig å vinne en trollmann på Madagaskar for evangeliet. Trollmennene har en stor kraft. Det er bare når de gir fra seg alle trolldoms-rekvisittene sine, at misjonærene kan være sikre på at de virkelig har blitt kristne.

Skole- og internatbarna på Madagaskar. 

Muligens Bertha Rorstad bak til høyre

Norgesvenn

Bertha var flink til å holde kontakt med slektninger i Norge. Hun var flere ganger på besøk hos søskenbarn i Tysvær og halv-søskenbarn på Jørpeland. Bertha Rorvik døde i Amerika i juni 1977, 74 år gammel.

Hvis noen har flere opplysninger om Bertha og hennes familie, er jeg interessert i kontakt. (Mail: ove.sandvik@gmail.com)

Kilder:

Nils Dybdahl-Holte: Tysvær gard og ætt

Torbjørn Greipsland: Helt til jordens ende. 1000 norskamerikanske misjonærer

Erik Bakkevig: Erik Eriksen Hesthammer og Eli Jacobsdatter Askelands forfedre og slekt (hefte og tavle)

Jørgen Johannes Landa: Misjonen for bygdene Etne, Tysvær, Forsand og Strand

Digitalarkivet.no

Nb.no

ELCA Archivesflickr.com

Diverse amerikanske nettsider