tag:blogger.com,1999:blog-62901122752008915692024-03-19T03:00:32.636+01:00Ove SandvikTeologi og misjonshistorieOve Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.comBlogger768125tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-20756916493564704332024-03-19T03:00:00.002+01:002024-03-19T03:00:00.131+01:00Er fortapelsen en realitet?<p><b><i><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"></span></i></b></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b><i><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8AMyKvacUhmVLNRdjAiDsJgl36-g1iXAUOcTbKrf0nkUuxtxmnxW-mgeQQnsF4fr8G4aFHY2I3NOnlNyoLtHfRM1zLX8c-4fodSf_-egzEcX6Ggn-hRi-B4XtP9i5L-MK9EUyCJnN-ubkx1J1HlsXkG5quSLoc2YD-6DqXQDdXxW6UVivucDRW8uFzK_S/s275/To%20veier.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="183" data-original-width="275" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8AMyKvacUhmVLNRdjAiDsJgl36-g1iXAUOcTbKrf0nkUuxtxmnxW-mgeQQnsF4fr8G4aFHY2I3NOnlNyoLtHfRM1zLX8c-4fodSf_-egzEcX6Ggn-hRi-B4XtP9i5L-MK9EUyCJnN-ubkx1J1HlsXkG5quSLoc2YD-6DqXQDdXxW6UVivucDRW8uFzK_S/w400-h266/To%20veier.jpg" width="400" /></a></i></b></div><b><i><br />I den kristne pressen har
det de siste ukene pågått en debatt om fortapelsen. Er det slik som Guds ord
forkynner, at den som ikke tror på Jesus går fortapt?</i></b><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det er mange prester og
biskoper som har hevet sin røst og talt imot at det er to fysiske og evige utganger
på et menneskes liv. Men også fra folk med tilknytning til bedehuset, høres
røster som strider mot tradisjonell forståelse av Guds ords tale om evigheten.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Her er noen få eksempler hentet
fra ulike kilder:</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Synniva Gylver</span></b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">
om Joh. 3,16: «Dette er en kjærlighetserklæring fra Gud. Og mange elsker den.
Men vi som har familie og venner som ikke tror på Jesus, hører den ofte litt
annerledes. Hver den som tror skal få evig liv. Men hva med de andre? Jeg kan
ikke vite, men den Allmektige Gud bør ha en plan B i kampen mot det onde i oss
i verden, synes jeg. For Guds mål for verden vet vi hva er. Gud sendte ikke sin
sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved
Ham. Jeg hviler i det.» (Dagen 29.01.24)</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Jarle Veland: </span></b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">«Veland
sier til Dagen at han har trodd på fortapelsen tidligere, men at han i tråd med
ordinasjonsløftet har lagt vinn på å trenge dypere inn i de hellige skrifter. I
arbeidet med Bibelen har han i senere år landet på at det ikke finnes en evig
fortapelse for de som ikke tror.» (Dagen 14.03.24)</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Bjørn Eidsvåg</span></b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">:
«Forestillingen om helvete/fortapelsen er av hedensk opprinnelse og har ikke
bibelske røtter, men kirken grep disse beskrivelsene for å skremme til seg
tilhengere og holde dem i tøylene. En bevegelse som startet med Jesus sin
forkynnelse av gudsriket som et kjærlighetsrike ble av makthungrige prelater og
predikanter utviklet til en bevegelse som frontet fortapelse og frykt.» (Bjørn
Eidsvågs FB side)</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Jostein Sandsmark: </span></b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">«Dei
(ufrelste) får tilmålt si rettferdige straff for si synd, for deretter å bli
kasta i eldsjøen til den endelege utsletting: Den andre død. Kropp og sjel blir
øydelagd, og dei må gje opp livet, medvitet og ånda, som går tilbake til han
som lånte dei ut. Dei frelste kan gå inn til sin Fars herlegdom og gleda seg i
syskenflokken av hans barn, i storebrors selskap til eit liv på den nye jord –
i Guds dimensjon: Æva.» (Dagen 15.03.24)</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Lista kunne dessverre blitt
gjort mye lengre. Det er vrang lære som vi ikke skal høre på, enten det tales
om at alle blir frelst til slutt, eller at de som ikke blir frelst, blir utslettet
etter døden. Vi er i en tid dere Guds ord blir fornektet, bortforklart eller
omtolket «etter som det klør i øret» (2 Tim 4,3).</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Guds ord er utvetydig
klart i spørsmålet om livets to utganger. Det er et stort alvor å være
menneske. Men det har skjedd ett stort under: «For så har Gud elsket verden at
han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal
fortapes, men ha evig liv.» </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">(Joh 3:16)</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMjFHAwvhFhDo4_GUt-FkeSUVZa69SGsGPF8JaPkW8jReSyw7aEJ_4ezO26hZZ4nI6ESVCwTEOt75S2-kpVTKYD8UsAupzlbO-32UMCjXtmPMKe0xB9QJUCHBgbD8OHqujOJXp2IOhZsFoSFxeFlU_DSi-bgmCTrRqYMKd_R3i_vXh8ZKwtEI7D4iieYYl/s300/Den%20store%20hvite%20flokk%20midi.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="225" data-original-width="300" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMjFHAwvhFhDo4_GUt-FkeSUVZa69SGsGPF8JaPkW8jReSyw7aEJ_4ezO26hZZ4nI6ESVCwTEOt75S2-kpVTKYD8UsAupzlbO-32UMCjXtmPMKe0xB9QJUCHBgbD8OHqujOJXp2IOhZsFoSFxeFlU_DSi-bgmCTrRqYMKd_R3i_vXh8ZKwtEI7D4iieYYl/w400-h300/Den%20store%20hvite%20flokk%20midi.jpg" width="400" /></a></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Mange bibelord kunne
blitt tatt fram for å belyse spørsmålet om livets to utganger. Jeg tar bare med
to:</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">«Da skal kongen si til
dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike
som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt…. Så skal han si til dem
på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som
er beredt for djevelen og hans engler.» (Matt 25:34+41)</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">«Når husbonden har reist
seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren, og si:
Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor
dere er fra. Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for dine øyne, og du lærte
på våre gater. Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er
fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett. Dere skal gråte og skjære
tenner, når dere får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike,
mens dere selv er kastet utenfor.» (Luk 13:25-28)</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">På grunn av synden, er vi
alle mennesker skyldig overfor Den hellige Gud, og dermed fortapt. Evangeliets
fantastiske budskap er at denne synden er sonet av Jesus, da han døde på
korset. Den som tar imot dette frelsesverk, skal ikke fortapes, men ha evig liv
og salighet i himmelen sammen med Jesus. Innbydelsen til dette frelsesverk
gjelder enda: «Kom for alt er ferdig» (Luk 14,17)</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Om noen i strid med Gud
ord forkynner at det kun er en utgang av livet, himmelen, eller som
læreren fra Geilo (Sandsmark) forkynner, at de som ikke tror blir
utslettet – ja, da skal vi ikke høre på dem. Og vi skal ikke slippe dem til på
våre talerstoler, eller gå å høre dem. Vrang lære er åndelig gift, som kan føre
oss vill. Guds ord derimot er Sannhet. Det er talt av Han som er Sannheten.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-40543397923398837302024-03-17T21:11:00.003+01:002024-03-17T23:04:59.366+01:00Hvordan går det med Karalaks?<p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 107%;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwtadOUavjbkfCAXuG8sOZkGTbOS5JR8A5S0w_miV342N03_7G3aAE0ZyrFsyjq5oCR5DBVnuNbw2aXJvZPiR6uKzcCJS-FAoAx-8nejMqR0Sm6Qn3TgX-kEVFBIaL3uwCI54msYGZocg8wdkpDk4yvlSVUYT5ijK3zhNSH6RqJ32I2oxMKXQfsg21hIaI/s2048/Karalaks%20leir-%20og%20utfartssenter%20foto%20Karalaks.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwtadOUavjbkfCAXuG8sOZkGTbOS5JR8A5S0w_miV342N03_7G3aAE0ZyrFsyjq5oCR5DBVnuNbw2aXJvZPiR6uKzcCJS-FAoAx-8nejMqR0Sm6Qn3TgX-kEVFBIaL3uwCI54msYGZocg8wdkpDk4yvlSVUYT5ijK3zhNSH6RqJ32I2oxMKXQfsg21hIaI/w400-h300/Karalaks%20leir-%20og%20utfartssenter%20foto%20Karalaks.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Karalaks leir- og utfartssenter (foto Karalaks)</span></div><br /><span style="font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold;">Karalaks er den eneste
institusjonen til NLM i Finnmark. Den ble kjøpt av Lakselv kvinneforening i
1996. Hvordan går det med Karalaks nå, snart 30 år etter?</span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Jeg kommer tilbake til
dette spørsmålet, men ført en liten rapport fra møter som jeg fikk være med på
i Finnmark i mars.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Møter i Lebesby</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Uka 10.-17. mars hadde
jeg møter i Lakselv og Lebesby. Per Tore Pedersen var sammen med meg fra
tirsdag 12. mars. Per Tore (23) er fra Vea på Karmøy og ble frelst mens han
gikk på Lundeneset vgs. Nå går han på Vitne-linjen på Fjellheim bibelskole i
Tromsø. I tillegg tar han mastergrad i teologi på Fjellhaug. Han gikk på
Fjellheim bibelskole i 2019-20 og flyttet deretter til Lakselv sammen med en venn
for ett år. Her hadde de noen mindre stillinger i NLM og menigheten i Lakselv,
ved siden av studier. På fritiden var de to ungdommene aktivt med i det kristne
arbeidet på Misjonshuset i Lakselv og på Karalaks.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIxRfEQ5IwCdcRs740FRmjSDG8TbY4KHZGfFdbelwSTOAgGRUF2k-SGyXfIj5kyCG71rNMrrhg5VspSe7RAn_jVpOcrPKGqzY9kZNgcwLLuAq51cEz4h-NuCrtaxznjknQtgvbwENJpnYTzMRj00gzKKNVNAHZLkE37eG3_V79mMF104sjXMubd4xi58vd/s4624/1000002748.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3468" data-original-width="4624" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIxRfEQ5IwCdcRs740FRmjSDG8TbY4KHZGfFdbelwSTOAgGRUF2k-SGyXfIj5kyCG71rNMrrhg5VspSe7RAn_jVpOcrPKGqzY9kZNgcwLLuAq51cEz4h-NuCrtaxznjknQtgvbwENJpnYTzMRj00gzKKNVNAHZLkE37eG3_V79mMF104sjXMubd4xi58vd/w400-h300/1000002748.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Per Tore Pedersen på talerstolen i Lakselv (foto Ove Sandvik)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">De første dagene hadde vi
ulike samlinger i Lebesby, Norges nordligste fastlandskommune. I Lebesby er det
en misjonsforening, som har samling de fleste søndager. Ofte har foreningens egen,
Nils Borge Teigen, andakten. Andre ganger spilles det en tale fra nettet, mens
det også er samlinger der det er sang og vitnesbyrd. Søndag 10. mars hadde jeg
en andakt, på møtet i stua til Sissel og Peder Jenssen. Vi var sju voksne og
sju barn samlet.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Tirsdag og onsdag var vi
to tilreisende med på to grupper for barn og unge. På tirsdag var det ungdomsgruppe
for barn fra 10 år og oppover, mens det på onsdagen var samling for alderen 3-10
år. Oppslutningen om disse lagene er veldig god. Nesten alle barna i bygda
møter opp. Dette skoleåret er det 20 elever på skolen i Lebesby og 7 barn i
barnehagen. I Lebesby kommune bor ca. 1200 innbyggere, mens det i bygda Lebesby
bor ca. 100 store og små.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSm2V-6Vphffe_-ZlGj1GgK4UXD-GDoQkusVCNpczYYQqKMJ9q_OEH6jjeX4hKWyjVyf6ivr1nzDpWCGs_ng4cmv5BvIemW4E1EkMswkECyxTIUq70_sx3oCLTydokY_DpI80aGZN2ieyl8oHiIk693aIEZyIEZe2MAYebcv9ka3F5IDpqoYGvrmFVHlzs/s4272/Lebesby.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2848" data-original-width="4272" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSm2V-6Vphffe_-ZlGj1GgK4UXD-GDoQkusVCNpczYYQqKMJ9q_OEH6jjeX4hKWyjVyf6ivr1nzDpWCGs_ng4cmv5BvIemW4E1EkMswkECyxTIUq70_sx3oCLTydokY_DpI80aGZN2ieyl8oHiIk693aIEZyIEZe2MAYebcv9ka3F5IDpqoYGvrmFVHlzs/w400-h266/Lebesby.JPG" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lebesby med kirken til venstre. (foto Ove Sandvik)</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiccNrGsz4TpXHF4S54QVvfZ7zHQQpiVtSKRul5TMrlKvKcGNdc-aJntuPQmxG8bFOmQ8Y-T1rlqLGTAFdK66Z_kytpqutzhyphenhyphen55k029TTncifHqOydMinGUbCtpHRE_nnnQXqvl-Uiv3XOEIiAwzyl7thh_WEyX1LH4qYyDx-b_pXIDF5I1HvUFA2t1oBCp/s1550/Lebesby%20kommune%20wikipedia.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="805" data-original-width="1550" height="208" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiccNrGsz4TpXHF4S54QVvfZ7zHQQpiVtSKRul5TMrlKvKcGNdc-aJntuPQmxG8bFOmQ8Y-T1rlqLGTAFdK66Z_kytpqutzhyphenhyphen55k029TTncifHqOydMinGUbCtpHRE_nnnQXqvl-Uiv3XOEIiAwzyl7thh_WEyX1LH4qYyDx-b_pXIDF5I1HvUFA2t1oBCp/w400-h208/Lebesby%20kommune%20wikipedia.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lebesby kommune i Finnmark fylke (kart Wikipedia)</span></div></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Jeg fikk ha andakten for
de største barna på tirsdagen. På grunn av en kollisjon med et annet
arrangement, var det kun de aller minste som denne gang var med på barnelaget
på onsdagen. Det er samlinger hver uke, hvor programmet er andakt, aktiviteter
og mat. Leder for de minste er Sissel Jenssen, Margunn Birkeland og Daniel
Teigen. For den største gruppa, er det Peder Jenssen og Nils Borge Teigen som
er ledere. Samlingene er på skolen i Lebesby.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Onsdag og torsdag kveld,
var det møter på Bygdetun. Onsdag var vi 13 på møtet, mens det var 15 på
torsdag. Per Tore ledet første møtet, og jeg forkynte Guds ord. Torsdag var det
Per Tore som forkynte Guds ord, mens Nils Borge Teigen ledet samlingen. Etter
møtene var det laget til en nydelig kveldsmat.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiijEJSBDIDP3N0lCqAhzVGMxm-RH3Ydk3qyAEnWzXIRVrr4jfKKiDmIK6Twpq2sbm-jzr7bmsx7WV3MiV30prZJ98OsuFBY3O-ntNiR9ptF0BhbEiYAwerUXWs0-pOMxCzMJAyNu3dfrmEYiRVlb53A5vizXO-_HYAUAIzH5vE752-JoTvwbWZ3tiUPQSY/s1569/Porsanger%20kommune%20wikipedia%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="783" data-original-width="1569" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiijEJSBDIDP3N0lCqAhzVGMxm-RH3Ydk3qyAEnWzXIRVrr4jfKKiDmIK6Twpq2sbm-jzr7bmsx7WV3MiV30prZJ98OsuFBY3O-ntNiR9ptF0BhbEiYAwerUXWs0-pOMxCzMJAyNu3dfrmEYiRVlb53A5vizXO-_HYAUAIzH5vE752-JoTvwbWZ3tiUPQSY/w400-h200/Porsanger%20kommune%20wikipedia%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Porsanger kommune i Finnmark fylke (kart Wikipedia)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Møtehelg i Lakselv</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Helga 15.-17. mars
forflyttet talerne seg de 15 mil fra Lebesby til Lakselv. Bussen tok to og en
halv time, og vel framme installerte vi oss i Lakselv misjonshus. Jeg fikk sove
på det kombinerte kontor og gjesterom, mens Per Tore sov på flatseng i ett av
de andre rommene. Misjonshuset eies av Samemisjonen, og de fleste møter i
Lakselv er på dette bedehuset. I Porsanger kommune hvor Lakselv er
kommunesenter, er det ca. 3900 innbyggere, av disse bor ca. 2200 i Lakselv. Leder
for NLMs forening i Lakselv, Helena Holst tok imot oss, og orientert om
opplegget for helga.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHxHkKN46UZWRqHx67lJmZKFhyphenhyphenWTQJelp2EavPV95bFLBmiJoZ7XaQlrEaXzJ5v7KZrKBDAn7tNkU0Oeh62OGTZsC6rH45W9REICB5aeD-3UkYBXxUv6aSC_9ecj316OgauwU69wjIRArduegH136GTNXGIKDe8B6bQXavuq7JTg_EwPbhG8oFR2WWHS6t/s4624/1000002750.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3468" data-original-width="4624" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHxHkKN46UZWRqHx67lJmZKFhyphenhyphenWTQJelp2EavPV95bFLBmiJoZ7XaQlrEaXzJ5v7KZrKBDAn7tNkU0Oeh62OGTZsC6rH45W9REICB5aeD-3UkYBXxUv6aSC_9ecj316OgauwU69wjIRArduegH136GTNXGIKDe8B6bQXavuq7JTg_EwPbhG8oFR2WWHS6t/w400-h300/1000002750.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Sofie Yri Aaberg deltok med god sang i Lakselv (foto Ove Sandvik)</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwGZt5oNHDdQTfjyoIrwQKu4-d0hMAQaX92UGI5_nBDjjRPM9L-d9E0MiXn4388MwSuwVBm4-1KIXLPicNEnwbaWpblpd5UTVKfO_n0R58HRL0NWyHBH3XHs7K3UwgcwpjQneua3gddYDT-BiTVXKEIvNuGKzIABMnfdwLdGvZyWKZSJlZO3DmfwjNo1x5/s4624/1000002759.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3468" data-original-width="4624" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwGZt5oNHDdQTfjyoIrwQKu4-d0hMAQaX92UGI5_nBDjjRPM9L-d9E0MiXn4388MwSuwVBm4-1KIXLPicNEnwbaWpblpd5UTVKfO_n0R58HRL0NWyHBH3XHs7K3UwgcwpjQneua3gddYDT-BiTVXKEIvNuGKzIABMnfdwLdGvZyWKZSJlZO3DmfwjNo1x5/w400-h300/1000002759.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lakselv Misjonshus (foto Ove Sandvik)</span></div></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Fredag kveld var satt av
til å delta på Ungdomsklubben på Misjonshuset. Samlingen startet kl.19.00 og
varte til kl.22.00. Ca. 15 ungdomsskoleelever var innom til spill, drøs, pizza
og andakt. Flokken satt lydhøre og hørte på Per Tore som minnet om Jesu
innbydelse: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi
dere hvile.» (Mat 11,28) Katrine Gran Andersen og Sofie Yri Aaberg er hovedledere
for ungdomsklubben.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMoPqsob3F3P4S701WoFnWUP45YooaYPsYOuxUnCMOwCWOze3oYBRnAEDCOpsZRQVAzkZLGv8VHKOfuylVX-QiXcKWiJqACVoNdHYH8oCH7m3faeCKtJNBg500zjTlcIJmiubHkscOOVlf9IooaMOsrfEwAnrglenClqZFMxeKmfoBZNlXl4tS3JJdXx9Q/s4624/1000002745.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4624" data-original-width="3468" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMoPqsob3F3P4S701WoFnWUP45YooaYPsYOuxUnCMOwCWOze3oYBRnAEDCOpsZRQVAzkZLGv8VHKOfuylVX-QiXcKWiJqACVoNdHYH8oCH7m3faeCKtJNBg500zjTlcIJmiubHkscOOVlf9IooaMOsrfEwAnrglenClqZFMxeKmfoBZNlXl4tS3JJdXx9Q/w480-h640/1000002745.jpg" width="480" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lørdag 16. mars er kvenfolkets dag. Porsanger kommune er landets eneste</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">trespråklige kommune. Her markert med det norske, samiske </span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">og kvenske flagget (t.h.) Kvener er benevnelse på folk i med røtter fra Finland.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Ove Sandvik)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Lørdag 16. mars var det feiring
av «Kvenfolkets dag» i Lakselv. Vi var innom på rådhuset og så på aktivitetene
som foregikk der. Helena Holst inviterte på middag og grøt midt på dagen, før det
var samling på Misjonshuset kl.18.00. Denne lørdagen var det jeg som var
predikant, mens Sofie Aaberg sang. Gleden var stor da vi ble hele 12 samlet om
Guds ord denne lørdagskvelden. Etter møtet var det dekket til kveldsmat, og de
frammøtte hadde god tid til å samtale. Det var kjekt for meg å treffe igjen
mange kjente fra tiden jeg var kretssekretær i Troms og Finnmark krets.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5CoaGnSeyUngtVdW6dvwBg488cTl6KLH9nJh8bCWQk1KwpB8wkqAPLb8axiZQ1mdzXZ56oMU9-azLn-ay0ra5w2XG7f9xxb5tMuHikRRKOiXvXGYEQd0MEangKtjCqghYwOWF412RRC6fn-Swbj6yckH_Nh4JqVw3M1RhwJ0qAMGShUt3u_k63JCBPz4U/s4624/1000002753.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4624" data-original-width="3468" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5CoaGnSeyUngtVdW6dvwBg488cTl6KLH9nJh8bCWQk1KwpB8wkqAPLb8axiZQ1mdzXZ56oMU9-azLn-ay0ra5w2XG7f9xxb5tMuHikRRKOiXvXGYEQd0MEangKtjCqghYwOWF412RRC6fn-Swbj6yckH_Nh4JqVw3M1RhwJ0qAMGShUt3u_k63JCBPz4U/w480-h640/1000002753.jpg" width="480" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Fra kveldsmaten etter møtet i Lakselv lørdag.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Ove Sandvik)</span></div><span style="font-family: "Times New Roman",serif; line-height: 107%;"><p class="MsoNormal" style="font-size: 12pt; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">Søndag var predikantene
invitert på middag til Katrine og Marius Andersen, før det var tid for møte
kl.18.00. Denne kvelden kom det 18 på møtet, hvor Per Tore forkynte Guds ord.
Møtet startet med ei kort minnestund for en av forsamlingens medlemmer som døde
denne dagen. Ida Johnston mintes Sigvald Elliot Samuelsen som ble 94 år gammel.
Ellers deltok Sofie med sang, mens jeg ledet møtet. Det ble ei god samling fra
første stund, og talen pekte på Kristus som vår rettferdighet.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFG8G1yjVgkd5b8fH9DKqYTc9BYqcsuT7K10cmhnNzq5c19Q7qGEyf9_NFloQguRXvEtIDPebeDbaCvkSe0sND8nbpHTQt1Nq0NRKyIYpSerX-iGa0kvpOshiu7veYdiCpQu-1y7fQpgYIXD7ViKuaZLOVMyd9WFB-ItE6bEEraJQBKWz91QCIlZK6OOZ5/s4624/1000002763.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4624" data-original-width="3468" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFG8G1yjVgkd5b8fH9DKqYTc9BYqcsuT7K10cmhnNzq5c19Q7qGEyf9_NFloQguRXvEtIDPebeDbaCvkSe0sND8nbpHTQt1Nq0NRKyIYpSerX-iGa0kvpOshiu7veYdiCpQu-1y7fQpgYIXD7ViKuaZLOVMyd9WFB-ItE6bEEraJQBKWz91QCIlZK6OOZ5/w480-h640/1000002763.jpg" width="480" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Ida Johnston (foto Ove Sandvik)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="font-size: 12pt; margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det går godt på Karalaks</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="font-size: 12pt; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">Hva så med Karalaks? Sommeren
1968 var Karalaks leirsted klar til bruk. Det var ungdomsorganisasjoner i
Lakselv og Karasjok som gikk sammen om å bygge et hovedbygg på 60 kvadrat og
fem små internathytter, for den nette sum av kr.60.000,- (sluttsummen ble
kr.80.000,-). Det var plass til 45 overnattingsgjester. Primus motor var diakon
i Lakselv menighet Kai Aastorp. Stedet ble organisert som en stiftelse, med
representanter for Samemisjonen, NKSS, KFUM og Speiderne. 11. januar 1975 brant
hovedbygget ned til grunnen, men et nytt bygg ble reist på tomta.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPPH5uyQCrFF_lLlZa7yOIjy3yyxHG1_hGVtPqAULHxAQnNUoNY_OEv113tF6ULA_oXm-FqQBtMulUpm3KqPtwRBH5XWL_zjW5WaF0LFVRLVwsof7iKUSLO8hqkBapqUhxlm85nhEL9MU6HJc5XZXYDUC_0ycAPbEjBQluUDAJ4lvdyNjHHgV4x2HBEVkG/s1727/Arne%20Isaksen,%20Thoralf%20Jenssen,%20Asbj%C3%B8rn%20Stock,%20Egil%20Grandhagen,%20Jorunn%20Stock%20og%20K%C3%A5re%20Bj%C3%B8rdal.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1158" data-original-width="1727" height="269" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPPH5uyQCrFF_lLlZa7yOIjy3yyxHG1_hGVtPqAULHxAQnNUoNY_OEv113tF6ULA_oXm-FqQBtMulUpm3KqPtwRBH5XWL_zjW5WaF0LFVRLVwsof7iKUSLO8hqkBapqUhxlm85nhEL9MU6HJc5XZXYDUC_0ycAPbEjBQluUDAJ4lvdyNjHHgV4x2HBEVkG/w400-h269/Arne%20Isaksen,%20Thoralf%20Jenssen,%20Asbj%C3%B8rn%20Stock,%20Egil%20Grandhagen,%20Jorunn%20Stock%20og%20K%C3%A5re%20Bj%C3%B8rdal.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Bilde fra Karalaks fra min tid som kretssekretær. F.v. Arne Isaksen</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Thoralf Jenssen, Asbjørn Stock, Egil Grandhagen, </span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Jorunn Stock og Kåre Bjørdal. (foto Ove Sandvik)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="font-size: 12pt; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">NLM og noen flere
organisasjoner i området ble etter hvert medeier i Karalaks, men det ble
vanskelig å få til ei bærekraftig drift. Midt på 1990-tallet ble det derfor
bestemt at Karalaks skulle selges. NLMs folk i Finnmark ville at NLM skulle
kjøpe stedet, men det endte med at hovedstyret sa nei. Da tok NLMs
kvinneforening i Lakselv saken i egne hender og kjøpte Karalaks for ca.kr.1.000.000,-.
Hovedstyret gikk med på å garantere for kr.700.00 i lån, mot at misjonsvennene
i Lakselv og resten av Finnmark samlet inn kr.300.000,-. I løpet av ett døgn
var egenandelen på plass, og Karalaks var sikret som leirsted for NLM. Om
sommeren er Karalaks vandrehjem, som er åpent for turister.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiX70wbNdhF5SWfRfHd8AkTVoNf0_0ibo1bEZEUzJKCfE2LJJyI1cOYfgVtQo6_7_v3gXcPHC1CrZClqoi-gqWEezbGQT7fz2ozFzDNmObMZkbJz3hvytkJM26pkk7qub3Y5cA0c3AR_9U3IOBcPAN103Zgr7ms2dQc0iE1lpQ1ftTeQ27ktytlmT0F7k4l/s909/Karalaks%20nedbrent%20Finnmark%20Dagblad%2015.01.1975%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="740" data-original-width="909" height="326" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiX70wbNdhF5SWfRfHd8AkTVoNf0_0ibo1bEZEUzJKCfE2LJJyI1cOYfgVtQo6_7_v3gXcPHC1CrZClqoi-gqWEezbGQT7fz2ozFzDNmObMZkbJz3hvytkJM26pkk7qub3Y5cA0c3AR_9U3IOBcPAN103Zgr7ms2dQc0iE1lpQ1ftTeQ27ktytlmT0F7k4l/w400-h326/Karalaks%20nedbrent%20Finnmark%20Dagblad%2015.01.1975%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Etter brannen i 1975 (fra Finnmark Dagblad 15.01.1975)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="font-size: 12pt; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">Jeg fikk være med på det
første arrangementet etter overtakelsen, ei bibelhelg i september 1996. Sentrale
personer for NLM i Lakselv, var på denne tiden Kari og Arne Isaksen, Merete
Skarhol Gran, Anne Britt Nikoma, Helena Holst, Toril Christiansen, Anna Ratama
med flere. De hadde i tillegg god administrativ støtte og oppbakking av
tidligere kretssekretær Olav Vegge fra Senja.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="font-size: 12pt; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">Nå er mange av ildsjelene
fra den tid gamle og noen har fått heimlov. I dag er det Tormod Gusland som er
styreleder, mens Katrine Gran Andersen og mannen Marius er ansatt i en deltidsstilling.
Katrine kombinere stillingen på Karalaks, blant annet med en stilling som barne-
og ungdomsarbeider i NLM Region Nord.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihDnbfG-eCdltz8yFtVGZEN72R8qT2s5b5_SEijEmfQ9H5-PjO3gVwEuaE7aBvo2uCwk71WAPb_qibpgNUTlpfvm3zlSglcmC_5VEbG6dzWS_eOdNZc2jVr2aovqGv-yH86UZbdeSdx1KL7CQMF4HYROdXHOMIZUjDZLDj2Fo8r-_rwVPFvYvX2PVrche3/s600/Karalaks%20leir-%20og%20utfartssenter%20foto%20Sagat.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="451" data-original-width="600" height="301" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihDnbfG-eCdltz8yFtVGZEN72R8qT2s5b5_SEijEmfQ9H5-PjO3gVwEuaE7aBvo2uCwk71WAPb_qibpgNUTlpfvm3zlSglcmC_5VEbG6dzWS_eOdNZc2jVr2aovqGv-yH86UZbdeSdx1KL7CQMF4HYROdXHOMIZUjDZLDj2Fo8r-_rwVPFvYvX2PVrche3/w400-h301/Karalaks%20leir-%20og%20utfartssenter%20foto%20Sagat.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Karalaks i vinterdrakt (foto avisen Sagat)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="font-size: 12pt; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">De forteller at driften
av Karalaks går veldig bra. Det er seks arrangement for NLM på leirstedet.
Ellers blir det leid ut til andre organisasjoner, forsvaret og andre arbeidere
som er på kortere opphold i området. Driften går normalt i balanse. De har
nylig hatt oppussing og vedlikehold for omtrent to millioner. Nylig fikk de
imidlertid en uforutsett utgift, som gjør at de trenger noe ekstra midler. </span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 12pt; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: 12pt;">Har
du mulighet til å støtte vår nordligste misjonsstasjon, kan du </span><b style="font-size: 12pt;">vipse til nummer
609086.</b><span style="font-size: 12pt;"> Merk gjerne beløpet med «gave».</span></p>
<p class="MsoNormal" style="font-size: 12pt; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 12pt; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><o:p><br /></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 12pt; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><o:p><br /></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 12pt; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><o:p><br /></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 12pt; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><o:p><br /></o:p></span></p></span><p></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-44327426562382926052024-03-13T13:59:00.000+01:002024-03-13T13:59:56.712+01:00En kristendom preget av Ånden<p><b><i><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"></span></i></b></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b><i><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_rOxMt8gq2EXBtXGxnOTwVxharUuoOLNOKDpt6ISAAEotq2uBADbo36fi9nHH42l4U7EbPie6DOZQ_SbLgHXzbhyphenhyphenY6GVTNRG9yb1P1ZS6SQb8q0k41oF9Mk9YtSJruaL-yC6z5bsmtZIQ3bjvRrvuIyYc6magQ_ho0BCwkggq40r9mBNfp4bwnEjJPVbL/s925/%C3%85nden%20og%20korset.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="617" data-original-width="925" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_rOxMt8gq2EXBtXGxnOTwVxharUuoOLNOKDpt6ISAAEotq2uBADbo36fi9nHH42l4U7EbPie6DOZQ_SbLgHXzbhyphenhyphenY6GVTNRG9yb1P1ZS6SQb8q0k41oF9Mk9YtSJruaL-yC6z5bsmtZIQ3bjvRrvuIyYc6magQ_ho0BCwkggq40r9mBNfp4bwnEjJPVbL/w400-h266/%C3%85nden%20og%20korset.jpg" width="400" /></a></i></b></div><b><i><br />Hva kjennetegner en
kristendom preget av Den Hellige Ånd? Dette og andre spørsmål kan du finne
forklaring på i følgende korte sitat.</i></b><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Jeg har på nytt sanket
sammen noen av mine oppsparte sitat fra forkynnere og kristenledere, som jeg
tenker kan være verd å lytt til</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Frank Jacobsen</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">En kristendom som er
preget av Ånden, hvor Ånden faller en i øynene, er en antikristelig kristendom.
For i den sanne menighet, hvor Ånden fra Gud råder, pinsens hellige Ånd, der
faller Kristus en i øynene som det korsfestede Lam.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Du kan ofre hele ditt liv
i tjeneste for Gud og likevel gå fortapt, hvis du ikke ved troen har Jesus,
Lammet, mellom deg og Gud. Ikke noe annet finnes til frelse mellom Gud og
mennesker enn Lammet som ble slaktet.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Johannes Kleppa</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Ingen treng døypast med
Jesu dåp, for med denne er Frelsaren døypt ein gong for alle. Det trengst
heller ikkje lenger nokon Johannes-dåp, fordi den syndserkjenninga og
syndsvedkjenninga som skjedde der, ordna Jesu med for alle ved sin dåp. No
trengst det dåp i den treenige Guds namn til Jesu frelsesverk.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicJVvP-dCZ2PBg5-lOkYl_Eb0JgXfucRyW81ks1euwMpXJ8xopAxDqw7uedUxahEoXuGDpFPaI8ofdtmlTPY9oM0xhnQzoonztY6C0XKxHE4GnlD0v-OXJoq7WzZCqVvZUFKTP4rhtyNn381Bl-xO6r9s5o7x4QBNFGh0EYMk4WjNa241fRUhEc9tdvs37/s640/%C3%85nden%20og%20Ordet.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="363" data-original-width="640" height="228" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicJVvP-dCZ2PBg5-lOkYl_Eb0JgXfucRyW81ks1euwMpXJ8xopAxDqw7uedUxahEoXuGDpFPaI8ofdtmlTPY9oM0xhnQzoonztY6C0XKxHE4GnlD0v-OXJoq7WzZCqVvZUFKTP4rhtyNn381Bl-xO6r9s5o7x4QBNFGh0EYMk4WjNa241fRUhEc9tdvs37/w400-h228/%C3%85nden%20og%20Ordet.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Martin Luther</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Der hvor en ikke preker
om Kristus, der er det ingen Hellig Ånd.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">En prest i den nye pakt
kan ikke gjøres til det, men fødes til det. Han innvies ikke til det, men
skapes.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">J. F. Løvgren</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Om den veldrevne
organisasjon hadde bragt kirkene noen særlig velsignelse var uvisst. Helst var
det vel så at Gud velsignet arbeidet på tross av det larmende maskineri.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Predikantene la ut om
vekkelse. Når det bare ble sånn og sånn, så… De var så flinke til å kartlegge
forutsetningene for vekkelse. De kristne var vel ikke som de skulle være.
Sjelden ble det nevnt at predikanten ikke var som han skulle være.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">F. B. Meyer</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Tro ikke dem som sier at
du må leve blant verdens mennesker og på deres vis, for å være dem til hjelp og
frelse.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><b>Hans Erik Nissen</b></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Mange kristne foreldre er
mere opptatt av at deres barn ikke skal synde, enn av at de skal komme til tro
på Jesus. Den holdning er livsfarlig. Den ender i fariseisme eller katolisisme.
Vi skal fastholde at vi ikke skal synde. Vi skal med like stor kraft understreke
at når vi synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus den
rettferdige, og Han er en soning for våre synder.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Carl Olof Rosenius</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Gud som hater synden mer
enn noen annen, og som ser oss fulle av synd, han har likevel en slik
kjærlighet til synderen at han heller gav sin elskede sønn i døden, enn han
ville se synderen dø.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Når en lir mere ved
andres feil enn ved sine egne, da gir det grunn til å spørre om en virkelig
hører til de grener som Herren renser.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Aksel Valen-Sendstad</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">En hver tale om Ånden og
en hver erfaring av Ånden er det samme som å høre og tale om og erfare Guds
Ord.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-8796855085793016062024-03-09T13:38:00.003+01:002024-03-10T11:04:28.037+01:00Samemisjonen i Lebesby<p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 107%;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjG-2s7D5a2O-iRfVgr5enFG82C_WOaeRdynEqrfSjAJ1Ze4sZD3xI2bpbvCIJGym2z6S2pZY_l14sj3Bc2ZYjMfC7YIqUVfe_T_NKk_DMntgOX5CAbZHRYdkMoi5KnycfPFsRL4-x7ey7w4W1dGrjLv6ivb0hSv6vmi1tXmzcWYe2an-83QDk3OwCXOTHO/s5485/Lebesby%20gamleheim%201963%20wider%C3%B8e%20a1%20b.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2760" data-original-width="5485" height="201" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjG-2s7D5a2O-iRfVgr5enFG82C_WOaeRdynEqrfSjAJ1Ze4sZD3xI2bpbvCIJGym2z6S2pZY_l14sj3Bc2ZYjMfC7YIqUVfe_T_NKk_DMntgOX5CAbZHRYdkMoi5KnycfPFsRL4-x7ey7w4W1dGrjLv6ivb0hSv6vmi1tXmzcWYe2an-83QDk3OwCXOTHO/w400-h201/Lebesby%20gamleheim%201963%20wider%C3%B8e%20a1%20b.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lebesby aldersheim 1963 (foto widerøe)</span></div><br /><span style="font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold;">Norges Samemisjon drev
diakonalt arbeid i Lebesby i nesten 90 år. Sentralt i dette arbeidet var
Lebesby gamleheim.</span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Høsten 1944 hadde Lebesby
gamle- og sykeheim fullt belegg med 27 pasienter, hvorav over halvparten var sengeliggende.
Tyskerne var begynt å brenne bebyggelsen i Finnmark, i den brente jords
taktikk. Nå sto Lebesby for tur, men ryktene sa at sykeheimen ville bli spart. Det
ble derfor ryddet plass til seks ekstra beboere, slik at det til sammen var 33 eldre
om hadde tilhold på sykeheimen. I tillegg til beboerne, var det fire ansatte
knyttet til Samemisjonen i Lebesby høsten 1944. Disse var bestyrer Hilda
Madsen, sykesøster Myrtel Knudsen og Finnmarksekretær for Samemisjonen Gunnar
Brustad og kona.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">2. november var middagen
nylig servert da to tyske soldater kom inn i spisesalen. Soldatene ga ordre om
at sykeheimen måtte evakueres, og alle folk måtte være ute innen halvannen
time, det vil si kl.16.00. Kort tid etter kom tyske soldater og bar de
sengeliggende beboerne ned til kaien, mens resten måtte følge etter til fots.
På kaien ventet et gammelt armert krigsskip og en fiskebåt. Beboerne på sykeheimen
ble ført om bord i krigsskipet, mens resten av lokalbefolkningen ble plassert om
bord på fiskebåten. Ute på fjorden ble beboerne på sykeheimen flyttet over i
fiskebåten, og nesten hele Lebesbys befolkning ble ført mot Tromsø.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Samme dag flyttet de
tyske soldatene inn på sykeheimen. De brukte bestestua til slakteri. Her laget
de et hull i gulvet, som de brukte til å kaste slakterestene ned i. Noen dager
senere var de ferdig med brenningen av alle bygg i Lebesby og bygdene rundt. Da
tente de også på sykeheimen, før de forlot fjorden. Dermed lå Samemisjonens
nyeste institusjon i ruiner, kun ni år etter at den var tatt i bruk.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqL0yq8_MvmOSKt_XzNT-DUjhmsPuPqwRnxAIh4o3-rlBVqCz-3vSPJQRG8nAedAd05ScSVIBEFVG1IkfZ2wpFROT5AWWMUpLDo_Vx-_HcptD3hvF7fiRAZ-vkEAN-xZfProiKqokKmdTISmJbw9Uy_cWxmPWmyuJ3GMwCHJ1dui-taRDRvyXr3shAE1TM/s707/Lebesby%20gamle-%20og%20sykehjem%201920%20a1.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="371" data-original-width="707" height="210" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqL0yq8_MvmOSKt_XzNT-DUjhmsPuPqwRnxAIh4o3-rlBVqCz-3vSPJQRG8nAedAd05ScSVIBEFVG1IkfZ2wpFROT5AWWMUpLDo_Vx-_HcptD3hvF7fiRAZ-vkEAN-xZfProiKqokKmdTISmJbw9Uy_cWxmPWmyuJ3GMwCHJ1dui-taRDRvyXr3shAE1TM/w400-h210/Lebesby%20gamle-%20og%20sykehjem%201920%20a1.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lebesby gamle- og sykeheim 1920 t.h. (foto Forfang)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Oppstart i 1915</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Norges Finnemisjon ble
stiftet av biskop i Tromsø Johannes B. Skaar i 1888. Rundt århundreskiftet var Gulbrand
Tandberg prest i Lebesby. Han og kollega Jens Otterbech i Kistrand i Porsanger
hadde et sterkt engasjement og kall til å hjelpe den samiske befolkningen
materielt, og til å nå dem med Guds ord. Disse prestene samarbeidet godt, og
startet i april 1899 oppbyggelsesbladet «Sami Usteb», på norsk «Lappenes venn».
Otterbech arbeidet med å startet et pleieheim for samer i Kistrand. Denne
første institusjonen til Samemisjonen sto klar i 1903, året etter at Otterbech
hadde flyttet sørover.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjovdM2C5iPingyk8YburpYPabGoEpgSF6V2KtJ2WdXAmwjQQj1QERhi96FdWnTRh4fqa9HTChQgHUt7GeYOELc9EWs2Ed_gys8vXVH_Sq0-Ir6JQTKYVRKbKgMViB3CU1Lsw-rCaWqTgMmnW3UzzDE4g9ZKJGZ2afxFnqTwxKCWVchckGqQY3Wv546pefd/s635/Gudbrand%20Tanberg%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="635" data-original-width="436" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjovdM2C5iPingyk8YburpYPabGoEpgSF6V2KtJ2WdXAmwjQQj1QERhi96FdWnTRh4fqa9HTChQgHUt7GeYOELc9EWs2Ed_gys8vXVH_Sq0-Ir6JQTKYVRKbKgMViB3CU1Lsw-rCaWqTgMmnW3UzzDE4g9ZKJGZ2afxFnqTwxKCWVchckGqQY3Wv546pefd/w440-h640/Gudbrand%20Tanberg%20a.jpg" width="440" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Sokneprest i Lebesby 1897-1904 Gudbrand Sandberg</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Forfang)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Otterbech trivdes åndelig
sett best i lag med det radikale lekfolket. Han stiftet derfor sin egen
samemisjon i 1910, kalt Det Norsk-lutherske Finnemisjonsforbund. Dermed var det
to organisasjoner som arbeidet for det samiske folks frelse. Først i 1925
lyktes det å forene disse, og de gikk sammen under navnet Norges Finnemisjon (senere
Norges Samemisjon).</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFsuAkQH6pi6yoIdvZV7jPP6oibwStSd4eMroJ6V8GN0meYn3yIFJ7_N1UjJRkDSiP_ExkxPJEKawtbGaLtiGi5fBBxqZ6aCpnGmOyJ1BEfjZQ18auImp_BQXQG-OJUtHShh1FUvqTxq4FZFDB3p-kThxNiQ_520hPURYXMU7TRDzGKFgKUeAkgYvXseY0/s522/Lebesby%20gamle-%20og%20sykehjem%201920%20b%20beboere%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="377" data-original-width="522" height="289" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFsuAkQH6pi6yoIdvZV7jPP6oibwStSd4eMroJ6V8GN0meYn3yIFJ7_N1UjJRkDSiP_ExkxPJEKawtbGaLtiGi5fBBxqZ6aCpnGmOyJ1BEfjZQ18auImp_BQXQG-OJUtHShh1FUvqTxq4FZFDB3p-kThxNiQ_520hPURYXMU7TRDzGKFgKUeAkgYvXseY0/w400-h289/Lebesby%20gamle-%20og%20sykehjem%201920%20b%20beboere%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Beboere utenfor Lebesby gamle- og sykeheim 1920</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Forfang)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Blant annet på grunn av
presten Tandberg, ble det tidlig fokus på det sjøsamiske miljøet i
Laksefjorden, blant samemisjonens venner. Det ble bestemt å ansette en
menighetssøster i Lebesby i 1915, og søster Gudrun Høgset ble ansatt. I 1917
fikk Samemisjonen leie et bygg sentralt i Lebesby, og opprettet Lebesby gamle-
og sykeheim i disse lokalene. På denne nye institusjonen var det plass til 10
beboere. Gudrun Høgset ble ansatt som den første bestyrerinne, og hun var i
denne stillingen i to år.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBZy3liikiq5i4th14ixuHxfIQtLcWcr-ooDVjKrtlvlMNqt-UV73mZtwm5DekHPpQ0HRdwtsYc-0xyykutx4VtdWAGl1A4AcrSZlP8zyqEvv7MihOwPI-khnrkNZ3MP56RmIObKvDr0jl4q0JgMVFTdTelP-YNthjX0WU9-RCMse3x1t_9AOQ2wpnqEz2/s452/Lebesby%20gamle-%20og%20sykeheim%20Gusta%20Drogset%20bestyrerinne%201920%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="452" data-original-width="331" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBZy3liikiq5i4th14ixuHxfIQtLcWcr-ooDVjKrtlvlMNqt-UV73mZtwm5DekHPpQ0HRdwtsYc-0xyykutx4VtdWAGl1A4AcrSZlP8zyqEvv7MihOwPI-khnrkNZ3MP56RmIObKvDr0jl4q0JgMVFTdTelP-YNthjX0WU9-RCMse3x1t_9AOQ2wpnqEz2/w293-h400/Lebesby%20gamle-%20og%20sykeheim%20Gusta%20Drogset%20bestyrerinne%201920%20a.jpg" width="293" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Gusta Drogset var bestyrerinne i 1920</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Forfang)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Etter Høgset var Jørgine
Feed bestyrerinne i ett år, og deretter fulgte flere sykepleiere i stillingen
for kortere perioder. Lokalene var imidlertid lite tjenlige, så det ble arbeidet
med å få bygge en ny og mer moderne alders- og sykeheim. Under Norges Finnemisjon
sin generalforsamling i 1931, ble det etter en lang debatt vedtatt å bygge en ny
sykeheim i Lebesby. Det veide nok tungt, at 120 innbygger fra Laksefjorden ba
Finnemisjonen om å bygge på Lebesby.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgswVdpqU1ZJZhx7G87oCQh7sYQhzD4pw1h9GggABaZfbr0QinfRLXinRbEqCuY3l_gs5pvO6Wy7FRED_PpxW3bfUt_O0z-h54Su8Rh6kN60gkf11kOu6n5CDHhcSG-6w5j7PC5Bw7tLabk4IPlmTZC9X_LJpwUB8wr_WrDj7XpT6hNDtlwT7EXK5RNR5cf/s7351/Lebesby%20kirke%20og%20gamleheim%201963%20wider%C3%B8e%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="5432" data-original-width="7351" height="295" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgswVdpqU1ZJZhx7G87oCQh7sYQhzD4pw1h9GggABaZfbr0QinfRLXinRbEqCuY3l_gs5pvO6Wy7FRED_PpxW3bfUt_O0z-h54Su8Rh6kN60gkf11kOu6n5CDHhcSG-6w5j7PC5Bw7tLabk4IPlmTZC9X_LJpwUB8wr_WrDj7XpT6hNDtlwT7EXK5RNR5cf/w400-h295/Lebesby%20kirke%20og%20gamleheim%201963%20wider%C3%B8e%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lebesby kirke med Aldersheimen i bakgrunnen.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto widerøe)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Etter generalforsamlingen
ble arbeidet satt i gang med å skaffe tomt. Ei flott tomt like overfor kirken
ble stilt til rådighet, og byggingen startet. Ingeborg Norgard hadde vært
ansatt som sykepleier for Samemisjonen i Lebesby siden 1927, og ble ansatt som
bestyrerinne på den nybygde institusjonen. Hun var i denne stillingen til 1940.
Den nye gamle- og sykeheimen ble tatt i bruk 18. november 1935, og offisielt
åpnet 21. august 1937.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I perioden 1940-44 var
det flere ulike bestyrerinner, før Hilda Madsen overtok i februar 1944. Det var
dermed hun som fikk det tunge ansvaret å evakuere alle 27 faste beboerne og de seks
midlertidige, da tyskerne brant Finnmark.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIMnnt4GOJmtDhqjUIPzRrHoWxiZrdcqlWQVqQ1MGD5E6YuHYAf_MS7Vvg3IlPOtUUA6EIrNDgO_c-rglCyHSGXiKTHfmwMyn5hBZbYNXVkq8VhWFYbo8CT_KVn56uizrtn_eU8PhvtZrhKhX9JxjRBWHwOYT5HwFT750hS3VS0iPkjeu8e2I6CdjuIodT/s682/Lebesby%20sykheim%20Byneset%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="416" data-original-width="682" height="244" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIMnnt4GOJmtDhqjUIPzRrHoWxiZrdcqlWQVqQ1MGD5E6YuHYAf_MS7Vvg3IlPOtUUA6EIrNDgO_c-rglCyHSGXiKTHfmwMyn5hBZbYNXVkq8VhWFYbo8CT_KVn56uizrtn_eU8PhvtZrhKhX9JxjRBWHwOYT5HwFT750hS3VS0iPkjeu8e2I6CdjuIodT/w400-h244/Lebesby%20sykheim%20Byneset%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lebesby gamle- og sykeheim på Byneset i Trondheim</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Steen)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Til Trondheim og tilbake
igjen</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Da de evakuerte beboerne
var vel om bord i fiskebåten, ble kursen satt mot Hammerfest. De 300 om bord nådde
Hammerfest dagen etter. Her fikk de mat av en forening, og fikk overnatte i den
katolske kirken i byen. Dagen etter gikk ferden til Troms. Her ble de flyttet
over på ei av Hurtigrutene, og ankom Trondheim etter ett par dager. Alle klarte
seg godt på sjøreisen, men ved ankomst Trondheim, døde to av sykeheimens
beboere.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">De 31 gjenværende
pasientene fikk flytte inn i Stadsbygd prestegard. Etter hvert kom flere
pasienter fra andre av Samemisjonens institusjoner i Finnmark, så etter to uker
var det 53 pasienter stuet sammen på prestegarden. Beboerne fra Lebesby ble
værende i prestegarden i Stadsbygd fram til desember 1945. Da fikk de flytte
inn i tjenlige lokaler på Brålia på Byneset i Trondheim.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhk8CPZLQp94_9QYDqVcyhMvAUehuqcu75lJ0SgbEtLlNpAgs-rbWBBTn0wUYclYCk5ktmJHJ4XnTO4g3ruR1ua_LqneMwVKdhfeB1Esuef_-QPV27eppuH90E1ZeMkxiBcKtEkqNVfUmkbWiMLTXwa8dfP9Xu10BFaXgprqYMqVC_hRznscC0TnSj8AV58/s784/Lebesby%20hjelpesykestuen%20reist%20etter%20krigen%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="447" data-original-width="784" height="228" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhk8CPZLQp94_9QYDqVcyhMvAUehuqcu75lJ0SgbEtLlNpAgs-rbWBBTn0wUYclYCk5ktmJHJ4XnTO4g3ruR1ua_LqneMwVKdhfeB1Esuef_-QPV27eppuH90E1ZeMkxiBcKtEkqNVfUmkbWiMLTXwa8dfP9Xu10BFaXgprqYMqVC_hRznscC0TnSj8AV58/w400-h228/Lebesby%20hjelpesykestuen%20reist%20etter%20krigen%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lebesby hjelpesykestue 1947</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Steen)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I 1946 fikk Samemisjonen
overta ei brakke i Lebesby. Denne ble innredet til ei hjelpesykestue, med
sykepleier Herdis Rud som leder. Den ble åpnet i april 1947. Senere ble denne gjort
i stand til midlertidig gamleheim for Lebesby. Herdis Rud og hennes assisten
Nora Vold startet også misjonsforening og søndagsskole i denne perioden. Den
midlertidige gamleheimen ble stående til langt ut på 1950-tallet.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqHIFN5jOtXSqMb3IuNvalkvoOJe8GTp657n1zKBzQ8iWTGoRBeljIoIvJLimFzYaDRGX9N6I0S8FoarAiDgLIF9tlgrjuJkTHZM622LIn41T11LUSDE8yD-VhrbJ6LYIc92qHreBQx4DbEsWlBrFlQYpTP4jzpiRpTKn4QIc_xGWEpArMgAzb_gRC1udY/s380/380_Bilde-1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="285" data-original-width="380" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqHIFN5jOtXSqMb3IuNvalkvoOJe8GTp657n1zKBzQ8iWTGoRBeljIoIvJLimFzYaDRGX9N6I0S8FoarAiDgLIF9tlgrjuJkTHZM622LIn41T11LUSDE8yD-VhrbJ6LYIc92qHreBQx4DbEsWlBrFlQYpTP4jzpiRpTKn4QIc_xGWEpArMgAzb_gRC1udY/s320/380_Bilde-1.jpg" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Børselvfjellet kapell (foto Samemisjonen)</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUaliVDGiU9L2xwF3Wl3h3ParUpwCpZChnyK7SmHQ0psH3_zzubkosogqUA19Lnp_o8thWJc01vxjzY5SHFQVmWvncYvIg1SIo3ZVOTHPnLfWV1OIJ-ixYVYpjnErZ-dgYO8pa7y4fhw4wjD7nKoZpyw_g0XPjfe_w9gToJSWPH4lJHfEMkGgEYyi24jWz/s380/380_Utenfor-Ifjordfjellet-kapell.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="253" data-original-width="380" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUaliVDGiU9L2xwF3Wl3h3ParUpwCpZChnyK7SmHQ0psH3_zzubkosogqUA19Lnp_o8thWJc01vxjzY5SHFQVmWvncYvIg1SIo3ZVOTHPnLfWV1OIJ-ixYVYpjnErZ-dgYO8pa7y4fhw4wjD7nKoZpyw_g0XPjfe_w9gToJSWPH4lJHfEMkGgEYyi24jWz/s320/380_Utenfor-Ifjordfjellet-kapell.jpeg" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Ifjordfjellet kapell (foto Samemisjonen)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det ble arbeidet med å få
bygget en ny aldersheim og 12. juni 1959 kunne både lokalbefolkningen og Norges
Samemisjon glede seg over å kunne innvie et helt nytt bygg for de gamle og syke
i indre Laksefjord. Aldersheimen hadde da allerede vært i bruk ett års tid. </span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Den gamle sykestua ble revet i 1962 og satt opp som kapell på Børselvfjellet, på grensa mot Porsanger. I 1968 reiste Samemisjonen enda et kapell i Lebesby kommune. Denne gang på Ifjordfjellet, ved veien mot Tana.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivNkLiz9kjZ24HGbgqirLPIDjUgBZFptH4pAxvvNqbWLKa3QvALs6xRrxNOxt0Smb8tXthRrqpn8nAW6gZseiLxWjWYn4TR4ZE-swXzNe7U4oTZR-kCPGyzjv1PpHv2BAKQxFt2iAsrh3u9nW86tlaDbzkUHb-D_4JwyWbk-rDa1Pvv4_dx1A_x0C3HSaU/s1200/Lebesby%20gamle-%20og%20sykeheim%20digitaltmuseum.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1077" data-original-width="1200" height="359" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivNkLiz9kjZ24HGbgqirLPIDjUgBZFptH4pAxvvNqbWLKa3QvALs6xRrxNOxt0Smb8tXthRrqpn8nAW6gZseiLxWjWYn4TR4ZE-swXzNe7U4oTZR-kCPGyzjv1PpHv2BAKQxFt2iAsrh3u9nW86tlaDbzkUHb-D_4JwyWbk-rDa1Pvv4_dx1A_x0C3HSaU/w400-h359/Lebesby%20gamle-%20og%20sykeheim%20digitaltmuseum.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lebesby Aldersheim (foto DigitaltMuseum.no)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Nedlagt 31.12.2003</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Lovise Fossbakk ble ansatt som bestyrerinne På den nybygde aldersheimen. Hun var i denne stillingen helt fram til 1977. Gunnhild
Førsvoll og Margunn Bjørkedal hadde deretter bestyrerstillingen i kortere
perioder, før Inga Hølland fra Vigrestad på Jæren overtok som leder i 1981.
Inga ble en markert leder både på institusjonen og i det kristne arbeidet i
bygda. Hun var i stillingen så lenge samemisjonen sto som eier.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_nkbV4TcoJpZxzQiYLdyiX4MW-ZqNUyF-a2C5G-S8TaLCHeMz2Yzpd02mdA6BZoAMCDFjVvJXy3O1D8vtPvLUEoF_mcKYEA6nMlQ4NGoptq2PsbIrndnff1eLqVu41YQxX1s6OIKQIpfZEjb_6J-rcu6DjSlgznNdwdHltQIpmHJyh72RkWW33RDRm5QG/s489/Lovise%20Fossbak%20Samemisjonen%20100%20%C3%A5r%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="489" data-original-width="378" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_nkbV4TcoJpZxzQiYLdyiX4MW-ZqNUyF-a2C5G-S8TaLCHeMz2Yzpd02mdA6BZoAMCDFjVvJXy3O1D8vtPvLUEoF_mcKYEA6nMlQ4NGoptq2PsbIrndnff1eLqVu41YQxX1s6OIKQIpfZEjb_6J-rcu6DjSlgznNdwdHltQIpmHJyh72RkWW33RDRm5QG/w309-h400/Lovise%20Fossbak%20Samemisjonen%20100%20%C3%A5r%20a.jpg" width="309" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lovise Fossbakk (foto Gamlemshaug)</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvhkz7rwTUR24gF4y7L7023G4nEvhCK1IsqJAC3aWUnt2YQYzg9U7dpGWUMYC8HEVNpNcrD1KWylWs8C8ub43r0BAgZVozeztyXDpCIRJnIsoTsXGmfSo2MB_zEo9bIV3MAeW2LMUFjyRAUzJ8ZQYf-xv5keDZu3UZBV2yNinO6EQ700SWJWdRsh80PyAL/s576/Inga%20H%C3%B8lland%20Samemisjonen%20100%20%C3%A5r%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="576" data-original-width="431" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvhkz7rwTUR24gF4y7L7023G4nEvhCK1IsqJAC3aWUnt2YQYzg9U7dpGWUMYC8HEVNpNcrD1KWylWs8C8ub43r0BAgZVozeztyXDpCIRJnIsoTsXGmfSo2MB_zEo9bIV3MAeW2LMUFjyRAUzJ8ZQYf-xv5keDZu3UZBV2yNinO6EQ700SWJWdRsh80PyAL/w299-h400/Inga%20H%C3%B8lland%20Samemisjonen%20100%20%C3%A5r%20a.jpg" width="299" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Inga Hølland (foto Gamlemshaug)</span></div></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; tab-stops: right 16.0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Marit
Myhre kom fra Østlandet til Lebesby som ung. I Lebesby arbeidet hun på
aldersheimen<span style="mso-tab-count: 1;"> </span>i flere år. I 1977 overtok
hun som styreleder for Lebesby aldersheim, og var i dette tillitsvervet fram
til Lebesby kommune overtok institusjonen.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; tab-stops: right 16.0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglPF6VaPdGzhYWcj4GebiRv3OSTzfr7YU-se0WWCX-AEBsWptiUSo-_Ae64fYDtQiR3ZLH7C_ztlNFLXqBFB9t8MYB-0BhBevFgLolszaR7yyf6qGCG4incdJyVOjERdz4NHxw3NTgxhAPyVNlk1jOG_MRKR14mAfUMHTlkWGF-vwyPTEog1X2znhj3MbR/s839/Marit%20Myre%20Finnmarken%2031.12.2003.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="592" data-original-width="839" height="283" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglPF6VaPdGzhYWcj4GebiRv3OSTzfr7YU-se0WWCX-AEBsWptiUSo-_Ae64fYDtQiR3ZLH7C_ztlNFLXqBFB9t8MYB-0BhBevFgLolszaR7yyf6qGCG4incdJyVOjERdz4NHxw3NTgxhAPyVNlk1jOG_MRKR14mAfUMHTlkWGF-vwyPTEog1X2znhj3MbR/w400-h283/Marit%20Myre%20Finnmarken%2031.12.2003.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Marit Myhre (Finnmarken 31.12.2003)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; tab-stops: right 16.0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Bygningsmassen
ble etter hvert nedslitt, og nye krav gjorde at det måtte større investeringer
til for å kunne fortsette driften. Norges Samemisjon så seg derfor ikke i stand
til å fortsette driften, så kommunen overtok aldersheimen fra 1. januar 2004. Den
ble da omgjort til et omsorgssenter. Dermed var Samemisjonens 88-årige
diakonale innsats i Lebesby over.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; tab-stops: right 16.0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7OKpRAPYK7IdsBLBFMscsl-kweNDTALE-JfKt4_hiOTxH_39wUdnV86VQdyt_BqzJFtHa6lpdGqiO3g3QjKIsF0yl1Myq4w-pX9da3rG4DGGvSadJjBaqUjey-4YhxDZxwftQ1UxybomR0pG5f2jEsTB_tqcLZrYDsAI5XBSllhFAZQWMZq3oQRVhkwMH/s1040/Inga%20H%C3%B8lland%20og%20Magne%20Gamlemshaug%20Finnmarken%2031.12.2003.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1040" data-original-width="836" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7OKpRAPYK7IdsBLBFMscsl-kweNDTALE-JfKt4_hiOTxH_39wUdnV86VQdyt_BqzJFtHa6lpdGqiO3g3QjKIsF0yl1Myq4w-pX9da3rG4DGGvSadJjBaqUjey-4YhxDZxwftQ1UxybomR0pG5f2jEsTB_tqcLZrYDsAI5XBSllhFAZQWMZq3oQRVhkwMH/w514-h640/Inga%20H%C3%B8lland%20og%20Magne%20Gamlemshaug%20Finnmarken%2031.12.2003.jpg" width="514" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Inga Hølland og Magne Gamlemshaug (Finnmarken 31.12.2003)</span></div><br /><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Kilder<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">A. Forfang: Norsk
Finnemisjons historie (1920)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Adolf Steen:
Finnemisjonen 75 år (1963)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Magne Gamlemshaug: Norges
Samemisjon 100 år. 1888-1988<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Sigurd Heiervang: Norske
Finnemisjonsselskap 60 år (1947)<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Svein Lund: Av en historieløs kommunes skolehistorie. skuvla.info </span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Nasjonalbiblioteket
(nb.no)<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-35930702344381743582024-03-01T03:00:00.005+01:002024-03-07T12:33:36.481+01:00Dramatikk i Simon sitt hus<p><b><i><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"></span></i></b></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b><i><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVsTs5M09cZdMbkTkvUIhblg1zHuvxfQhEP8BgMq8ZD7ygNICCD7tjzApMLlYdwC_bc4CFiQANptpi3xyaNwefUUU1zI0jN92qyhBBk4ImNWLJV0KH9hqxSUUvsASDdqTxYV_Is5tdojFqE6kAovbGCHbMBZ66nwJpM0t5bFHEM3SbnL4aLZWbelzn9RA1/s698/Kvinnen%20i%20Simons%20hus%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="400" data-original-width="698" height="229" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVsTs5M09cZdMbkTkvUIhblg1zHuvxfQhEP8BgMq8ZD7ygNICCD7tjzApMLlYdwC_bc4CFiQANptpi3xyaNwefUUU1zI0jN92qyhBBk4ImNWLJV0KH9hqxSUUvsASDdqTxYV_Is5tdojFqE6kAovbGCHbMBZ66nwJpM0t5bFHEM3SbnL4aLZWbelzn9RA1/w400-h229/Kvinnen%20i%20Simons%20hus%20a.jpg" width="400" /></a></i></b></div><b><i><br />To syndere møttes i et
fint selskap i en by i Israel. Den ene var en kjent og aktverdig religiøs leder,
den andre var beryktet i byen for sitt utsvevende liv. Utgangen på festen ble
ikke slik gjestene hadde sett for seg.</i></b><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">De to som ble
hovedpersoner i møte med Jesus denne dagen, var verten og fariseeren Simon og
ei kvinne som Simon karakteriserte som ei synderinne. (Luk 7,36-50) Hun var
ikke innbudt til festen, men kom likevel. Hun gråt slik at tårene hennes vætet
Jesu føtter. Hun brukte håret til å tørke føttene, og deretter salvet hun
føttene til Jesus med salven fra ei alabastkrukke. Simon ble forarget på Jesus,
om mente han ikke kunne være noen profet, siden han tillot denne syndige kvinnen
å handle slik hun gjorde.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Kvinnen sitt gjeldsbrev
overfor Gud var veldig stort. Hun hadde ingen mulighet til å gjøre opp for seg.
Hvis det stemmer som fortolkerne antar, levde hun et syndig liv, i ei synd som
florerer også i dag. Brudd på 6.bud. «Du skal ikke bryte ekteskapet», eller i
en annen oversettelse, «du skal ikke drive hor». Hva er ekteskapet: Det er tre
ting som konstituerer et ekteskap ut fra Guds ord: <b>1.</b> Der er en pakt
mellom en mann og en kvinne. <b>2.</b> De må ha gitt et løfte om troskap til
døden skiller dem ad og <b>3.</b> Det må ære offentlig.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Derfor er ikke
samboerforhold ekteskap. Samboere har ikke inngått en offentlig pakt/avtale.
Det betyr at samboerforhold er brudd på det 6. bud. Heller ikke homofilt
partnerskap kan være ekteskap. Disse kan nok love troskap, også offentlig, men
ekteskapet er mellom mann og kvinne ikke mellom to av samme kjønn. Derfor er
homofilt samliv brudd på det 6. bud. Det seksuelle samlivet er en gave fra Gud
som hører til innenfor ekteskapets trygge rammer. Derfor er det også brudd på
det 6. bud å leve sammen seksuelt før en er gift.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I dag er det mange som
kaller seg kristne, og som samtidig lever som samboere, homofilt aktive eller
har sex før ekteskapet, og de forsvarer det. Hva sier Guds ord om det: 1 Joh
1,6: «Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver
vi og gjør ikke sannheten.» Og i 1 Joh 2,9; «Den som sier at han er i lyset, og
som hater sin bror, han er ennå i mørket.» Dette er sagt om synden hat, men
gjelder også brudd på de andre budene. Sier du at du er en kristen, men lever i
og forsvarer brudd på Guds bud, da er du i mørke samme hvor mye du sier at du
er frelst. Ingen av de rundt denne kvinnen var i tvil om at hun var en
synderinne.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNJeXfgEpxmFCNjmzE3f0tJQA4-R8o0xEcBrSQuU77hUcrkACJ38mmpeTUp7pCL_TxAbTd3UEifMEnku6zcgq-AHrK7ClgBFAYp9Ok17gpuJ2OLbuMTWo3lzbSrazJISaRW9gLhNTv4LEs0kyGHSJKjTuAqk1kAHPacA_GrtsuY-yPupVBrErBv7hcLgVV/s394/Skyldbrevet%20slettet%20ut.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="394" data-original-width="342" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNJeXfgEpxmFCNjmzE3f0tJQA4-R8o0xEcBrSQuU77hUcrkACJ38mmpeTUp7pCL_TxAbTd3UEifMEnku6zcgq-AHrK7ClgBFAYp9Ok17gpuJ2OLbuMTWo3lzbSrazJISaRW9gLhNTv4LEs0kyGHSJKjTuAqk1kAHPacA_GrtsuY-yPupVBrErBv7hcLgVV/w348-h400/Skyldbrevet%20slettet%20ut.jpg" width="348" /></a></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Men det var også en høyst
respektert synder i dette selskapet. Det var verten selv. Fariseerne var den
tids religiøse elite. De var fromme og levde et kristelig liv. De mente om seg
selv at de var rettferdige, og så ned på andre. De takket Gud fordi han hadde
stelt med deres liv på en slik måte, at de hadde mye å vise til av fromhet og
gode gjerninger. Men de hadde ikke bruk for Jesus, synderes venn. Derfor ble de
så ofte avslørt av Jesus, ja, krast irettesatt.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Til fariseeren Simon fortalte
Jesus en fortelling om to skyldnerne. En mann skyldte en pengeutlåner 500
denarer (1 denar = 1 dagslønn) og en annen 50. Begge fikk ettergitt gjelden, og spørsmålet Jesus
stilte var hvem av disse som elsket pengeutlåneren høyest. Simon svarte rett,
at det var den som hadde fått ettergitt mest gjeld. Dermed avslørte han seg
selv. Fariseeren Simon syntes selv at han ikke var noen stor synder, derfor
elsket han ikke Jesus. Men hans gjeldsbrev var like stort som kvinnens. Simon
var lite tilgitt, og elsket lite.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Kvinnen derimot var klar
over sin ubetalelige gjeld. Men så hadde hun fått møte Han som har betalt alt,
og dermed ble hun gjeldfri: «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet
med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.»
(Kol 2:14) Jeg er så glad det står at gjeldsbrevet er slettet ut. Det er ikke
arkivert. Guds har det ikke liggende på lur for å hale det fram igjen hvis det
ikke går så bra med deg. Nei, gjeldsbrevet er slettet ut. Det er makulert.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Kvinnen var mye tilgitt,
og elsket mye. Det er det budskapet også jeg trenger å høre hver eneste dag. For
også jeg er en stor synder. Men tenk, jeg som var skyldig overfor Gud, får gå
fri – for «det var en som var villig å dø i mitt sted for at jeg skulle leve
ved han». Derfor vil jeg synge fra hjertet: «Å tenk, at det var for meg, at
Kristus på krossen hang.» Brorson la sine ord i kvinnens munn og sang: «Jesus,
Jesus, han alene, Han er den som kan og vil! Hva så andre enn vil mene, Ham jeg
trenger meg hen til. Det er ham, min sjel, du må Ene, ene lite på! Ham jeg også
fast vil holde Inntil hendene er kolde!» (SB 477)<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-53849950943548270232024-02-26T12:19:00.000+01:002024-02-26T12:19:30.403+01:00Har du din sak i orden med Gud?<p><b><i></i></b></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b><i><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQLC6wVX3mfcZ6dj7RehZF8M7Tne4NPKp1RCt36jyhmveJ3_gs5hOHDCNyEDwITG2M-LQxH0agZVO6bXRovi3mlxwgotzmp39pf3Nj0qVbP-PveUw6b7UK_nQjwU9u_dbXgieixTygGWzrnz1oOf60MF4lPDKZepSF1AR9LfzVVimWr4kPoOPg4psXybEn/s266/Lampe.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="190" data-original-width="266" height="286" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQLC6wVX3mfcZ6dj7RehZF8M7Tne4NPKp1RCt36jyhmveJ3_gs5hOHDCNyEDwITG2M-LQxH0agZVO6bXRovi3mlxwgotzmp39pf3Nj0qVbP-PveUw6b7UK_nQjwU9u_dbXgieixTygGWzrnz1oOf60MF4lPDKZepSF1AR9LfzVVimWr4kPoOPg4psXybEn/w400-h286/Lampe.jpg" width="400" /></a></i></b></div><b><i><br />Bibelen forteller om at det på den siste store
dagen, skal mange «kristne» møte ei stengt himmeldør. De hadde en imponerende
kristelig CV, men Jesus kjente dem ikke.</i></b><p></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-style: italic; mso-bidi-font-weight: bold;">«Dere må ikke glemme at den viktigste
misjonsmarka for ungdomsforeningen er de 2-300 ungdommene dere har under deres
talerstol.» Denne påminningen ble en gang gitt av en eldre leder på et bedehus
til en ung leder i bedehusets ungdomsarbeid.</span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Det han ønsket å si
var at en er ikke frelst om en er kommet inn i et kristelig miljø. Og videre,
den som er vokst opp i en kristen heim, må komme gjennom til et bevisst liv med
Jesus.</span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">På en annen talerstol
ble det sagt noe annet. Det var et møte med flere hundre ungdommer til stede.
Taleren startet sin tale med å si at «han forventet at alle som var til stede
på møtet var frelst.»</span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Josef Tungland hadde i
sin tid flere bibeltimer der temaet var vekkelseskristendom. Han sa bl.a. at vi
må være glade for at ungdommene går på møter, vitner, synger og bekjenner Jesu
navn. Samtidig må vi spørre: Har de kommet igjennom til et bevisst liv med Gud?
Har de sett noe? Det er ikke vår sak å holde oversikt over Livets bok, men vi
må ikke slå oss til ro før vi kjenner igjen den rette tonen, hevdet han.</span></p>
<p class="MsoNormal"><b><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Frelse i dåpen</span></b></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Går vi til Guds Ord
finner vi at det er gjenfødelse i dåpen. «Alle er dere jo Guds barn ved troen
på Kristus Jesus. For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere
Kristus.» (Gal 3,26-27) Mange av barna i Norge lever sine første år i
barnetroen, men hvor lenge denne tro er levende, avhenger ikke minst av
tilgangen på åndelig føde gjennom Guds Ord.</span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Barnet som lever i sin
barnetro har i hovedsak ei tillitsfull og enkel tro. De tror det som foreldre
og barnelagsledere tror. De setter ikke spørsmålstegn ved om Peter gikk på
vannet, eller om Gud delte Rødehavet for å berge israelittene. De er ofte svært
tillitsfulle i sitt bønneliv.</span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Det er viktig å slå
fast at barnetroen ikke noe mindreverdig tro. Den som lever i sin barnetro
lever i ei sann og levende tro. Jesus stilte barna fram som eksempler for
disiplene i troslivet: «Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer
dere slett ikke inn i himlenes rike. Den som gjør seg liten som dette barn, han
er den største i himlenes rike.» (Mat 18,1-4) Vi forstår at her er det ikke
tale om noen mindreverdig tro, men ei levende og frelsende tro som forbilde for
de eldre.</span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Så vokser barnet til
og blir tenåring og ungdom. Barnet blir mer selvstendig og uavhengig av
foreldre og foresatte. <span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Dette gjelder
også på troens område<b>. </b></span>De kan ikke leve på andres tro. Foreldre
og venners tro frelser ikke. Troen må være personlig.</span></p>
<p class="MsoNormal"><b><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Vekkelse i
barnetroen</span></b></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Mange på våre bedehus
har vokst opp i kristen heimer. Flere av disse barna har vært kristne hele
livet. De falt ikke fra Gud i ungdommen. Senere har de imidlertid hatt anfektelser
om hvorvidt de er frelst eller ikke. De har ingen frelsesdag å vise til, heller
ikke noe spesielt ord. Enkelte har vært inne på tanken om de burde ut i verden
for å bli skikkelig omvendt og frelst?</span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Et viktig spørsmål
blir derfor: Går det an å bli bevart som Guds barn fra fødsel til død etter
langt liv? Hva skal vi tenke om overgangen fra barnetro til voksentro?</span></p><p class="MsoNormal"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhohLpFnt_tmZlj5R_Itte3rT9dFy-cBNVHisQRkouTYQx9Q3e54iOJ2fFuFZryy0Ybw7LVzejqEPqc6myrdrGT3WV-2qa8hpLDScPjVpAvuulVGxCuyBFYxjgl1JmqV0Fsnp0WXCXr-3kMAGJBQmnu__1MiX5uYKeILPz8NR4UxMHjT-RyUm-RloTayXGC/s600/Jesus%20frelser.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="470" data-original-width="600" height="314" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhohLpFnt_tmZlj5R_Itte3rT9dFy-cBNVHisQRkouTYQx9Q3e54iOJ2fFuFZryy0Ybw7LVzejqEPqc6myrdrGT3WV-2qa8hpLDScPjVpAvuulVGxCuyBFYxjgl1JmqV0Fsnp0WXCXr-3kMAGJBQmnu__1MiX5uYKeILPz8NR4UxMHjT-RyUm-RloTayXGC/w400-h314/Jesus%20frelser.jpg" width="400" /></a></div><p></p>
<p class="MsoNormal">I liknelsen i Lukas
15 falt begge sønnene fra Jesus. Den heimeværende sønnen gikk aldri<b> </b>bevisst bort. Han var
med i tjenesten for faren, han bodde heime, dvs i menigheten, men det var noe
vesentlig som manglet. Det var ingen glede over broren som var blitt frelst.
Det var ingen erfaring av Jesu gaver, syndenes forlatelse, rettferdighet, fred
med Gud osv. («aldri så mye som et kje!»)</p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Det er mye å glede
seg over på bedehusene i dag. Det er mange unge og eldre med et brennende
Kristus-vitnesbyrd. Samtidig er det også noe som uroer. Jeg frykter for at det
er mye oppdragelseskristendom i dag, både blant unge og eldre. Døperen Johannes
vitnet etter et møte med Jesus: «Jeg har sett det og jeg har vitnet at Han er
Guds sønn.» Har vi som går på bedehuset sett det synet? Har vi møtt Jesus,
eller har vi gått fra barnetro til fariseisme?</span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Liknelsen i Lukas 15
sier ikke noe om den som blir bevart i troen fra barn til voksen, men det er
det naturlig i Guds menighet. All sann kristendom er vekkelseskristendom.
Derfor må de som lever i sin barnetro inn i vekkelsen, slik at troen blir
personlig og erfaringen av syndefordervet blir personlig.</span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">For noen skjer denne
overgangen i et nå. Plutselig ser de at de er syndere som trenger Jesu nåde for
å bli frelst, og at denne frelse får de uforskyldt. Andre går «fra lys til lys».
Noen kommer inn i voldsomme anfektelser og troskriser. Andre får bevare noe av
den tillitsfulle trosfrimodighet gjennom oppvekkelsen. Men alle gjør en og
samme erfaring, de ser at de er fortapt uten Jesus.</span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Det fortelles at tidligere
generalsekretær i NLM Johannes Brandtzæg en gang fikk et spørsmål fra ei kvinne
som ville reis ut som misjonær til Kina. Denne kvinna hørte ikke med til
vekkelsesfolket. Brandtzæg skrev til henne og sa at han håpet hun ikke var
«moderne», og spurt om hun kjente til den paulinske erfaringen «jeg døde» (Rom
7,9-10). «For noen moderne ånd vil vi ikke ha inn på vår mark så lenge vi kan
gjøre noe for å unngå det.»</span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Josef Tungland kommenterer
dette i Fast Grunn nr.1 1997: «Me kan gjerne leggja oss på sinne at den gongen
bestod modernismen i vantande åndeleg erfaring av dødsprosessen, jamvel for den
gudfryktige og fredsæle misjonsleiaren, Johs. Brandtzæg. Utan at
sjølvaktiviteten og sjølvlivet døyr, vert det ikkje skapt noko nytt liv, bare
etterlikningar.»</span></p>
<p class="MsoNormal"><b><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Fattig, men rik</span></b></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Jesus sa at det er de
syke som trenger til lege, ikke de friske. Menigheten i Laodikea sa om seg selv
at de var rike, hadde overflod og manglet ingenting. Guds dom var at de var
lunkne og frafalne. Menigheten i Smyrna fikk derimot denne attesten: «Jeg vet
om din fattigdom, men du er rik!» </span>Denne vekkelse må Guds
barn leve i: Jeg er fortapt i meg selv og forsonet og fri i Jesus. Her er ikke
snakk om et bestemt mål av syndighet, men vi må se så mye av vår synd, at vi ikke
kan klarer oss uten Jesus.</p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">For den som lever på
denne plassen blir det ikke snakk om at det blir talt for mye om synd og nåde,
men heller en undring over at det er nåde for en synder som meg. Da blir det
også en nød at det er så vanskelig å hvile i at det er nok det som Jesus
gjorde. Ja, da blir forkynnelsen av synd og nåde det som en stadig hungrer
etter å få høre.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 10.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">(Tidligere
publisert på bloggen i 2009 og 2016. Lett revidert.)</span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-size: 10.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><br /></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-size: 10.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><br /></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-size: 10.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><br /></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-size: 10.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><br /></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-size: 10.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-32320566896666566262024-02-18T10:13:00.000+01:002024-02-18T10:13:16.043+01:00Ole Tjøstheim Strand – Gabriel Kiellands åndelige sønn<p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 107%;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjS7LjBSFMeC41AJBgiB22Fg3-V-KAALdojvWyk9HWGVNx8Us3vuTPplsMxrL-xujd85NXDQSLHQuHfUQISg3DRzXS-foC8asQTXu_P1TOgQDZiXOqgutIUJk4ZQi_8fvfx8HW2URnCRWHoZT50IU-yL4WWOJi-ZLfz9_ks0-TRgg48fCfRmgeYv48sBTQN/s1026/Gabriel%20og%20Gustava%20Kielland%20foto%20Rosfjord.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="692" data-original-width="1026" height="270" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjS7LjBSFMeC41AJBgiB22Fg3-V-KAALdojvWyk9HWGVNx8Us3vuTPplsMxrL-xujd85NXDQSLHQuHfUQISg3DRzXS-foC8asQTXu_P1TOgQDZiXOqgutIUJk4ZQi_8fvfx8HW2URnCRWHoZT50IU-yL4WWOJi-ZLfz9_ks0-TRgg48fCfRmgeYv48sBTQN/w400-h270/Gabriel%20og%20Gustava%20Kielland%20foto%20Rosfjord.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Gustava og Gabriel K. Kielland (foto Rosfjord)</span></div><br /><span style="font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold;">Ole Strand ble født på
Tjøstheim, men flyttet som ung til Lyngdal. Her var Gustava og Gabriel Kielland
prestefolk, etter mange år på Finnøy.</span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Året var 1836. Gabriel
Kirsebom Kielland var prest på Finnøy. Han var preget av Brødremenigheten, og
hadde vært redskap til vekkelser i Ryfylke den tiden han har vært prest.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>I nabosoknet Strand, hadde han vikariert i
flere perioder for presten der, som blant annet hadde permisjon for å møte på
Stortinget. Gabriel hadde gjennom disse besøkene, vunnet seg mange venner på
Strandalandet.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Gabriel var også en ivrig
misjonsmann. Han og hans brødrevenner i Stavanger, stiftet Norges første
misjonsforening i 1826. I 1834 sendte han og andre ledere av brødremenigheten,
et brev til venner i Rogaland, med oppfordring om å stifte lokale
misjonsforeninger. Første respons kom fra Egersund tidlig på høsten i 1834,
mens Strand fulgte etter som forening nummer tre i Norge, i desember 1834.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">I disse tider ble den
kjente kristenlederen i Strand, Ola Thoresen Svines (Barkved) frelst, og i 1836
vet vi at Ragnhild og Ole Kallem og Ole Tjøstheim ble frelst. Om det var en
større vekkelse dette året, eller om det var kun disse tre som ble frest, sier
ikke historien noe om. Men det er tydelig at Kielland sin forkynnelse har satt
dype spor i Strand.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinQPhUnzb_m_zbnKkniKInM0atybQMfM5yaPWvwR8klzgjXllvOGwdyq_2uGNYqtZYZLQuNDKXqzxrnd5c09SiUYgRP5-HMbMamywb269BHw0OpELWPRrb3QOnyqZ_LQPDLPmJbC_I-BEzsN_rTk9hVx-yB5IXY9BTbTjaBwjON5b46UAVH4tOaRXbneaB/s1133/Tj%C3%B8stheim%20bak%20t.v..jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="691" data-original-width="1133" height="244" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinQPhUnzb_m_zbnKkniKInM0atybQMfM5yaPWvwR8klzgjXllvOGwdyq_2uGNYqtZYZLQuNDKXqzxrnd5c09SiUYgRP5-HMbMamywb269BHw0OpELWPRrb3QOnyqZ_LQPDLPmJbC_I-BEzsN_rTk9hVx-yB5IXY9BTbTjaBwjON5b46UAVH4tOaRXbneaB/w400-h244/Tj%C3%B8stheim%20bak%20t.v..jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Tjøstheim ligger bak Strand Kyrkje til høyre. (foto Widerøe)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Ole Larsen fra Tjøstheim</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Ole Larsen Tjøstheim var 22
år gammel da han ble frelst. Han ble født på garden Tjøstheim, hvor foreldrene
var leilendinger på bruk 2. Far til Ole het Lars Olsen Tjøstheim (1788-1862),
og hans slekt hadde drevet denne garden siden 1728. Lars fant kona si på Øvre
Fjelde på Jørpeland. Hun het Inga Endresdatter (1785-1860), og foreldrene
hennes kom opprinnelig fra Tau. De fikk leie Øvre Fjelde bruk 3 i 1775 og
senere også bruk 5 (Loen) samme sted. Dette siste bruket fikk de kjøpe i 1786. Inga
hadde to søsken. Broren Ole overtok bruk 5, mens søsteren Kari ble gift med
Torbjørn Nilsen fra Helgøy i Ryfylke. De fikk kjøpe bruk 3 på Øvre Fjelde og er
mine 3 x tippoldeforeldre.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Tjøstheim er ei lita bygd
som grenser til Strand-gardene i vest. På Strand ligger også Strand kirke, som fram
til vår tid var kirke for hele Strand kommune. Inga og Lars Tjøstheim ble gift
i 1811, og deres førstefødte kom i 1812. Hun fikk navnet Gunnhild, og ble
senere gift med Jon Pedersen på Nærland bruk A1 på Finnøy. Denne garden har siden
vært i slekta, og drives fra 1990 av Jon Nærland.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYTwz0TaTRx2KpjbAByPVRLANkmSt4evIjI241VJB2nmzP3fWS2H4MTXn0keyTntibxEdcvcPISk4uJCsqZU_d0f2Um-BIrzGFqLJIRazawYjPJefnlyM72Ebex7x-1BelIWlsCSbYcNoIWiTSQIav7C01ftvdtxRKF6rHdM47v__1YGP-O8dWBWx8bUQn/s3951/Tj%C3%B8stheim.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2617" data-original-width="3951" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYTwz0TaTRx2KpjbAByPVRLANkmSt4evIjI241VJB2nmzP3fWS2H4MTXn0keyTntibxEdcvcPISk4uJCsqZU_d0f2Um-BIrzGFqLJIRazawYjPJefnlyM72Ebex7x-1BelIWlsCSbYcNoIWiTSQIav7C01ftvdtxRKF6rHdM47v__1YGP-O8dWBWx8bUQn/w400-h265/Tj%C3%B8stheim.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Huset på Tjøstheim noen år etter at Ole var flyttet derfra. Svigerinne </span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Kristine (Kristiane) nr.2 f.h. (foto Alsvik)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Ole var barn nummer to i
søskenflokken på Tjøstheim. Han ble født 24. oktober 1814 og døpt i Strand
kirke 6. november samme år. Han kommer vi tilbake til. Nummer tre kom i 1817 og
fikk navnet Endre, etter morfar på Fjelde. Selv om Ole var odelsgutt, var det
Endre som overtok heimegarden. Han ble gift med Kristine Jensdatter fra Øvre
Bjørheim. Endre og Kristine fikk ingen barn. Endre deltok aktivt i styre og
stell i kommunen. Kona Kristine ble kjent for sin høye alder. Hun var klar i
tanken til sin dødsdag, 104 år gammel. I minneordet i Aftenbladet står det at den
dagen hun døde, hadde bestyrerinnen på sykeheimen sagt til henne at hun snart
ville flytte. Da siterte Kristine salmeverset: «Ta mig i din himmel ind, søde
Jesu min.» Så kom det stille fra Kristine, «takk og lov», før hun sovnet inn.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Endre var tvilling med
Anna, som ble gift med Trond Larsen Røisland fra Kvinesdal. Ei datter til Anna,
ble fosterdatter hos Endre og Kristine, og ble senere gift med kirkesanger i
Strand, Rasmus Høie. Etter Anna og Endre, kom Ragnhild i 1820, Taletta i 1824,
Lars i 1825 og Inger i 1828.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDEB_VUu9Az4S_bSFcUUlWiu5EFnaq1snpLQplunmVBdKbNdQqbUJVBQk1KNx6xisnCh2IC7XK-e4fnCNRHXnfgnKz1W_0ySSMJAaJKwaTSHN0k2ed6XXsRjemnCdTlNPpGf7eB3EN5NHpOyRFNEpPLh4841oybwzkYnBXy5EylucDm1qHNknjLdzMYWVa/s845/Kristiane%20Larsen%20Tj%C3%B8stheim%20Ryfylke-Posten%2022.03.1919%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="790" data-original-width="845" height="374" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDEB_VUu9Az4S_bSFcUUlWiu5EFnaq1snpLQplunmVBdKbNdQqbUJVBQk1KNx6xisnCh2IC7XK-e4fnCNRHXnfgnKz1W_0ySSMJAaJKwaTSHN0k2ed6XXsRjemnCdTlNPpGf7eB3EN5NHpOyRFNEpPLh4841oybwzkYnBXy5EylucDm1qHNknjLdzMYWVa/w400-h374/Kristiane%20Larsen%20Tj%C3%B8stheim%20Ryfylke-Posten%2022.03.1919%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Kristiane (Kristine) Tjøstheim 102 år. (</span><span style="text-align: left;"><span style="font-size: x-small;">Ryfylke-Posten 22.03.1919)</span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIC0aUygbzkGeBe4tUzCPNxTREEUMByu0nTyi6nX2ByKD2CGZE15ThyphenhyphenQ5gTVV3SN11NxCevP82i1LUSycU5xYJP_tLj8jJ2zDMhdJN8Ukr8-5SLUCZZvTluuXLdrPaI1rHX_m63Bdwqa2gYicmgEBmeEukK61jk_Hr63v9wWU5FqEYFRaWko6MzdbjBYka/s604/Endre%20Tj%C3%B8stheim%20minneord%20Stavanger%20Avis%2015.07.1891%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="604" data-original-width="282" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIC0aUygbzkGeBe4tUzCPNxTREEUMByu0nTyi6nX2ByKD2CGZE15ThyphenhyphenQ5gTVV3SN11NxCevP82i1LUSycU5xYJP_tLj8jJ2zDMhdJN8Ukr8-5SLUCZZvTluuXLdrPaI1rHX_m63Bdwqa2gYicmgEBmeEukK61jk_Hr63v9wWU5FqEYFRaWko6MzdbjBYka/w298-h640/Endre%20Tj%C3%B8stheim%20minneord%20Stavanger%20Avis%2015.07.1891%20a.jpg" width="298" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Minneord Endre Tjøstheim</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(Stavanger Avis 15.07.1891)</span></div></span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Første periode i Lyngdal</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Ole leste for presten
vinteren 1829-30, og ble konfirmert høsten 1830. Det er stor sannsynlighet for
at det var da han ble kjent med Finnøy-presten Gabriel Kielland. Som nevnt i
innledningen, ble Ole frelst i 1836, men det er sannsynlig at han før den tid
har vanket i haugianer/brødrevenn miljøet i Strand. Kona til presten Gabriel
Kielland, het Gustava, og har skrevet en selvbiografi. I denne nevner hun at
Gabriel hadde mange gode venner i Strand:</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">«I den tiden vi bodde på
Finnøy var presten i nabolaget Strand flere ganger på Stortinget. Gabriel var
da flere ganger på Strand, holdt gudstjenester og utførte andre kirkelige
forretninger. På den måten blev han godt kjent og yndet, og fikk atskillige
kristne venner der.» Året etter at Ole ble frelst, flyttet Gustava og Gabriel
Kielland til sitt nye prestekall i Lyngdal. Ole må ha savnet sin åndelige
hyrde, for den 13. mars 1838 satte han seg ned heime på Tjøstheim og skrev et
brev til Gabriel i Lyngdal. Her skrev han blant annet:</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">«Efterdi han (Herren) har
skjenket mig som frugten af det Budskab i forkyndte for os I en inderlig
kjærlighed til eder.» Han nevner videre at det kun var to år siden han ble en
kristen: «Men den tid som det har været mit Ønske at høre Ham til som har kjøbt
mig Den tid er en liden desverre den er kun 2 Aar.» Hensikten med å skrive
brevet, var å høre med Kielland om det var mulig å få jobb som dreng på
prestegarden i Lyngdal. Og Ole fikk jobb. Gustava og Gabriel var kjent for å
hjelpe landsens ungdommer.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuiNcBB045sMKXP5jAQkuenIfc4JItD5l-k5F27uPcvB96cMqdnfp3cEsG06eBakO-BxSJv6-6lIpiQl6XPro_jJMX_MfYKwMiOQ_Lq1L3BDs3knY07jhKC0BqjDUnrhPVueW14P92ROzOXCAKCcWEGNulKfv_RECK8r_Yj6q3C4YGxDgbrdTUgIj12Gm3/s1920/Lyngdal%20kirke%20foto%20Lyngdal%20kirkelige%20fellesr%C3%A5d.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1920" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuiNcBB045sMKXP5jAQkuenIfc4JItD5l-k5F27uPcvB96cMqdnfp3cEsG06eBakO-BxSJv6-6lIpiQl6XPro_jJMX_MfYKwMiOQ_Lq1L3BDs3knY07jhKC0BqjDUnrhPVueW14P92ROzOXCAKCcWEGNulKfv_RECK8r_Yj6q3C4YGxDgbrdTUgIj12Gm3/w400-h225/Lyngdal%20kirke%20foto%20Lyngdal%20kirkelige%20fellesr%C3%A5d.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lyngdal kirke (foto Lyngdal kirkelige fellesråd)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Ole kom til Lyngdal i en
hektisk periode i Kiellandfamiliens liv. Gustava ble kjent som
kvinneforeningenes mor, og forfatter av den kjente julesangen «O, jul med din
glede og barnlige lyst». Gabriel var en sentral leder både for brødrevenner og andre
misjonsvenner. På prestegarden i Lyngdal var det stadig kjente og ukjente
gjester. Blant annet var far og sønn Fredrik Tobias og Hans Christian Knudsen faste
gjester når de var i nærheten. De var sentrale personer i arbeidet med å stifte
Det norske misjonsselskap. Så det var et pulserende misjonsmiljø Ole Tjøstheim kom
til.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Til Lyngdal for godt</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Etter 5-6 år i Lyngdal,
flyttet Ole heim igjen til Strand og Tjøstheim. Hva årsaken til det var, vites
ikke, men et brev fra Ole til prestgarden i Lyngdal datert august 1844, viser
at han lengtet tilbake til Sørlandet. I brevet som Odd Tungland har funnet i
Kiellands arkiv, skrev Ole blant annet:</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">«Det er som jeg ikke
kunne glemme Præstegaarden i Lyngdal, jeg visst hvær dag er der med Tankerne…</span>
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">det
er virkelig saa jeg haver ikke Guds Ord saa tydeligt forklaret i Aar som i de 6
Aar før dette, der er stor forskil, ja det er underligt.» Vi forstår at Ole
savnet den frigjørende og friske forkynnelsen til Gabriel Kielland og at han
derfor lengte tilbake til Lyngdal.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyRXrB_7nN830C5MNRqpboE0-jFdtRQJ1tye-efq0bTtPQkj9WvWGvQfp51GQNu4bblxPveyRWFTN2JDX5L40yaCknK4TfwSncByQChEFyZuSJvk2dGxiLzVjujehwatYVG4f1i9QusKYvtyoxmQlxVwi9kiyKAdIrjPhBwRa6j0zd53owdgBO_6if4oAP/s1237/Ole%20sin%20gard%20i%20Lyngdal%20foto%20Odd%20Tungland%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="813" data-original-width="1237" height="263" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyRXrB_7nN830C5MNRqpboE0-jFdtRQJ1tye-efq0bTtPQkj9WvWGvQfp51GQNu4bblxPveyRWFTN2JDX5L40yaCknK4TfwSncByQChEFyZuSJvk2dGxiLzVjujehwatYVG4f1i9QusKYvtyoxmQlxVwi9kiyKAdIrjPhBwRa6j0zd53owdgBO_6if4oAP/w400-h263/Ole%20sin%20gard%20i%20Lyngdal%20foto%20Odd%20Tungland%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Ett av husa på Ole Strand sin gard i Lyngdal (foto Odd Tungland)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">På Tjøstheim var det på
dette tidspunkt broren Endre og kona Kristine som var brukere, mens Ole sine
foreldre satt i folge. Det gjorde nok også sitt til at forholdene heime ikke
var som han hadde sett for seg. Han fortsatte derfor i sitt brev til Gabriel
Kielland, fader Kielland som han kaller presten: «jeg vilde ønske at jeg havde
mig en liden Bopel i Nærheden af dere hvis jeg skal være nogen Aar på jorden. Det
er ikke videre gilt at være altid blant Fremmede.» Han kjente seg altså mere
heime i Lyngdal enn på Tjøstheim, og klager sin nød til fader Kielland: «Jeg
synes riktig det er noget vanskeligt for mig i disse tider.» Han nevner også i
brevet at han for tiden var læregutt innen tømmerarbeid og husbygging, og var
sammen med en fagmann på ulike oppdrag i Ryfylke.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Kielland svarte sin gamle
dreng nokså kjapt, og Ole sendte sitt svar i oktober 1844. Her skrev han blant
annet at han kjente behov for en egen heim for «jeg som synes saa Leit at gaa
fra den ene til den andre og elles ikke have noe visst opholdsted.» Odd
Tungland refererer videre fra dette brevet: «Ole har planane klare og luftar
dei for Kielland. Han kan halde fram å arbeide i heimbygda for den same mannen
ein sommar til. Seinare på sommaren kunne han tenke seg å flytte til Lyngdal.
Men han er open for å kome til Lyngdal til våren om Kielland måtte ynskje det.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Han går også inn i «forhandlingar»
om løn. Han foreslår at han skulle arbeide halve tida for kost og losji i
prestegarden, og så ville han elles arbeide for seg sjølv. Men han er ikkje
redd for at dei ikkje skal bli samde om den saken. Og målet for det heile er å
kunne få seg sitt eige hus til slutt. Han reknar med at det han har lært av
tømmermanns- og snikkararbeid kan kome </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">vel med både for seg
sjølv og andre. Men han har ikkje så store tankar om seg sjølv i det faget.
Derimot ser han fram til å få seg jord, og han prøver å snappe opp lærdom om </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">jordbruk der han ferdast.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Antakelig kom Ole Strand,
som han etter hvert skrev seg, tilbake til Lyngdal sommeren 1845 og hadde ulike
jobber der. Ikke lenge etter at han kom til Sørlandet igjen, satte Gabriel
Kielland i gang med å bygge ny og stor kirke i Lyngdal. Det er sannsynlig at
Ole var med på det byggeprosjektet. I 1854 døde imidlertid Gabriel Kielland, og
ny prest kom på plass året etter. Dermed var ikke prestegarden i Lyngdal den
samme for ungkaren fra Ryfylke. Han begynte derfor å se seg om etter en egen
gard, og fikk kjøpt et bruk på Åmland i Vanse i 1857.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgS8jf8RPTI6TXih1olC027Y5FXpy3aZOx33BL7hz2MrQpMY6OL8Gh6HdnB5cbcdelbV-PinRv47ODj7NPYpke6rzTzyMDAM1tVI0_p0uDYBXKj_mg-cZ-i8lHj8Ze36fcXv5qZdo4zhzNChU50wrWlpYvm0rG5XhBZWZJunx8y2SJr0geRFkXomNixRAj1/s871/Lars%20Tobias%20Strand%20med%20familie%20foto%20Lyngdal%202a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="746" data-original-width="871" height="343" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgS8jf8RPTI6TXih1olC027Y5FXpy3aZOx33BL7hz2MrQpMY6OL8Gh6HdnB5cbcdelbV-PinRv47ODj7NPYpke6rzTzyMDAM1tVI0_p0uDYBXKj_mg-cZ-i8lHj8Ze36fcXv5qZdo4zhzNChU50wrWlpYvm0rG5XhBZWZJunx8y2SJr0geRFkXomNixRAj1/w400-h343/Lars%20Tobias%20Strand%20med%20familie%20foto%20Lyngdal%202a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Ole Strand sin sønn Lars Tobias med familie.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Oddleif Lian)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Gift med odelsjente fra
Lyngdal</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Da Ole Strand ble
selveiende bonde på Vanse, var han blitt 43 år gammel og fremdeles ungkar. Men
etter fem år på Vanse, var den da 48 år gamle Ole endelig klar for bryllup. Han
hadde funnet seg ei jente fra Lyngdal, som han da ble gift med. Hun var 22 år
yngre enn Ole, og het Lisabet Tobiasdatter Berge fra garden Øvre Berge. Lisabet
og Ole Strand ble boende på Vanse fram til 1869, og fikk sønnen Lars Tobias i
1866.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">I 1869 solgte de på Vanse
og kjøpte hennes heimegard, Øvre Berge, av bror til Lisbet. I 1873 fikk de enda
en sønn, og navnet de gav han, viser hvor høyt Ole satte det gamle presteparet.
Sønnen fikk navnet Gabriel Gustavus. Under folketellingen i 1875, hadde familien
på Øvre Berge 5 kyr og 4 sauer. De sådde 3,25 tønner korn og 4,5 tønner poteter.
Ole drev Øvre Berge fram til 1888. Da overlot han garden til de to sønnene.
Lars Tobias fikk egen familie, mens Gabriel Gustavus forble ugift. I 1898 ble
garden formelt delt mellom de to brødrene, men da Gabriel Gustavus døde i 1916,
ble hans del slått sammen med brorens.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGyJYeMlmEFtV61wBq3ydqAXyGrD-Z-Ajk8dymgFVFCmyS1O4q-SguZyDvGCr1Rt8kKx-bGv2zrCA5lSNM6rnlBvRuVzDZtlsye-gSua9IkSJ1jL8yv4cQjricl77Sj3JvB1FR1PopAjDgDbSVL2WuuWHPMQUAsmn8RTQQUL6emYizoJXJR7q2bLTjmIy8/s557/Oskar%20Strand%20Lyngdal%202a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="448" data-original-width="557" height="321" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGyJYeMlmEFtV61wBq3ydqAXyGrD-Z-Ajk8dymgFVFCmyS1O4q-SguZyDvGCr1Rt8kKx-bGv2zrCA5lSNM6rnlBvRuVzDZtlsye-gSua9IkSJ1jL8yv4cQjricl77Sj3JvB1FR1PopAjDgDbSVL2WuuWHPMQUAsmn8RTQQUL6emYizoJXJR7q2bLTjmIy8/w400-h321/Oskar%20Strand%20Lyngdal%202a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Ole Strand sitt barnebarn Oskar og kona hans Bertine.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Oddleif Lian)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Ole Strand ble 77 år
gammel, og døde i 1891. Det samme året døde også Ole sin bror Endre, heime på
Tjøstheim. Det aller meste av Ole sin gard, er i dag oppslukt av utbygging i
Alleen sentrum i Lyngdal.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Kilder<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Gustava Kielland:
Erindringer fra mitt liv (1882)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Harald Bjørkvik: Gardane
på søre delen av Finnøy (1993)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Helge Alvin Rosfjord:
Mitt liv med Gustava. Biografi om Gabriel K. Kielland (2023)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Jan Alsvik: Folk i Strand
(1995)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Oddleif Lian: Lyngdal 2
(1984)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Odd Tungland: Ole Larsen
Strand (1814-1891) Artikkel i Lyngdal historielag sitt årsskrift Lyngdalsboka 1999<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Aftenbladet.no<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Digitalarkivet.no<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Nasjonalbiblioteket
(nb.no)<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-60624347313783726042024-02-14T22:00:00.000+01:002024-02-14T23:40:21.280+01:00Hvis ikke Gud nå oppreiser profetrøster..<p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 107%;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhx785veff64XeJPUr5YmbUYyHdXrWkldBNMqHTWPxhyhYy6QG8Nn3Rn3_ITSYSDIDm9-Zm09cS3-DiRq-JUKLQ4bCHn8B7Wf_EGoyWDFmd6UH9Y4_A4ZjCBUIUzD4QRnd3Fru67YK3IEZB3LQSvQWTBowEarmH4JSfHITshAHFBmPkBUJoxAa8lqP8l4bV/s1990/Tormod%20V%C3%A5gen%20p%C3%A5%20talerstolen.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1386" data-original-width="1990" height="279" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhx785veff64XeJPUr5YmbUYyHdXrWkldBNMqHTWPxhyhYy6QG8Nn3Rn3_ITSYSDIDm9-Zm09cS3-DiRq-JUKLQ4bCHn8B7Wf_EGoyWDFmd6UH9Y4_A4ZjCBUIUzD4QRnd3Fru67YK3IEZB3LQSvQWTBowEarmH4JSfHITshAHFBmPkBUJoxAa8lqP8l4bV/w400-h279/Tormod%20V%C3%A5gen%20p%C3%A5%20talerstolen.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Tormod Vågen på talerstolen</span></div><br /><span style="font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold;">Slik begynner ett av
sitatene fra dagens knippe sitater, som jeg har samlet fra ulike taler og bøker. Her er litt å tenke
på for deg som er opptatt av Guds rike.</span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Denne gang omhandler
sitatene forkynnelsen og forkynnerne.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Josef Tungland<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Hvis ikke Gud nå
oppreiser profetrøster iblant oss, kan hele vårt lekmannsarbeid gå i
oppløsning!</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Tore Tungland<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Forkynn Ordet, bruk Ordet
som eit sverd, og rekna med Den Heilage Ande! Det er forkynning av Ordet i Anden si kraft som skal føra Guds rike til siger!</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Charles H. Spurgeon<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Hadde vi ikke trodd på
Den Hellige Ånd, skulle vi for lengst ha lagt ned vår forkynnergjerning.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Aksel Valen-Sendstad<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Tjenesten for Guds Ord i
forkynnelsen er den viktigste og mest grunnleggende tjeneste som Gud har
innstiftet.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Tormod Vågen<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">De folk som ikke har noen
annen bibel enn de kristnes liv, har en defekt bibel. Det finnes intet
evangelium i den.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Fredrik Wisløff<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Den rette talekunst for
en kristen forkynner er å forsvinne bak det budskapet han bringer.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Egil Sjaastad <o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det behøver ikke være
uten verdi å forsøke å holde folks oppmerksomhet og å skape interesse og
engasjement i forkynnelsen. Men la oss huske at det aldri kan frelse et
menneske fra Guds vrede. Det kan kun selve evangeliet. Derfor må det lyde fra
vår munn. Og her må du ikke nøyes med å være taler! Be om at du må være
forkynner! En taler orienterer. En forkynner tilsier og gir.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZ6nrC3r6Uj4m0aq9ZE5WWmFZ4RpDMDm_IE8FRZA1nItQTUNrzjzaVDd4MUkqT0zoyxlbT89nZWKRLO6FMgbp3bV0hZPxDZf2Vo37VkeAZ5i96t9Ue_RW2Cstxg6JE0uH-rJ003fVgqjAUkSLcGqszatVT0RwMS5iR_dL6K_YkVJye1_JBT78x5FUQyKqR/s1015/cropped-biblel1.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="275" data-original-width="1015" height="109" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZ6nrC3r6Uj4m0aq9ZE5WWmFZ4RpDMDm_IE8FRZA1nItQTUNrzjzaVDd4MUkqT0zoyxlbT89nZWKRLO6FMgbp3bV0hZPxDZf2Vo37VkeAZ5i96t9Ue_RW2Cstxg6JE0uH-rJ003fVgqjAUkSLcGqszatVT0RwMS5iR_dL6K_YkVJye1_JBT78x5FUQyKqR/w400-h109/cropped-biblel1.jpg" width="400" /></a></div><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Carl Olof Rosenius<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">En rett Guds ords
forkynner har et erfaringsområde i sitt eget hjerte, hvor han selv gjennomlever
det Gud vil han skal hjelpe andre med.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Forkynnelsen av loven har
mange tilhengere og tilhørere. Evangeliet derimot er en dårskap for all fornuft
og en forargelse for alle selvtilfredse. Det er bare noen få fattige syndere
som virkelig gleder seg over evangeliet.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Hans Erik Nissen<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det er viktig at Guds
nåde og den uforskyldte frelse ikke blir et sluttpunkt i vår forkynnelse og
undervisning, som vi kun ofrer kort tid på. Det må ikke være slik at når vi når
til evangeliet, er det et sikkert tegn på at forkynnelsen eller undervisningen
nærmer seg slutten.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Øivind Andersen<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Hvor Ordet om Jesus
forkynnes, legger det seg selv inn på hjertet hos dem som hører det, og så sant
Ordet da ikke blir avvist i vantro, kommer det til å frelse dem som hører.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Dag Risdal<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">De falske profetene, og
moderne teologer, taler om nåde for folk, uten omvendelse! De taler om Guds
kjærlighet uten at man skal vende seg fra synd og ugudelighet.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Den profetiske gaven
består ikke først å fremst i å kunne forutsi noe om fremtiden, men å kunne
formidle Guds åpenbaring slik at tilhørerne ser seg selv og sin situasjon i lys
av Guds ord.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-9833773769431193082024-02-11T22:00:00.004+01:002024-02-12T19:29:34.702+01:00Dagbok fra ei møteuke – i Steinsdalen<p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 107%;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRMpEwi48_7Y81qc4j0FCRLo-nCfnpzTK03d4KU3F3wNjJkwUvRuktSrK4ABfXGMofzv3-_HiHncdZQBlzyx0HzwT6KLMJbil8QmzC_QxY5A4v1EzUlcN0UmlVDSEzEQNPt4GB-5mlMBfiIHEOJfJ4q5nZXD9caa7LNMD8QxuCgWAfLThFa3PPTbrcrFxl/s4032/Dag%20Runs%20foto%20b1.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2268" data-original-width="4032" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRMpEwi48_7Y81qc4j0FCRLo-nCfnpzTK03d4KU3F3wNjJkwUvRuktSrK4ABfXGMofzv3-_HiHncdZQBlzyx0HzwT6KLMJbil8QmzC_QxY5A4v1EzUlcN0UmlVDSEzEQNPt4GB-5mlMBfiIHEOJfJ4q5nZXD9caa7LNMD8QxuCgWAfLThFa3PPTbrcrFxl/w400-h225/Dag%20Runs%20foto%20b1.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Steinsdalen bedehus 11.02.24 (foto Dag Rune Lid)</span></div><br /><span style="font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold;">«Det er tirsdag. En
spesiell dag for en predikant. Dagen for oppstart av møteuke. Jeg både gleder
meg og skulle ønske jeg kunne vært heime.»</span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det var Kristian Fagerli
som innledet en tale på denne måten. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Talen
var fra starten av ei møteuke på Nardo bedehus i Trondheim, antakelig på
1990-tallet. Vel i land fra Hjelmelandsferja tirsdag 6. februar 20224, satte
jeg på en CD med ulike taler, og denne talen av Kristian var den første som
kom. Han fortalte at han var glad for at han fikk lov til å vitne om sin
Frelser. Samtidig kjente han på en trang til heller å være i ro heime. Til å
engasjere seg i det lokale misjonsarbeidet. Han satte ord på noe kjent også hos
meg, og jeg tror det er noe mange forkynnere erfart.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Etter ei nødvendig
friuke, som ikke var helt fri, var det godt å sette seg i bilen og starte på
turen til Norheimsund og Steinsdalen bedehus. Jeg reiste fra Jørpeland kl.12.00
og var framme kl.18.00. Det ble en mer spennende kjøretur enn normalt. I Brattlandsdalen
og langs Røldalsvatnet var det så mye snø og så høye brøytekanter at det var
vanskelig å finne steder hvor to møtende biler kunne passere hverandre.
Heldigvis var det lite trafikk denne dagen. Reisefølge var som nevnt Kristian
Fagerli, og sangeren Arthur Eriksson.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7l5nGv73ZOYDzlEY6AgBv22HRdnazeSamkuZVcz36XRAVp3W5GQRMnd3RVticMtSV6JIy7mSsdqszbFLCdqobglqD9e3KNiPPOYGoZYOkeQE-VzLOhkGINSolmYJ5svcDoyhOM5xDSKDXaZkE-4UyzE-LO2LiHaUCk2E0gQa4hwnVdsu5U3cF9mpqJ_1q/s4624/1000002438.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3468" data-original-width="4624" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7l5nGv73ZOYDzlEY6AgBv22HRdnazeSamkuZVcz36XRAVp3W5GQRMnd3RVticMtSV6JIy7mSsdqszbFLCdqobglqD9e3KNiPPOYGoZYOkeQE-VzLOhkGINSolmYJ5svcDoyhOM5xDSKDXaZkE-4UyzE-LO2LiHaUCk2E0gQa4hwnVdsu5U3cF9mpqJ_1q/w400-h300/1000002438.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Møteleder Per Ove Sæleset (foto Ove Sandvik)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Vel framme fikk jeg en
halvtime for meg selv i bilen, før bedehuset ble låst opp. Jeg hadde møteuke på
samme bedehus for 12 år siden, så jeg var ikke helt fremmed. Per Ove Sæleset er
NLM sin kontaktperson på dette bedehuset og han var også møteleder på alle
møtene. Storsalen har 75 stoler, og på dette møtet kom 10 personer fra bygda. På
dette bedehuset blir de aller fleste talene videofilmet, og lagt ut på en You-Tubekanal.
Slik også med mine taler. Det er omtrent 165 000 som er innom denne
kanalen hvert år.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Etter møtet kjørte vi
heim til Karin og Per Ove Sæleset for kveldsmat og overnatting. De bor 320
meter over havet like overfor Norheimsund sentrum, i enden av en bratt, smal og
svingete vei. Per Ove er pensjonert bonde, og de bygde seg ny kårbolig for noen
år siden. Utsikten over Norheimsund, fra stua og kjøkken er fantastisk. Nå er
det sønnen Anders og hans familie som har overtatt garden.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBN_5KFQpD4_EHPF4lmdcvFZuFRmzKCi7kBZlAWm7BSJ06UeieMktEWYf-ciJIcBjLKaLnVCXvWfgBj9qZRGSNWaGQ9d6w673IsE4jXeoKj9B8R_gxvQI4jUJhYUz8YFJJD80iPhyozLrxIDLSCBI2BVq4Y0pCyyoM0cuHw_qX5LwwFjWD1srV70sq5Baj/s4624/1000002405.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3468" data-original-width="4624" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBN_5KFQpD4_EHPF4lmdcvFZuFRmzKCi7kBZlAWm7BSJ06UeieMktEWYf-ciJIcBjLKaLnVCXvWfgBj9qZRGSNWaGQ9d6w673IsE4jXeoKj9B8R_gxvQI4jUJhYUz8YFJJD80iPhyozLrxIDLSCBI2BVq4Y0pCyyoM0cuHw_qX5LwwFjWD1srV70sq5Baj/w400-h300/1000002405.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Norheimsund (foto Ove Sandvik)</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgts93fdoG9OeFME3xsRPKlaMV9YtYn9JrTlbBSd7PMW5YrQN8oUXF5-K2TadmOKGUgR2GY5MGd62sFYxn53UKjI8PObGNh3y_jB4q7ZXQr5Z8iDwInyMV8bsN73kf27w82zAlxxF-F_wJkYEsxM28L9PvaeBuEjGTyQzSxcb9MDgxyHQYyyvU1_qvqQYAn/s4624/1000002414.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4624" data-original-width="3468" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgts93fdoG9OeFME3xsRPKlaMV9YtYn9JrTlbBSd7PMW5YrQN8oUXF5-K2TadmOKGUgR2GY5MGd62sFYxn53UKjI8PObGNh3y_jB4q7ZXQr5Z8iDwInyMV8bsN73kf27w82zAlxxF-F_wJkYEsxM28L9PvaeBuEjGTyQzSxcb9MDgxyHQYyyvU1_qvqQYAn/w480-h640/1000002414.jpg" width="480" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Ove Sandvik)</span></div></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Onsdag 7. februar</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det var flott å våkne opp
i et fantastisk vinterlandskap, med knapt 1 meter snø og massevis av flotte
dompaper på fuglebrettet. Det er godt å ha en lang dag til forberedelse,
lesing, skriving og turgåing. Jeg får mer ro når jeg bor borte, enn når jeg er
heime i den daglige dont. Etter frokost hadde jeg min daglige andaktsstund, før
forberedelse til kveldens møte. Jeg la ut en artikkel om Jacob Traasdahl på
Facebook. Han hadde sine fem siste og tunge år her i Norheimsund. En venn fra
Sand responderte, og la ut en flott sang som Traasdahl hadde revidert. Denne
sangen er skrevet av hallingdølen Ingebret Thorkildsen i 1857 og heter «Kan du
synge den nye sangen?». Denne sangen tonte i meg resten av dagen, og resulterte
i en ny artikkel på bloggen min.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">På preiketurer, som også
ellers, har jeg med meg bøker å lese i. Denne gang har jeg ei bok av Dag Risdal
som heter «De gamle stier – Jeremiaboken i aktuelt perspektiv» og boka til kollega
Odd Eivind Stensland, opprinnelig fra Hjelmeland. Hans bok heter «Forkynneren –
På reisefot med ord fra Gud». Her skriver han om sitt liv som forkynner, og
berører også aktuelle spørsmål angående forkynnelsen.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Møteflokken var onsdag
kveld øket til nærmer 30, og det var gledelig med en del ungdommer til stede. Den
som hadde kveldens åpningsord, var en strandbu. Harald Voster er rektor ved
Framnes videregående skole, som er eid av Indremisjonsforbundet. Kona hans,
Brit, er rektor ved en kristen friskole for 1-10. klasse. Møteopplegget på
møteuka er enkelt, med åpningsord, tale og 2-3 fellessanger. Etter møtet var
jeg på kveldsmat hos Alis og Dag Rund Lid. Veldig kjekt med en god prat med en kjenning
fra studietiden min i Bergen. Dag Rune er kontaktmann for Indremisjonsforbundet
og Lekmannsmisjonen på Steinsdalen bedehus, og er ansvarlig for møteopptakene.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEho6gf4NFjoLDHttjqo-qahixzB7qJpA9hju7G4Heh93Zac7b_pUFeetUvq99K1uHrVK-wYzZR6BQoBJCVt2YOwBRXwHEJJ9reGbd7_EEmabPesJy52f_A00m55-t4K5_fBhiPxBG5mf_Ebt-xJ0GyET_wZcwOQ7TGOvFlbp3ExSSIj9fKID152tcBOU2EB/s4624/1000002439.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3468" data-original-width="4624" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEho6gf4NFjoLDHttjqo-qahixzB7qJpA9hju7G4Heh93Zac7b_pUFeetUvq99K1uHrVK-wYzZR6BQoBJCVt2YOwBRXwHEJJ9reGbd7_EEmabPesJy52f_A00m55-t4K5_fBhiPxBG5mf_Ebt-xJ0GyET_wZcwOQ7TGOvFlbp3ExSSIj9fKID152tcBOU2EB/w400-h300/1000002439.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Mange fine stunder med gode måltid hos Karin og Per Ove Sæleset</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Ove Sandvik)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Torsdag 8. februar</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Norheimsund er ei bygd
med ca.4500 innbyggere. Kommunen heter Kvam og har ca.8500 beboere. Andre
bygder i kommunen er Øystese, Strandebarm og Ålvik. Nevnte Framnes vgs var
opprinnelig en folkehøgskole og misjonsskole og ble startet av Johannes
Brandtzæg. Her var Kinamisjonens hovedkontor inntil det ble flyttet til
Fjellhaug i Oslo i 1913. Framnes ble da solgt til Indremisjonsforbundet. I 2007
startet Norheimsund Friskole med undervisning for 1.-10. klasse.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Denne torsdagen våknet
jeg opp til minus 12 grader og skyfri himmel. Med masse nysnø, var naturen på
Sæleset nesten som et vinterparadis. Jeg hadde en nydelig spasertur langs
skiløypene og kunne bare nyte den flotte vinterdagen. I tillegg til
møteforberedelser, var det god tid både til litt skriving og lesing. På møtet
denne kvelden var ca. 20 samlet. Harald Rydland hadde åpningshilsen og spilte
piano til allsangen.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh309SzFjmjRhXAr8poZoGzUNrvuElFV5m2Nouwew4AY0hb0ZkauEmEz72Qm6CsEogZ20XEAb1gcIHN1Qz9ZmY_b_v0agPFOBBjSVZ6fcAQwk8LNHiWFTpDjatHPDyT4guHZNIIJKI0BXLG_lDzn5vhZSXzSDcbmLOVIMaikWTejREDAtJPGVhALor8meXC/s4624/1000002424.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3468" data-original-width="4624" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh309SzFjmjRhXAr8poZoGzUNrvuElFV5m2Nouwew4AY0hb0ZkauEmEz72Qm6CsEogZ20XEAb1gcIHN1Qz9ZmY_b_v0agPFOBBjSVZ6fcAQwk8LNHiWFTpDjatHPDyT4guHZNIIJKI0BXLG_lDzn5vhZSXzSDcbmLOVIMaikWTejREDAtJPGVhALor8meXC/w400-h300/1000002424.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Framnes videregående skole (foto Ove Sandvik)</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgohLrg72hzoi2JhjWmTIcTc8e5V75J0oGeuG3EyCWmWVaqjRrl3as4XYzgQvEGhvU4XUt3ngWk75peD7uvZO5pDLtnjK8t5a8pQjbhbW7M5vVRLzjXK-5R9IC89zmVc0C4JcEKbTNyw-0d-_n84xxIztu8r7lgQt31pvdxCR4L5h6W0mvDjGsueWm2EDSa/s4624/1000002421.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3468" data-original-width="4624" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgohLrg72hzoi2JhjWmTIcTc8e5V75J0oGeuG3EyCWmWVaqjRrl3as4XYzgQvEGhvU4XUt3ngWk75peD7uvZO5pDLtnjK8t5a8pQjbhbW7M5vVRLzjXK-5R9IC89zmVc0C4JcEKbTNyw-0d-_n84xxIztu8r7lgQt31pvdxCR4L5h6W0mvDjGsueWm2EDSa/w400-h300/1000002421.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Norheimsund Friskule (foto Ove Sandvik)</span></div></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Fredag 9. februar</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Ny flott dag med
vindstille og -12 fra morgenen av. Etter frokost var det en del administrative
ting som måtte ordnes, og det var tungt å komme i gang med forberedelsene. Teksten
jeg hadde planlagt å tale over måtte byttes med en annen, og freden senket seg
etter hvert. Hadde en kjøretur til Øystese og gjenbruksbutikken der, etter
lunsj. Jeg fortsatte til Framnes og Norheimsund Friskule, for å se disse
skolene i dagslys. Det ble tid til en luftetur i skiløypa også i dag.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I dag var det Randi
Norheim som hadde åpningshilsen på møtet, mens Magnus Vistvik spilte piano.
Forsamlingen var omtrent som på torsdag. Mange har kommet hver kveld, men det
er noen nye som også dukker opp hver kveld. Vel heime etter møtet, laget Karin
Sæleset til en nydelig kveldsmat for mann, predikant og pianist.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5v52BCLJGbBpOX5dQ-8AfOM00acunLd-WNO1jcnGq4C5l6knZ8gpYeqiP-7AHRPcR4w-l8iYqxRJOykUT4aqJ7pDOANoQNDP1A2ocfJp4e9Vpf8pQJZgCLCWxAc35jFiZZWjg85QUvvQHBCtPWA59o818WC-o0Yf2lbrLEA1UHiZxy0CPPsVU2Otb1qTm/s4624/1000002394.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4624" data-original-width="3468" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5v52BCLJGbBpOX5dQ-8AfOM00acunLd-WNO1jcnGq4C5l6knZ8gpYeqiP-7AHRPcR4w-l8iYqxRJOykUT4aqJ7pDOANoQNDP1A2ocfJp4e9Vpf8pQJZgCLCWxAc35jFiZZWjg85QUvvQHBCtPWA59o818WC-o0Yf2lbrLEA1UHiZxy0CPPsVU2Otb1qTm/w480-h640/1000002394.jpg" width="480" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">En flokk på minst 20 dompaper lyste opp på foringsplassen.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Ove Sandvik)</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtDxn_ITEkXon2cWjHxlpSrEhKEoF1_oaSSJeVP6ukHNFWcmqilB2P3fLZCM9cq2Q6CFwiaJ1vCgYUVR40XALPataCbQUaPiNsw29dyNoErwCIWcNeUbv7eLs4DPhxQsM3hTF6k8xjz52tXEHM0C85snJcUsIvsiiheWVHvj1WjKxiZIl9psYmZcg-J1Bl/s4624/1000002412.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4624" data-original-width="3468" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtDxn_ITEkXon2cWjHxlpSrEhKEoF1_oaSSJeVP6ukHNFWcmqilB2P3fLZCM9cq2Q6CFwiaJ1vCgYUVR40XALPataCbQUaPiNsw29dyNoErwCIWcNeUbv7eLs4DPhxQsM3hTF6k8xjz52tXEHM0C85snJcUsIvsiiheWVHvj1WjKxiZIl9psYmZcg-J1Bl/w480-h640/1000002412.jpg" width="480" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Ove Sandvik)</span></div></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Lørdag og søndag 10.-11.
februar</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Lørdag snudde været nok
en gang. Temperaturen steg til -3 og det var frisk og kald vind. Inne derimot
var det varmt, og også denne formiddagen var det en kamp for å bli rolig for kveldens
tekst. Det var godt når endelig teksten kom, men spenningen i forkant av møtet
blir jeg nok ikke ferdig med. Ellers fikk jeg god tid til lesing denne dagen,
og begge bøkene ble utlest. Kristin Vistvik hadde åpningsord på møtet lørdag
kveld. Oppmøtet var omtrent som dagen før. Etter møtet var vi tre som ble
invitert på pizza til Kari Ljønes Valland.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnPJqL0qXMyZngQG3_bzGGbbdhSOfoCav6kIBayt4L0g1nafZA8kAowoI7_GtEr4WyfgBjdTxDaZ25awYv2feJxA2l0dcGyRULtJbzoDDo0ed0gUdKNvBPsQ59f1-KrSo3HrILOVUFhuR1Hc-dGQmuImBbbnHZ0vahFnx4yL2sL-kJ9k18skBdEnqcSXK8/s4032/Dag%20Runs%20foto%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnPJqL0qXMyZngQG3_bzGGbbdhSOfoCav6kIBayt4L0g1nafZA8kAowoI7_GtEr4WyfgBjdTxDaZ25awYv2feJxA2l0dcGyRULtJbzoDDo0ed0gUdKNvBPsQ59f1-KrSo3HrILOVUFhuR1Hc-dGQmuImBbbnHZ0vahFnx4yL2sL-kJ9k18skBdEnqcSXK8/w400-h300/Dag%20Runs%20foto%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">På talerstolen med Guds ord (foto Dag Rune Lid)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Søndag var det tid for sjette
og siste møte. Denne gang var forsamlingen betydelig større, omtrent 40 stk. En
del tilreisende gjester i forbindelse morsdagen møtte også, blant annet noen
kjente med røtter fra Namdal. Eivind Straumstein hadde åpningshilsen og talen
var ut fra dagens tekst. Om du ønsker å høre talene, finner du dem på: </span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">steinsdalenbedehus.no<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-47007437540230833782024-02-09T03:00:00.015+01:002024-02-09T07:44:41.340+01:00Kan du synge den nye sangen? -en hilsen fra Fortun i Sogn<p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 107%;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8Zgl2rwAmJ7XJ94rWdQpmOFfgJtNguA0MypicuiH8LEs16VVen9OhGdU72nkFDtLdNVM7CEZ-t8V-JmuCfYHFsQiJv0xyvuwIMEeOlyntjOCG0m-oAlQrltgScXhy36rA3zNPRSc6_7V-b6KZfaBqVK4893dQIvmdXWOrgXSbztDLvV7a5lvaRglV7p5L/s1140/Fortundalen%20maleri%20av%20Flintoe.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="787" data-original-width="1140" height="276" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8Zgl2rwAmJ7XJ94rWdQpmOFfgJtNguA0MypicuiH8LEs16VVen9OhGdU72nkFDtLdNVM7CEZ-t8V-JmuCfYHFsQiJv0xyvuwIMEeOlyntjOCG0m-oAlQrltgScXhy36rA3zNPRSc6_7V-b6KZfaBqVK4893dQIvmdXWOrgXSbztDLvV7a5lvaRglV7p5L/w400-h276/Fortundalen%20maleri%20av%20Flintoe.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Maleri fra Fortundalen av Flintoe</span></div><br /><span style="font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold;">Haugianerpredikant
Ingebret Thorkildsen var på preiketur fra Gudbrandsdalen over Sognefjellet. Med
Fortundalen under seg, steg lovsangen opp i hans indre.</span><b><i><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></i></b><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Ingebret Thorkildsen var
fra Torpo i Hallingdal, og ble født i 1831. Navnet hans er også skrevet som Engebret
Torkelsen. Heimbygda Torpo ligger mellom Gol og Ål. Ingebret var veldig
storvokst og kjent som Hallingdals kraftigste mann. Han var også svært dyktig til å danse Halling, og ble invitert i de fleste bryllup i dalen for å vise sine
kunster. Hallingdansen topper seg med at danseren hopper i lufta for å sparke ned
en hatt som henger på ei stang.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I 1850 var Ingebret
invitert av presten i bygda til å danse i et bryllup. Denne gang skulle
Ingebret settes på prøve, så hatten ble holdt tre meter over bakken. Ingebret
har selv fortalt hva som da skjedde (språklig revidert): «Jeg kastet meg i
været. I det samme ble jeg nesten lam i hele kroppen og falt på gulvet. Der ble
jeg liggende som død.» Han måtte derfor hjelpes hjem.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Vel hjemme ble han
sengeliggende i to uker. Da begynte Guds ånd å arbeide med han, og han fikk se
at han var en stor synder som var fortapt overfor Den hellige Gud. Slik ble han
gående i ett halvt år, og holdt til slutt på å miste forstanden. Men så fikk
han høre en haugiansk predikant forkynne at «Uten meg (Jesus) kan dere
ingenting gjøre.» Dette ordet løste Ingebret, og han ble frelst og fri. Etter
dette ble han med haugianerpredikanten til Ål og Hol og vitnet om sin frelser.
Dette ble starten på en livslang tjeneste for Ingebret.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Ingebret var en dyktig
arbeidsmann, og i 1854 hadde han tjent så mye at han kunne kjøpe seg sin egen
gard i Hemsedal. Han var da blitt kjent med den kjente haugianerpredikanten
Erik Venjum fra Hafslo i Sogn, og Erik inviterte Ingebret til å komme til Sogn
som predikant. Det ble årlig slike predikantreiser vestover for Ingebret.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaX7eJb29mzAL3zxnquJpv2kG58uGtPV3cJ_8ZR0h_7DQLXlYWszuAVN7LDqiGaFcyLp1hKqgWn64O68GDnR_HlJuZdp3ExfKlJqZMLwIlcnUIJZihZfWBneu_Y3UNcXfNh0u0JTu2HaLcMbi8F_dRNav-PJGgXUrdO1Ff-9HBWVX2dAI_A-Y5PgFZ3ZbQ/s628/Ingebret%20Thorkildsen%20foto%20Ola%20Rudvin%20Indremisjonsselskapets%20historie%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="628" data-original-width="476" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaX7eJb29mzAL3zxnquJpv2kG58uGtPV3cJ_8ZR0h_7DQLXlYWszuAVN7LDqiGaFcyLp1hKqgWn64O68GDnR_HlJuZdp3ExfKlJqZMLwIlcnUIJZihZfWBneu_Y3UNcXfNh0u0JTu2HaLcMbi8F_dRNav-PJGgXUrdO1Ff-9HBWVX2dAI_A-Y5PgFZ3ZbQ/w486-h640/Ingebret%20Thorkildsen%20foto%20Ola%20Rudvin%20Indremisjonsselskapets%20historie%20a.jpg" width="486" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Ingebret Thorkildsen (foto Ola Rudvin: Indremisjonsselskapet 100 år)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det var i februar 1857 at
Ingebret var på vei fra Gudbrandsdalen over Sognefjellet for å han møter i Fortundalen. Da den flotte Fortundalen åpnet seg under
han, måtte han sette seg ned og nyte Guds skaperverk. Mens han satt og så ut
over dalen, fikk den 26 år gamle predikanten inspirasjonen til sin mest kjente
sang. De første møtene hans var hos ei kristen kvinne på garden Li øverst i
Fortun, og hele sangen ble ferdig mens han bodde på Li. Sangen heter «Kan du
synge den nye sangen» og i Sangboken står den på nr.195.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Sangen ble raskt kopiert
og spredd rundt i det haugianske miljøet. Jakob Traasdahl fikk også tak i
sangen, og satte sine initialer under da han trykket sangen i si sangbok.
Dermed var det mange som trodde at det var han som var forfatter, men han hadde
bare gjort en lett revidering av sangen.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I 1865 flyttet Ingebret
fra Hemsdal til Vestfold. Han fortsatte å forkynne Guds ord, for det meste som
frivillig ulønnet forkynner. Han hadde preiketurer langs hele kysten fra Oslo
til Stavanger. I 1905 ble han syk, og det ble slutt på hans forkynnergjerning.
17. februar 1916 sovnet han stille inn. I et minneord står det om han: «Han
hadde rike gaver, en klar, sunn kristendomsoppfatning, stor frimodighet og en
brennende kjærlighets omsorg for sine medmenneskers frelse. Især hadde han en merkverdig
evne til å skildre syndens følger for tid og evighet, vekke de sovende og
veilede de vakte til frelsen i Kristus Jesus.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Her er Ingebret Thorkildsen
sin mektige sang:<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-lAm1goruDQdaIXvM-6Nx-4ZEKSQ52kBinNlS1JG_IWv7XZS6-ZHxsQHW388CMg-rPCIrXKvkhWium4S9eGDy-sJfmI5parOCdByc68VOunJ_wT-MjUzm6sH6q80BwhGXglppt6bAWdt9HjUd0DhfiL1WVK3xoogycHX10M6V7llHPPz0FA_tjab8lPxA/s837/Kan%20du%20synge%20den%20nye%20sangen%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="837" data-original-width="771" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-lAm1goruDQdaIXvM-6Nx-4ZEKSQ52kBinNlS1JG_IWv7XZS6-ZHxsQHW388CMg-rPCIrXKvkhWium4S9eGDy-sJfmI5parOCdByc68VOunJ_wT-MjUzm6sH6q80BwhGXglppt6bAWdt9HjUd0DhfiL1WVK3xoogycHX10M6V7llHPPz0FA_tjab8lPxA/w369-h400/Kan%20du%20synge%20den%20nye%20sangen%20a.jpg" width="369" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Fra sangboken syng for Herren</span></div><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Kilde: </span></b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Slik
ble sangen til, av Trygve Bjerkrheim (1972) Artikkel av Lars Aanestad<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-17330425930401811952024-01-20T16:58:00.001+01:002024-01-21T07:58:17.470+01:00Karl Byberg – Solabu som ble hyrde i nord<p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 107%;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGyAxnLQJ38ZDfcfFC-8xDCw7_fdrs5Aks6lisxf_mkuBQk1yeSw8c0H_WArZWcKO30LR1DeqRZpPKrWInK1rmb9B9-4Fvq-L8Tl4ElG_R-Q9mxylRvTjB-vdemDdaVCSTUiKU_awMXoLXpAApJ2bVAkKSrb5tvhZAkgu0FYOlCcEDEyPiBg2NzDvLhm26/s7205/Rundhaugen%20M%C3%A5lselv%20Mittet%201952%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="5120" data-original-width="7205" height="284" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGyAxnLQJ38ZDfcfFC-8xDCw7_fdrs5Aks6lisxf_mkuBQk1yeSw8c0H_WArZWcKO30LR1DeqRZpPKrWInK1rmb9B9-4Fvq-L8Tl4ElG_R-Q9mxylRvTjB-vdemDdaVCSTUiKU_awMXoLXpAApJ2bVAkKSrb5tvhZAkgu0FYOlCcEDEyPiBg2NzDvLhm26/w400-h284/Rundhaugen%20M%C3%A5lselv%20Mittet%201952%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Rundhaug i Målselv hvor Karl Byberg slo seg ned</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Mittet 1952)</span></div><br /><span style="font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold;">Karl Byberg vokste opp</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"> <b><i>på
Byberg på Sola, men ble gift til en gard i Målselv. Her ble han en sentral leder,
både i misjon og politikk.</i></b></span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Troms krets av
Misjonssambandet (NLM) ble stiftet i 1897. I alle disse årene, har det vært fire
kretssekretærer fra Rogaland. Sverre Østebø fra Talgje var leder av kretsen i
1962-68, Ingolf Gjedrem fra Bjerkreim i 1969-70 og Ove Sandvik fra Jørpeland i
1997-2003. Først ut var imidlertid en kar fra Byberg på Sola, som var
kretssekretær i perioden 1937-1949.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Solabuen het Karl Byberg,
og hadde flyttet til Nord Norge allerede i 1928. Han var da emissær utsendt av
NLMs hovedstyret, og hadde vært flere turer i nord. Det er Karl Bybergs
historie vi skal se nærmere på i denne artikkelen.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8UQCl-wm7_MNNMXzgCNLE67Qyg5YPSBfpHlCz5qpwGofQiw8OsUPEnpTPLLlY5U_dKGJ-YZfVM5ka29wd2-BTWEAcospzZMnABQ5F7Fn2d4gQZ-d36V95NXlA6WBDjxa2C9PbSUFo_oKTJGOzPkyCxFqiEOt37aeh6VR94bYqW7-buZoPoPmDo_wOPkz5/s339/Karl%20Byberg%20bilde%20Kristenliv%20i%20Rogaland%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="339" data-original-width="253" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8UQCl-wm7_MNNMXzgCNLE67Qyg5YPSBfpHlCz5qpwGofQiw8OsUPEnpTPLLlY5U_dKGJ-YZfVM5ka29wd2-BTWEAcospzZMnABQ5F7Fn2d4gQZ-d36V95NXlA6WBDjxa2C9PbSUFo_oKTJGOzPkyCxFqiEOt37aeh6VR94bYqW7-buZoPoPmDo_wOPkz5/w299-h400/Karl%20Byberg%20bilde%20Kristenliv%20i%20Rogaland%20a.jpg" width="299" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Karl Byberg (foto Kristenliv i Rogaland)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Vanskelig oppvekst</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">8. oktober 1895 var det
bryllup i Høyland kirke. Det var Lars Vinsentsen Byberg som ble gift med Anne
Kristine Knutsdtr. Vestvik fra Randaberg. Bruden var 30 år gammel, mens
brudgommen var to år yngre. Anne Kristine og Lars bosatte seg på Byberg bruk 7,
på heimegarden til Lars, hvor Lars var odelsgutt. Lars sin far var fra Bore i
Klepp, mens mor hans var enebarn på Byberg bruk 7. Lars hadde 13 søsken, hvorav
tre døde som små.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Etter ett år som
ektefolk, fikk Anne Kristine og Lars sitt første barn høsten 1896. Han fikk
navnet Vincents Stoltenberg. Neste fødsel var en tvillingfødsel, den 28.
oktober 1898. Det var to gutter som fikk navnene Bertel og Karl Martinius. Sommeren
1900 fikk den eldste gutten hjernebetennelse og døde 20. juni. Mor Anne
Kristine var da høygravid, og fødte sønn nummer fire den 20. juli. Han fikk
samme navn som sin avdøde bror, Vincents Stoltenberg. Høsten 1900 ble familien
Byberg på nytt rammet sorgen. Da fikk lille Bertel på to år magebetennelse og
døde 20. oktober.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det skulle bli flere
tunge tak på Byberg. På nyåret 1903 var Anne Kristine gravid på nytt, men så
ble både hun og svigermora rammet av tuberkulose. Svigermor døde 11. april.
Anne Kristine fødte lille Alfred 23. april, før hun selv sovnet inn ei uke
etter fødselen, den 30. april. Dermed satt far Lars igjen med tre sønner i
alderen 0-8 år. To år senere døde også far til Lars, så da var han også hovedansvarlig
for garden.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVwFNYUh_mDkMh1N4o-WETG-5aumGFm3mBCbAi-gj2PYunhG5-2tgpQDUTK128S4HJotUuoHSQZ7_RA2zfJfAdMUdRQWcd74qRW8ZgUGiPe15vFFNEGdda4QyNsWB5buK25k2ijOT01K6q91c_kBkAqMVLETBfSpJMo9mQ-z953QTu6b2jgzqi2ff99uXE/s554/Karl%20Byberg%20foto%20NLM%2050%20%C3%A5r%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="554" data-original-width="381" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVwFNYUh_mDkMh1N4o-WETG-5aumGFm3mBCbAi-gj2PYunhG5-2tgpQDUTK128S4HJotUuoHSQZ7_RA2zfJfAdMUdRQWcd74qRW8ZgUGiPe15vFFNEGdda4QyNsWB5buK25k2ijOT01K6q91c_kBkAqMVLETBfSpJMo9mQ-z953QTu6b2jgzqi2ff99uXE/w275-h400/Karl%20Byberg%20foto%20NLM%2050%20%C3%A5r%20a.jpg" width="275" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Karl Byberg i yngre år</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto NLM 50 år)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">22. oktober 1908 valgte
Lars å gifte seg på nytt. Denne gang med Gurina J. Dysjaland som var enslig mor
til en gutt på 13 år. Selv var Gurina 44 år gammel. Lars og Gurina overtok
hennes småbruk på Dysjaland da de ble gift, og Lars tok med seg de to yngste
guttene. Den eldste sønnen, Karl, ble igjen på Byberg som pleiebarn, sammen med
de to onklene Vinsent og Ommund på 32 og 21 år. Onklene overtok samtidig heimegarden.
Deres søster, og Karl sin tante Vilhelmine på 24, bodde også heime som
tjenestejente.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Avstanden mellom
Dysjaland og Byberg er ikke stor, så Karl hadde høyst sannsynlig kontakt med
far sin og de to brødrene. Likevel var det nok en tøff opplevelse for 10-åringen
først å miste mor, for deretter å oppleve av far og brødrene flyttet fra han. Broren
Vincent Stoltenberg emigrerte senere til Amerika. Han ble ikke gift og døde
forholdsvis ung. Den andre broren, Alfred, ble gift og bosatt på Tasta i
Stavanger.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNix6zPqdJkt2VnRZhLbOatz9aaNUWgLxPxa19x1917eCCGY8uD56vx4bhubzURpg8iCi2Re2WWxrCrnHq0qXPLLxfJQiVVfVkO5anm7B_dIreEIfnEG6rccgcDZRxG_7ZPbHTyaK1uy3Ts_GVGeSqY2O2BCegOFgLUivS0NgMmb-LhBKRsQfgv1bM8jZO/s409/Lars%20Byberg%20DA%20SA%2028.02.1949%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="390" data-original-width="409" height="381" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNix6zPqdJkt2VnRZhLbOatz9aaNUWgLxPxa19x1917eCCGY8uD56vx4bhubzURpg8iCi2Re2WWxrCrnHq0qXPLLxfJQiVVfVkO5anm7B_dIreEIfnEG6rccgcDZRxG_7ZPbHTyaK1uy3Ts_GVGeSqY2O2BCegOFgLUivS0NgMmb-LhBKRsQfgv1bM8jZO/w400-h381/Lars%20Byberg%20DA%20SA%2028.02.1949%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Dødsannonse for Karl Byberg sin far Lars W. Byberg</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(Aftenbladet 28.02.1949)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Karl ble en vill krabat,
etter som han vokste til. Han ble konfirmert 15. oktober 1913 og fikk deretter
ulike jobber på gardene i nærheten. Etter hvert fikk han jobb på Voll ysteri. Jeg
har ikke funnet ut om han ble boende hos sine pleieforeldre/onkler, eller om
han etter hvert fikk flytte heim til far og brødrene. Under folketellingen i
1920 var det ingen av barna som bodde heime hos Gurina og Lars.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Vekkelse på Sola</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I starten av 1900-tallet,
var det mange vekkelser over Rogaland. I 1917 kom det også en gjennomgripende
vekkelse over de sørlige bygder i Sola. Det var emissær for NLM Knut Kallestein
som var forkynner. Karl Byberg var en av dem som da ble frelst, det samme var
far hans Lars. I Kineseren nr.29 1919 hadde den da 21 år gamle Karl Byberg en
liten artikkel der han fortalte fra denne vekkelsen. Her skrev han blant annet
(språklig revidert):</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">«Det var vinteren 1917-18
at Gud gjestet bygda vår med vekkelse og nådestrømmer fra seg. Folket gikk på
møtene og hørte Guds ord. De kristne som var i bygda tok til å våkne opp av
søvnen, og det tok til å bli liv. Først var det noen ungdommer som ropte til
Gud om frelse, og snart sto hele bygda i brann. Jeg tror ikke det fantes en som
ikke var berørt av Guds ånd.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det var mange som fikk
liv i Gud, og takket for frelsen i Jesu blod, både unge og eldre. Og det var et
herlig syn å se den store ungdomsflokken som var lydig mot Jesu røst og fulgte
etter ham. Ikke minst stort var det å se mann og kone som før hadde vært Satans
og syndens tjenere, ligge på sine kne og takke for frelsen i Jesus Kristus. Det
var ei tid jeg aldri glemmer. Men fordi det var Gud som gjestet oss, ble vi
stormet av den vonde makt. Satan satte alt det han var herre over på krigsfot
mot oss. Noen sa det var galskap, andre at det var svermeri, og de arbeidet mot
oss av all kraft. Men Gud var med og stridde for oss, så vi kan si til ære for
hans navn at vi har seiret «i kraft av lammets blod».»</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijIbE5kw1mIPsBtd_C-Naeka74SXHxFraWb5eCZ6OKLiXKaqPezyNCEtyyjf0T_cjY1VoEK1_oYlks-fAUZdxI7poyhOXvVJzabTn4L4TmaRdR0j7mOpvQZLEzZSn-sYx3Hwd7faccC5I9EWYayStz0nsZf9k0rlmk6UsN1jGbaLh6AtEnJPYFDA-ujrxY/s999/F%C3%B8rste%20m%C3%B8teannonse%20Haugesund%20Dagblad%2016.01.1919%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="471" data-original-width="999" height="189" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijIbE5kw1mIPsBtd_C-Naeka74SXHxFraWb5eCZ6OKLiXKaqPezyNCEtyyjf0T_cjY1VoEK1_oYlks-fAUZdxI7poyhOXvVJzabTn4L4TmaRdR0j7mOpvQZLEzZSn-sYx3Hwd7faccC5I9EWYayStz0nsZf9k0rlmk6UsN1jGbaLh6AtEnJPYFDA-ujrxY/w400-h189/F%C3%B8rste%20m%C3%B8teannonse%20Haugesund%20Dagblad%2016.01.1919%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Fra Haugesund Dagblad 16.01.1919</span></div><br /><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det tok ikke lang tid før
den tidligere så viltre ungdommen, begynte å vitne om sin frelser. De kristne
lederne merket seg vitnesbyrdet, og lurte på om han kunne ha ei
forkynnernådegave. Han ble derfor allerede i 1918, med forkynnere fra NLM på
møter. Han fortalte selv at han blant annet hadde vært med Sven Foldøen på innsamling
av midler til oppstart av Tryggheim Ungdomskule på Nærbø. Den første
møteannonsen med Karl sitt navn som jeg har funnet, er for et møte på
Misjonshuset i Haugesund 16. januar 1919. Da var han sammen med den kjente
forkynner Knut Rettedal.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Forkynner for hovedstyret</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Etter en vinter med noe
møtevirksomhet, kjente ungdommen på et behov for mer bibelkunnskap. Han søkte
derfor på bibelskolen til Indremisjonsforbundet i Bergen, og gikk der høstkurset
1919. Men det var i Kinamisjonen (NLM) Karl kjente seg heime, og fortsatte
derfor som forkynner i Stavanger krets fra januar 1920. Men smaken på å lære
mer fra Guds ord, var der fremdeles. Han satte derfor kursen mot Oslo og
Fjellhaug høsten 1919 og gikk den vinteren på bibelskolen der.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Etter skoleåret på
Fjellhaug, ble Karl Byberg ansatt av hovedstyret som forkynner på landsbasis. I
landets aviser finner vi han annonsert mest heime i Rogaland, men også mange
steder rundt om i landet. Våren 1922 var han en lengre periode i Namdal krets,
mens han høsten dette året ble plassert i Troms krets for første gang. Han fikk
god inngang blant misjonsfolket i nord, og kretsstyret der ønsket å ansette han
som kretsarbeider. Det ser det ikke ut til at ble noe av, men Karl var mye i
Troms fram til sommeren 1923.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Som mange ungdommer på
den tid, kjente Karl på en uro over om han skulle reise til Kina som misjonær.
Han søkte derfor på nytt til Fjellhaug for å begynne på misjonsskolen, og
startet opp høsten 1923. Samtidig med Fjellhaug, fulgte han også forelesninger
ved Menighetsfakultet. Men så viste det seg at det var helsemessige
utfordringer som gjorde at han ikke kunne reise til Kina. Dermed ble
misjonsskolen avbrutt, og han fortsatt som emissær for hovedstyret.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiE6zg3SqoRm8AlKasvqoSjvEj9aMkxA3Xofop3xz5Mf5oe0KJBnZ3nkVTr0hjrbK5uau-0NH2HrEtWKlNBbYSUaGZqXVtqXDP2dOe2UVe8gV7B3oRPQPhu9eR7AsOKF-9WRT0FALPitLeRfAvzd6etEJ7b_COzIcw87NOeKatWDdkPu_akTJMSn9Sy1UNc/s1275/Glimt%20fra%20Nord%20Nprge%20Kineseren%20nr.29.1930%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="574" data-original-width="1275" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiE6zg3SqoRm8AlKasvqoSjvEj9aMkxA3Xofop3xz5Mf5oe0KJBnZ3nkVTr0hjrbK5uau-0NH2HrEtWKlNBbYSUaGZqXVtqXDP2dOe2UVe8gV7B3oRPQPhu9eR7AsOKF-9WRT0FALPitLeRfAvzd6etEJ7b_COzIcw87NOeKatWDdkPu_akTJMSn9Sy1UNc/w400-h180/Glimt%20fra%20Nord%20Nprge%20Kineseren%20nr.29.1930%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Glimt fra Nord Norge i Kineseren nr.29 1930</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I forbindelse med at
Fjellhaug var 50 år, skrev Karl noen linjer om hva Fjellhaug-året betydde for
han. Han nevner spesielt to ting. Det første var misjonshistorien. Det andre
var professor Sigurd Odland sine timer. Da lærte han at det ikke bare var
gjerninger som var syndige, man at vårt sinn er syndig, skrev han. «Eg fekk sjå
inn i syndens vesen. Det var ein lærdom eg er djupt takksam for at eg fekk.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Gift med odelsjente fra
Målselv</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I 1963 var skribenten
Johan Hovda på besøk i Målselv. Her besøkte han flere utvandra rogalendinger,
og skrev en lengre reiseskildring i Stavanger Aftenblad i etterkant. Han traff
også Karl Byberg, og om han skrev han blant annet følgende: «Han reiste som
emissær – og kom til å sjå på ei jente – noko ein predikant kanskje ikkje bør
gjere – og så vart han glad i jenta og gifte seg med henne – og så var ho
jordajente og såleis fekk han seg gard og vart buande heroppe.»</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieLytyGDKPvBwFvpJMYVA_LRWKoC7jaONWtspd58qAKTv93VJ44AvrMGTCtgXyiVYoxAgjPzhL9XApegR233I8yAHYBzMgQ7pVFpeRqEiefOosBE9wzi6cNsRaDezqz9iAROEc_30xX11Iux1DkMKGQo8Pim8D5JrYmBiUa-wCckO6NN-ORSKT7XywdxH_/s3881/Jensine%20Iselvmo%20foto%20Vegge.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3881" data-original-width="2178" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieLytyGDKPvBwFvpJMYVA_LRWKoC7jaONWtspd58qAKTv93VJ44AvrMGTCtgXyiVYoxAgjPzhL9XApegR233I8yAHYBzMgQ7pVFpeRqEiefOosBE9wzi6cNsRaDezqz9iAROEc_30xX11Iux1DkMKGQo8Pim8D5JrYmBiUa-wCckO6NN-ORSKT7XywdxH_/w360-h640/Jensine%20Iselvmo%20foto%20Vegge.jpg" width="360" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Jensine Iselvmo (foto Olav Vegge)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Dette var i kortform hva
som skjedde da Karl Byberg traff Ragnhild Vestvang på Rundhaug i Målselvdalen. Det
var imidlertid ikke første gang det var emissær på frierføtter i denne bygda.
Den store høvdingen i NLM, Ludvig Hope, var også på disse trakter noen tiår
tidligere. Da traff han Jensine Iselvmo, som han ble forlovet med. Jensine ble
imidlertid syk og døde i 1895, før hun og Ludvig rakk å bli gift. Jensine var moster
til Ragnhild, som Karl Byberg ble forelsket i. Far hennes, Halvor Hansen, var
en markert bonde i Målselv og var også ordfører for Arbeiderpartiet en periode.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9QIfRqUq-RxlWUHnHiU6CJJN7O__z0xGxg12L64W5UXjfYspAlft-dDlJQ_wPDDeE4zcJ8k0FnckRCsmmz5MY5QmlYD7z-L3TnecVSqh3nAS7rJbfqqXndVK58KazVFrwrNpSz_8PEaRJFvPHvJlLlGL5_osMHgwZcc361siRgmUdpOF8toRUtfhjSAKG/s481/Ingeborg%20Byberg%20til%20minne%20Utsyn%201968%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="481" data-original-width="344" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9QIfRqUq-RxlWUHnHiU6CJJN7O__z0xGxg12L64W5UXjfYspAlft-dDlJQ_wPDDeE4zcJ8k0FnckRCsmmz5MY5QmlYD7z-L3TnecVSqh3nAS7rJbfqqXndVK58KazVFrwrNpSz_8PEaRJFvPHvJlLlGL5_osMHgwZcc361siRgmUdpOF8toRUtfhjSAKG/w458-h640/Ingeborg%20Byberg%20til%20minne%20Utsyn%201968%20a.jpg" width="458" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Minneord om Ingeborg Byberg i Utsyn 1968</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det var altså på en av
sine mange turer som forkynner i Troms, at Karl og Ragnhild ble kjent. Ragnhild
var fem å yngre enn Karl og 25 år da vielsen sto i Målselv kirke 7. juli 1928. Etter
vielsen bosatte de seg på Ragnhild sin heimegard. Karl fortsatte å reise landet
rundt med evangeliet, mens Ragnhild hjalp til med garden og etter hvert med
barna. De fikk fire barn: Astrid (f.1929), Harald (f.1931) som etter hvert
overtok heimegarden, Rolf (f.1933) og Lisbeth (f.1941) gift med Ole Vang
Bråthen. Lisbeth og Ole Bråthen er foreldre til nåværende generalsekretær i
NLM, Gunnar Bråthen.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Ragnhild hadde ei yngre
søster og en yngre bror som døde kun 18 år gammel. Dermed var det Ragnhild som
hadde odel på heimegarden Vestvang, og hun og Karl drev garden sammen med hennes
foreldre fram til 1945, da garden formelt ble overdradd til Ragnhild og Karl
Byberg. Ifølge Johan Hovda var garden i 1963 på 150 mål dyrket jord, helt
slett, og i tillegg «milevis med udyrka» mark. «Det var nett som å koma til ein
veldreven gard på Jæren. Men dei må nok ha fleire mål for å fø ei ku enn hjå
oss. Byberg hadde til vanleg 10 mjølkekyr.» Alt lå også vel til rette både for
jakt og for laksefiske i Målselva, som garden grenser til.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Kretssekretær i Trom
krets NLM</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Karl fortsatte som nevnt
å reise som forkynner for hovedstyret over hele landet, og det ble mange og
lange turer borte fra heimen. Heldigvis var han mye i Troms. I 1930 hadde han
blant annet møter i Sandtorg, Trondenes, Tromsø, Harstad og Tromsøysund. I
Tromsø fikk han tatt opp igjen misjonsforeningen der, som hadde vært nedlagt en
tid. Fra 1933 var han i hovedsak i Troms krets, men med noen få turer sørover.
Han vikarierte blant annet som forsamlingsleder i Betania i Trondheim noen
måneder.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Folket i nord la merke
til at Karl hadde ei ledernådegave i tillegg til nådegaven til å forkynne Guds
ord. I 1933 ble han derfor valgt inn i kretsstyret for Troms krets for første
gang. I 1937 ble han valgt til formann og sekretær i kretsstyret. På den tid
var det ikke noen selvstendig kretssekretærstilling i kretsen, så det var kretsstyrets
formann som også var sekretær, og som dermed ledet arbeidet i kretsen. I
begrunnelsen for å velge han som formann, uttalte kretsstyret at de gjorde
dette «fordi styret gjerne vilde knytte han fastare til kretsen, då vi syntes
vi hadde bruk for han her opp.» Dermed var Byberg både kretsleder, forkynner
med 51 møtedager og bonde.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh767fVQadV6ovOLpHG4KGKSI-5-0A3p2JwxoED2OsVy8Q9mhiPnMz3HkKoG0ONBEoRaPrXKXSMut0NmD5kH-zhbTo-5dChWiNNxvx9fZJ2enbZ6iqLXYy-HrZ74qC_x_abJ2WawTfLARWh2tXT03cY1_WZ4AAgd7vWg1n1orXDtQrVigX3L6Nq5rVlNZTe/s1055/Misjonskor%20fra%20Fjellhaug%20sm%20Karl%20Byberg%20nr%203%20f.v%20KIneseren%20nr33%201935%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="759" data-original-width="1055" height="288" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh767fVQadV6ovOLpHG4KGKSI-5-0A3p2JwxoED2OsVy8Q9mhiPnMz3HkKoG0ONBEoRaPrXKXSMut0NmD5kH-zhbTo-5dChWiNNxvx9fZJ2enbZ6iqLXYy-HrZ74qC_x_abJ2WawTfLARWh2tXT03cY1_WZ4AAgd7vWg1n1orXDtQrVigX3L6Nq5rVlNZTe/w400-h288/Misjonskor%20fra%20Fjellhaug%20sm%20Karl%20Byberg%20nr%203%20f.v%20KIneseren%20nr33%201935%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Kvartett fra Fjellhaug på besøk i Nord Norge. Reiseleder var Karl Byberg</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">nr.3 f.v. (foto Kineseren nr.33 1935)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Da krigen brøt ut i april
1940, hadde Karl Byberg kontakt med biskop Krohn Hansen som på den tid var
formann i kretsstyret for Misjonsselskapet. De utformet en uttalelse på vegne
av NLM og NMS, som ble offentliggjort i NRK. I uttalelsen ba de to lederne om
at misjonsfolket måtte holde oppe misjonsarbeidet til tross for krigen, og at
de ikke måtte bruke misjonspengene til andre formål. Forkynnervirksomheten
stanset imidlertid opp 9. april 1940 og kom ikke i gang igjen før høsten 1940.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I 1941 fikk Karl kall fra
Nordmøre krets om å overta stillingen som kretssekretær, med bopel i
Kristiansund. Familien ble rolig for å svare ja, men på grunn av krigen ble det
umulig å flytte familien til den sønderbombede byen. Karl var i Kristiansund en
kort periode, men måtte til slutt melde pass. I stede gikk han ut av
kretsstyret i Troms krets, og ble fast ansatt kretssekretær i heimekretsen. I
tillegg til arbeidet i NLM, var han også en periode medlem av forstanderskapet
i Indremisjonens folkehøgskole Heimly på Finnsnes.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Åndelig sett var krigen
ei god tid i Norge. Det gikk store vekkelser flere steder i landet, også i
nord. I årsmeldingen for 1943 uttrykte imidlertid Byberg en bekymring: «Det er
ikkje så lite av vekkjingane som er meir kjenslerus og menneskeleg prega enn
boren av Guds ånd med syndserkjenning, syndenaud, omvending og
frelsesoppleving.» I 1942 kom Troms krets i gang med egen ungdomsnemnd, med
Karl Byberg som leder. Han var også med og arrangerte sommerskoler, blant annet
på Hofsøy på Senja i 1943. Etter dette bibelkurset, kom det fram et sterkt
ønske om å få opprette en egen bibelskole i nord. Denne kom imidlertid ikke før
i 1979, da Fjellheim bibelskole i Tromsø ble stiftet. Karl Byberg var opptatt
av skolevirksomhet, og startet arbeidet med å få i gang en egen Folkehøgskole i
kretsen. Også dette skulle ta sin tid, men i 1960 fikk han oppleve at Nordborg
handelskole ble opprettet på Finnsnes.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1DGkmeocoJ1ERx3NVcPxCgUUERM5k4nkUeTJ7M83vECp7YSLitnztwYoh3GhmMFAThcqTGan_vi_DqIy4Us8kr77XDmQBHxpsFUcvAsmUJ6-1wcSh3owXPuQQuVsANeCrtNyUPMTDSnszbL0TARogwLO8wgzS-VAdM-ToZfBPtFpq2GNydtHlRotrm3EC/s625/Kretssekrt%C3%A6rer%201941%20NLM%2050%20%C3%A5r%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="449" data-original-width="625" height="288" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1DGkmeocoJ1ERx3NVcPxCgUUERM5k4nkUeTJ7M83vECp7YSLitnztwYoh3GhmMFAThcqTGan_vi_DqIy4Us8kr77XDmQBHxpsFUcvAsmUJ6-1wcSh3owXPuQQuVsANeCrtNyUPMTDSnszbL0TARogwLO8wgzS-VAdM-ToZfBPtFpq2GNydtHlRotrm3EC/w400-h288/Kretssekrt%C3%A6rer%201941%20NLM%2050%20%C3%A5r%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Kretssekretærer og andre ledere i NLM. Karl Byberg nr.2 f.v.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto NLM 50 år)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Etter at krigen var over
i 1945, startet Karl Byberg et eget kretsblad, som fikk navnet «Misjonsungdommen».
Det første nummeret kom i juni 1945. Ellers kunne han melde at det var fortsatt
vekkelser våren 1945, men at forkynnervirksomheten ble merkbart tyngre etter at
freden kom. Ja, i 1946 skrev han i årsmeldingen at det var «meir verdslegdom og
likesæle etter krigen».</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I 1947 kjente Karl Byberg
på et ønske om å komme mer ut som forkynner. Han fikk derfor innvilget ett års
permisjon fra kretssekretærstillingen. Men det betydde ikke at han trakk seg ut
av ledelsen i kretsen, for samtidig ble han innvalgt som medlem av kretsstyret.
I permisjonstiden reiste han som forkynner for hovedstyret. Da permisjonstiden
var over, fortsatte han fram til årsskiftet 1948/49, men da sa han opp. Han ble
imidlertid bedt om å vikariere i stillingen, fram til Steinar Hunnestad var på
plass som ny kretssekretær i oktober 1949.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEielSOSpWBcNFw6euqGt6aiN0bk06-Rh343aAbiexCKgkcGh2Dwiz79CKYXa2sQAD08ECwjJMSRDDnM7rQEQliHjmJfJjGi5Mm-rvjdeODg3nVDJ5beqOxmsWyL6LiZPLVtJmSEa6fY5f2jNHfjAD06SyBJFwofmqkQ8ITbs4w3YZMGVC4cDzijk9YdjqQb/s851/Steinar%20Hunnestad%20sekret%C3%A6rskifte%20Troms%20Utsyn%2033%201949.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="695" data-original-width="851" height="326" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEielSOSpWBcNFw6euqGt6aiN0bk06-Rh343aAbiexCKgkcGh2Dwiz79CKYXa2sQAD08ECwjJMSRDDnM7rQEQliHjmJfJjGi5Mm-rvjdeODg3nVDJ5beqOxmsWyL6LiZPLVtJmSEa6fY5f2jNHfjAD06SyBJFwofmqkQ8ITbs4w3YZMGVC4cDzijk9YdjqQb/w400-h326/Steinar%20Hunnestad%20sekret%C3%A6rskifte%20Troms%20Utsyn%2033%201949.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Skifte av kretssekretær i Troms. (Fra Utsyn nr.33 1949)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Kretsen hadde en tid sett
seg om etter ei egnet tomt til et misjonssenter. I 1947 fikk misjonen
eiendommen Skoghus på innsiden av Senja, og her ble det anlagt et leirsted som skulle
bli sentralt i arbeidet i kretsen. Ei jente med røtter fra denne eiendommen,
var Kristine Svensen. Hun var utdannet lærer og fikk kallet til å bli misjonær
under Karl Bybergs talerstol. Han spurte på et møte som hun var på, om det var en
lærer eller lærerinne som var villig til å reise ut som misjonær. Kristine
svarte ja, og var i Etiopia i perioden 1948-76.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Den siste sommeren Byberg
var fast ansatt kretssekretær, var det en stor sommerskole i Målselv, med Peder
A. Bredvei, Øivind Andersen og Trygve Bjerkrheim som talere. Ansatte i kretsen
dette året var Karl Byberg, Johan Lundberg, Ottar Bruun, Ole Tollefsen, Kåre
Kristiansen, Erdal Larssen og Magda Sandnes. Kretsstyret besto av Erling Hovde
(Liland i Ofoten), Nils Johansen-Medby (Andselv), Karl Byberg, Marcus Norwich
(Sørvik Harstad) og Jørgen Enoksen (Flakstadvåg).</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhefaDrOR35E2MiaIif_XcZsD28eI0_KLc0acSsUtGoSsSFfYGyTVYvhFBbiIqNuXsaoE-PFjp3XY4R8QMRapz1wA3PWA31WPZbKPwbmePnTX8lfzqYbeJtyytenzAGZJj9kAaz3gvQX3kmaRAYj6-4Jx3iAlkCUTTdR25SoHLz3ZjWY7ucxtzer65Dz2au/s320/Karl%20Byberg%20Fjellhaug%2050%20%C3%A5r%20bilde%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="320" data-original-width="206" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhefaDrOR35E2MiaIif_XcZsD28eI0_KLc0acSsUtGoSsSFfYGyTVYvhFBbiIqNuXsaoE-PFjp3XY4R8QMRapz1wA3PWA31WPZbKPwbmePnTX8lfzqYbeJtyytenzAGZJj9kAaz3gvQX3kmaRAYj6-4Jx3iAlkCUTTdR25SoHLz3ZjWY7ucxtzer65Dz2au/w412-h640/Karl%20Byberg%20Fjellhaug%2050%20%C3%A5r%20bilde%20a.jpg" width="412" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Karl Byberg (foto Fjellhaug 50 år)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Politiker og ordfører</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Karl Byberg fortsatte som
forkynner for hovedstyret fram til 1955, da han ble ordfører i Målselv. Men han
ble engasjert i politikken før den tid. 3. mai 1947 ble stiftingsmøte for Troms
KrF avholdt. Karl Byberg var til sted og hadde kveldens andakt. Han ble også
valgt som nestleder i det første styret. Men forholdet til KrF skulle ikke bli
helt enkelt for Byberg. Før stortingsvalget i 1949 frarådet han partiet å
stille liste i Troms. Dette gjorde han i et lite leserinnlegg i avisen Tromsø.
Argumentet hans var rent pragmatisk: «Når det lite og ikkje er von om å få ein
mann, kva gagn er det då å stille liste?» Da ville denne lista bare ødelegge
for den nest beste, ment han.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Denne oppfordringen fikk
hans kollega i Indremisjonen, Elling Ellingsen, til å tenne på alle plugger. I
et følelsesladet svar i samme avis, går han i rette med Byberg. Ellingsen avslutter
med at han har «møtt mange, mange som takker Gud for at dette år kan slippe å
sitte hjemme ved valget.» De deler av innholdet i dette leserbrevet, som var
direkte angrep på Byberg, ble i ettertid beklaget av Ellingsen.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhz6YQu4dQqlCwTECAyljmBvSiOMi79I2wlV5j9PeO_BUKcjCrB2xMd5d_5IVZ0VcdQuf2etMeshzgM7n8VIH7fT9dI4rYmVaRk-pK3L6ByaajlC17TrjkVdjiaxTVVC928y-xRumCcFaYUOe0tyyaHHk8knJqUIQdxOpNJ3tUsxGu-Mcr3AFktPL4pMwDa/s727/KrF%20Karl%20Byberg%20Troms%C3%B8%2017.09.1949%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="727" data-original-width="492" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhz6YQu4dQqlCwTECAyljmBvSiOMi79I2wlV5j9PeO_BUKcjCrB2xMd5d_5IVZ0VcdQuf2etMeshzgM7n8VIH7fT9dI4rYmVaRk-pK3L6ByaajlC17TrjkVdjiaxTVVC928y-xRumCcFaYUOe0tyyaHHk8knJqUIQdxOpNJ3tUsxGu-Mcr3AFktPL4pMwDa/w434-h640/KrF%20Karl%20Byberg%20Troms%C3%B8%2017.09.1949%20a.jpg" width="434" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Fra avisen Tromsø 17.09.1949</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcaj5tCgJ9wB1fHhlkEJMrnynm99q1vtKAxAcmS7a3cORM99CCuO8mTCYqBk6fcCRP_LiA5HyRc_WgrmlGWAQ_8ILzAFL1xggFdCD9ZAlHShBM5wRGeY2Adg6Ym8Daou6d-GyiRxO7yQ1KoJyHGXj2H39R1kGGFQYLjK3BPNeLNhyphenhyphenribP7Qj29WCkcNQOx/s776/KrF%20Elling%20Ellingsen%20Troms%C3%B8%2023.09.1949%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="776" data-original-width="335" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcaj5tCgJ9wB1fHhlkEJMrnynm99q1vtKAxAcmS7a3cORM99CCuO8mTCYqBk6fcCRP_LiA5HyRc_WgrmlGWAQ_8ILzAFL1xggFdCD9ZAlHShBM5wRGeY2Adg6Ym8Daou6d-GyiRxO7yQ1KoJyHGXj2H39R1kGGFQYLjK3BPNeLNhyphenhyphenribP7Qj29WCkcNQOx/w276-h640/KrF%20Elling%20Ellingsen%20Troms%C3%B8%2023.09.1949%20a.jpg" width="276" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Tromsø 23.09.1949</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinDOLoywwnFRLXGWxyJfdm4a6Upj9Jnst958AMy2MOxkLQE90S1riGemiUI3POZS6xH7RKN4rWgDVilopl-7kvOu-YuM_M7e1wM_z9G6TFQm5kXiy3jiv3-DfVfL4bb3mNgpEQLCSR15v9fFSpfYUljwL8RzBWF7468dPbeUDIhZXwytFgSXM3QO8ibPyd/s844/KrF%20Karl%20Byberg%2004.10.1949%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="757" data-original-width="844" height="359" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinDOLoywwnFRLXGWxyJfdm4a6Upj9Jnst958AMy2MOxkLQE90S1riGemiUI3POZS6xH7RKN4rWgDVilopl-7kvOu-YuM_M7e1wM_z9G6TFQm5kXiy3jiv3-DfVfL4bb3mNgpEQLCSR15v9fFSpfYUljwL8RzBWF7468dPbeUDIhZXwytFgSXM3QO8ibPyd/w400-h359/KrF%20Karl%20Byberg%2004.10.1949%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Tromsø 04.10.1949</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKA7Ns989cre1eUe4taGF0lyt3902vOE7LeMhSP3WuHsu4vQPfPyIAC1jrHZfJhGA4p222GoeGaZqALGE68JhCBX2X9S0xUdaUwY5ULUtLOctEQ-Bf-yZiI6T3jS0zmI_it188R9m1Ogm9d721MXEIb5Cy3FTaxxLuyLDyNy5J9MmZMHDCC0c-kaLUTNOm/s840/KrF%20Elling%20Ellingsen%20Troms%C3%B8%2017.11.1949%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="840" data-original-width="320" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKA7Ns989cre1eUe4taGF0lyt3902vOE7LeMhSP3WuHsu4vQPfPyIAC1jrHZfJhGA4p222GoeGaZqALGE68JhCBX2X9S0xUdaUwY5ULUtLOctEQ-Bf-yZiI6T3jS0zmI_it188R9m1Ogm9d721MXEIb5Cy3FTaxxLuyLDyNy5J9MmZMHDCC0c-kaLUTNOm/w244-h640/KrF%20Elling%20Ellingsen%20Troms%C3%B8%2017.11.1949%20a.jpg" width="244" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Tromsø 17.11.1949</div></div></div></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I 1952 ble Karl Byberg
valgt inn i kommunestyret for partiet Venstre, selv om han ikke var medlem i
det partiet. Han fikk til sammen åtte år i kommunestyret, de fire siste som
ordfører. Som ordfører fikk han være med på åpningen av den sivile delen av
Bardufoss lufthavn i 1956 og han fikk være vertskap for kong Olav da han var på
besøk i Målselv i 1959. Han var også en drivkraft i å få i gang en møbelfabrikk
i Målselv, og å få bygget Hegglia kapell. Karl Byberg var også medlem av Troms
fylkesting en periode. Han var også aktiv innen landbrukets organisasjoner.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I et lite innlegg i
avisen Tromsø i forbindelse med valget i 1957, forklarte Karl Byberg hvorfor
han oppfordrer folk til å stemme Venstre. I motsetning til i dag hvor Venstre
nærmest er et parti for folk tilsluttet Humanetisk forbund, var Venstre da
bygget på kristne verdier. Byberg argumenterte med at Venstre vil verne om
kristen-opplæringen i folkeskole og den høyere skole. Partiet vil ikke frata
mennesket sitt eget ansvar og initiativ, fortsatte han. Og avsluttet med at
Venstre vil bygge samfunnet på nasjonal og kristen grunn.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Aktiv helt til det siste</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Etter tiden som ordfører,
fortsatte Karl Byberg som frivillig forkynner; mest for NLM, men også for
Samemisjonen, Den Indre Sjømannsmisjon og Indremisjonen. Han gledet seg over at
Soltun Soldatheim ble startet på Setermoen i Bardu i 1967. Allerede fra han var
nyomvendt, brukte Karl pennen flittig. Det var ofte både andakter og
reiseskildringer fra hans penn i Utsyn og også i lokale aviser. Her kunne han
også skrive om andre emner. Dette fortsatte han med, til like før han døde.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-zLxDLIWINxcI8ksvgHiUw9EW9sj95OQVxM98o2DxbGuCCE_JAqJJWMrraZLZHtXB0xV82VzmcyrelSUSkV8qnfD0pSfIaB4DFUC9vC8lqWxtU6qtcCBLl_7H9uBAewdzZZl6QuPcnCri__-w7mIqDPhoewtMNOrl9hzlr2orgo2SfsUO9X4qLE1SA2z0/s883/Karl%20Byberg%20Johan%20Hovda%20SA%2016.10.1963%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="883" data-original-width="802" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-zLxDLIWINxcI8ksvgHiUw9EW9sj95OQVxM98o2DxbGuCCE_JAqJJWMrraZLZHtXB0xV82VzmcyrelSUSkV8qnfD0pSfIaB4DFUC9vC8lqWxtU6qtcCBLl_7H9uBAewdzZZl6QuPcnCri__-w7mIqDPhoewtMNOrl9hzlr2orgo2SfsUO9X4qLE1SA2z0/w582-h640/Karl%20Byberg%20Johan%20Hovda%20SA%2016.10.1963%20a.jpg" width="582" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Rogalendinger i Målselv, ved Johan Hovda (Aftenbladet 16.10.1963)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">15. september 1975 fikk
jærbuen fra Målselv flytte heim til himmelen etter kort tids sykdom. Han ble
begravet 20. september, ledet av prost Per Nilsen. Han talte i begravelsen over
teksten «Omvend dere for himlenes rike er nær.» Det var kranser både fra NLM,
Samemisjonen, Indre Sjø og Indremisjonen. Egil Grandhagen ledet minnemøtet.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Da Karl Byberg fylte 60
år, hadde arbeiderparti-avisen Nordlys en omtale av han. Her skrev de blant
annet: «Karl Byberg har en rolig og avbalansert opptreden. Han er en sterkt
tenkende mann som ikke snakker mye, men gjør sin innsats i det stille, og der
trekker i trådene. I det offentlige og politiske liv er han helt gjennom saklig
og objektiv, og når det en gang skal være slik at de borgerlige skal ha
ordføreren i Målselv med visse mellomrom, så kunne man neppe ha fått en bedre
mann for bygda og for den samlede kommune, enn jordbrukeren og predikeren Karl
Byberg.»</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTkWgPaYrPIRolDsGPCB2bhJQUTpY4rir1Px_Wo3hLtFMbAr-TokFPcPNpXI8rHmpYADl5_39T3lLUWXb9g6wfVjrn9czIUMdtPSUcl3UpFarbpW-TMR0CuRJgpm3Loh-JEJ5VD9zyWDK31EjDmhwlWStMAjI49rvsqbt-8rSjLMdpEPf4o54VB_dd4UXy/s765/Karl%20Byberg%20DA%20Nordlys%2017.09.1975%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="765" data-original-width="305" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTkWgPaYrPIRolDsGPCB2bhJQUTpY4rir1Px_Wo3hLtFMbAr-TokFPcPNpXI8rHmpYADl5_39T3lLUWXb9g6wfVjrn9czIUMdtPSUcl3UpFarbpW-TMR0CuRJgpm3Loh-JEJ5VD9zyWDK31EjDmhwlWStMAjI49rvsqbt-8rSjLMdpEPf4o54VB_dd4UXy/w256-h640/Karl%20Byberg%20DA%20Nordlys%2017.09.1975%20a.jpg" width="256" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Fra avisen Nordlys 17.09.1975</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Kretssekretær Ole
Tollefsen skrev i minneordet fra NLM: «Uventet og brått kom reisebudet. Han
hadde vært aktiv helt til det siste, opptatt med å tjene sin Herre og Frelser,
Jesus Kristus, og flere ruteopplegg lå ferdig og ventet. Men Herrens tanker og
veier er ikke våre og vi må bøye oss for det.» «Bybergs forkynnelse har vært
frisk og sterk, tonen om synd og nåde og frelsen i Jesus Kristus som vår eneste
redning, har alltid kommet klart fram, likeså kristenfolkets ansvar for
hedningenes frelse hadde en sterk klang, og mange har fått veiledning og hjelp
i sitt Gudsforhold av ham.»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoBXMVhGYh7B5PU1-UpN3wP1jShTsrA9e13IBlzqO3ZY9xWMjs0xHmWC9k6ert5acxq31A9j_ibR30nBf7K4GyawaeR0qYBHgS_jzDTdqbGmwCDsZ5agmqxIXOwDWAsSr9qg0b_xfMVyh8CAnra3QUq-H_xbFn-wU5XuFeDLkioHFinhfVISgpFnw5KJiM/s1090/64%20etterkommere%20etter%20Ragnhild%20og%20Karl%20Byberg%20Nye%20Troms%2006.08.2005.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="761" data-original-width="1090" height="279" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoBXMVhGYh7B5PU1-UpN3wP1jShTsrA9e13IBlzqO3ZY9xWMjs0xHmWC9k6ert5acxq31A9j_ibR30nBf7K4GyawaeR0qYBHgS_jzDTdqbGmwCDsZ5agmqxIXOwDWAsSr9qg0b_xfMVyh8CAnra3QUq-H_xbFn-wU5XuFeDLkioHFinhfVISgpFnw5KJiM/w400-h279/64%20etterkommere%20etter%20Ragnhild%20og%20Karl%20Byberg%20Nye%20Troms%2006.08.2005.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">64 etterkommere etter Ingeborg og Karl Byberg samlet på Rundhaug</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="text-align: left;"><span style="font-size: x-small;">(Nye Troms 06.08.2005)</span></span></div><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Kilder<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Arne Nordheim: Festskrift
til 50 års jubileet for Tryggheim (1969)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Dagfinn Grønoset: Med
kong Olav mot nord (1959)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Jakob Straume: Kristenliv
i Rogaland (1957)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Jakob Straume: Kristenliv
på Nordmøre (1951)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Leif B. Lillegaard: Fra
kamp til seier (1988)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Magne Gamlemshaug: Norges
Samemisjon 100 år (1988)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Oddmar Mathiassen: Troms
kristelig folkeparti 50 år (1997)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Olav Vegge: Glimt fra
Troms & Finnmark krets NLM 1891-2010. Bind 1-2. (2010)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Oscar Handeland m.fl.: I
Herrens tjeneste (1966)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Oscar Handeland: Det
norske lutherske Kinamisjonsforbund gjennom 50 år (1941/1946)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Oscar Handeland: Ludvig
Hope (1955)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Sigurd Refheim: Gard og
ætt i Sola (1974)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Thor Fremmegård: Med Guds
ord i Nord. (2005)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Trygve Bjerkrheim:
Fellhaug 50 år (1964). <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Turid F. Eilertsen:
Målselv Bygdebok (1982)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">NLM Årbøker 1925-1960<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Aftenbladet.no<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Dagen.no<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Digitalarkivet.no<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-21869720156438929612024-01-16T21:44:00.002+01:002024-01-17T08:47:18.028+01:00Nyheter fra Israel<p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 107%;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhN1WDfX50yz1zc-mBVzI-soQm0gwPeLJwj-FqWmAJBFm0nkN4-B0FpAepbUc_1thG2m9RV_iJ20W_BOG3Y-7a0dkxmt4HjHh2jsOCoyr-kt_ogZRoAoax9XzBChmyxmDyEtExCexuSBTRHDK9NuZVfEn72NnuTlj5AnP4bt7SUZ7cqVgugxvBczQdG586B/s4272/IMG_0680.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2848" data-original-width="4272" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhN1WDfX50yz1zc-mBVzI-soQm0gwPeLJwj-FqWmAJBFm0nkN4-B0FpAepbUc_1thG2m9RV_iJ20W_BOG3Y-7a0dkxmt4HjHh2jsOCoyr-kt_ogZRoAoax9XzBChmyxmDyEtExCexuSBTRHDK9NuZVfEn72NnuTlj5AnP4bt7SUZ7cqVgugxvBczQdG586B/w400-h266/IMG_0680.JPG" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Israels flagg på Golan 2013 (foto Ove Sandvik)</span></div><br /><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><i><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Når NRK, TV2 og norske
myndigheter opptrer særdeles ensidig i konflikten i Midt-Østen, er det viktig å
ha tilgang til nyheter fra kilder som støtter Israel. <o:p></o:p></span></i></b></p><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Personlig får jeg nyheter
fra avisen Dagen, organisasjonen Med Israel for fred, og den amerikanske
TV-kanalen CNN (underlig nok). Jeg får også alternative nyheter fra en venn på
facebook som er i Israel og som er flink til å dele oppdateringer som korrigerer den
trasig ensidige dekningen fra norske medier. </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Jeg har dessverre ingen tillit til nyhetsformidlingen fra de store norske
mediene.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Stiftelsen Karmel utgir
et månedlig blad med nytt fra Israel, som jeg også abonnerer på. Bladet har en
egen journalist i Israel, som skriver selv og samler mye stoff fra andre
kilder. Her er både store nyheter og mindre hverdagslige glimt fra Israel. Nummer 1 for
2024 kom nettopp i posten, og jeg referer noen små glimt fra bladet.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Snart 10 millioner
innbyggere<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Ved årsskiftet 2023-24
var det 9,8 millioner innbyggere i Israel. Dette er en økning på 1,9 prosent.
Av disse er 2 millioner arabere (21,1%) og 554.000 «andre».<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>I fjor ankom 45.000 immigranter, og det ble
født 179.000 babyer. Blant immigrantene, kom 75% fra Russland og Ukraina.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Lebesby kommune ut mot
Israel<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Karmels journalist Vidar
Norberg er fra Gamvik i Finnmark. I nabokommunen Lebesby vedtok formannskapet
før jul en uttalelse mot Israel og en boikott av Israelske varer. I en lang
artikkel i bladet, argumenterer Norberg mot vedtaket og uttrykker sin store
skuffelse over at «Europas nordligste antisemittisme er i Kjøllefjord». I
Lebesby kommune har Arbeiderpartiet rent flertall i kommunestyret.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Ring Hamas!<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Israels FN-ambassadør ba
FNs delegater om å ringe lederen av Hamas, dersom de ønsker våpenhvile, mens
han viste en stor plakat med telefonnummeret til Hamaslederen. Hvis de får
overtalt Hamas til å legge ned sine våpen og frigi gislene, vil det føre til
våpenhvile, uttalte han.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh140i292SXVzZlRFa3bZ9geKQskH3me2sg8jMzyWSVxMlwQG2cobwpCpWcOA5_horvkzGzrqJo0Oy8HpLKjSOj7WUWUr5-OLEB5Ils5NO_x2kkjgx6INuUFcb3ooDRYA42ogrvbo0tJxjA9uHxpXIqolR209t-VZuklikmbtOZDqMhbDranv-Ybge6q5pm/s4272/IMG_0976.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2848" data-original-width="4272" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh140i292SXVzZlRFa3bZ9geKQskH3me2sg8jMzyWSVxMlwQG2cobwpCpWcOA5_horvkzGzrqJo0Oy8HpLKjSOj7WUWUr5-OLEB5Ils5NO_x2kkjgx6INuUFcb3ooDRYA42ogrvbo0tJxjA9uHxpXIqolR209t-VZuklikmbtOZDqMhbDranv-Ybge6q5pm/w400-h266/IMG_0976.JPG" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">En rundkjøring i byen Sdrot på grensen til Gaza i 2013.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Ove Sandvik)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Fire kilometer lang
tunnel ved grensa<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Israels forsvar har
avdekket mange tunneler som Hamas bruker i sin krigføring. En av disse var like
ved grenseovergangen Erez. Den var 4 km lang og med mange forgreininger til
andre tunneler. Forsvaret regner med at tunnelen skulle brukes til angrep mot
Israel, siden den lå helt inn til grensen.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Iran står bak Hizballah<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">«Iran står bak Hizballahs
angrep fra Libanon mot Israel. Rakettene fra Libanon har ført til at 80.000 er
evakuert fra Nord-Israel. Iran var med på 7. oktober-massakren fra Gaza. Iran
ønsker en utmattelseskrig mot Israel fra flere fronter.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Kong Harald invitert til
Israel<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Etter at den norske
regjeringen nektet kong Harald å kondolere Israel etter terroren i oktober, har
et medlem av Knesset oppfordret kongen til å se dokumentarfilmen om
Hamsa-terroren 7. oktober. Hun har også invitert kongen til å besøke Israel.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Jesus var jøde<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">«Jeg har sett noen
videoer sirkulere i juletiden med en ny sang fra hjernevaskede protestanter som
sier at «Jesus var palestiner». La meg sitere fra Mat 2,19-21: «Men da Herodes
var død, se, da viste en Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt, og sa:
Stå opp, ta med deg barnet og dets mor og dra til Israels land. For de som
ville barnet til livs, er døde. Og han stod opp, tok med seg barnet og dets
mor, og kom til Israels land.» Jeg ser intet Palestina der..</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Jeg vet det er et sjokk
for dem å finne ut at der var jøder i et land kalt Israel for 2000 år siden. Hvordan
kan kirker på denne planeten feire jul uten en klar deklarasjon som at Jesus
var en jøde, født i jødenes land, akkurat som profeten var en jøde, som skrev
til jødene: «Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas
tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel.
Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.» (Mika 5,1) (Skrevet av den
messianske jøden Amir Tsarfati)<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-52830128465079130232024-01-14T15:14:00.002+01:002024-01-14T15:14:55.924+01:00Møteuke på Finnestad<p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 107%;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh10RRTgCDf2Fff1tM_wnVbDd97w9XGpaQGt7mZh8T1gMNNuVEmbn_bYtUr3YMuZSLV6zAmgQi2lBghoeb_et8fDX9cHomA0L1x8eczxJ9107jwYWHcbpqVzKn-QSNFdzi7joOSahh4xTvIOZzyy2tjLE4T2U8hnfaCBqC5dSqrgFhcaIbFPlXDYqVvSAKJ/s4624/1000002252.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3468" data-original-width="4624" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh10RRTgCDf2Fff1tM_wnVbDd97w9XGpaQGt7mZh8T1gMNNuVEmbn_bYtUr3YMuZSLV6zAmgQi2lBghoeb_et8fDX9cHomA0L1x8eczxJ9107jwYWHcbpqVzKn-QSNFdzi7joOSahh4xTvIOZzyy2tjLE4T2U8hnfaCBqC5dSqrgFhcaIbFPlXDYqVvSAKJ/w400-h300/1000002252.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Finnestad bedehus (foto Ove Sandvik)</span></div><br /><span style="font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold;">Mange steder starter de
det nye året med ei møteuke eller en toukers møteserie. Slik også på Finnestad.
Det er en god måte å starte det nye året på.</span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">På Finnestad i Stavanger
var det en stor vekkelse i 1911-12. I forlengelsen av denne, ble Finnestad misjonslag
startet i mars 1912 og nytt bedehus bygget i 1913. Dette bedehuset måtte rives
på grunn av veiutbygging, og nytt bedehus ble innviet 30. oktober 1966, med
tale av Tore Tungland og hilsen fra bygdas egen emissær Peder Thorsen. I senere
år er bedehuset pusset opp, og påbygd blant annet nytt kjøkken.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjELB_oBbeUSl1fOz6iYfeu1H7HYLBjV2Kdw7qT4UDd9EQhCKZcuF15lrcQsQaFKM7Ph-99qC0wCMd7K-xfhu42A-l96j-FnDRWH-E2a6Uas7X68ULV3BPv1qToL6wJv1cAVGvsGYQHPEDoolg7icu-GNB6f9WQB8s_teII8rzU2rEioJRZIhR5c1dO_Fnw/s4624/1000002247.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3468" data-original-width="4624" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjELB_oBbeUSl1fOz6iYfeu1H7HYLBjV2Kdw7qT4UDd9EQhCKZcuF15lrcQsQaFKM7Ph-99qC0wCMd7K-xfhu42A-l96j-FnDRWH-E2a6Uas7X68ULV3BPv1qToL6wJv1cAVGvsGYQHPEDoolg7icu-GNB6f9WQB8s_teII8rzU2rEioJRZIhR5c1dO_Fnw/w400-h300/1000002247.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuxHchEncXPH_KGASEkCRr0QiRCjuADaADQwyCvjAjAIuGd4QWuaVVRWpvwhsruXPTtg-pfPrI5aI1gBJTju6_LkDAiAiqeLHf97AsiA-MKTYXUnI-_97e9cGtkTMtcLPTo_BzfbQtb3zfNCVS72bmOqLsjxkhi8UFD03OP9ghLk_iXPBH-01TcRIXVdcE/s4624/1000002248.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3468" data-original-width="4624" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuxHchEncXPH_KGASEkCRr0QiRCjuADaADQwyCvjAjAIuGd4QWuaVVRWpvwhsruXPTtg-pfPrI5aI1gBJTju6_LkDAiAiqeLHf97AsiA-MKTYXUnI-_97e9cGtkTMtcLPTo_BzfbQtb3zfNCVS72bmOqLsjxkhi8UFD03OP9ghLk_iXPBH-01TcRIXVdcE/w400-h300/1000002248.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Utsnitt av forsamlingen lørdag 13.01.24 (foto Ove Sandvik)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Årets første møteuke ble
holdt 9.-14. januar. Jeg var plassert der som taler. Jeg hadde tidligere hatt
ei møteuke i denne forsamlingen i 2012, og i tillegg noen enkeltmøter. Så selv
om jeg ikke har vært ofte på Finnestad som forkynner, var ikke forsamlingen
ukjent. På møtene denne gang var det mellom 25-40 som kom, hovedtyngden i
forsamlingen er folk mellom 55-65 år, men også noen yngre og noe eldre.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">På tirsdagen var det Borgny
Thorsen som var møteleder. Onsdag og torsdag ledet Merethe Haugen, fredag Tor
Skartveit, mens Jarle Lea ledet lørdag og søndag formiddag. Det var kaffe og
litt å bite i etter hvert møte, mens på lørdagen ble det servert Pizza fra
Pizzabakeren. Folket hadde veldig god tid til å prate etter møtene.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Forsamlingen har mange
gode sangere og pianister, som var med å vitne om Jesus med sang og musikk:</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfAFtxgwFrh8dL_31iL0m-Og1MQJbnRwds5lR2Sg27z8Xt8Xg8undQKSLARY37tonvZdxktBN5fDDuxSgAUNliAEeXbq41Ya7Uox6MlJGkl0-LEsA8QNzB_OSrzu5_abKlDAvOZYRQG4tiX6ruOnkIZpcADx5NY79iieqZdSZCsYhIuqrahjbEf4UmrNT6/s4624/1000002207.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4624" data-original-width="3468" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfAFtxgwFrh8dL_31iL0m-Og1MQJbnRwds5lR2Sg27z8Xt8Xg8undQKSLARY37tonvZdxktBN5fDDuxSgAUNliAEeXbq41Ya7Uox6MlJGkl0-LEsA8QNzB_OSrzu5_abKlDAvOZYRQG4tiX6ruOnkIZpcADx5NY79iieqZdSZCsYhIuqrahjbEf4UmrNT6/w300-h400/1000002207.jpg" width="300" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Onsdag var det sang av Therese og Thor Aage Vareberg</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4jbHsvbNWBvQOO-LDItolU_NafXgqPB0og81PWbXiSMMYxZ43NPPMdwKsG2D1_MhzcRwDLtJZqvvJ6_uoQKZ533BO-46PqEXYBuZl0vQRwjq9Hm2eXmdjuKQczDwSAxRd-Ruli-tH88fH_MqoCmr8tgP7gc5nQ-Jg0SHbRTJFmIr3SQrsDHmF-cZNNvVm/s4624/1000002212.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3468" data-original-width="4624" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4jbHsvbNWBvQOO-LDItolU_NafXgqPB0og81PWbXiSMMYxZ43NPPMdwKsG2D1_MhzcRwDLtJZqvvJ6_uoQKZ533BO-46PqEXYBuZl0vQRwjq9Hm2eXmdjuKQczDwSAxRd-Ruli-tH88fH_MqoCmr8tgP7gc5nQ-Jg0SHbRTJFmIr3SQrsDHmF-cZNNvVm/w400-h300/1000002212.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Finnestadkammeratene sang torsdag</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdFyKyz98_1_cT9Fxh0qnDdrEC7R5hbo8-JtjCIis4S02UIhzKoSolDRLUGTOF5-gPD6KNdYU71DES1a6sm5PfgLioRsgmQq1vnCOKiQEjkz5VHNuc1ClJF01BSPgn1uTkA_K5mVw5uLdamocLgCckuk1bzk4LsdEvYbgHXeCvasZZndyaZEC_AC5DQk5j/s4624/1000002246.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3468" data-original-width="4624" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdFyKyz98_1_cT9Fxh0qnDdrEC7R5hbo8-JtjCIis4S02UIhzKoSolDRLUGTOF5-gPD6KNdYU71DES1a6sm5PfgLioRsgmQq1vnCOKiQEjkz5VHNuc1ClJF01BSPgn1uTkA_K5mVw5uLdamocLgCckuk1bzk4LsdEvYbgHXeCvasZZndyaZEC_AC5DQk5j/w400-h300/1000002246.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Forsangerteamet sang på lørdag (alle foto Ove Sandvik)</span></div></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Det er alltid med stor
spenning jeg starter på ei møteuke. Jeg kjenner meg liten og ansvaret er stort.
Det er godt midt i spenningen å vite at jeg er kun et sendebud. Det er Guds ord
og Den hellige ånd som både er autoriteten og som kan virke det Gud vil utrette
i hjertene til oss som er til stede. Denne gang reiste jeg heim i takknemlighet
over godt åndelig samfunn med flokken på bedehuset, og for åpenhet for Guds
ord. Så er jeg også veldig takknemlig for at det er noen venner rundt om i
landet som har lovet å være med å be for meg og møtene jeg skal ut på.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Jeg bodde heime på
Jørpeland disse dagene, men fra lørdag til søndag overnattet jeg hos Borgny og
Terje Thorsen. Til høsten er det 60 år siden Terje begynte som forkynner i NLM.
Han startet som 17-åring i 1964, med å være sammen med Peder Thorsen i tre uker
i Erfjord. Peder hadde stått i vekkelse der før sommeren, og det ble bestemt at
Terje skulle være med han på disse møtene, som helt fersk forkynner. Etter Erfjord
fortsatte han på Fister, med ei møteuke sammen med Karl Sletthei og deretter ei
møteuke på Vadla sammen med Lars Sørbø.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCEWZylchQhVj6vjf9aa6CjqLdrqKzMdV7wDRlh6u4gj-eJhU2QOtA2B3pPV6ox10AhkLwYQJOFYzOUygD4_bZGlJP4VhHFqyQzXtGtvizg13l4XFn9lka1B7af90-Wo6zwQY9wFcof4nFPgC-XKJaUYsGmmxLZeXyEBF0g1SVROHLLhB6Jx5ss53mdl6l/s4624/1000002251.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3468" data-original-width="4624" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCEWZylchQhVj6vjf9aa6CjqLdrqKzMdV7wDRlh6u4gj-eJhU2QOtA2B3pPV6ox10AhkLwYQJOFYzOUygD4_bZGlJP4VhHFqyQzXtGtvizg13l4XFn9lka1B7af90-Wo6zwQY9wFcof4nFPgC-XKJaUYsGmmxLZeXyEBF0g1SVROHLLhB6Jx5ss53mdl6l/w400-h300/1000002251.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Borgny og Terje Thorsen (foto Ove Sandvik)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Terje var forkynner i
Stavanger krets fram til 1975. Da var han ett år som bysekretær i Tromsø og ett
år som bysekretær i Salem, Stavanger. I periode 1977-83 var han forkynner i
Stavanger krets, med påfølgende to år som bysekretær i Salem, Stavanger. Deretter ble det to perioder som
kretssekretær, først i Drammen krets i 1985-90, så i Agder krets i
1990-98. Etter det var han bysekretær i Stavanger og forkynner fram til han ble
pensjonist. Også som pensjonist, er han blitt mye brukt som forkynner, mest i
Rogaland, men også andre steder i landet.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-37430081880890565452024-01-09T13:45:00.001+01:002024-01-09T13:45:57.211+01:00Martin Sandve – slagferdig bonde og emissær<p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 107%;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUi1CoWVyuB5ZIbwMbhwrbz0mWoyaW983CQi-QLBc6dtb99lYkxb-MPTKTkp_tEbfyMLVJR4xcCej6h4qrFMTO4mj67JdFvkGwXXCZw5YFUQd_1egMJ3h1ce9P1SUmK_c80guMsqmJjqeMZ6qRN81cwuisGmktiJ8CUF2oC1vcJkQWDa6XmdSPkRlJ3gxo/s4620/Martin%20Sandve%20eb%20Kvalheim%20no.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2599" data-original-width="4620" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUi1CoWVyuB5ZIbwMbhwrbz0mWoyaW983CQi-QLBc6dtb99lYkxb-MPTKTkp_tEbfyMLVJR4xcCej6h4qrFMTO4mj67JdFvkGwXXCZw5YFUQd_1egMJ3h1ce9P1SUmK_c80guMsqmJjqeMZ6qRN81cwuisGmktiJ8CUF2oC1vcJkQWDa6XmdSPkRlJ3gxo/w400-h225/Martin%20Sandve%20eb%20Kvalheim%20no.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Martin Sandve (foto Kvalheim)</span></div><br /><span style="font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold;">Martin Sandve var i sin
tid en kjent personlighet på Jæren. Som bonde, krøtterhandler og emissær traff
han mye folk, og hadde alltid en god replikk på lager.</span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Martin begynte allerede
som tenåring å selge dyr. Han fikk etter hvert godt rykt på seg. En gang var
det en bonde som hadde kjøpt et flott dyr av Martin. Men kort tid etter
handelen, ble dyret sykt og døde. Bonde følte seg helst litt snytt, og
kontaktet Martin for å klage på handelen. Da kom det kontant fra
krøtterhandleren: «Jeg har aldri gitt meg ut for å selge udødelige dyr!»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Martin møtte i en
begravelse til en kjenning. På minnemøtet sa han som ledet samlingen, at det
var viktig å gi folk blomster mens de levde. Etter samlingen kom en mann bort
til Martin og takket så mye for alle gangene han var på bedehuset og forkynte
Guds ord. Det kommer alltid så mye folk når du kommer, sa han. Han som ledet
minnemøtet hørte det som ble sagt. Han brøt inn og sa at Martin kunne bli
hovmodig av så mye ros. Da svarte Martin: «Du sa ein skulle gje blomar til folk
medan dei lever. Her kjem han med blomar til meg, og så seier du han ikkje må
seie slik. Sjå og kom deg heim!»</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQN_HwYkRsfwOBhaC0X_qvR52X18V4hHq3NgNWPyF5OZvontHWOZMFvQD3fcc208NDKBZZrFLJ3qkpO3lT0S1edbga2rjIx21l3wNfieopTrf2k12ziJMFvxplyqLnQl3w8Jwxlby4DBWIr0mGOWslMPF_67kdrjI7raWlYXCcmhoAWPykvzNkpgHF536e/s4624/Martin%20Sandve%20ea%20Kvalheim.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4624" data-original-width="3468" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQN_HwYkRsfwOBhaC0X_qvR52X18V4hHq3NgNWPyF5OZvontHWOZMFvQD3fcc208NDKBZZrFLJ3qkpO3lT0S1edbga2rjIx21l3wNfieopTrf2k12ziJMFvxplyqLnQl3w8Jwxlby4DBWIr0mGOWslMPF_67kdrjI7raWlYXCcmhoAWPykvzNkpgHF536e/w480-h640/Martin%20Sandve%20ea%20Kvalheim.jpg" width="480" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Martin Sandve (foto Kvalheim)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Sandve på Brusand</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Sandve er en gard på
Brusand, som ligger på nordsiden av Bjåvatnet. I 1757 kom en bonde fra
Bjerkreim og slo seg ned på garden, og han ble den første slektningen til
Martin Sandve på dette bruket. Noen generasjoner senere var det Malena og
Johannes Sandve som var brukere. Malena kom fra Kvassheim ved havet mellom
Brusand og Vigrestad. Johannes var bonde og jekteskipper. Han kjøpte sild i
Egersund og førte den for salg til Tyskland. I tillegg var han handelsmann og hadde
ansvar for ekspedisjonen på jernbanestasjonen på Brusand. Johannes ble født i
1835, mens kona Malena var 15 år yngre.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVr-G7LOvi0ZWvIOwk17bxD9EVijLJBYbrjwcXy-LUOVZaYNQzER3vAgFENwVetKJF6Fgrus51h5-FvqghqOqyRsWrJpzfXiGxwRINN6n3T2Ztkg6BtB7O4RFk8C0jmNgSmKRNpwuYyATmp9dFe_kDwcsPSO9Wu7GlnQW5oCZOtJNzMRDqb4roSdCp9mey/s1492/Malena%20og%20Johannes%20Sandve%20med%20barna%201905-1910%20Bilete%20fr%C3%A5%20H%C3%A5%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="706" data-original-width="1492" height="189" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVr-G7LOvi0ZWvIOwk17bxD9EVijLJBYbrjwcXy-LUOVZaYNQzER3vAgFENwVetKJF6Fgrus51h5-FvqghqOqyRsWrJpzfXiGxwRINN6n3T2Ztkg6BtB7O4RFk8C0jmNgSmKRNpwuYyATmp9dFe_kDwcsPSO9Wu7GlnQW5oCZOtJNzMRDqb4roSdCp9mey/w400-h189/Malena%20og%20Johannes%20Sandve%20med%20barna%201905-1910%20Bilete%20fr%C3%A5%20H%C3%A5%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Malena og Johannes Sandve med barna en gang før 1910. </span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Martin helt til høyre (foto Alsvik)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Malena og Johannes ble
gift i 1869, og de fikk 12 barn i perioden 1870-1891. Martin var nummer 11 i
rekken, og han ble født 28. oktober 1889. Han ble døpt i Ogna kirke 24. november
samme år. Da han var 6-7 år gammel, ble Martin rammet av poliomyelitt.
Situasjonen var alvorlig, og det så en tid ut til at han ikke ville overleve.
Han kom imidlertid til krefter igjen, men høyre fot og hånd utviklet seg ikke
normalt etter det. Det medførte at Martin var halt, og måtte bruke spesialsydde
sko. Han hadde mest krefter i venstre armen.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Etter endt skolegang, ble
han konfirmert i Ogna kirke 2. oktober 1904. Det manglet ikke på boklige evner,
for presten gav han «meget godt» i karakter. På Sandve hadde de flere hester,
og Martin ble tidlig glad i dyr. Her så han også en mulighet for å få
inntekter. 18 år gammel kjøpte han sin første kvige, med tanke på videresalg.
Dermed startet han på en virksomhet som skulle følge han resten av livet.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNtYSzh_iguw8tUj1JmQ7_Fy5LXCkSIRO79hAJal0sukk_ykjybA2mzILOVY6NvjSya34ZuhZT7JhFELyw4BLk5AH0LAuWoqm8bWxlJQcyPhwLE0rAcpj7avmNg33a20-kJ-_UZTH1KLDHXMlXNqkD21191N2tjySr4hMEtJNPNQTbI2kWXOkCHG2VRq7F/s296/Auksjon%20av%20sauer%20Aftenbladet%2001.10.1912%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="163" data-original-width="296" height="220" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNtYSzh_iguw8tUj1JmQ7_Fy5LXCkSIRO79hAJal0sukk_ykjybA2mzILOVY6NvjSya34ZuhZT7JhFELyw4BLk5AH0LAuWoqm8bWxlJQcyPhwLE0rAcpj7avmNg33a20-kJ-_UZTH1KLDHXMlXNqkD21191N2tjySr4hMEtJNPNQTbI2kWXOkCHG2VRq7F/w400-h220/Auksjon%20av%20sauer%20Aftenbladet%2001.10.1912%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Auksjon over 50 "livfår" tilhørende Martin Sandve.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(Fra Aftenbladet 01.10.1912)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">En muntlig tradisjon sier
at Hans Nielsen Hauge var innom på Sandve og forkynte Guds ord. Det som i alle
fall er sikkert, er at den kjente vekkelsespresten Lars Oftedal hadde vært på
garden som predikant. Da var det så mye folk til stede, at mange måtte stå ute
på tunet. Martin sin far, Johannes, var religiøs, men det er usikkert om han
var gjenfødt. Han leste fra huspostillen hver søndag. Mor Malena derimot, var
en kristen fra ungdommen av. Heimen til Malena og Johannes var alltid åpen for
predikanter. I 1889 var Sigvald Netland innom på Sandve og hadde møte. Han var fra
Sokndal og var på vei til Kina som misjonær. På Sandve vitnet han om
misjonskallet han hadde fått. Dette møtet ble til fornyelse og inspirasjon for
mange, ikke minst for Martin sin eldste søster, Ingeborg.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">I 1904 kom Svend Foldøen
og Johannes Daasvand for å ha møter i området. Svend reiste snart videre, men
Daasvand ble stående lenge og vekkelsen brøt ut. Ikke minst ble mange unge
frelst. En av disse var Otelia, Martin Sandves søster, som senere skulle bli
Johannes Daasvand sin kone. De fleste av disse møtene ble holdt på Bjelland
skole. Martin ble ikke frelst i disse vekkelsene.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjSajz9abQU3PaPOMRdBGRMMYnPrMJCaxXcXajCGP0o59o1Jo1-HATiJrno5DO9K_bkJrbyECZ05Zzcr4axZWIDE0LIctp_lGXTpuSyviW74AsZU-10S5vo_N3DvFULtMe-MGSXb90dlGVsADgqGNKGB6WQPXU-OPP7jgp22FxGrn4DslHEtWYesIZD6yz/s4388/Martin%20Sandve%20c%20Kvalheim%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4388" data-original-width="2619" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjSajz9abQU3PaPOMRdBGRMMYnPrMJCaxXcXajCGP0o59o1Jo1-HATiJrno5DO9K_bkJrbyECZ05Zzcr4axZWIDE0LIctp_lGXTpuSyviW74AsZU-10S5vo_N3DvFULtMe-MGSXb90dlGVsADgqGNKGB6WQPXU-OPP7jgp22FxGrn4DslHEtWYesIZD6yz/w382-h640/Martin%20Sandve%20c%20Kvalheim%20a.jpg" width="382" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Ingeborg og Martin Sandve - brudebilde 1911.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Kvalheim)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Bonde og krøtterhandler
på Sandve</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">I 1911 hadde Martin
funnet henne som han ville dele livet med. Han reiste ikke langt, for på
nabogarden Fuglestad var det ei jevngammel jente som han ble glad i. Hun het Ingeborg
Marie Torgersen Fuglestad og var datter til Abigal og Torger Fuglestad.
Ingeborg var eldst av fire søstre. Samtidig med at Ingeborg og Martin ble gift,
fikk de skille ut en teig av Sandve-garden. Her bygde Martin både våningshus og
løe, og ble småbonde og krøtterhandler.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Familien ble boende på
denne garden fram til 1925, og i denne perioden fikk de fem barn, Malena
(f.1912), Astrid (f.1914), Johannes (f.1916), Torleif (f.1918) og Magnus
(f.1922). Vinteren 1917-18 var det en større vekkelse ved
Indremisjonsforbundets forkynner Mandius Line. Martin ble vakt i denne
vekkelsen. Under et bønnemøte oppsøkte Mandius Martin og spurte om han ikke
skulle ta imot Jesus som sin frelser. Martin avviste predikanten så kvast, at
han ikke turte spør han igjen.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Broren Kristoffer var en
kristen, og også han spurte Martin om han ikke skulle omvende seg. Martin innrømmet
at han var kalt av Gud, men ville ikke han noe masing på bønnemøtene. Det lovet
Kristoffer bror sin. Etter noen dager i kamp og syndenød, rant endelig lyset
for Martin. Et ord kom til han, mens han var heime på garden: «Så har også
Herren borttatt din synd. Du skal ikke dø». Det var profeten Natan sin hilsen
fra Gud til David. Ved dette Ordet ble Martin løst. På et møte kort tid etter,
spurte møtelederen Martin om å ha et ord til åpning. Han nektet først, men så
kom han med sitt vitnesbyrd. Det løste ut ei nådegave hos Martin, som han
brukte så lenge han levde – både som søndagsskolelærer og fritidspredikant.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKJLnPDloz5xeSJoXuCSOcp9wLKqBPvLr4uSOwxRnzSYPPA_EQ8fBVijjju1f5HlihLUK9iQUnBG9M2wlJ9LNzor3x05_ruGTP5HAMz3nm3l4aDksQMYu8wOX3Pl6djkQnpWKFXNQqbj3Jq3TTlHZWldCuTVzJr_0Y73jVxrU1xDE_XSxAw6lPSNYpmzn2/s1267/Martin%20%20Sandve%20Tegning%20Henry%20Imsland.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1185" data-original-width="1267" height="374" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKJLnPDloz5xeSJoXuCSOcp9wLKqBPvLr4uSOwxRnzSYPPA_EQ8fBVijjju1f5HlihLUK9iQUnBG9M2wlJ9LNzor3x05_ruGTP5HAMz3nm3l4aDksQMYu8wOX3Pl6djkQnpWKFXNQqbj3Jq3TTlHZWldCuTVzJr_0Y73jVxrU1xDE_XSxAw6lPSNYpmzn2/w400-h374/Martin%20%20Sandve%20Tegning%20Henry%20Imsland.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Martin Sandve tegnet av Henry Imsland.</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Til Vigrestad via
Fuglestad</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Som nevnt var Ingeborg
eldst av fire søstre. Hun hadde derfor odel på heimegarden på Fuglestad. I 1925
valgte Ingeborg og Martin å overta garden på Fuglestad, og solgte Sandve-garden.
Dette var ikke noe lykkelig valg. De fikk for mye gjeld til at økonomien gikk
rundt. Dette medførte at de måtte slå garden konkurs etter kun to års drift. I en
annonse i Norsk Kundgjørelsestidende 11. mai 1927, gjøres det kjent at boet til
Martin Johannessen Sandve er tatt under konkursbehandling. Skiftesamling ble
holdt 25. mai samme år.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh18JerdOzha9Xq9O3IC_eSpExkwvivS9mCC301MuRWla6RwwxDcQULNzEYwQvXEXzD3PhVDPC-d8dupx-YIxCiC5ojzhE93i5nyuqnJ3DZkfhGPZ9vlS1at_hOUnSMGd1VJW7KLrjyxjzLTFTfLDDlN5hrQPC7qHPA5XLNeo8SdA1JlebOKTQQa09xaY0v/s520/Gard%20til%20salgs%20Aftenbladet%2012.02.1925%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="236" data-original-width="520" height="181" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh18JerdOzha9Xq9O3IC_eSpExkwvivS9mCC301MuRWla6RwwxDcQULNzEYwQvXEXzD3PhVDPC-d8dupx-YIxCiC5ojzhE93i5nyuqnJ3DZkfhGPZ9vlS1at_hOUnSMGd1VJW7KLrjyxjzLTFTfLDDlN5hrQPC7qHPA5XLNeo8SdA1JlebOKTQQa09xaY0v/w400-h181/Gard%20til%20salgs%20Aftenbladet%2012.02.1925%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Gard til salgs på Sandve. (Aftenbladet 12.02.1925</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOjOa4SlGXMRVZ8yBfoOwznEr0CaFwrukTxhiOpAHjRbk-4BrCfMuc6q25j4WhC6-lFj7vBZgHsvKzZ1vqhHFBSBpXoZp9pFpFBnxNC9CaGARKclCjqBCD87s_gmhAa_gFd6jdHjmGXvAW2YqIU6oG_Nm1UPb_ZoDvDC9kyB-5iRqvX5_E1orV5ogVPh8q/s650/Konkurs%20Norsk%20Kundgj%C3%B8relsesstidende%2011.05.%201927%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="423" data-original-width="650" height="260" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOjOa4SlGXMRVZ8yBfoOwznEr0CaFwrukTxhiOpAHjRbk-4BrCfMuc6q25j4WhC6-lFj7vBZgHsvKzZ1vqhHFBSBpXoZp9pFpFBnxNC9CaGARKclCjqBCD87s_gmhAa_gFd6jdHjmGXvAW2YqIU6oG_Nm1UPb_ZoDvDC9kyB-5iRqvX5_E1orV5ogVPh8q/w400-h260/Konkurs%20Norsk%20Kundgj%C3%B8relsesstidende%2011.05.%201927%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Martin Sandve konkurs. (Norsk Kundgjørelsestidende 11.05.1927)</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDQN18Xh7YRNGfelMy-NK9Nc8NIgQbksTLcxLI9qqizxo3MI9WJawKzgbR6lkt1wBUa-p357hl_xd1RBf88wYkYYvTWXjw17D5IDTUwg6ABRDlScq5L8AkpBu1V7IkOlkIPOt5UdzCJlWNtFB0CingvGHSGn5TUSWALhkYAhJEqqcZFiUOWTvXE_pYk0Vb/s414/Gard%20kj%C3%B8p%20Rogaland%2019.07.1927%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="275" data-original-width="414" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDQN18Xh7YRNGfelMy-NK9Nc8NIgQbksTLcxLI9qqizxo3MI9WJawKzgbR6lkt1wBUa-p357hl_xd1RBf88wYkYYvTWXjw17D5IDTUwg6ABRDlScq5L8AkpBu1V7IkOlkIPOt5UdzCJlWNtFB0CingvGHSGn5TUSWALhkYAhJEqqcZFiUOWTvXE_pYk0Vb/w400-h266/Gard%20kj%C3%B8p%20Rogaland%2019.07.1927%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Gard kjøpt av Martin Sandve (Avisen Rogaland 19.07.1927)</span></div></div></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">19. juli 1927 kunne
avisen Rogaland melde at lensmannen i Varhaug hadde solgt to bruk på Vigrestad,
som var eid av Varhaug sparebank. Begge bruka lå på Voll på Vigrestad, og
kjøper til det ene var Martin Sandve fra Ogna. Han hadde betalt kr.19.000 for
bruket. Dermed var familien kommet til Vigrestad, hvor de skulle bli værende. Den
nye garden var på 60 mål. Senere fikk Martin kjøpe 40 mål til. På Fuglestad
fikk Ingeborg og Martin sønnen Einar (f.1926), mens det ble en etterpåklatt som
ble født på Vigrestad, og som fikk navnet Ingebjørg (f.1933).</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSm3F5fTqXUqB_oqagPyCcyR-bShy8M66QKW6_Fu00pMUJdHL6UMzLFxIcgNMKMCn4CF7RdFPCZ9WNVyYtuKbQPI3lykRotZAcai03lPIgs_S7R6BODByqCdyNMaUpXVgRXwp_OVnJdCdeb_OLFnSrIh7WCpGf-LCSC5t7rMoMn0Mg0TTQtuymx2swaDWm/s3229/P%C3%A5%20Voll%20Kvalheim.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2478" data-original-width="3229" height="308" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSm3F5fTqXUqB_oqagPyCcyR-bShy8M66QKW6_Fu00pMUJdHL6UMzLFxIcgNMKMCn4CF7RdFPCZ9WNVyYtuKbQPI3lykRotZAcai03lPIgs_S7R6BODByqCdyNMaUpXVgRXwp_OVnJdCdeb_OLFnSrIh7WCpGf-LCSC5t7rMoMn0Mg0TTQtuymx2swaDWm/w400-h308/P%C3%A5%20Voll%20Kvalheim.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Ingeborg og Martin Sandve med noen av barna. Fra Voll.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Kvalheim)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Interessen for dyr var
levende hos Martin livet ut. Selv sa han at «antakelig hadde jeg blitt en
lidenskapelig travkjører om ikke Gud hadde fått kloa i meg». Han hadde også
klare meninger om hva som var viktig for en krøtterhandler. Han måtte være
pålitelig, var et viktig punkt. Videre var det viktig å «ha vett på dyr og evne
til å avgjøre vekta på dyret, mens det sto på bås».</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">En trofast Herrens tjener</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Martin Sandve var ikke
ensidig i sin tjeneste. I tillegg til å forkynne Guds ord og være
søndagsskolelærer, var han ofte på sykebesøk. Han var alltid en kjærkommen
gjest på Tryggheim, og hadde et spesielt godt forhold til rektor Johannes
Kvalheim, Kvalalabben som han kalte han. Med sitt gode humør og sitt enkle
vitnesbyrd, nådde han inn også hos ungdommen. Han leste mye i Rosenius sine
skrifter, og hadde Kinamisjonen som sin åndelige heim. Han var blant annet
medlem av kretsstyret en periode. Men det betydde ikke at han kun ble brukt i
denne organisasjonen. Martin ble brukt av mange ulike organisasjoner, og var
selv redd for å «havne i stikkedåsen», som han uttrykte det.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRO6RqNucqVYbR_WpOsbI-BgZ2QAgqa1auqBSX-Rock39EQsohr6M5n_ecyknsrtnrPeS95rxj2_RegFYFvFSFsDXZYFHJrDJCuMFtemFkfyZ6tYV8aqE5z__8IPxkiAr0kH4RQ-VDGPYIEaVqocyWH3BkpJkI5kccrrdnMvz8wBwyD8Oaaq9vu4sFyoVR/s568/Martin%20Sandve%20Aks%20i%20vind%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="568" data-original-width="403" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRO6RqNucqVYbR_WpOsbI-BgZ2QAgqa1auqBSX-Rock39EQsohr6M5n_ecyknsrtnrPeS95rxj2_RegFYFvFSFsDXZYFHJrDJCuMFtemFkfyZ6tYV8aqE5z__8IPxkiAr0kH4RQ-VDGPYIEaVqocyWH3BkpJkI5kccrrdnMvz8wBwyD8Oaaq9vu4sFyoVR/w454-h640/Martin%20Sandve%20Aks%20i%20vind%20a.jpg" width="454" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Martin Sandve (foto Jøssang)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Selvironi var ikke noe
ukjent for Martin. «Dær æ to me namnet Martin som alle på Jæren kjenne, og dæ æ
an Martin Luther og an Martin Sandve». Under krigen ble mange av Norges lærere
arrestert. Det skjedde også på Vigrestad, og da de skulle bli ført om bord på
toget, møtte mange av bygdefolket opp på stasjonen. En av disse var selvsagt
Martin Sandve. Han var forsanger da de frammøtte stemte i «Vår Gud han er så
fast en borg». Den tyske vakta var veldig brysk og forlangte å få se Martin
sitt grenseboerbevis. Men Martin mistet ikke fatningen av den grunn. Han stakk
ei hand inn i innerlommen på frakken, overrakte grenseboerbeviset til tyskeren,
mens han la ekstra trykk på disse orda i sangen: «Om verden full av djevler
var.»</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdNWl6uubzs4SFYXsvt4AdlDP4uiyEyALKGWsIPZ9YmC6lHnFYekTu7BuXXKqX6X8M46KCmo9ZMP_2ZykwWOf3XMkL-QcGJfBZWFkSMCQt-fI2nWxyRfs2G6rFVL-Q_HCBz7KDKM9bR-cTSxkz9A_xlmpedX9puaU7nc9t1cBu3U_E1h13qU7n8WMiuCDm/s4180/Martin%20Sandve%20d%20Kvalheim%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4180" data-original-width="2465" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdNWl6uubzs4SFYXsvt4AdlDP4uiyEyALKGWsIPZ9YmC6lHnFYekTu7BuXXKqX6X8M46KCmo9ZMP_2ZykwWOf3XMkL-QcGJfBZWFkSMCQt-fI2nWxyRfs2G6rFVL-Q_HCBz7KDKM9bR-cTSxkz9A_xlmpedX9puaU7nc9t1cBu3U_E1h13qU7n8WMiuCDm/w378-h640/Martin%20Sandve%20d%20Kvalheim%20a.jpg" width="378" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">På sine eldre dager var mopeden et godt fremkomstmiddel for Martin</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Kvalheim)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Sangen fulgte Martin også
på møtene. Han sa ofte at gitaren var en isbryter i møtene. En sang ble Martin
sin kjenningsmelodi. Det var sangen «Han lever nok ennu, den gamle av dage er
god og allmektig som fordum han var. Og alt hva han giver og alt hva han tager
går ut på å hjelpe de barn som han har. Kor: Han lutrer nok sine i ildprøvens
luer, men aldri forskyder han nogen av dem. Og derfor de trengsler hvorover du
gruer er nettopp velsignelse omklædt, min venn.» Denne sangen ble på folkemunne
kalt for Martin-sangen. Men repertoaret var større enn bare denne sangen. Ofte var
det sanger om målet i himmelen som han sang.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Når Martin forkynte Guds
ord, talte han på kav jærsk. Bibelteksten han talte over, var derimot på konservativt
bokmål. Han ble ofte rørt når han forkynte om Jesu lidelse og død på korset. Samtidig
kunne han også være krass i sin formaning. Han var ikke fornøyd med at misjonsfolket
reiste til fjells i påsken, istedenfor å gå å høre Guds ord: «Å, er det ikkje
ei hendelsløyse at folk på langfredag kan fara og renna på desse trefjølene
oppi heiane, mens Jesus gjekk i døden for våre synder. Måtte det ikkje vore
noge som tok heile slekta i kne.»</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiS9Z0_Z9aZembS4wDGKtrYHW6ABmUPRhemePSepxfA384EPdGE9KeJHOvWhoJo-JZnDIXECgzK_O1noHkc6wueJusyjlQRJO1n02f0L_OlqZ2_JYs8ZLyyj69c71A9LPTklx4zXKmkJruBqE3E1KjlW4t3tXN_UlWw4YldPRjUdoPuGS5wckmrP4J2F45K/s680/Martin%20Sandve%20til%20minne%20Utsyn%20nr.2%201970%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="339" data-original-width="680" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiS9Z0_Z9aZembS4wDGKtrYHW6ABmUPRhemePSepxfA384EPdGE9KeJHOvWhoJo-JZnDIXECgzK_O1noHkc6wueJusyjlQRJO1n02f0L_OlqZ2_JYs8ZLyyj69c71A9LPTklx4zXKmkJruBqE3E1KjlW4t3tXN_UlWw4YldPRjUdoPuGS5wckmrP4J2F45K/w400-h200/Martin%20Sandve%20til%20minne%20Utsyn%20nr.2%201970%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Minneord om Martin Sandve skrevet av Tore Tungland.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(fra Utsyn nr.2 1970)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Martin hadde sine
spesialuttrykk. Ett av disse var at det å være frelst, er å «gå på riksveg 1»
Han snakket også om «de tre store», og da tenkte han på Faderen, Sønnen og Den
hellige ånd. Da han talte om Lasarus som ble oppvakt fra de døde, sa han det
slik: «Dæ va godt at Jesus sa nabnet te Lasarus, elles hadde di kome ud adle i
hob!» En gang kom en taler til Vigrestad, som Martin ikke hadde hørt tale før.
Han fikk litt av en velkomsthilsen: «Er du av dei som brukar fælt mange ord for
å seia fælt lite?» En gang han ble kjørt heim etter et møte, var himmelen
ekstra flott idet sola gikk ned i havet. «Han er fin, himmelen, i kveld», sa
sjåføren. «Og dette er bare rangsida, kor fin er han ikkje då på rettsida»,
svarte Martin.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0GM1ab6DYFMMcv14pgtPpFyNpVGPc-VGJ6432dlPv8Fso3YKncLRKD-cIMY8X4ySqeG7GLBOlh-tBHroeCc4Qv74fUavCSHVH9IZcDz49GtY0NS5I6q9Vw3uIrNfDJSgVbnQMcw-EGaf54m0J87lH4Q3nHSTMyFEYEaVxvpsG0JfJSYDejVFMPyJn93y6/s2857/Sommerskole%20i%20Kvinesdal%201944.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2557" data-original-width="2857" height="358" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0GM1ab6DYFMMcv14pgtPpFyNpVGPc-VGJ6432dlPv8Fso3YKncLRKD-cIMY8X4ySqeG7GLBOlh-tBHroeCc4Qv74fUavCSHVH9IZcDz49GtY0NS5I6q9Vw3uIrNfDJSgVbnQMcw-EGaf54m0J87lH4Q3nHSTMyFEYEaVxvpsG0JfJSYDejVFMPyJn93y6/w400-h358/Sommerskole%20i%20Kvinesdal%201944.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Fra sommerskolen i Kvinesdal 1944. Martin Sandve nr.4 f.h.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(Foto Utsyn)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Aktiv helt til det siste</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">I 1947 kjøpte Martin et
lite småbruk på Vigrestad. Da sønnen Johannes overtok bruket på Voll i 1952,
flyttet Ingeborg og Martin til det nye småbruket. Martin fortsatte å forkynne
Guds ord også som pensjonist. I 1952 hadde han 32 arbeidsdager for NLM. I 1957 fikk
Martin sin unge venn, John Olav Larssen, være et redskap til en større vekkelse
på Varhaug. Martin var en god støtte og hjelp under denne vekkelsen. Etter en
tid reiste John Olav til Amerika, og Lars Eritsland overtok hovedansvaret for
forkynnelsen. Men Martin fortsatte som ei god åndelig støtte og også forkynner,
så lenge vekkelsen pågikk.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Selv om Martin Sandve
hadde godt humør, hadde han også sine tunge stunder. Etter hvert ble kona
Ingeborg mye syk. I perioder bodde hun hos datteren Malene, som stelte mor sin.
I denne perioden fikk Martin en depresjon, og sønnen Magnus og kona hans
flyttet da til småbruket for å være til hjelp for far. Martin kom seg til
krefter igjen, og fortsatt som forkynner. Det gjorde han også etter at han
hadde et lite slag i 1965.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtm78U-SDUnFwUDn31aRBmhQlhpp1aPF_LluDRmJR0BeH9kFsNfzfzwrgGbHq0GLECoQwSIeNKAaRzsSKq0nP9H4HOhcbdT0E_a0sVaGXNJG9fbtsgox4XMF62XYSbrRIBkTcqMqa8KR_pqvo3XK2xcl9nz1U81iRpy97l9x5PDkTlVrswLRG9av4DzVcS/s1138/Martin%20%20Sandve%20Tegning%20Henry%20Imsland.jpg%20b.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1138" data-original-width="715" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtm78U-SDUnFwUDn31aRBmhQlhpp1aPF_LluDRmJR0BeH9kFsNfzfzwrgGbHq0GLECoQwSIeNKAaRzsSKq0nP9H4HOhcbdT0E_a0sVaGXNJG9fbtsgox4XMF62XYSbrRIBkTcqMqa8KR_pqvo3XK2xcl9nz1U81iRpy97l9x5PDkTlVrswLRG9av4DzVcS/w402-h640/Martin%20%20Sandve%20Tegning%20Henry%20Imsland.jpg%20b.png" width="402" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Enda en tegning av Martin Sandve, av kunstner Henry Imsland</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Martin var åndelig vis.
En gang opplevde han at noen velmenende venner ville be for Martin, at foten og
hånda skulle bli normal. «Nei, langt ifra. Det skal dere ikke gjøre. Jeg har
fått hånd og fot av Gud. Dersom vi fikk viljen vår, ville vi be oss fri fra alt
som er med og fører oss til himmelen» var Martin sitt svar. Den siste sommeren
han levde, var han på et stevne i Drivdal i Lund kommune. I et referat herfra
kan vi lese: «Då tala han om takksemd mot skaparen, og heldt fram kor viktig
det er å merka seg alle store og små ting Gud fyller livet vårt med, for å
gjera oss sæle både for tid og æva. Serleg la han tilhøyrarane på hjarta å
søkja Gud i denne opprivne og oppjaga tida, og peika på kor bort i natta
meiningslaust det er ikkje å ta imot frelsa når alt ligg ferdig og berre ventar
på den einskilde, og når frelsesvegen er den einaste som fører fram til fred og
sann lukka for oss menneske.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">2. april 1969 ble kona
Ingeborg forfremmet til herligheten. Fram mot jul samme året var Martin fremdeles
aktiv som forkynner. 19. desember annonsert Jærbladet at Martin skulle tale på
nyttårsfesten på Ognatun på nyttårsaften kl.19.00. Slik skulle det ikke gå.
Dagen etter at annonsen sto på trykk, ble Martin dårlig og han sovnet stille
inn i løpet av dagen 20. desember. Han ble gravlagt fra Varhaug kirke lørdag
27. desember 1969.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiW1Sy0VIB5asCtbU9-_Bd7QrvTI1e2m9sojsuJr5QJpJXAu0sm-KiWcWYb_A6vr-_KmBomQqet3I_HqF7YEushQR6gpiLb2bTsrMvoHncyR5ReO9UhE8jDmnzmCfIV10jVX2Ke0KXqUoD2GD-2vr9HFDNcUUQWxeVFWseK2eKA_STxZ-40KjvtZnJADPTy/s806/Martin%20Sandve%20andakt%20Dagen%2010.10.1987%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="806" data-original-width="516" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiW1Sy0VIB5asCtbU9-_Bd7QrvTI1e2m9sojsuJr5QJpJXAu0sm-KiWcWYb_A6vr-_KmBomQqet3I_HqF7YEushQR6gpiLb2bTsrMvoHncyR5ReO9UhE8jDmnzmCfIV10jVX2Ke0KXqUoD2GD-2vr9HFDNcUUQWxeVFWseK2eKA_STxZ-40KjvtZnJADPTy/w410-h640/Martin%20Sandve%20andakt%20Dagen%2010.10.1987%20a.jpg" width="410" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Andakt av Martin Sandve fra Dagen 10.10.1987.</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">I forbindelse med Martin
sin 80-års dag, to måneder før han døde, hadde Thomas Framnes en omtale av
Martin i Rogalands Avis. Her skrev han blant annet: «Det er alltid noko
særmerkt ved måten han talar på. Han går alltid rett på sak, veg ikkje alltid
orda, men seier det han meinar på ein humørfylt og frisk måte, anten det er
biskop eller ein arbeider i kyrkja eller på bedehuset han talar med. Han er
elska og vyrd av ung og vaksen.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Så hadde Martin Sandve
nådd det målet som han så ofte sang om: «Der skal jeg blant den store frelste
skare, få synge med i englers jubelkor. Ja, evig frelst fra syndens dom og
snare, får leve der hvor Gud og Lammet bor.»</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 107%;"><o:p></o:p></span></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPYq6QItIJNh_YEaJLX7ni77CS8u0Nl7Z2jKZKthHp7xTkRtW-4wCiBcOEpV8bwDK52VdqSi_DEwHq2pRGgRbZXsH1PczEyxs3E7mVy-4OS8a2Dv-_j92Sghyphenhyphen2F-hmpbeOSM1L2BYDlC7rdTewqXmEGpwPl9ENwDxoANayxGqL9gebT64x4jWCQ5VBs8DU/s1310/DA%20SA%2024.12.1969.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1310" data-original-width="902" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPYq6QItIJNh_YEaJLX7ni77CS8u0Nl7Z2jKZKthHp7xTkRtW-4wCiBcOEpV8bwDK52VdqSi_DEwHq2pRGgRbZXsH1PczEyxs3E7mVy-4OS8a2Dv-_j92Sghyphenhyphen2F-hmpbeOSM1L2BYDlC7rdTewqXmEGpwPl9ENwDxoANayxGqL9gebT64x4jWCQ5VBs8DU/w275-h400/DA%20SA%2024.12.1969.jpg" width="275" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Dødsannonse Aftenbladet 24.12.1969</span></div><br /><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Kilder <o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Asbjørn Nordgård:
Veiviserne (2005)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Einar Krogedal og Terje
Thorsen: En såmann gjekk ut (2000)<span style="mso-spacerun: yes;">
</span><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Ingulf Diesen: Gavedryss
fra himmelen (2004)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Jakob Straume: Kristenliv
i Rogaland (1957)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Johannes Kvalheim:
Krøtterhandlar og lekpredikant (1980)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">John Olav Larssen: Det
glade fastland (1975)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Lars Gaute Jøssang: Aks i
vind (2001)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Leiv Brynjulv Aarthun:
Motstandskampen i skolene 1940-1942 (2003)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Lisabet Risa: Bilete frå
Hå (1990)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Torbjørn Greipsland: Tid
for å le (2000)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Torgeir Edland: Garda og
ættesoge for Haa 2+3 (1972+1975)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Trygve Vassvik: I Ordets
tjeneste. Rogaland Indremisjon 100 år (2001)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Paul Odland: Artikkel i
Dagen 10.10.1987<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Digitalarkivet.no<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Nasjonalbiblioteket.no<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Utsyn div. årganger<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p><br /></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p><br /></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p><br /></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p><br /></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p><br /></o:p></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-20843262222036239752024-01-07T03:00:00.001+01:002024-01-07T03:00:00.131+01:00Fornøyd med Jesu verk?<p><b><i><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"></span></i></b></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b><i><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeuAISUgt9TFaO7M6RMw8YdCY4kvrgZFHp5eqq7TllHyxxq69nADezYectIGZOngysDmyn2P6zSDt3ITknaU4Yv-0SQ7dlLJujw5Ar-vyCPWVemIRlF60x2wh6QevhWobvoBLtAXS9bfJ3ICv18rYqvgKcR25BDfXJa4IdzLhh-YKCxTKiy-m5Z0m7CkIi/s640/Good-Shepherd-cropped.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="361" data-original-width="640" height="226" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeuAISUgt9TFaO7M6RMw8YdCY4kvrgZFHp5eqq7TllHyxxq69nADezYectIGZOngysDmyn2P6zSDt3ITknaU4Yv-0SQ7dlLJujw5Ar-vyCPWVemIRlF60x2wh6QevhWobvoBLtAXS9bfJ3ICv18rYqvgKcR25BDfXJa4IdzLhh-YKCxTKiy-m5Z0m7CkIi/w400-h226/Good-Shepherd-cropped.jpg" width="400" /></a></i></b></div><b><i><br />«Jeg er så aldeles
fornøyd med det Jesus har gjort. Det vil jeg holde fast på samme hva som skjer.»
Slik vitnet forkynner Hartvig Skartveit da livet hans gikk mot slutten.</i></b><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Videre kan du lese noe
sitat jeg har samlet, til oppmuntring, formaning og trøst.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Lauritz Beich i 1726<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Bedre kan jeg ikke fare enn
å fare til min Gud. Bedre kan jeg ikke svare når jeg får om døden bud, enn at
jeg er vel beredt og vil gjerne følge med. Bedre kan jeg ikke stige enn å
flytte til Guds rike.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Abraham Thomsen<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Min frelsesgrunn er ikke
min tro, min kjærlighet, omvendelse og bønner, ei livets hellighet.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Nei, grunnvollen er
Kristus, Guds Sønn urokkelig. At andre grunner frelser ei, det har jeg
skriftelig.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Aksel Valen-Sendstad<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Åndens kraft betyr at
Guds Ånd anvender det ytre Guds Ord på oss og i oss. Noen annen form for
guddommelig åndskraft finnes ikke.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Olav Valen-Sendstad<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Syndenes forlatelse er
det svar Gud i sitt indre gir den fordømte og fortapte synder som tror på
Jesus. Syndenes forlatelse vederfares altså syndere, og ikke de forvandlede,
ikke de hellige og fromme.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Dette er forlatelsen at
Gud i sitt indre, i sin tanke for Jesu skyld skiller din synd fra deg. Og det
er denne Guds gjerning som i Bibelen kalles å renses fra synd ved Jesu blod.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Carl Fr. Wisløff<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Den forkynnelse som har
kontakt med evigheten, er aktuell for enhver tid. Den preken som har kontakt
med tiden, men ikke med evigheten, den forkynnelse er fra evighetens synsvinkel
aldri virkelig aktuell.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Fredrik Wisløff<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Ånden vil intet for seg
selv. Hans eneste mål er å herliggjøre Kristus. Og aldri er Kristus så herlig
som i sin fornedrelse på korset.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Carl Olof Rosenius<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">De dårlige jomfruer kan
nok være religiøse, elske ordet i sin alminnelighet og drive på med gode
gjerninger som de har satt seg fore å gjøre. Men det å ha sitt liv og sin lyst
i Kristus og hans nåde, det å helst ville høre og tale om Kristus og syndenes forlatelse,
det finner du ikke hos dem.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Hans Erik Nissen<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Syndenøden frelser ingen.
Men uten syndenød kommer mennesket aldri inn i en hunger etter Guds nåde. Uten
syndserkjennelse blir du aldri ferdig med deg selv. Du fortsetter på
selforbedringens uendelige vei i et stadig håp om at det en gang skal lykkes
for deg å bli en sann og sunn kristen. Alt for mange er blinde for at
selvforbedringens vei ingen ende har, før den har ført et menneske i helvetes
evige avgrunn.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Johan Arndt<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Troen kan være svak. En
far og mor har sitt svake barn kjært. Gud elsker også barnet med den svake tro.
Denne tro henger fast med Kristus. For hans skyld er Gud nådig og gir oss i
Kristus alle skatter til liv og salighet.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Johan Christian Heuch<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Ingen kommer til troen på
Kristi frelse, hvis han ikke helt og fullt har oppgitt å kunne eller ville
frelse seg selv.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-80421703828557397172024-01-01T03:00:00.109+01:002024-02-28T10:24:13.176+01:00 Ingvald Mørk - Kretssekretæren med røtter fra Høgsfjord <p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 107%;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3OBVYKN7c_8c_YAFtNEIAXFnqLD7t1P6F56PzAVVHJsEnargdHjwLENOT8KlW5R3AjfLaCsSWJQm0BbCdK-9i7Fb0-Fwsc9r4ugY25d_KYB1ra54zr23ul-aG4Q9hpsESKK-_SJbd6cYsz-6dqSKnKBSCqWFhs0Zq_8BHXNOLFbYF6R9qw0_JZdz0_4tT/s439/Magda%20og%20Ingvald%20M%C3%B8rk%20og%20barna%20Henry%20og%20Paul%20Forsandboka%20b.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="242" data-original-width="439" height="220" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3OBVYKN7c_8c_YAFtNEIAXFnqLD7t1P6F56PzAVVHJsEnargdHjwLENOT8KlW5R3AjfLaCsSWJQm0BbCdK-9i7Fb0-Fwsc9r4ugY25d_KYB1ra54zr23ul-aG4Q9hpsESKK-_SJbd6cYsz-6dqSKnKBSCqWFhs0Zq_8BHXNOLFbYF6R9qw0_JZdz0_4tT/w400-h220/Magda%20og%20Ingvald%20M%C3%B8rk%20og%20barna%20Henry%20og%20Paul%20Forsandboka%20b.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Magda og Ingvald Mørk og sønnene Henry og Paul.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Forsandboka)</span></div><br /><span style="font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold;">Det har vært mange
kretssekretærer i Misjonssambandets historie. Ikke alle av dem var like synlige
i offentligheten, men de var trofaste tjenere i det stille.</span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Jeg har bodd i Bergen i
to perioder av mitt liv. Første gang var da jeg var på et kurs på Håkonsvern
høsten 1980. Den andre gangen var skoleåret 1984-85, da jeg tok kristendom
grunnfag på Norsk Lærerakademi. Begge disse periodene var jeg aktiv i NLM sin
byforsamling, Salem.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I den siste perioden,
hendte det jeg traff en eldre mann som snakket kav stavangersk. Det hendte han
deltok med vitnesbyrd, og jeg tror at jeg også hørte han forkynne Guds ord. For
meg var denne mannen helt ukjent, så jeg ble overrasket da jeg hørte at han
hadde vært kretssekretær i Bergen krets i mange år. Ingvald Mørk var navnet
hans, heller ikke det var et slektsnavn fra Rogaland som sa meg veldig mye.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Hvem var denne Herrens
trofaste tjener? Det har ikke vært mye stoff å finne om hans person, derfor
blir ikke dette noen lang artikkel. Men det som jeg har funnet om hans liv,
vitner om en ung ungdom som ble frelst, og som siden var aktivt med i tjenesten
i Guds rike helt til sin død som gammel mann.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1eQj-B8_tvuoJgypdIOc23-JVG_KFD7qo3mlDWmF0gcfVX4Uc7nIZ4sWgfgrdnyTC2JhviSaXq8OpTFQJgF1YvQAIw9Lp7U_BYKSOkNr6alzH_15Iu9l0pxZvIN-vQD0s4DrXlZlZRydoaF-4Wqj8cSC7JKrDTFAiTWyBdky3LbkUvXYzVirl-pP53upB/s6896/Ragsvatnet%20Dirdal%20Frafjord%20og%20Helle%20wider%C3%B8e%201951%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4603" data-original-width="6896" height="268" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1eQj-B8_tvuoJgypdIOc23-JVG_KFD7qo3mlDWmF0gcfVX4Uc7nIZ4sWgfgrdnyTC2JhviSaXq8OpTFQJgF1YvQAIw9Lp7U_BYKSOkNr6alzH_15Iu9l0pxZvIN-vQD0s4DrXlZlZRydoaF-4Wqj8cSC7JKrDTFAiTWyBdky3LbkUvXYzVirl-pP53upB/w400-h268/Ragsvatnet%20Dirdal%20Frafjord%20og%20Helle%20wider%C3%B8e%201951%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">F.h. Ragsvatnet, Dirdal, Frafjord og Helle. (foto Widerøe)</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoTDyZxJ1vgI6ilyPUkGIN8wTtBxPby96YYeNKovVWhIJQ5ckX6EW6DgaaRhfaF4vXYeu1hDOR16Boyqyg9U9EFvaW7_RpEYMv7wjKVhW099pRYPzwDG-MuB9S_JiGh_NckP229YsKn-HhpCs9Xrmo_vMZLeyjXaOa9bcqbD-Y2vDCoVCqQBpEYGHndzWy/s598/Mork%20ved%20Ragsvatnet%20H%C3%B8le%20gjennom%20hundre%C3%A5ra%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="447" data-original-width="598" height="299" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoTDyZxJ1vgI6ilyPUkGIN8wTtBxPby96YYeNKovVWhIJQ5ckX6EW6DgaaRhfaF4vXYeu1hDOR16Boyqyg9U9EFvaW7_RpEYMv7wjKVhW099pRYPzwDG-MuB9S_JiGh_NckP229YsKn-HhpCs9Xrmo_vMZLeyjXaOa9bcqbD-Y2vDCoVCqQBpEYGHndzWy/w400-h299/Mork%20ved%20Ragsvatnet%20H%C3%B8le%20gjennom%20hundre%C3%A5ra%20a.jpg" width="400" /></a></div><span style="font-size: x-small;">Mork ved Ragsvatnet og Høgsfjorden i bakgrunnen</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Høle gjennom hundreåra)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Røtter fra Høgsfjord</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Ingvald Mørk hadde
etternavnet sitt fra garden Mork i Oltesvik, mellom Oltedal og Dirdal.
Etterkommere fra gardene på Mork har brukt både Mørk og Mork som etternavn.
Foreldrene hans het Ingeborg Knutsdatter Birkeland og Henrik Johnsen Mork. Far
Henrik ble født på Mork i 1855. Foreldrene var Gjertrud Kolbeinsdatter og Jon
Taraldsen Mork. De hadde minst fem barn. Jeg kjenner ikke noe til Henrik sin
oppvekst, før vi finner han som brudgom i Høle kirke 9. juni 1880. Da ble han
viet til sin Ingeborg.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSXQP6bklXcFBjVYRBSYZa78O96nJwE7mruN1-2W_41CBhDn5PF952Rx8mTsebwSRSzQGG2fztF9PoZt-oGl3DPFydUk1AhViYxY9rlYmPnZ5qG80-RWZfHu64JGRO1mXVJWzrXK_yV-sJjMmRbchVViwMaglVXeMBOkkC4IieZBR34mx7MQqPA_5oDHJ1/s5075/Nedre%20Espedal%20Wider%C3%B8%201951%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3223" data-original-width="5075" height="254" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSXQP6bklXcFBjVYRBSYZa78O96nJwE7mruN1-2W_41CBhDn5PF952Rx8mTsebwSRSzQGG2fztF9PoZt-oGl3DPFydUk1AhViYxY9rlYmPnZ5qG80-RWZfHu64JGRO1mXVJWzrXK_yV-sJjMmRbchVViwMaglVXeMBOkkC4IieZBR34mx7MQqPA_5oDHJ1/w400-h254/Nedre%20Espedal%20Wider%C3%B8%201951%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Nedre Espedal 1951 (foto Widerøe)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Ingeborg var fra
Byrkjeland i Nedre Espedal i Forsand. Hennes foreldre var Inger Larsdatter
Gilja og Knut Knutsen Byrkjeland. Inger og Knut var bønder på Byrkjeland og
fikk åtte barn, hvorav ett barn var dødfødt. Ingeborg var nummer to i
søskenflokken. I bygdene i Høgsfjord: Forsand, Espedal, Frafjord, Dirdal,
Oltedal og Høle, var det en god del kristne siste halvdel av 1800-tallet. Blant
annet var det en gruppe som tilhørte de såkalte «sterkttroende», tilhengere av
den originale forkynneren Knud Spødervold. Jeg kjenner ikke til hvorvidt Ingvalds
foreldre vokste opp i kristne heimer.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOvM7oFD1IGNqKukG3y23shsgyFoXCW8-YJ-0GfFL7q9uiR86JbLUWix9lNOfcfBFZ348xhG-kRvXhkRlWtaxoqs0bwVxBgLy6Fu5NHHXg2znk78wJyv8k1U6WFxw0VJnVsmsLaFv8wMSW58Am_p5sp731okssKr4KGoTkkcdqRy4TUtdBqrOUo14I73_j/s680/Magda%20og%20Ingvald%20M%C3%B8rk%20og%20barna%20Henry%20og%20Paul%20Forsandboka%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="680" data-original-width="433" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOvM7oFD1IGNqKukG3y23shsgyFoXCW8-YJ-0GfFL7q9uiR86JbLUWix9lNOfcfBFZ348xhG-kRvXhkRlWtaxoqs0bwVxBgLy6Fu5NHHXg2znk78wJyv8k1U6WFxw0VJnVsmsLaFv8wMSW58Am_p5sp731okssKr4KGoTkkcdqRy4TUtdBqrOUo14I73_j/w408-h640/Magda%20og%20Ingvald%20M%C3%B8rk%20og%20barna%20Henry%20og%20Paul%20Forsandboka%20a.jpg" width="408" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Magda, Henry, Paul og Ingvald Mørk. (foto Forsandboka)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Oppvekst i Stavanger</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Etter at Ingeborg og
Henrik ble gift i Høle kirke, flyttet de til Stokka i Stavanger. Her ble de kun
ett års tid før de flyttet til Rake, nabogarden til Henriks foreldre. Her var
Henrik fisker og dagarbeider. Senere flyttet de til Nedre Espedal, før de omtrent
i 1890 flyttet tilbake til Stavanger hvor de ble boende.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Mens familien bodde på
Stokka, fikk de datteren Gjertrud Johanne (f.1881). I Høgsfjord kom barna Knud
(f.1883), Kristian (f.1886) og Ingeborg (f.1888). Vel på plass i Stavanger kom Guttorm
Bertines (f.1892), Henrik Johan (f.1894), Guttorm Bertines (f.1896), Ingvald (f.1898),
Bjarne (f.1900) og Marta Elise (f.1903). Det kan se ut til at far Henrik ikke
hadde noen fast jobb over lengre tid. I kirkebøkene er han notert som
dagarbeider, løsarbeider, kjører og i 1920 trelastarbeider.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Ingvald Mørk ble altså født
i Stavanger 13. september 1898. Familien bodde da i Nykirkebakken og Ingvald
ble døpt i St. Petrikirken 16. oktober. Faddere var Kristine og Ole Frafjord og
Rakel og Martin Birkeland. Han fikk vokse opp i en kristen heim. I et minneord
etter mor hans, ble heimen kalt en Betaniaheim og det ble nevnt av hun hadde
vært med i Den yngre kvinneforening for Kinamisjonen siden århundreskiftet.
Denne kvinneforeningen skiftet senere navn til Utsyn kvinneforening.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiigp3eLcqpJS8262VkjhexnPk3LiN6EYpYluD6HtedKX01bVffjBVvgaJpQ61KN-wRnodhlNyYcj6rSmnp_O-0077Xy85hpFliWXXyD4XkAuhzE_kbjKysIOrjGtoxQ-3DPxUoUcqNgTGGY10aMhFoaOUWJDEIzSsdNjScpBRvBfi6oHpdBdLGD9gchxjA/s973/F%C3%B8rste%20bibelskolekull%201919%20Fjellhaug%2050%20%C3%A5r%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="537" data-original-width="973" height="221" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiigp3eLcqpJS8262VkjhexnPk3LiN6EYpYluD6HtedKX01bVffjBVvgaJpQ61KN-wRnodhlNyYcj6rSmnp_O-0077Xy85hpFliWXXyD4XkAuhzE_kbjKysIOrjGtoxQ-3DPxUoUcqNgTGGY10aMhFoaOUWJDEIzSsdNjScpBRvBfi6oHpdBdLGD9gchxjA/w400-h221/F%C3%B8rste%20bibelskolekull%201919%20Fjellhaug%2050%20%C3%A5r%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Det første kullet på Fjellhaug bibelskole 1919. Ingvald Mørk nr.3</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">i andre rekke. (foto Fjellhaug 50 år)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I 1910 hadde familien
flyttet til Nedre Blaasenborg 5, mens de i 1920 bodde i Karlsminnegaten 3. Ingvald
ble konfirmert i St. Petrikirke 1. desember 1912, og begynte deretter som
bygningstømmerlærling i Stavanger. I 1914 kom han gjennom til liv med Gud, og
fikk da sin faste plass i Kinamisjonshuset. Han må ha kjent på et kall til å
bli misjonær samtidig som han ble en kristen, for allerede høsten 1914 begynte
han på forkurset til misjonsskolen på Fjellhaug i Oslo. Her gikk han til høsten
1916, men da brøt han av misjonærutdannelsen.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Han flyttet i stedet
tilbake til Stavanger, og her ble han ansatt som forkynner for NLM Stavanger
krets. Antakelig hadde han forkynnertjenesten ved siden av arbeid som tømrer. I
1919 kjente han behov for mere bibelundervisning, og meldte seg til et
tremåneders bibelkurs på Fjellhaug. Her har nok hans forkynnernådegave blitt
bekreftet, for etter kurset ble han ansatt som forkynner i Oslo krets av NLM.
Her ble han i perioden 1919-1922.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZiZbrIw_v3FqUs8JYzISyLIXwHoPv2r8CaNM13aIkb2DqpHq3AbcDsPBBS8QT3KF6FSyFBZ6OV6854LlMh-XxbX2zAOg-W06G0h0D3k4setr047Fsf5s-AUHMOKV_9r8YNuCJETxgN3eDLAEnSEPWzqheOBpU9L9cW-NGeq76Z55Gp9cM1gPHK5iSwwsD/s451/Ingvald%20M%C3%B8rk%20Dagen%2015.08.1953%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="451" data-original-width="336" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZiZbrIw_v3FqUs8JYzISyLIXwHoPv2r8CaNM13aIkb2DqpHq3AbcDsPBBS8QT3KF6FSyFBZ6OV6854LlMh-XxbX2zAOg-W06G0h0D3k4setr047Fsf5s-AUHMOKV_9r8YNuCJETxgN3eDLAEnSEPWzqheOBpU9L9cW-NGeq76Z55Gp9cM1gPHK5iSwwsD/w298-h400/Ingvald%20M%C3%B8rk%20Dagen%2015.08.1953%20a.jpg" width="298" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Ingvald Mørk (foto Dagen 15.08.1953)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Egen heim i Stavanger</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">En gang i denne perioden
var han blitt kjent med ei jente fra dalen hvor mor hans vokste opp, Nedre
Espedal. Den utkårede het Magda Løland og var ett år yngre enn Ingvald. Magda
var datter til Kristina og Peder Løland, og vokste opp i en stor søskenflokk på
13. Bryllupet sto i Forsand kirke 17. september 1921, med far Peder Løland og
nabo Karl Birkeland som forlovere. De nygifte flyttet til Stavanger like etter,
og bosatte seg i huset til hans foreldre. De bodde senere noen år i Karlsminnegaten
44a, før de flyttet tilbake til nummer 56. Her ble de boende fram til familien flyttet til Kristiansund
i 1949.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8FeMp-480N2Met56hEZfdbyH7CKM-b88Awr2jDH3ZmuxS0AYgckyI2hcHUg5mn1LPFnMi805hRFcY3k-Hs3zQno9GVdxRYJ9eY0ycW64oP60Q1TJkzsSflEyVyPIhgDvOQCCLy8JbBNdregYbPwsnFWxFWwhjfTPEvHTu1zH0q0jcLSSf9cJqkJkioaoQ/s811/Magda%20M%C3%B8rk%20sin%20familie.%20Magda%20i%20midten%20bak.%20Forsandboka%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="612" data-original-width="811" height="301" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8FeMp-480N2Met56hEZfdbyH7CKM-b88Awr2jDH3ZmuxS0AYgckyI2hcHUg5mn1LPFnMi805hRFcY3k-Hs3zQno9GVdxRYJ9eY0ycW64oP60Q1TJkzsSflEyVyPIhgDvOQCCLy8JbBNdregYbPwsnFWxFWwhjfTPEvHTu1zH0q0jcLSSf9cJqkJkioaoQ/w400-h301/Magda%20M%C3%B8rk%20sin%20familie.%20Magda%20i%20midten%20bak.%20Forsandboka%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Kristine og Paul Løland med barna. Magda i midten bak.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Forsandboka)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Mens familien bodde i
Stavanger, reiste Ingvald som forkynner. Først for Oslo krets fram til 1922,
deretter til 1946 for hovedstyret. Det betydde at det ble mye reising på han,
og dermed lange perioder hvor han var borte fra heimen. Han fikk oppleve flere
vekkelser, ikke minst den første tiden som emissær. Best inngang hadde han i
Oslo og Namdal kretser, hvor mange ble frelst gjennom hans virksomhet. I 1924
var det for eksempel en stor vekkelse på Tøtdal i Namdal, der blant mange andre
misjonær og Fjellhauglærer Ole Ledang ble frelst. I 1938 sto han i sju uker i
bygdene Svåsand og Herand i Hardanger, der noen ble vunnet for Guds rike.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8x_M2N-f2KKs0ucNQ9npGS4GLyPS63Y_xmD1-JcCtCamO2sG22ufHyje3pGiLch_QiJG4l2iJZLpVCuw2KnsUGRgLeJOxxWZ3vODk80fd256DyckW8wjahJuWtH9aes45lGvXSucgK5E0vX150hrRH2Dxb1DR3_v0Xr5s4SVNkwniZf43MMyHLv-HraiY/s1166/T%C3%B8tdal%20vekkelse%20Utsyn%20nr.33%201973%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="638" data-original-width="1166" height="219" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8x_M2N-f2KKs0ucNQ9npGS4GLyPS63Y_xmD1-JcCtCamO2sG22ufHyje3pGiLch_QiJG4l2iJZLpVCuw2KnsUGRgLeJOxxWZ3vODk80fd256DyckW8wjahJuWtH9aes45lGvXSucgK5E0vX150hrRH2Dxb1DR3_v0Xr5s4SVNkwniZf43MMyHLv-HraiY/w400-h219/T%C3%B8tdal%20vekkelse%20Utsyn%20nr.33%201973%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Brynjar Mork forteller om vekkelsen i Tøtdal i 1924.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(Utsyn nr.33 1973)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Over i sekretæroppgaver</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I 1946 kom et nytt kall
fra misjonen til Ingvald Mørk. Stillingen som bysekretær i Betania i Trondheim
var ledig, og Ingvald fikk kallet til å overta. Svaret ble ja, og Ingvald fungerte
i denne stillingen i tre år. Han var fortsatt ansatt av Hovedstyret, og
familien ble boende i Stavanger. I 1947 var stillingen som kretssekretær i
Haugesund krets ledig. Generalsekretær Tormod Vågen foreslo Ingvald Mørk og
Vincent Færevåg som kandidater, overfor kretsstyret i Haugesund. Færevåg var
fra Tysnes og en av kretsens egne unge forkynnere, og kretsstyret valgte å
kalle han.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcRMz5B5EwoydKlAdS32Fous8Lca1QE9lj9CkxgoQfCBMlkguwSmvj25pRVc-nvF8IrqSI8N0-Lc6lgQ_a9CPUdhA4K4oxQPmMhMMnuISpHUrewWxUtjDqPJm8_LZoAIjVSIr5gjNUmQT2EVKtTbJdTmrPkoXZsbEGd76GGPMP0nbpk8oGmJebhvDFQhtg/s903/Hilsen%20i%20Utsyn%20nr.2%201968%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="454" data-original-width="903" height="201" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcRMz5B5EwoydKlAdS32Fous8Lca1QE9lj9CkxgoQfCBMlkguwSmvj25pRVc-nvF8IrqSI8N0-Lc6lgQ_a9CPUdhA4K4oxQPmMhMMnuISpHUrewWxUtjDqPJm8_LZoAIjVSIr5gjNUmQT2EVKtTbJdTmrPkoXZsbEGd76GGPMP0nbpk8oGmJebhvDFQhtg/w400-h201/Hilsen%20i%20Utsyn%20nr.2%201968%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Hilsen i Utsyn nr.2 1968</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Magda og Ingvald Mørk
fikk tre barn. Den eldste fikk navnet Henry. Han flyttet som ung til Chicago og
ble i 1949 gift i Minneapolis med Ester Myklebust. Nummer to het Paul, og ble
gift i Stavanger i 1947 med Målfrid Østhus, også hun fra Stavanger. Målfrid og Paul
overtok etter hvert barndomsheimen i Karlsminnegaten. Den yngste var ei datter.
Hun het Ingrid og ble gift </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 16px;">med Mons Taule</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> i Årstad kirke i januar 1957. Ingrid og Mons var
trofaste medlemmer i Salem byforsamling i Bergen for NLM.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjv9GZWdPXBicWB77UGbrgw4SHFl4GvmCiZFa8ToiExwnMKB99j5GzJRdJ3-ubCdk37TSGNN1S7bc_GldtYMhXOAWZMCW9AIWv3TLLEnMK2NfN_VNlnZ1D7_KyGXi63GVaEIxIYTG7r9zxtmlvmUo8sjSWUbasjuW-t5U2paSYRYNNPJO1mYMI_QLYXI8vH/s1158/Kretssekret%C3%A6rer%201965%20Utsyn%20nr.10%201965%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="515" data-original-width="1158" height="178" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjv9GZWdPXBicWB77UGbrgw4SHFl4GvmCiZFa8ToiExwnMKB99j5GzJRdJ3-ubCdk37TSGNN1S7bc_GldtYMhXOAWZMCW9AIWv3TLLEnMK2NfN_VNlnZ1D7_KyGXi63GVaEIxIYTG7r9zxtmlvmUo8sjSWUbasjuW-t5U2paSYRYNNPJO1mYMI_QLYXI8vH/w400-h178/Kretssekret%C3%A6rer%201965%20Utsyn%20nr.10%201965%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">NLMs kretssekretærer og hovedledelse i 1965. Ingvald framme nr.2 f.h.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(Fra Utsyn nr.10 1965)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Etter tre år i Betania i
Trondheim, ble Ingvald kalt til kretssekretær i Nordmøre krets. Magda, Ingvald
og datteren Ingrid flyttet til Kristiansund høsten 1949. Her fikk Ingvald fire
gode år som leder av misjonsarbeidet. Da han takket av i 1953, fikk han godt
skussmål for sin tjeneste. «Med sin rolige og lune ferd har Mørk vunnet seg
mange venner på Nordmøre.» (Utsyn 1953)</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Den neste arbeidsbolken til
Ingvald, var som kretssekretær Bergen krets. Dette skulle bli en lang periode,
helt fram til 1966. Magda og Ingvald ble boende i Bergen resten av deres liv.
Mens Ingvald var sekretær i Bergen, gikk kretsen til innkjøp av eiendommen Sætervika,
og her ble kretsens første leirsted bygget. En annen viktig sak for kretsen i
denne perioden, var oppstart av ny skole. Misjonsfolket ønsket en folkehøgskole
i kretsen, og så på muligheten for å kjøpe Voss folkehøgskole. Dette ble det
ikke noe av.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTgq0j9K1zdvFczc5hCdIg0OPq2kpfuZSMrfatJzDA1QjTW9JBEGxEp7bpqPSgsySglvKzXcbuBmYt5R2Rq2DFWM6thnxRCpWBhoxSLAh5zeFBtsk5a5JIUzrBQH-T9Sl-6DwudT-Fsv8vHVny-V6W0AOc6YNQqGzXfqoSveAAMd7yslxsXPJSwUqehYX8/s429/Kongshaug%20tidligere%20sommerbolig%20for%20en%20rik%20familie%20i%20Bergen%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="355" data-original-width="429" height="331" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTgq0j9K1zdvFczc5hCdIg0OPq2kpfuZSMrfatJzDA1QjTW9JBEGxEp7bpqPSgsySglvKzXcbuBmYt5R2Rq2DFWM6thnxRCpWBhoxSLAh5zeFBtsk5a5JIUzrBQH-T9Sl-6DwudT-Fsv8vHVny-V6W0AOc6YNQqGzXfqoSveAAMd7yslxsXPJSwUqehYX8/w400-h331/Kongshaug%20tidligere%20sommerbolig%20for%20en%20rik%20familie%20i%20Bergen%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Hovedbygget på eiendommen NLM kjøpte på Lepsøy i 1960.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Eiendommen var sommerbolig for en rik familie i Bergen. </span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Bygget er et landemerke for Kongshaug. (foto Kongshaug)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I 1960 ble en herskapelig
eiendom på Lepsøy i Os lagt ut for salg. En misjonsvenn ivret for at dette
måtte være anledningen for misjonen med tanke på ny skole. Ingvald var i
utgangspunktet noe reservert, men etter noen runder i kretsstyret og
hovedstyret ble gnisten tent. Ingvald ble med i et utvalg som skulle forhandle
om eventuelt kjøp av eiendommen, og kjøpet gikk i boks for kr.300.000,-. Ingvald
ble valgt til fast sekretær i styret som skulle arbeide for oppstart av skole
på den nye eiendommen.14. januar 1962 kunne misjonsfolket endelig samles til
åpningsfest for det som da var en handelsskoleklasse som en filial av
Drottningborg. Men skolen ble ikke godkjent som egen skole før i 1964, og da
som folkehøgskole. Høsten 1964 var det endelig klart for første kull på Kongshaug
folkehøgskole med Josef Tungland som nytilsatt rektor.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEXSPXn4ptPdPLFtPsP_nB4evQX5vJFMkwANcfh-i0OHXpNPQpXGWzwu9gSURey_jzYt-Lp0lfibYdtcKFEFOKoPYhP4jvJuiZVzT571Oo03aT4OB8l2pP2MISQ1Pzf0OkZCHAXdd1hFKJTdBrDgxPWZVfs2dhWXv_I6x3_yc53UXvtdv9FQUnixql4OKU/s507/Ingvald%20M%C3%B8rk%20Daen%2023.05.1980%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="490" data-original-width="507" height="386" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEXSPXn4ptPdPLFtPsP_nB4evQX5vJFMkwANcfh-i0OHXpNPQpXGWzwu9gSURey_jzYt-Lp0lfibYdtcKFEFOKoPYhP4jvJuiZVzT571Oo03aT4OB8l2pP2MISQ1Pzf0OkZCHAXdd1hFKJTdBrDgxPWZVfs2dhWXv_I6x3_yc53UXvtdv9FQUnixql4OKU/w400-h386/Ingvald%20M%C3%B8rk%20Daen%2023.05.1980%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Ingvald Mørk i arbeidsklær på Kongshaug</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Dagen 23.05.1980)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Aktiv pensjonist</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Etter 13 rike år som
kretssekretær i Bergen krets, sluttet Ingvald i 1966 og gikk tilbake som
forkynner for hovedstyret fram til han ble pensjonist som 70-åring ved
årsskiftet 1968-69. Men Ingvald var full av energi, og hadde ikke glemt sitt
opprinnelige yrke. Med Kongshaug som sitt hjertebarn, meldte pensjonisten seg
som frivillig vaktmester og altmuligmann på den nye skolen i Os. Han var også
sentral i innredningen av nytt kretskontor i C. Sundsgate i 1974. I tillegg
deltok han som pensjonist, også som forkynner på mange møter.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsDtz-V7PUs_avxkTyQflkv4L6IEEIAEaMLXMzjtLDKznxufa_XmFKs_LxwlyF5Mu1HGYU9luLQAELp37QsYIM7nsb1iWj1s6BJ21lhtTa5u4YwsgxH-KSCLX1jXjcuVB3eY3n2yl6SpE6ygyrEiEBINvUMYfaYo2PmOjQPuDBBwIyF6olqQTI6EobmFL6/s916/Takk%20for%20tjenesten%2070%20%C3%A5r%20Utsyn%20nr.%2030%201968%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="707" data-original-width="916" height="309" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsDtz-V7PUs_avxkTyQflkv4L6IEEIAEaMLXMzjtLDKznxufa_XmFKs_LxwlyF5Mu1HGYU9luLQAELp37QsYIM7nsb1iWj1s6BJ21lhtTa5u4YwsgxH-KSCLX1jXjcuVB3eY3n2yl6SpE6ygyrEiEBINvUMYfaYo2PmOjQPuDBBwIyF6olqQTI6EobmFL6/w400-h309/Takk%20for%20tjenesten%2070%20%C3%A5r%20Utsyn%20nr.%2030%201968%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Fra Utsyn nr.30 1968</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Magda døde i Bergen 2.
oktober 1980. Ingvald fikk lenge beholde god helse, og var stadig på Kongshaug
og arbeidet dugnad helt fram til like før han fikk heimlov. Han døde 18. januar
1986, 87 år gammel. I en hilsen i Utsyn til Ingvalds 70 årsdag, siterte Steinar
Hunnestad noe sønnen Henry hadde skrevet heim til sin far fra Amerika: «Jeg
beundrer deg, far, og akter deg høyt fordi du var tro mot ditt ungdomskall.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I et minneord i avisen Dagen
03.02.1986, skrev hans venn Erling Rødland at Ingvald «var en sindig og
forstandig kretssekretær som alltid syntes å ha så velsignet god tid, men som
alltid fikk arbeidet unna i rett tid.» Vider skrev han at «Mørks forkynnelse
var solid forankret i Ordet og på luthersk grunn. Han lot seg ikke rive med av
enhver lærdoms vind og vær. Han serverte solid kost på livsveien til sine
tilhørere, vel forberedt som han alltid var.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Kilder<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Hermann Dahl red:
Kongshaug (1992)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Jakob Straume: Kristenliv
på Nordmøre (1951)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Jakob Straume: Kristenliv
på Opplandene (1955)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Jakob Straume: Kristenliv
i Hardanger, Sunnhordaland og Karmsund (1960)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Jakob Straume: Kristenliv
i Rogaland (1957)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Johannes Torvaldsen:
Kristenliv i Østfold og Akershus (1965)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Jon Bergsåker: Høle
gjennom hundreåra (1964)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Josef Tungland: Tormod
Vågen (1994)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">NLM Årbøker 1925-1970<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Sigleif Engen:
Forsandboka (1989)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Trygve Bjerkrheim red.:
Fjellhaug 50 år (1964)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Aftenbladet.no<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Dagen.no<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Digitalarkivet.no<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Nasjonalbiblioteket
(nb.no)<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-54544566920848079782023-12-29T12:59:00.001+01:002023-12-29T23:27:35.006+01:00På kne for Guds ord, misjonsfolk!<p><b><i><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"></span></i></b></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b><i><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJrEKhcEXY1xaNEYp1LJ_MU-f_QpjoifXtFgXZIGlrGkDhVcaerpnnKdRvjyuN2N0bZvhvKeU6nfZKelJdnjXhT3UMU5kmta7RkZYeC7t8t4WnNXuM554qqE1rZoYr4aMu3GuA08LkRfv9rP79oquRp6Oe6LteXYmvCzvJmy84nC_72X_J6udndQAJlnFV/s2121/easter-bible-verses-1676924835.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1193" data-original-width="2121" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJrEKhcEXY1xaNEYp1LJ_MU-f_QpjoifXtFgXZIGlrGkDhVcaerpnnKdRvjyuN2N0bZvhvKeU6nfZKelJdnjXhT3UMU5kmta7RkZYeC7t8t4WnNXuM554qqE1rZoYr4aMu3GuA08LkRfv9rP79oquRp6Oe6LteXYmvCzvJmy84nC_72X_J6udndQAJlnFV/w400-h225/easter-bible-verses-1676924835.jpg" width="400" /></a></i></b></div><b><i><br />Det var stifter av dansk
Indremisjon Wilhelm Beck, som brukte denne formulering i en tale til teologiske
professorer på slutten av 1800-tallet. Redaktøren av Utsyn gjentok det i en
lederartikkel i nr.14. 1966.</i></b><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I Utsyns leder leser vi:
«Det er neppe for sterkt sagt at den største fare som truer oss – både lek og
lærd – er at vi skal bli frarøvet troen på en hel bibel, som et inspirert og
endegyldig<b><i> </i></b>budskap fra den evige Gud, hvis dybder ikke noe
menneske er i stand til å utforske. Dette budskaps primære oppgave er å være et
frelsestilbud til det gjennomfordervede og fortapte menneske. Og som den evige
Gud er opphøyet over alt og alle, er også hans tanker høyere enn våre tanker.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Derfor sømmer det seg for
oss å lese hans ord, ikke med selvsikre forståsegpå-tanker, men med den
fortapte synders ydmyke erkjennelse både av hjertets forderv og tankens
begrensning. Vi forstår ikke alt, men troen griper budskapet og bøyer seg også
for det ufattelige.»</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguCos5_cDe2K0iCBXH5KpxvHn2nXOnkawSMwBsX319xayGhw5I9K4d4gGOrCxiB7EkL_wl-oqRWwQ3peQp4-3Cnx6-g1rqEadZZXEmJFYctpEVa7-Hr3S5DghsQSG6aCwew-to0V8233JFqhNDsMnAFN5xiWr_LfggLUzoPpmgo8L8E9RyOb7j5gv09In_/s749/P%C3%A5%20kne%20for%20Guds%20ord%20Utsyn%20nr.14%201966%20.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="749" data-original-width="526" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguCos5_cDe2K0iCBXH5KpxvHn2nXOnkawSMwBsX319xayGhw5I9K4d4gGOrCxiB7EkL_wl-oqRWwQ3peQp4-3Cnx6-g1rqEadZZXEmJFYctpEVa7-Hr3S5DghsQSG6aCwew-to0V8233JFqhNDsMnAFN5xiWr_LfggLUzoPpmgo8L8E9RyOb7j5gv09In_/w450-h640/P%C3%A5%20kne%20for%20Guds%20ord%20Utsyn%20nr.14%201966%20.jpg" width="450" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Skrevet av fungerende redaktør i Utsyn, Arne Aambø. Utsyn nr.14 1966</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Denne formaning trenger
også jeg personlig, og vi som misjonsfolk. På kne for Guds ord! Guds ord sier:</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">«Til evig tid, Herre,
står ditt ord fast i himmelen.» (Sal 119:89)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">«Og dersom en basun gir
utydelig lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp? Slik er det også med dere:
Hvis dere ikke fremfører tydelig tale med tungen, hvordan kan en da skjønne det
som blir sagt? Da snakker dere jo bare ut i været!» (1Kor 14:8-9)</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">«Vi har sagt oss løs fra
alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker
vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds
åsyn til alle menneskers samvittighet.» (2Kor 4:2)</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Vi er nå på vei inn i
enda ett nytt år. Da er det tid for å minne hverandre på, at Bibelen er Budskapet
vi har fått fra Gud. Til velsignelse for den som bøyer seg for Ordet og til
fordømmelse for den som forkaster det. Det er Gud vår skaper og frelser som har
gitt oss dette Ordet. Han vet hva som er til det beste for mennesker. Mennesket
med sin fornuft, er ikke enig med Gud i alt han sier. Vi formes av tanker og
ideologier i tiden. Djevelen vet at får han oss bort fra Guds ord, kan han få
oss dit han vil. Får han oss ikke til å fornekte Ordet, lokker han oss til å tolerere
vranglæren, runde av tydelig tale og hule ut prinsipper.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I min organisasjon (NLM),
har vi sett dette tydeligst i spørsmålet om kvinner kan være hyrder og eldste.
I organisasjonens første 90 år, var det ingen tvil om hva organisasjonen lærte;
Hyrde- og eldstetjenesten har Gud gitt menn ansvar for. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Da MF åpnet for kvinnelige prester, trakk
generalsekretæren og et hovedstyremedlem seg fra skolens representantskap,
fordi de mente at vedtaket stred imot Guds ords tale. En tydelig bekjennelse.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">På generalforsamlingen i
1991 ble det vedtatt et dokument som sier at tjenestedeling er et viktig
lærespørsmål. De som var ansatt på det tidspunkt, ble pålagt å være lojal mot
dette lærespørsmål. Ingen ansatt kunne fremme noe annet synspunkt i
forkynnelse, undervisning og sjelesorg. Videre ble det bestemt, at ved
framtidige ansettelser skulle spørsmålet om syn på tjenestedeling, være et
punkt i samtalen før ansettelse.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Etter den tid har det
ikke blitt gjort endring i selve prinsippet, men det er blitt kraftig uthult.
Mange stillinger som før var definert som hyrde/lærer, er ikke det lenger.
Hovedstyret som i alle år har vært NLMs øverste organ både åndelig og
administrativt, er nå åpnet for kvinner med et «eldsteråd» på si. Mens det i
1991 ble presisert at det ikke skulle ansettes folk i sentrale stillinger med
et annet syn på kvinnelige eldste, kan en nå bli toppleder med et avvikende
syn, bare en lover å være lojal.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQYSnCwB6UAMbn_7W_XGpmW-DKS_cPHq70s6thUWTbtwHATgeET6f-CSSLuwANW3yaMhinpdRDaTjQOg7UXZi18V7OtxMp3pijef-q7i1JBti0gaWpBDava-jB1KbzZ_yzkX6wRZcOm0UXGb_b0fQr-lXpkof7Zkzcx5yBPIY9knmWlDmej-uBsPHfwtiy/s800/17819-gettyimages-515063996-javierartphotography%20jpg.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="418" data-original-width="800" height="209" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQYSnCwB6UAMbn_7W_XGpmW-DKS_cPHq70s6thUWTbtwHATgeET6f-CSSLuwANW3yaMhinpdRDaTjQOg7UXZi18V7OtxMp3pijef-q7i1JBti0gaWpBDava-jB1KbzZ_yzkX6wRZcOm0UXGb_b0fQr-lXpkof7Zkzcx5yBPIY9knmWlDmej-uBsPHfwtiy/w400-h209/17819-gettyimages-515063996-javierartphotography%20jpg.jpg" width="400" /></a></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Vi har sett denne
utviklingen i dramatiske vendinger i Den norske kirke. Det ene lærepunkt i Guds
ord etter det andre har blitt fornektet. Nå er det nesten ikke mulig å få
lederstillinger i Den norske kirke, hvis en vil ta Guds ord på alvor i stridsspørsmål
der Guds ord taler klart. Guds ord sier: «Om noen kommer til dere og ikke fører
denne læren, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen!» (2Joh
10) Vi har sett det konkret i fosterdrapssaken. Vi ser det tydelig i
kvinneprestsaken og i spørsmålet om samkjønnet «ekteskap» m.m.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Paulus advarte Korintermenigheten
på Guds vegne, at de ikke måtte «tåle så gjerne» den vrange lære som ble
servert (2 Kor 11). I vår tid med sosiale medier, ser vi et kristenfolk som
gjerne tåler tale og handlinger i strid med Guds ord. Om en kristen velger å
innrette sitt liv i strid med Guds bud, mangler det ikke på gratulasjoner. Blir
en ansatt i en hyrdestilling, med et syn som avviker fra Guds ord, står
gratulasjonene i kø. Har den lokale menighet en kvinnelig prest eller en
liberal mannlig prest, går en likevel å hører, og profilerer det gjerne også i
sosiale medier. Mer kunne blitt nevnt. «Vi tåler det så gjerne».</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I ei tid som vår, med så
mye åndelig og teologisk forvirring og vrang lære, burde Guds folk om mulig mer
enn før, være tydelig i sin tale og i sin handling, i overenstemmelse med Guds ord.
Basunen må ha klar lyd. Gud folk er kalt til å være sendebud i Kristi sted. Sendebudet
skal ikke selv forme sitt budskap. Det skal tale og handle som Guds ord. Må det
være en nyttårsbønn for oss som Guds folk, at Jesus får drive ut forkynnere og
ledere som med varme og omsorg, taler klart og tydelig som Guds ord. Og at vi
på nytt kan få et myndig lekfolk som fra hjerte er villig til å følge Guds ord,
selv om det strider fundamentalt med tidsånden.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">«Det er Herrens
velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noe til.» (Ord 10:22)</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Godt nytt år</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">, i Jesu navn</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">!</span></b></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-36616627477893372172023-12-25T20:46:00.002+01:002023-12-25T20:55:51.737+01:00Lars Jøssang – han elsket japanerne<p><span style="font-family: "Times New Roman",serif; line-height: 107%;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; line-height: 107%;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyqA9J632mNUyq-Bi-MeRT2Uc3uHp5F-YOr2LBqKLUsTktHbGnq1SgcDyegTQwcK7m7KS6K_PcI8Qgz4cFs8ZjLV3F36LsKJQ4HYMYBinvYs-hOev7aezgXGQ7lBadIFaMAOGW2lMXrno7RCE2z3XPlNUsItD6bL3YhcTjZedEh38DcxuStlQ-0xINapZy/s1023/Lars%20J%C3%B8ssang%20foto%20Bygdebladet%2021.12.2000%20a1.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="673" data-original-width="1023" height="264" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyqA9J632mNUyq-Bi-MeRT2Uc3uHp5F-YOr2LBqKLUsTktHbGnq1SgcDyegTQwcK7m7KS6K_PcI8Qgz4cFs8ZjLV3F36LsKJQ4HYMYBinvYs-hOev7aezgXGQ7lBadIFaMAOGW2lMXrno7RCE2z3XPlNUsItD6bL3YhcTjZedEh38DcxuStlQ-0xINapZy/w400-h264/Lars%20J%C3%B8ssang%20foto%20Bygdebladet%2021.12.2000%20a1.jpg" width="400" /></a></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; line-height: 107%;"><span style="font-size: x-small;">Lars Jøssang (foto Bygdebladet 21.12.2000)</span></span></div><span style="font-family: "Times New Roman",serif; line-height: 107%;"><br /><span style="font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold;">Lars Jøssang vokste opp
på Jøssang ved Jørpeland, og fikk et langt liv som misjonær i Japan. Som
pensjonist hadde han adresse Rennesøy.</span></span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det skulle gå 55 år fra
Kinamisjonen ble startet til den første misjonæren fra Jørpeland var klar til
utreise. Fra Kinamisjonen kom til Jørpeland i 1905 og til Lars Jøssang reiste
ut til Kina i 1946, gikk det 41 år. Grunnen til at det ikke var noen fra
Jørpeland som reiste ut som misjonær før etter så lang tid, er uklar. Kanskje
var det størst oppmerksomhet på å nå folket i nærmiljøet? Det var i alle fall
flere emissærer som ble rekruttert fra Jørpeland i denne perioden.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Midt på 1930-tallet var
det endelig en ungdom fra Jøssang som ble kalt av Gud til å bli misjonær. Det
var Lars Jøssang. Noen år senere svarte også bror hans, Jon, ja til kallet.
Etter at Lars reiste til Japan, har det blitt mange misjonærer for
Misjonssambandet fra Jørpeland og resten av Strand kommune.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOz3kaXCzpgIQ69Hp6_Q6yVGe092twwtdwdMGn_DB2g3aNZdklRylvW6aVIPsO73bjhOwIrTZ0hYj56v1Q64kmW8_7n1hGfWVCtQkGsevWcf9wVuD3ckBTokPyb2G4I8am03XOHL553sWqcjPVgd9BNaGuLI16KU8c2AygpWMqc5YwUC1mpHooPZndPzb9/s1589/J%C3%B8ssan%20Bakken%20wider%C3%B8.png" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1176" data-original-width="1589" height="296" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOz3kaXCzpgIQ69Hp6_Q6yVGe092twwtdwdMGn_DB2g3aNZdklRylvW6aVIPsO73bjhOwIrTZ0hYj56v1Q64kmW8_7n1hGfWVCtQkGsevWcf9wVuD3ckBTokPyb2G4I8am03XOHL553sWqcjPVgd9BNaGuLI16KU8c2AygpWMqc5YwUC1mpHooPZndPzb9/w400-h296/J%C3%B8ssan%20Bakken%20wider%C3%B8.png" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Bakken gard på Jøssang 1962 (foto Widerøe)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt; mso-font-kerning: 0pt; mso-ligatures: none;">Røtter fra Jørpelandsholmen og Jøssang</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt; mso-font-kerning: 0pt; mso-ligatures: none;">Lars Larsen og kona Sissel var husmenn
på Kvalvågneset i søre Strand. Her ble deres eldste sønn, Lars, født i 1849.
Allerede i 1852 hadde familien flyttet til Tunglandsholmen, som senere fikk
navnet Jørpelandsholmen. Her var de husmenn og drev med ku, sau og dyrking av
potet og havre, i tillegg til fiske på fjorden. Etter at de var kommet til
Jørpelandsholmen, fikk de to barn til, Jakob i 1852 og Berthinius i 1863.
Berthinius døde allerede i 1867, kun 3,5 år gammel. Året etter rammet ulykka på
ny. Da omkom Jakob i et forlis, sammen med en jamgammel kammerat.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt; mso-font-kerning: 0pt; mso-ligatures: none;">Det ble derfor eldstesønnen Lars som
overtok husmannsplassen etter foreldrene. Lars ble gift med Anna Helene
Aslaksdatter Jøssang i 1875, og de fikk seks barn. Anna Helene døde i 1915 og
da giftet Lars seg på nytt med Gunhild Helene Kristiansdatter Torsnes. Lars var
matros i tillegg til husmann. I 1887 fikk han kjøpe husmannsplassen på
Jørpelandsholmen og ble selveiende gardbruker og fisker. Kona var «syerske». I
1903 kjøpte familien en gard på Jøssang, kalt «Bakken», og flyttet dit. Anna og
Lars sin sønn Aslak overtok dette bruket på Jøssang i 1913.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt; mso-font-kerning: 0pt; mso-ligatures: none;">Aslak ble født på Jørpelandsholmen i
1884, og ble med foreldrene til Jøssang i 1903. Han var noen år i Amerika, før
han kom heim og overtok garden på Jøssang i 1913. Aslak var en trofast
misjonsmann, og Misjonssambandet sto hans hjerte nær. I 1914 ble han gift med
Anna Torkelsdatter Botnehagen, fra Botnehagen, en liten gard lenger inne i
Botsfjorden. De fikk to sønner, Lars og Torkel.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Dramatikk i oppveksten</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Lars var odelsgutt på
Bakken, født 30. mars 1915. På dette tidspunkt var det ikke kirke eller kapell
på Jørpeland, så dåpen skjedde fra Strand kirke 24. mai samme år. Faddere var Gurine
Jøssang (nabo), Bergitte Jøssang, Olga Erlandsdalen (nabo), Lars Jøssang
(farfar) og Ole Botne (onkel). Som nevnt fikk Lars to år senere en bror, som
fikk navnet Torkel. Høsten 1918 opplevde Lars en dramatisk hendelse. Mor Anna
ble psykisk syk, og ble innlagt på Dale Asyl i slutten av november. Etter 4-5
dagers opphold på sykehuset, fikk hun ifølge kirkeboken blodforgiftning og
døde. Dermed var gutten på tre år morløs.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_zi0EUirsbRrgtStBrG9gQbzCanYp4e5I7YaRCb2CpoJXdYE_VB0QUvnjxdQYAezj9EI67gsc2w3cbsJroDMikihoY7zD84T-hPkl0dMLHHryBe1unky0JFpGqCpht3DfUc9JspBY-NCZmUjPwnvIOzeUSUNJviAtvBqviO1h1adhT_sRUfROWxXvuQNt/s3246/J%C3%B8ssang%201951%20wider%C3%B8%20utsnitt.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2347" data-original-width="3246" height="289" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_zi0EUirsbRrgtStBrG9gQbzCanYp4e5I7YaRCb2CpoJXdYE_VB0QUvnjxdQYAezj9EI67gsc2w3cbsJroDMikihoY7zD84T-hPkl0dMLHHryBe1unky0JFpGqCpht3DfUc9JspBY-NCZmUjPwnvIOzeUSUNJviAtvBqviO1h1adhT_sRUfROWxXvuQNt/w400-h289/J%C3%B8ssang%201951%20wider%C3%B8%20utsnitt.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Utsnitt av Jøssang. Bakken øverst, skolehuset i skogen ved sjøen.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjbvktQYKY2sFi6Ydr02FLE2tjXqmLL5xqVh56I9K8FyXIr6vEnLJyhVNH0pEWi8Qy9wm9YTBuxWvnShfPYoJwnoi8rmC4NBzhCTc4HEv3WZyoxGUMEyZ94mrM87jgugI_R9HloddS5aVA_QKg0Wb4eOo3MVObs3Dq3tOQjG1ejWd_zFOdC4Jd6ZdnLQI6J/s1132/J%C3%B8ssang%20skolehus%201951.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="708" data-original-width="1132" height="250" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjbvktQYKY2sFi6Ydr02FLE2tjXqmLL5xqVh56I9K8FyXIr6vEnLJyhVNH0pEWi8Qy9wm9YTBuxWvnShfPYoJwnoi8rmC4NBzhCTc4HEv3WZyoxGUMEyZ94mrM87jgugI_R9HloddS5aVA_QKg0Wb4eOo3MVObs3Dq3tOQjG1ejWd_zFOdC4Jd6ZdnLQI6J/w400-h250/J%C3%B8ssang%20skolehus%201951.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Jøssang skole (foto Widerøe)</span></div></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt; mso-font-kerning: 0pt; mso-ligatures: none;">Far Aslak hadde aleneansvaret for de
to små guttene, fram til han fant seg ei ny kone i 1922. Da ble han gift 25.
november, med Gunla Larsine Nilsdatter Fjetland fra Fjetland på Hebneshalvøya.
Med Gunla fikk Aslak fire barn: Anna i 1923, Nils i 1925, Jon i 1927 og ei
jente som døde like etter fødselen. Det ble sønnen Nils som etter hvert overtok
garden på Jøssang. Det skjedde i 1955.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2vDaIm6uYejvuefbW7DzCM5FjFQgHsjOQ0KPuLKZgi1Qh9u3P_PyHXivcxeKlI3POPp-cWtNBdbARL6ilaOxzXedIKHZPE0W15WJHxqPpqLia62tDYXqGI5DgYoUwt7GP8uPHNPILEjYz-6ULiPKbu6abZR-_9V2saVXc0Am3NeEsNPOn1oTICqPHj7MI/s953/J%C3%B8ssang%20skole%20Lars%20J%C3%B8ssang%20Strandbuen%2031.08.1983%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="769" data-original-width="953" height="323" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2vDaIm6uYejvuefbW7DzCM5FjFQgHsjOQ0KPuLKZgi1Qh9u3P_PyHXivcxeKlI3POPp-cWtNBdbARL6ilaOxzXedIKHZPE0W15WJHxqPpqLia62tDYXqGI5DgYoUwt7GP8uPHNPILEjYz-6ULiPKbu6abZR-_9V2saVXc0Am3NeEsNPOn1oTICqPHj7MI/w400-h323/J%C3%B8ssang%20skole%20Lars%20J%C3%B8ssang%20Strandbuen%2031.08.1983%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lars Jøssang bak nr.2 fra høyre (fra Strandbuen 31.08.1983)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt; mso-font-kerning: 0pt; mso-ligatures: none;">Lars begynte på skole høsten 1922.
Jøssang hadde da en egen skole, og skolehuset lå nede ved sjøen, nedfor Bakken.
Her gikk han til han ble konfirmert i Langeland kapell i 1929. Langeland
bedehus var omgjort til kapell i 1921. Lars hadde et lyst hode, og fikk
karakteren meget godt. I tillegg til Lars, ble to andre gutter fra Jøssang
konfirmert 13. oktober 1929. Det var naboguttene Maurits Jøssang og Guttorm
Jøssang. I tillegg til disse var det 22 ungdommer fra ulike steder i
Søre-Strand, som ble konfirmert denne dagen.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det var økonomisk
vanskelige tider i Norge da han vokste opp. På Jørpeland var det startet et
stålverk, bare få år før Lars ble født. Stålverket merket også de trange
tidene, så å få arbeid på bedriften på 1930-tallet, var nesten som å vinne i
lotto. En av de heldig var nettopp Lars fra Jøssang. Ei stund etter endt
skolegang, fikk han fast jobb på hjørnesteinsbedriften på Jørpeland. Han fikk
starte i smedlære på mekanisk verksted.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhe5BQH5-KSl5dhWLMFlPzZTNjGCrfeEh8KpYnvN33qJqhzv14J3HXlZvFq4D4vSPJsFgP8RlNszt9A2auMr0gWhMCRnMAQVF1We37ZUAAUx0ZBRGSvj-JADTaxmFT_4Kj-b3arO1fHT4DGTv-38e2rB8ip2TpYAQZ4u8j16M-sTcULv89WLmjW_P70WToz/s1027/Lars%20J%C3%B8ssang%20konfirmant%20foto%20fra%20Strandbuen.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="936" data-original-width="1027" height="365" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhe5BQH5-KSl5dhWLMFlPzZTNjGCrfeEh8KpYnvN33qJqhzv14J3HXlZvFq4D4vSPJsFgP8RlNszt9A2auMr0gWhMCRnMAQVF1We37ZUAAUx0ZBRGSvj-JADTaxmFT_4Kj-b3arO1fHT4DGTv-38e2rB8ip2TpYAQZ4u8j16M-sTcULv89WLmjW_P70WToz/w400-h365/Lars%20J%C3%B8ssang%20konfirmant%20foto%20fra%20Strandbuen.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lars Jøssang konfirmant, bak nr. 2 fra høyre (fra Strandbuen)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Vekkelse på Jøssang</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Misjonsfolket på
Jørpeland og Jøssang gikk mye sammen om møtene. På Jøssang var møtene på
skolehuset, men de fikk sitt eget bedehus i 1955. Her var det stort sett NLM
som hadde møter. Første kontakter for NLM på Jøssang var besteforeldrene til
Lars, Anna og Lars Jørpelandsholmen Jøssang.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">1920-årene var stort sett
åndelig tunge i Norge. Vekkelsene var få, og flokkene på bedehusene minket. På
Jørpeland kom det imidlertid en stor vekkelse i 1928 ved NMS emissærene John
Ulland og Ola Sandvik. I 1932 kom Kinamisjonens emissær Reinert Ege til
Jøssang. Ege var fra Eigersund og var kombinert bonde og predikant. Under disse
møtene brøt vekkelsen løs. Folk strømmet til fra Jøssang, men også fra bygdene
rundt. Mine besteforeldre Inga og Thomas Fjelde, var blant disse. Lars Jøssang
ble også frelst i denne vekkelsen. Han skrev senere at «mange både menn og
kvinner i sine beste år, vart vekte opp til liv i Gud. Og omtrent all ungdommen
i bygda kom over på Herrens side.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Ester Alsvik (født
Jøssang) var bare ni år da vekkelsen brøt ut, men hun husket veldig godt det
som skjedde. Spesielt godt husket hun at etter et møte var folk så vidt begynt å
gå heimover. Plutselig kom noen løpende og ropte på Aslak, Lars sin far. Han
var startet på bakken opp mot heimen, med sønnen Nils i handa. Den som ropte,
sa at Aslak måtte snu og komme tilbake til skolehuset, får nå ville Torkel,
Lars sin bror, bli frelst. Denne vekkelsen preget Lars, og han ble bevisst på at
det var i Kinamisjonen han hørte heime. Han skrev i en hilsen i Fjellhaugbladet
at «difor då misjonskallet melde seg nokre år seinare, kunne eg ikkje tenkja
meg å reisa nokon annan stad enn nett til Fjellhaug», som var Kinamisjonens
misjonsskole.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5mgCQzTlxxxL37dH9svWGdVmyN_0fvnXnvnDpROlz_JShOpvRJjh12NlYVKosqEWD0m9qBQUv_dss1jriXsiPvE3JCgmycmHLev14_cXmUPA2mwf5HvoD5d1yPbZw3OsmwNxoTNvyOpTj_zivW-sn7UqnJU9HY-nDB2o_dBb-w4mlXlmseykl532xrOpW/s1111/Lars%20J%C3%B8ssang%20Fjellhaug%20misjonsskole%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="741" data-original-width="1111" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5mgCQzTlxxxL37dH9svWGdVmyN_0fvnXnvnDpROlz_JShOpvRJjh12NlYVKosqEWD0m9qBQUv_dss1jriXsiPvE3JCgmycmHLev14_cXmUPA2mwf5HvoD5d1yPbZw3OsmwNxoTNvyOpTj_zivW-sn7UqnJU9HY-nDB2o_dBb-w4mlXlmseykl532xrOpW/w400-h266/Lars%20J%C3%B8ssang%20Fjellhaug%20misjonsskole%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Misjonsskolen på Fjellhaug. Lars Jøssang nr. 3 bak fra høyre.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Utsyn)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Til Fjellhaug via
Tryggheim</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Etter å ha arbeidet en
tid på Stålverket, møtte altså Lars kallet til å bli misjonær. Dette var ikke
bare enkelt, og han hadde sine kamper med Gud. En gang la han seg på kne bak en
stor stein og ba til Gud om å få slippe å reise til Kina. Meldingen fra Kina om
at misjonær Knut Samset var drept av røvere, gjorde ikke situasjonen lettere. Kallet
ble etter hvert så sterkt at han sendte oppsigelse av jobben på Stålverket.
Sjefen hans ble da så sint at han nektet å ta imot oppsigelsen. «Ingen normale
mennesker sier opp jobben sin i denne tiden. Å melde seg til misjonen var bare
å lure penger ut av folk,» var sjefens kommentar. Og han fortsatte: «Du blir
bare ett bytte for røverne i Kina, og kristenfolket må betale store summer i
løsepenger for deg.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Oppsigelsen sto
imidlertid ved lag, og Lars bestemte seg for å gå ett år på Tryggheim
Ungdomsskule på Nærbø, før han ville søke Fjellhaug. 28. september 1936 var
hans første dage på Tryggheim. Da skoledagen var over, var det litt tid igjen
til middag. Lars og noen av klassekameratene tok da syklene og syklet ned mot
sentrum av Nærbø. Lars fortalte selv at «me utamde landsens ungdomar, druste
beint ut på hovudvegen nett i det ein stor motorsykkel med to mann på kom i
susande fart, og den tok meg midt utpå vegbana med eit smell. Før eg fekk sukk
for meg, låg eg der midt ute på vegen med komplisert lårbeinbrudd».</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Lars var ved bevissthet
hele tiden, og mens han lå på vegen kom mange slags anklager mot at han hadde
sagt opp jobben og søkte seg mot Kina. Han syntes han så noen smådjevler bak
steingjerde som lo godt av han. Men mens han lå der, kom plutselig en annen
stemme til han. «Du skal bli god igjen, og få fortsette på Tryggheim etter
jul.» Det ble 73 dager på sykehuset.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOLqsL02Jl1J7UbjY5eTwrnc4dyYIHJXJEkEUtEnspTbnOwBKlUYWgBmcm2_wUmRzMewvZntPiw_0I56-NAdH96Jkrx2BpLqjjmAFhlwEWjgx8FdEAvB88BLBYBHzY1i0e0M42g9WAmldD0sSOw_YqDGrstejiT87mbRt2YAFa8Ul8Cj-dV4G3UO6iG34B/s493/Lars%20J%C3%B8ssang%20ungdom%20Utsyn%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="493" data-original-width="374" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOLqsL02Jl1J7UbjY5eTwrnc4dyYIHJXJEkEUtEnspTbnOwBKlUYWgBmcm2_wUmRzMewvZntPiw_0I56-NAdH96Jkrx2BpLqjjmAFhlwEWjgx8FdEAvB88BLBYBHzY1i0e0M42g9WAmldD0sSOw_YqDGrstejiT87mbRt2YAFa8Ul8Cj-dV4G3UO6iG34B/w304-h400/Lars%20J%C3%B8ssang%20ungdom%20Utsyn%20a.jpg" width="304" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lars Jøssang (foto Utsyn)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Da han ble utskrevet fra
sykehuset og reiste heim til Jørpeland, måtte han ha hjelp for å kunne holde
seg på beina. Da han gikk i land på kaien hørte han folk spotte han: «Sjå han
fodle der. Kin e det? Å, det e han frå Jøssang så slutta på Stålverket fordi
han ville bli misjonær. No e han skittfodle!» Heime på Jøssang trente han foten
hver eneste dag, ofte mens han sang. «Når trett og mismodig ofte jeg går, og
under vandringen foten blir sår, intet vil lykkes, og ensom jeg står, opp imot
himmelen da tankene går.» Mismotet kom på nytt sigende, og han ville sende brev
til misjonen og be seg fri fra misjonskallet, men ei ny nestenulykke fikk han
til å ombestemme seg.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Da Tryggheim startet opp
igjen etter nyttår 1937, kom Lars Jøssang ruslende fra togstasjonen opp til
skolen med kofferten i handa. Skoleåret ble fullført, og søknad sendt til Fjellhaug.
Her ble han tatt opp på Misjonsskolens toårige forberedelseskurs fra høsten
1937. Dette kurset måtte studentene betale selv. Han kunne ikke vente mye
støtte fra de heime, til det var økonomien for trang. Men ulykka med
motorsykkelen «løyste dei nære økonomiske problema», skrev han.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Etter to år på
forberedelseskurset, ble søknad sendt til hovedstyret i Kinamisjonen om opptak
til Misjonsskolen. Han ble tatt opp, og startet der høsten 1939. 9. april 1940
brøt krigen ut, og Lars husket godt da de tyske bombeflya fløy over skolen. Det
var ikke mulig å fortsette misjonsskolen mens krigen pågikk, så skoleåret ble
avsluttet ikke lenge etter krigsutbruddet. Etter hvert ble undervisningen
gjenopptatt, og Lars kunne fullføre Misjonsskolen fredsvåren 1945.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2CGYVvareD9r1_Vkhg1kz8BnuOsV9-lj0D3UvuD03DpJRiy6XU-Nl9KcdVi9DrencOCrO8r3LzIb_SvLf9-9hPd9oW0VJ4UC9QAzo44i05CeqRrc8lbuQmWS4LnoT4zEv5q6cPJDSFAq3uNiZOe4_pDZk9qZ8IG7ZXMpOAzBvD-wZa44p6jXaSctuLjkK/s905/Lars%20J%C3%B8ssang%20Utsyn%20nr.%2032%201945%20hilsen%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="696" data-original-width="905" height="308" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2CGYVvareD9r1_Vkhg1kz8BnuOsV9-lj0D3UvuD03DpJRiy6XU-Nl9KcdVi9DrencOCrO8r3LzIb_SvLf9-9hPd9oW0VJ4UC9QAzo44i05CeqRrc8lbuQmWS4LnoT4zEv5q6cPJDSFAq3uNiZOe4_pDZk9qZ8IG7ZXMpOAzBvD-wZa44p6jXaSctuLjkK/w400-h308/Lars%20J%C3%B8ssang%20Utsyn%20nr.%2032%201945%20hilsen%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lars Jøssang. Hilsen i Utsyn nr.32 1945</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Misjonsskolestudentene
fikk også taleroppdrag underveis. Det første møtet jeg har funnet Lars
annonsert på, var i Misjonssalen 4. april 1940, på et ungdomsmøte sammen med
medstudent Jon Berg. I 1944 var han med som taler blant annet på</span> <span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">kretsårsmøtet
i Mosjøen 17.-18. juni, sammen med Torbjørn Pedersen og på Sumarskulen i
Nestvatn, Misvær 28. juni til 2. juli, sammen med Olav Risan og Ludvig Tveit.</span>
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I
1945 var han taler blant annet på en ungdomsleir på Førland i Tysvær i påsken
og på kretsungdomsstevnet i Salem Stavanger 2.-3. juni sammen med daværende
ungdomssekretær Tore Tungland. Der var det sang av Aasta og Magnus Tausjø.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Da Fjellhaug var 50 år,
ga de ut et jubileumshefte. Her hadde de bedt noen tidligere studenter om hva
de hadde lært da de gikk på Fjellhaug. Lars var en av dem som svarte, og han
summerte det i tre punkt: 1. Å la Guds ord vere det avgjerande i lære og liv.
2. Å elska samfunnet av dei truande, og å ta vare på tenesta. 3. Å akte andre
høgre enn seg sjølv.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Etter at han var ferdig
på misjonsskolen, tok han språkstudier, også det på Fjellhaug. Deretter ble det
et kort opphold i USA, på Lutheran Bretheren Seminary i Fergus Falls,
Minnesota. I studietiden i Oslo ble han kjent med Ingrid Bø fra Rennesøy
(f.06.10.1916). Ingrid hadde også gått ett år på Tryggheim, før hun tok
lærerskolen i Oslo. Etter det var hun lærer på Rennesøy. Ingrid var med Lars
til USA, og vel heime igjen ble de gift i Hausken kyrkje på Rennesøy 18. mai
1946.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWxgX9jeO8TH5JvbvB5Y2eRXiHHBit_LGZWiGspUHYMDypVfg4OqAZXxxIaUcGA0btYB4hVJ_WS_FwkJCfzV64ROBG-kM7gG-AZP0R98tI4dx58PtHNNjFAdKz_HWYAii4YUkKkvJt6UZjHQCy0edyEqdyw_KBdc8ZvMPgtTW63N2mcc5OP2N0H68lFgeY/s966/Lars%20J%C3%B8ssang%20misjon%C3%A6rinnvielse%20Framnes%20GF%201946%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="540" data-original-width="966" height="224" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWxgX9jeO8TH5JvbvB5Y2eRXiHHBit_LGZWiGspUHYMDypVfg4OqAZXxxIaUcGA0btYB4hVJ_WS_FwkJCfzV64ROBG-kM7gG-AZP0R98tI4dx58PtHNNjFAdKz_HWYAii4YUkKkvJt6UZjHQCy0edyEqdyw_KBdc8ZvMPgtTW63N2mcc5OP2N0H68lFgeY/w400-h224/Lars%20J%C3%B8ssang%20misjon%C3%A6rinnvielse%20Framnes%20GF%201946%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Misjonærinnvielse på GF på Framnes 1946 (foto Utsyn)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Tre år i Kina</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Sommeren 1946 var det
generalforsamling for Misjonssambandet (NLM) på Framnes. Storsamlingen var den
siste uka i juni, og hadde som høydepunkt misjonærinnvielse av en stor flokk
vordende misjonærer. Ingrid og Lars Jøssang var blant disse. I sin hilsen i
forbindelse med innvielsen sa Lars blant annet: «Når eg tenkjer på det eg er
kalla til og har kjent mi avmakt og vesaldom, så vert eg ikkje stor. Det er den
einaste trøysta eg har, at Gud har bede meg å gå og har sagt: «Min nåde er nok
for deg». Det er med underlege kjensler eg står her i dag. Det har vore ein
underleg dag.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">En måned senere, den 26.
juli, var det avskjedsfest for Ingrid og Lars og flere andre misjonærer. Også
da hadde Lars en hilsen. «Det var ein mann som vart spurd kva han gjorde. «Eg
gjer det som eg skulle ha gjort for lenge sidan», svara han. Om me kristne
skulle ha gjort vår simple plikt for lenge sidan, så kunne me kanskje også ha
kome frå jammerdalen heile laget for lenge sidan.» Etter denne samlingen satte
misjonærene kursen for Amerika, og noen måneder opphold der, før de 14. februar
1947 gikk om bord i SS Marine Lynx i San Fransisco. De var i alt 11 misjonærer i
reisefølget.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Allerede 5 mars var de
framme i Shanghai og gleden var stor da de så kollega Anders Hoaas på kaien i
storbyen. De hadde noen dagers opphold i Shanghai og bodde da i ei gammel
kirke. Mennene lå i sakristiet og damene i møterommet. Første søndag fikk Lars
være med Hoaas på sykebesøk til en sjømann fra Haugesund, som var sterkt
forbrent. Etterpå gikk de til et møte i ei av byens kirker. Her var Hoaas tolk
for Lars, og siterte den kinesiske taleren at «alle misjonærer som trodde på
Guds ord var hjertelig velkommen til Kina. De derimot som ikke trodde Ordet,
kunne bare bli heime. Det var nok av slike i Kina, og de skapte bare problem.»</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgfKcwVsGXyPh-ryNav3DF79YHyOx-36qTdDZPLxdR-Iw8xeVC-1ng91r718vqZUf9Qn82jlwM03oBulktDW4cjC98cts5dBSghyphenhyphen5X-T6Wz87S3VpyBybWPguPyicVkJw_dmIPgZ6wXHdP_82_yn9naaBHpiGdvgl2I2_SiwOSpZ7tDr7xEBjo5O0VoylI/s711/Avskjed%20med%20Kina%20Utsyn%201991%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="711" data-original-width="458" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgfKcwVsGXyPh-ryNav3DF79YHyOx-36qTdDZPLxdR-Iw8xeVC-1ng91r718vqZUf9Qn82jlwM03oBulktDW4cjC98cts5dBSghyphenhyphen5X-T6Wz87S3VpyBybWPguPyicVkJw_dmIPgZ6wXHdP_82_yn9naaBHpiGdvgl2I2_SiwOSpZ7tDr7xEBjo5O0VoylI/w412-h640/Avskjed%20med%20Kina%20Utsyn%201991%20a.jpg" width="412" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lars Jøssang forteller fra avskjeden med Kina (Utsyn 1991)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">12. mars var det tid for
å gå om bord i båten som skulle frakte misjonærene til Hankow. De norske fikk lugar
på 2. klasse, mens kineserne lå over alt på båten. Lars rapporterte til Norge:
«Kineserne er så fæle til å sputta. Dei kremtar, hostar og ryar opp dei
sværaste klyser som dei plasserer på golvet så det berre klaksar etter. Dei
snyter seg med berre neven og turkar av fingrane oppetter stolpar eller hyrne,
kasser eller på buksebaken, så bagasjen vår skal bli godt innsmurt før me når
Hankow.» «Kva tid det sist rann vatn (på toalettet), er ikkje godt å døma om.
Det heile er å sjå til som under hønsevagl der dei har gløymt å gjera reint….
Ein dag tok det til å renna like utanfor døra vår. Eg opna døra for å sjå. Ei
kineserkvinna som heile dagen lever oppå ein av koffertane til Karl (Bogetveit)
(den står like utanfor lugaren), heldt vesleguten sin fram beint mot døra vår.
Korleis det gjekk då eg opna, treng eg ikkje fortelja.» Det var nok en brå
overgang for bondesønnen fra Jørpeland.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHQiziySguduXISsS-lw1AFZQgQgtBnmlV7JVfz1wTU5M1tLC1soH1ImJn4ZiUlM4CyUkxvLbWHGIwRC1Q6tsIzjHzrsfhz9PbM3I2zrvphfebB-4BYIS7VlVRIZoHyE3LC68ygRfLAopej6wUFABfxfJTLopYUL48BQ2WD7VfrmMTSyC4b7VeqALipqpk/s3130/Lars%20J%C3%B8ssang%20d.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2445" data-original-width="3130" height="313" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHQiziySguduXISsS-lw1AFZQgQgtBnmlV7JVfz1wTU5M1tLC1soH1ImJn4ZiUlM4CyUkxvLbWHGIwRC1Q6tsIzjHzrsfhz9PbM3I2zrvphfebB-4BYIS7VlVRIZoHyE3LC68ygRfLAopej6wUFABfxfJTLopYUL48BQ2WD7VfrmMTSyC4b7VeqALipqpk/w400-h313/Lars%20J%C3%B8ssang%20d.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lars Jøssang døper ei japansk kvinne. (foto ukjent)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Tiden i Kina skulle bli
både urolig og dramatisk. De kom til landet mens borgerkrigen pågikk og Mao var
i ferd med å overta makten i Kina. Etter et knapt års tid med språklesing i
Shihwakai i provinsen Hupeh, ble Ingrid og Lars evakuert til misjonens
hovedsenter i Laohokow. Her ankom de 5. januar 1948. 24. november samme år ble
de evakuert til Kanton og videre til Hong Kong hvor de ankom 13. august 1949.
Misjonens ledelse ønsket å fortsette misjonsarbeidet i Kina så lenge som mulig,
så noen av de mannlige misjonærene ble plassert sør i Kina i områder som var
fredelige. Lars var en periode i Kunming i sørøst, mens Ingrid og deres to barn
var i Hong Kong.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Han rapporterte til
Utsyn: «Motløysa og vonbrot synest drukna i gleda over å få vera med. Vera med
å sjå Guds frelsande makt. Det er som kvar fiber i deg seier: Her kjenner eg
meg heime.» Han var i Kunming ett par måneder, men måtte så reise til Kanton,
nabobyen til Hong Kong: «Det er så vondt å reisa. Det er som hjarta blør»
skriver han heim. Mens han er i Kanton, får han melding om at misjonen har
omplassert han og familien til Japan, sammen med kollegaene Anders Hoaas, Kåre
Bøe, Dagny Drivstuen, Anna Gamlem, Petra Jaabæk, Ruth Robertstad og Anna
Scheie. I Japan var allerede Gabriel Eikli og familien på plass i byen Kobe, og
gjorde forberedelsen som måtte til for å ta imot den store gruppen med
misjonærer.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBvBK05qWSQxTnUYSSMbvlFROrJB6IVjp5UmUzWNtHQg4ujq14y_jv4_pwYsmyZhurNKUauHwuaXmQjhV-GCG8baJZOviyT4Jck1kzhT-CT0WSazqaMMK6jhBcRZ8NjCsj93IRQNoOweoTcTVrmMHhoXVOeGBoH5-k0xJmRUMot9cXkG64Q8zu32ZVqHuN/s589/Fam%20J%C3%B8ssang%20p%C3%A5%20land%20i%20Stavanger%201953%20Utsyn%20nr.16.%201953%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="589" data-original-width="544" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBvBK05qWSQxTnUYSSMbvlFROrJB6IVjp5UmUzWNtHQg4ujq14y_jv4_pwYsmyZhurNKUauHwuaXmQjhV-GCG8baJZOviyT4Jck1kzhT-CT0WSazqaMMK6jhBcRZ8NjCsj93IRQNoOweoTcTVrmMHhoXVOeGBoH5-k0xJmRUMot9cXkG64Q8zu32ZVqHuN/w370-h400/Fam%20J%C3%B8ssang%20p%C3%A5%20land%20i%20Stavanger%201953%20Utsyn%20nr.16.%201953%20a.jpg" width="370" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Familien Ingrid og Lars Jøssang på kaien i Stavanger </span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">etter første periode i Østen.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Utsyn nr.16 1953 - lånt av Aftenbladet)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">15 år som familie i Japan</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Familien Jøssang kom til
Japan med båt fra Hong Kong i januar 1950. Etter å ha strevd med å lære seg
kinesisk, måtte Lars i gang med et nytt vanskelig språk – japansk. Det ble ei
vanskelig tid, både med tanke på kineserne han måtte forlate og det nye språket
han skulle lære. Han måtte be Gud løse han fra kallet til Kina, og han ble
bønnhørt. Han ble etter hvert veldig god i japansk, og ble ett med folket der.
I et minneord etter Lars Jøssang siterte Odd Dubland en kjent japansk
kirkeleder, dr. Nabetani: «Lars Jøssang elsket japanerne og japanerne elsket
han».</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">23. juni 1950 vedtok
misjonærkonferansen å starte opp misjonsarbeid nord for Kobe, nærmere bestemt i
området rundt Matsue i Shimane fylke. Dette skulle bli Ingrid og Lars sin
arbeidsmark den første perioden i Japan. De skulle arbeide sammen med
misjonærene Dagny Drivstuen og Anna Gamlem. Shimane hadde på den tid
900 000 innbyggere og var buddhismens høyborg i Japan. Misjonen fikk kjøpt
et hus i Matsue i september og damene og barna flyttet dit. Lars ble syk og
kunne ikke bli med på flyttelasset, men han kom snart til krefter igjen. Han
kom etter med sin jeep den 11. oktober. Allerede 2. november hadde de sitt
første søndagsmøte og søndagsskole. Dette vakte nok nyhetens interesse, for
hele 100 barn møtte opp og flere kom til etter hvert.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiM7HPgKq9D_nrx9HL6GauDZ8Y9utEwc45QyNatn2dL8r1_zrG7tXdWZqIxp27NXTipWT89GOhOOflUVMWG3JX7MZDRVMZGE2jM8g4LiC1dPjLkFzq5JPKUFw6KIuPrGYQ4IPyH6GOQyXNVlTkNsuTGA__KYjBQq6RJsK4zeTujT5XhzB18GQmg77-g8SFj/s412/F%C3%B8rste%20misjpn%C3%A6r%20bilen%20med%20megafonen%20p%C3%A5%20taket.%20Utsyn%20nr.38%201953%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="392" data-original-width="412" height="380" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiM7HPgKq9D_nrx9HL6GauDZ8Y9utEwc45QyNatn2dL8r1_zrG7tXdWZqIxp27NXTipWT89GOhOOflUVMWG3JX7MZDRVMZGE2jM8g4LiC1dPjLkFzq5JPKUFw6KIuPrGYQ4IPyH6GOQyXNVlTkNsuTGA__KYjBQq6RJsK4zeTujT5XhzB18GQmg77-g8SFj/w400-h380/F%C3%B8rste%20misjpn%C3%A6r%20bilen%20med%20megafonen%20p%C3%A5%20taket.%20Utsyn%20nr.38%201953%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lars Jøssang sin første bil (Jeep) i Japan.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(Utsyn nr.38 1953)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I 1951 kunne misjonærene
utvide arbeidet også til nabobyen Oda. Lars hadde opprinnelig sitt kall til
Kina, så det var tungt å omstille seg. I et brev til Utsyn skrev han blant
annet: «Det kjendes tungt å reisa frå China, ja, tyngre enn å reisa frå Norge.
Ein grann bøtte det på, at me fekk koma til Japan, men jamen veit eg ikkje;
Fekk eg val og tilbod om å reisa til China, ville nok China dra av med sigeren
endå. Men det besnar her òg no. China fekk min første kjærleik, så de kan`kje
vera onnorleis.» «Om eg hadde tusen liv, ville eg bruka dei alle til å forkynna
evangeliet for den japanske fiskar- og bondestand. I byane stablar dei fleste
misjonærane seg oppå kvarandre, medan folk utover landet får greia seg med
tempel og buddistpresten.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det neste året fikk Lars
døpe to japanere som tidligere hadde vært «stor-drikkarar». 27. januar ble den
nye kirken i Matsue innviet, og det kom mellom 50-80 på møtene. Lars tok ellers
i bruk megafon og båndopptaker som han plasserte på jeepen sin. Så kjørte han
rundt i gatene og spilte sanger, andakter og inviterte til møter.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjboTwDJhRS2DI7bEupEdsd3nJ7rQQAHZA4VoucohwXWK_ivF_ycS2ZOWfJpJ_G_DTrsaPx_VLBI-7grEqoaDfhYkLDEJQ9UCSncR4hDsQZaSfkCOONhhEt0n8j6obk1ZQQgzpVqluNnbvoklEIPv0z-fOqadDKSs76WYFQOtI4OELz2V2S447AqvAvXPLp/s944/Velkomstfest%20J%C3%B8rpeland%201ste%20Mai%2022.04.1953%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="462" data-original-width="944" height="196" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjboTwDJhRS2DI7bEupEdsd3nJ7rQQAHZA4VoucohwXWK_ivF_ycS2ZOWfJpJ_G_DTrsaPx_VLBI-7grEqoaDfhYkLDEJQ9UCSncR4hDsQZaSfkCOONhhEt0n8j6obk1ZQQgzpVqluNnbvoklEIPv0z-fOqadDKSs76WYFQOtI4OELz2V2S447AqvAvXPLp/w400-h196/Velkomstfest%20J%C3%B8rpeland%201ste%20Mai%2022.04.1953%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Velkomstfest for familien Jøssang på Jørpeland bedehus.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(1.ste. Mai 22.04.1953)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I slutten av februar 1953
var det tid for familien Jøssang å reise til Norge på «ferie». De tok den
engelske båten Sangola fra Japan til Hong Kong. Videre derfra gikk turen med
båten Canton til London, med avreise 13 mars. Fra London kunne de så reise til
Stavanger med båten Astrea. Lars fikk allerede da attest på at han var meget
god i det japanske språket. Oppholdet i Norge var ikke bare ferie. Det ble mye
reising som taler for Lars over hele landet, men mest i Rogaland. Den gamle
vekkelseskjempen Sven Foldøen levde enda da familien Jøssang kom til Norge. Han
var levende interessert i det Lars fortalte og takket Gud for de åpne dørene
for evangeliet i Japan.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSamjV7f43wMbEiPkmxuPOXNHxSaX4pVb4l2vZ09NZskmaVeVunBJF_NBRhnVH6jMJ84c_YadFogaxQ_MZLP1jzPlhycN647dEF3Ode1UmX79QjkrjI07YMRM49exNb67x5LJuHMatczpFwgmkx86xtyBs0qynMmzxE4jHjwSN-7oIHxk5rAqVTzEkOU37/s694/Ingrid%20og%20Lars%20J%C3%B8ssang%20Utsyn%201979%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="397" data-original-width="694" height="229" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSamjV7f43wMbEiPkmxuPOXNHxSaX4pVb4l2vZ09NZskmaVeVunBJF_NBRhnVH6jMJ84c_YadFogaxQ_MZLP1jzPlhycN647dEF3Ode1UmX79QjkrjI07YMRM49exNb67x5LJuHMatczpFwgmkx86xtyBs0qynMmzxE4jHjwSN-7oIHxk5rAqVTzEkOU37/w400-h229/Ingrid%20og%20Lars%20J%C3%B8ssang%20Utsyn%201979%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Ingrid og Lars Jøssang (foto Utsyn 1979)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Sommeren 1954 var
Norges-oppholdet over, og familien satte kursen tilbake til Japan 14. juli. Vel
tilbake i Japan, ble familien plassert i Tottori, i et misjonsarbeid som Kåre
Bøe hadde stått i. Tottori ligger ca. 12 mil øst for Matsue. I Tottori fikk han
være med å innvie en ny kirke 3. april 1954, og på møtene kom det rundt 60
tilhørere. Flest unge. Denne perioden i Japan varte til 1960, og familien var
fast stasjonert i Totori. Ved å lese årsrapportene som Lars skrev til NLMs
årbøker, forstår vi at arbeidet helst var tungt i denne perioden. «Jevnt men
tungt.» (1956) «Tungt men lærerikt» (1957) «Ingen smertelege vonbrot – ikkje
noko jubelår.» (1958) «Sorgen og gleden de vandrer til hope.» (1959) Men
samtidig kunne han også melde om nye som blir vunnet for himmelen, og gleder
seg over det. Lars skrev en gang om japanerne: «Åndeleg talt har Japanarane så
trong hals at det er vanskeleg å få kristendomen frå hovudet ned i hjarta.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I perioden 1960-61 var
familien igjen på plass i Norge, og Lars reiste som predikant landet rundt. Høsten
1961 var familien tilbake i Japan for en periode fram til 1965. Disse årene var
de plassert i Akashi, nabobyen til Kobe. Tonen i årsmeldingene var noe lysere,
og han meldte om jevnt bra arbeidsår. 3. februar fikk Lars være med å innvie en
ny kirke i Nishi-Akashi. Perioden i Japan som samlet familie, ble avsluttet i
april 1965. Da vendte alle heim til Norge, Ingrid og barna for godt. Ingrid
fikk arbeid som lærer på Rennesøy, hvor familien også hadde en bolig. Ingrid
var også aktivt med i misjonsarbeidet på bedehuset på Vikevåg.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5uaSyi319XqNe4Ut1N7EYh3vISiC3a4fwemnzz0RbbUolpow79VSIxEGHVlFkfCpgLYuXnJd2XjGT9Uh20zgsqVg4euwPV41KESTDPy3COCSSzfD2BmwcvB6nAQupdi56eOYtlefz1mvWNyLnkBnM71az9AYgw3tFHjaQAgnCENjmxlC9YP1lmkw_S4BY/s2167/Kuppelhallen%20m%C3%B8te%201961%20a%20Lars%20J%C3%B8ssang%20p%C3%A5%20talerstolen.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1327" data-original-width="2167" height="245" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5uaSyi319XqNe4Ut1N7EYh3vISiC3a4fwemnzz0RbbUolpow79VSIxEGHVlFkfCpgLYuXnJd2XjGT9Uh20zgsqVg4euwPV41KESTDPy3COCSSzfD2BmwcvB6nAQupdi56eOYtlefz1mvWNyLnkBnM71az9AYgw3tFHjaQAgnCENjmxlC9YP1lmkw_S4BY/w400-h245/Kuppelhallen%20m%C3%B8te%201961%20a%20Lars%20J%C3%B8ssang%20p%C3%A5%20talerstolen.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lars Jøssang på talerstolen i Kuppelhallen i Stavanger i 1961.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto ukjent)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I 1964 fikk Lars
konfirmere de to eldste barna sine, Astrid og Aslak. De var begge født i Kina.
De to siste, Ole Andreas og Bjarne ble født i Japan. Det som Ingrid og Lars
først fikk vite mot slutten av 1980-tallet, var at det på Den norske skolen i
Japan hadde foregått alvorlig kriminalitet. En av de ansatte på skolen hadde i
perioden 1955-64 begått alvorlige seksuelle overgrep mot mange av elevene.
Dette ble først avdekket da en av elevene tok kontakt med misjonens ledelse i
voksen alder. Hun var kunstner, og hadde malt mange bilder om det som skjedde
som terapi. Disse bildene ble stilt ut, blant annet i Stavanger. Jeg var å så
på denne utstillingen, og ble rystet. Skolen som skulle være en trygg heim for
barna, hadde vært det motsatte, i alle fall for noen av dem.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidivEilPPw2u4PfD6oVVICSce4xS3vqueJZvmlUj1hH8oiQrnjkdtuqhTTAXxRbz60y2DIS9Hef3a8Z0dNhkbZCkrj1RKN5NZHwi7JkfGbciJ_fr7aEwGrLVeEbTcOsykjz4-t9ueEIzrGvw5YnKUpGkyX3Pz60-10OpFUg98esJCFrn-X4v_TSAp8fqKY/s3150/Kirken%20i%20Matsue%20nlm.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2476" data-original-width="3150" height="315" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidivEilPPw2u4PfD6oVVICSce4xS3vqueJZvmlUj1hH8oiQrnjkdtuqhTTAXxRbz60y2DIS9Hef3a8Z0dNhkbZCkrj1RKN5NZHwi7JkfGbciJ_fr7aEwGrLVeEbTcOsykjz4-t9ueEIzrGvw5YnKUpGkyX3Pz60-10OpFUg98esJCFrn-X4v_TSAp8fqKY/w400-h315/Kirken%20i%20Matsue%20nlm.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Kirken i Matsue (foto Utsyn)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Alene tilbake til Japan</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Selv om familien kom heim
for godt i 1965, valgte de at Lars skulle reise tilbake til Japan for noen
kortere perioder. Det skulle bli fem perioder på til sammen sju år. Mellom
disse periodene i Japan, var Lars forkynner i Norge. Etter at han ble
pensjonist i 1982, ble han spurt om dette med å reise ut alene. Han svarte da
ettertenksomt og stille: «Du vet – kallet! Jeg har gode folk hjemme, som deler
kallet.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I 1967 kom Lars til Japan
først gang uten familien. Han bodde da på et nytt senter som misjonen var i
ferd med å bygge opp i Hiruzen. Han kom til Hiruzen i september og hans
arbeidsoppgaver var å hjelpe til med språket under oppbyggingen av senteret,
drive evangelisering i bygda og ellers hjelpe til på misjonsstasjonene på de
stasjonene han tidligere hadde arbeidet på. På Hiruzen startet han også opp med
en bibelklasse for mødre til barn som gikk i barnehagen som ble drevet av
kirken i nærheten. På vei heim til Norge i 1969, fikk Lars den store
opplevelsen å besøke bror sin, Jon, som var misjonær i Tanzania.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVWZn3ew9QU29DMKyQKIxUVTgcqFtXo0KIVs_4eUEOJbrTvjH7KGpA3nxNRL7ncGHBobNV2oAQzdURpj9u4moZcAOHqUd247IaixpNTqDzo80TXkMw3bxm0srm7cXSx6TEb7o_dj8ilsSv7ZohFkSeT8hloLMkXk6dcLvmQCqQvbm3hb02_JHTnmKEPJ6f/s544/Misjon%C3%A6rflokken%20p%C3%A5%20konferansen%20i%20februar%201952%20Utsyn%20nr.11%201952%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="407" data-original-width="544" height="299" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVWZn3ew9QU29DMKyQKIxUVTgcqFtXo0KIVs_4eUEOJbrTvjH7KGpA3nxNRL7ncGHBobNV2oAQzdURpj9u4moZcAOHqUd247IaixpNTqDzo80TXkMw3bxm0srm7cXSx6TEb7o_dj8ilsSv7ZohFkSeT8hloLMkXk6dcLvmQCqQvbm3hb02_JHTnmKEPJ6f/w400-h299/Misjon%C3%A6rflokken%20p%C3%A5%20konferansen%20i%20februar%201952%20Utsyn%20nr.11%201952%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Misjonærflokken i Japan 1952 (foto Utsyn)</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvzuR1i4m2FkD7rkKrDlQ0iJgBph-1YvrTBzQX-cOe82IVZlCli-_4n5DqoeGGYonURt6zBhC0MsQHFKBeH6pfKJ2PRcoeN7xp9ArHnvWDBqmFi9qwSSg8dToFecFgf20mAHwLPTfodhNWwQQulYxxO_eCobbyRrqdIaAqhGA5D1FJQcVKSz4dgJAYJtid/s1341/Misjon%C3%A6rene%20i%20Japan%201972%20Utsyn%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="754" data-original-width="1341" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvzuR1i4m2FkD7rkKrDlQ0iJgBph-1YvrTBzQX-cOe82IVZlCli-_4n5DqoeGGYonURt6zBhC0MsQHFKBeH6pfKJ2PRcoeN7xp9ArHnvWDBqmFi9qwSSg8dToFecFgf20mAHwLPTfodhNWwQQulYxxO_eCobbyRrqdIaAqhGA5D1FJQcVKSz4dgJAYJtid/w400-h225/Misjon%C3%A6rene%20i%20Japan%201972%20Utsyn%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Misjonærflokken i Japan 1972. Lars Jøssang nr. 2 framme fra venstre.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Utsyn)</span></div></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det hendte at japanske
kristenledere kom på besøk til Norge. Var Lars Jøssang i Norge da, ble han ofte
brukt som tolk. Under heimeoppholdet i 1970, var han tolk for både den kjente
evangelisten Masaki og for kyllingsorterer Tetsu Abe. Under et besøk sammen med
Abe på heimegarden til Lars på Jøssang, ble han vist familiebildet av Lars sin
bror Nils, kona Marta og deres fem gutter. Kommentaren til Abe var som
forventet, «bare hane-kyllinger».</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I 1971 var Lars på plass
igjen i Japan. Da var arbeidsfeltet hans i byen Oda. Herfra rapporterte han
blant annet at «me ventar på vårver frå det høge» og at han ofte «sit med ein
og ein og les Bibelen». I 1973-78 var Lars i Norge, mens hans siste år i Japan
var 1978-80 og 1981-82. Den første av disse to periodene var han stasjonert i
Yanago-Arashima distrikt, og var her blant annet knyttet til radioarbeid. Det
siste året var han plassert på Sør-Okayama.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsS_ENFn8exNpiWvwNyKIdFOaRDTI5HwgexasW3L3QIJ9Ld-ezB3GF6VGkyZCFXqfDX2ODzo3VVIu5UUVsa93bnnpmqNYiLc5O2aJ0_ty4JyOp9JVK4L2exClIduaiifIjVsWnlPOWAR_LKby6WZgas-pQ-SwHnjuszwIGIzwJSCPsCr7fWs7lHZnCi89X/s605/Lars%20J%C3%B8ssang%20c.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="605" data-original-width="533" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsS_ENFn8exNpiWvwNyKIdFOaRDTI5HwgexasW3L3QIJ9Ld-ezB3GF6VGkyZCFXqfDX2ODzo3VVIu5UUVsa93bnnpmqNYiLc5O2aJ0_ty4JyOp9JVK4L2exClIduaiifIjVsWnlPOWAR_LKby6WZgas-pQ-SwHnjuszwIGIzwJSCPsCr7fWs7lHZnCi89X/w353-h400/Lars%20J%C3%B8ssang%20c.jpg" width="353" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lars Jøssang (foto ukjent)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Mange år som pensjonist</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Lars hadde god helse da
han kom tilbake til Norge for siste gang og ble pensjonist. Han fortsatt derfor
å reise som forkynner i Norge. Misjonsfolket over hele landet var glad for å få
besøk av den blide misjonæren, som var en dyktig formidler av misjonskallet, og
også en skattet forkynner av Guds ord. Siste gang jeg finner han annonsert som
taler ved å søke i Nasjonalbiblioteket, var i 1995. Da var han blitt 80 år
gammel.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Kona Ingrid var en del
syk de siste årene hun levde. 20. januar 1990 ble hun forfremmet til
herligheten. Det var et stort tap for Lars, men ett par år senere fant han seg
ny kone. 5. desember 1992 var han brudgom, og Karen Margrethe Førsvoll var den
utkårede bruden. Ryktene gikk at Lars hadde funnet seg ny kjærest. På et
stormøte i kretsen traff Lars på sin gode venn forkynner Einar Tonstad. Einar
spurte Lars om det stemte det han hadde hørt, at Lars hadde funnet seg ny kone.
Ja, svarte Lars. Det stemmer det, og hadde evangeliet blitt spredt med samme
fart som dette, så hadde det vært nådd til jordens ender for lenge siden.
(fortalt av Kjell Trodahl).</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0cXZ-73OYRsCaiuG-muuFy7ehjBb1xIanE_zGZ36ULbY4NmnZysNv0GLc1h1ZwhXUP1hzydaUAkOsUVOP-PFm7a00YdPVfKx9yFrgX2LBNtuwClVVKfeTF6BZyizFMQZhBmukL7HfMKAd_BQey3mAGWP2YJOS2yX5YfzVlnlf3PQmybW5qZcqwCipwu_y/s2803/Lars%20J%C3%B8ssang%20Dagen.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2803" data-original-width="2329" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0cXZ-73OYRsCaiuG-muuFy7ehjBb1xIanE_zGZ36ULbY4NmnZysNv0GLc1h1ZwhXUP1hzydaUAkOsUVOP-PFm7a00YdPVfKx9yFrgX2LBNtuwClVVKfeTF6BZyizFMQZhBmukL7HfMKAd_BQey3mAGWP2YJOS2yX5YfzVlnlf3PQmybW5qZcqwCipwu_y/w333-h400/Lars%20J%C3%B8ssang%20Dagen.jpg" width="333" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lars Jøssang (foto Dagen)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Lars hadde glimt i øye og
var slagferdig. En dag ble Lars stoppet av politiet etter å ha begått en
trafikkforseelse. Lars rullet ned vinduet og så på politimannen. Så sa han: «De
har et ordtak i Japan som sier at «en apekatt kan også ramle ned fra et tre.»
Politikonstabelen satte i å le, og lot deretter Lars fortsette uten å få noe
forelegg. (K. T.)</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Etter hvert skrantet
helsa betydelig for Lars. En gang støtte noe til, og Lars konfererte med en av
sønnene sine som var lege, om det var nødvendig med behandling. Sønnen svart på
med humor på Jøssangs vis: «Det er ingen vits i det, far. Med behandling får du
leve tre ekstra dager, og det vil regne på to av dem likevel..» (fritt
gjengitt). 4 august 2007 var dagen kommet også for Lars til å flytte heim til
sin Frelser. Den siste tiden bodde han på sykeheimen på Rennesøy.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Misjonærkollega Arnold
Ljøkjell skrev om Lars i en hilsen til Lars sin 70-års dag: «Jøssang hadde
evangelistens nådegave og ble brukt over hele misjonsfeltet. Han hadde et godt
grep på det japanske språket, og ved bruk av japanske ordtak og bilder fikk han
mange i tale.» (Utsyn nr.9/19 1985)</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiL8TBYekY3WQEIiwqeVHKhWYs3qBmdnGEe76dtJeaoR9iuK4_4EbU_hC5xfPD-T7B7Pu2yM5BTzHrvDrcTMtCVyvt2iBL37yO96ESRZzaAXNjVSijKUgUdVwhyphenhyphenQYxjINTOsD3CdFALMrCb-FXMjpZZgfBiv0R3wQiI51TE1if1_vv2Sltpy9mOEgEDi4jC/s1047/Lars%20J%C3%B8ssang%20minneord%20Strandbuen%2008.08.2007%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="367" data-original-width="1047" height="140" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiL8TBYekY3WQEIiwqeVHKhWYs3qBmdnGEe76dtJeaoR9iuK4_4EbU_hC5xfPD-T7B7Pu2yM5BTzHrvDrcTMtCVyvt2iBL37yO96ESRZzaAXNjVSijKUgUdVwhyphenhyphenQYxjINTOsD3CdFALMrCb-FXMjpZZgfBiv0R3wQiI51TE1if1_vv2Sltpy9mOEgEDi4jC/w400-h140/Lars%20J%C3%B8ssang%20minneord%20Strandbuen%2008.08.2007%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Minneord om Lars Jøssang i Strandbuen 08.08.2007</span></div><br /><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Kilder:<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Asbjørn Aavik/Olav Uglem:
I Herrens tjeneste II (1966)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Birger Lindanger:
Rennesøy Gard og ætt (1993)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Jakob Straume: Kristenliv
i Rogaland (1957)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Jan Alsvik: Strand
bygdebok (1991)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Jan Alsvik: Folk i Strand
(1995)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Johannes Sandve: I
Herrens tjeneste III (1966)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Jon Jøssang: En stund på
jorden (2009)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Josef Tungland m.fl.
red.: I livsens vår. Tryggheim 75 år (1994)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Misjonæralbum NLM diverse
utgaver<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Nils Boganes: Japan
kaller (1960)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Nils Boganes: Med Guds
ord i gudenes land (1991)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Olav Uglem: Japan og
kristen misjon (1950)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Trygve Bjerkrheim m.fl.
red.: Fjellhaug 50 år (1964)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Årbok NLM 1946-1953<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">John Solsvik:
Langtidsmisjonærene (Dagen 09.01.2010)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Kari Opperud: Lå på kne
og ba om å få slippe å bli misjonær. (Dagen 07.05.1982)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Utsyn årganger 1936-2007<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Aftenbladet.no<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Digitalarkivet.no<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Nasjonalbiblioteket
(nb.no)<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-22917902914241999742023-12-22T09:00:00.000+01:002023-12-22T10:27:45.946+01:00En frelser er født<p><b><i><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 106%;"></span></i></b></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b><i><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhKrUccB7xff54MmUevfYOoSJRQLsr4yT582kQIlBhDM-U0IOTmkBPb-gEOlVQpZ7Buaib6A9WrRaHmwp7gIO26kwqmKxaDCUJoaB1b4kj_T5Cdnxp3Im8kbk1LqpzjV4z0e13TFHeOndpbwCczJF-6cizPM27xFMJC3KTZMDHoF10RTypyt_JWlWbqh1s/s800/HD-wallpaper-the-wonder-of-bethlehem-sheep-jesus-christmas-people-stable-birtay.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="407" data-original-width="800" height="204" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhKrUccB7xff54MmUevfYOoSJRQLsr4yT582kQIlBhDM-U0IOTmkBPb-gEOlVQpZ7Buaib6A9WrRaHmwp7gIO26kwqmKxaDCUJoaB1b4kj_T5Cdnxp3Im8kbk1LqpzjV4z0e13TFHeOndpbwCczJF-6cizPM27xFMJC3KTZMDHoF10RTypyt_JWlWbqh1s/w400-h204/HD-wallpaper-the-wonder-of-bethlehem-sheep-jesus-christmas-people-stable-birtay.jpg" width="400" /></a></i></b></div><b><i><br />Det var natt i Israel. På
markene ved Betlehem hadde noen gjetere nattevakt over sauene sine. Plutselig
så de en Herrens engel iblant dem.</i></b><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 106%;">Som naturlig var, ble de
redde ved synet av denne lysende skikkelsen. Men engelen sa at de ikke trengte
være redde. Han hadde nemlig et gledesbudskap til dem: «I dag er det født dere
en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by» (Luk 2,11). Derfor feirer vi
jul. Gud selv ble menneske, ved Jesus Kristus.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 106%;">Han kom hit for å frelse
oss fra en evig fortapelse, ved at han sonet våre synder på korset. Selv levde
Jesus et fullkomment liv, som foster, barn og voksen. Uten en eneste synd. Det
gjorde han som vår stedfortreder: «For at hver den som tro på ham, ikke skal
fortapes, men ha evig liv.» Snart kommer Han igjen for å hente sine heim til
himmelen. Da blir det en evig julefest for de som får bli med.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 106%;">God jul.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 106%;"><o:p> </o:p></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 106%;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8B3UA5RlEbdA1sUtOv4l8MsyHAXaFHLENpnHT83fyLZrsWCGtd-Lh_K2Bcr6ApmYtweKVLVuoRu7A1S7TIXR4SC3WiibfHOAx8mFI7xVJGZFGjsJFynWy4aRUdxHGAZhs69-HKcS1s5_ZpGo38NAC3i02aYEOAodFc4CJAae8UMFW3sRO0yRvcnY7dnH8/s1132/Ord%20til%20ettertanke%20Strandbuen%2022.12.23%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="340" data-original-width="1132" height="120" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8B3UA5RlEbdA1sUtOv4l8MsyHAXaFHLENpnHT83fyLZrsWCGtd-Lh_K2Bcr6ApmYtweKVLVuoRu7A1S7TIXR4SC3WiibfHOAx8mFI7xVJGZFGjsJFynWy4aRUdxHGAZhs69-HKcS1s5_ZpGo38NAC3i02aYEOAodFc4CJAae8UMFW3sRO0yRvcnY7dnH8/w400-h120/Ord%20til%20ettertanke%20Strandbuen%2022.12.23%20a.jpg" width="400" /></a></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 106%;"><span style="font-size: 10pt; text-align: left;">(Ord til ettertanke i
Strandbuen 22.12.2023)</span></span></div><p></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-35606197692362162022023-12-12T21:35:00.000+01:002023-12-12T21:35:15.677+01:00Norge – på vei mot hedenskapet?<p><b><i><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"></span></i></b></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b><i><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9XsYcRL1KwC0aFqylHWcKhujjm4MNfXj7NBxuEOj6QTVQRRcZGsrnt9C-u-1e-v8jdK-aMWlrlZsk1bTRginAXC7mc4oP9QWP32daa2ys6TobwT6ocokMrSgzR48rNDeYGqQ5dodlgRX9gkfE6zhl6g5QGS3iBwE9Oydb0lEZQQfMg6oMlOBrK13-n_cZ/s800/Land%20land%20h%C3%B8r%20Herrens%20ord.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="381" data-original-width="800" height="190" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9XsYcRL1KwC0aFqylHWcKhujjm4MNfXj7NBxuEOj6QTVQRRcZGsrnt9C-u-1e-v8jdK-aMWlrlZsk1bTRginAXC7mc4oP9QWP32daa2ys6TobwT6ocokMrSgzR48rNDeYGqQ5dodlgRX9gkfE6zhl6g5QGS3iBwE9Oydb0lEZQQfMg6oMlOBrK13-n_cZ/w400-h190/Land%20land%20h%C3%B8r%20Herrens%20ord.png" width="400" /></a></i></b></div><b><i><br />Vi lever i en svært
urolig verden. All krig og nød skulle vekke folk til å søke Gud. I stedet ser
vi dessverre det motsatte skje i vårt land.</i></b><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">I 1975 vedtok Stortinget
en fosterdrapslov som fratok det ufødte barnet den viktigste rettigheten,
nemlig retten til å leve. Med en stemmes overvekt ble drap lovlig, ja,
finansiert av den norske stat. Et alvorlig skritt bort fra Guds vilje og bud.
En uverdig nedgradering av menneskeverdet.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">I 2008 vedtok Stortinget
en kjønnsnøytral ekteskapslov. Med 84 mot 41 stemmer vedtok odelstinget en lov
som omskriver ekteskapet som en Gudgitt ordning mellom en kvinne og en mann,
til også å gjelde to av samme kjønn.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">I 2023 vedtok Stortinget
en lov som gjør det forbudt å drive terapi og sjelesorg for å hjelpe mennesker
som sliter med sin seksuelle identitet. Vedtaket ble gjort med 85 mot 15
stemmer. Ved alvorlige brudd på loven, kan en dømmes til seks års fengsel.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">I oktober 2023 ble Israel
utsatt for et grusomt terrorangrep fra regjerende myndigheter på Gaza,
terrororganisasjonen Hamas. Over 1000 sivile ble på bestialsk vis myrdet og
mange kvinner også voldtatt. Her var ingen nåde for babyer eller gamle folk.
Terroristene drepte for fote og tok over 200 gisler med tilbake til Gaza. Her
gjemmer terroristene seg blant gisler og sin egen sivilbefolkning. De ofrer
sitt eget folk, i kampen for å utslette Israel «fra havet til elven».</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">I alle andre
terrorangrep, er det terroristene som blir fordømt på det sterkeste. I denne
konflikten varte denne fordømming i ett par dager. Deretter er det offeret som
blir fordømt for sitt forsvar. Den norske regjering gjør at Norge er et av
landene i verden, som går lengst i fordømmelsen av offeret. Det er en stor skam
og en lidelse. NRK og andre norske medier, kappes om å være mest mulig ensidig
i sin negative dekning av offeret, mens vi hører lite om at ansvaret for det
forferdelige som skjer ligger hos terroristene. Norge er gått fra å være ett av
verdens mest Israelsvennlige land, til å være ett av de land med sterkes
fordømmelse av det eneste demokratiet i området.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Mange av bibeltekstene i
adventstiden handler om tiden før Jesu gjenkomst og når han kommer igjen for å
dømme levende og døde. Det vi ser skje rundt oss, kjenner vi igjen fra Guds
ord. Det skjer slik det står skrevet. I 1948 gikk en viktig profeti i
oppfyllelse. Da fikk Guds folk, jødene, sitt land tilbake. Gud står ved sitt
landløfte. Det skjer også som Ordet sier, at «hele verden» skal vende seg mot
jødene. Vi ser det, og venter en snarlig Jesu gjenkomst.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Et annet tegn på at Jesus
kommer snart igjen, er at lovløsheten skal ta overhånd. Kvinner kjempet for å
bestemme over egen kropp, og glemte at det var to kropper det er snakk om. Andre
Guds bud settes også til sides i en misforstått «frihets-tenkning». Men det går
som skriften sier, at «når lovløsheten tar overhånd, blir kjærligheten kald hos
de fleste».</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Statskirken, som nå er
blitt frikirke, har fulgt i statens spor. Nå støttes alle ugudelige lover av
lederskapet i kirken. Det er på høy tid for Guds folk å melde seg ut. Men vi
går heller ikke fri i misjonsorganisasjoner og frimenigheter. Vi trenger i
ydmykhet å rope om nåde, til all nådes Gud. Vi trenger å be om å få være tro
mot Guds ord. Vi trenger å be om å få være åndelig våkne når Jesus kommer
igjen.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Så er det fint å legge
merke til at når Guds ord taler om Jesu gjenkomst, er det et trøstebudskap for
Guds barn. Det er trøst, fordi vi går til noe mye bedre. «Men når dette
begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder
til.» (Luk 21:28) Landstad har skrevet en flott salme som minner oss om nettopp
dette:</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p></o:p></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhWGQXTM1k6QYD6Ra1DKROP_ta-L3uCAxfnLImAgY5rLNi-P3JyfxQjAwX9gY2wE_0GqqdvaqagEglXRm5ye0iGNeFa_qG6EtnW3P7CTj6s8w6yoYc_-XL7QagCgE92JEyHRwYMS11Z15reTp9hPc9Kc3s_fEvvy7vRHyQ8AZWTCXbeDTN9x0lXHQ8Xocv/s1105/Jeg%20l%C3%B8fter%20opp%20til%20Gud%20min%20sang%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="655" data-original-width="1105" height="238" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhWGQXTM1k6QYD6Ra1DKROP_ta-L3uCAxfnLImAgY5rLNi-P3JyfxQjAwX9gY2wE_0GqqdvaqagEglXRm5ye0iGNeFa_qG6EtnW3P7CTj6s8w6yoYc_-XL7QagCgE92JEyHRwYMS11Z15reTp9hPc9Kc3s_fEvvy7vRHyQ8AZWTCXbeDTN9x0lXHQ8Xocv/w400-h238/Jeg%20l%C3%B8fter%20opp%20til%20Gud%20min%20sang%20a.jpg" width="400" /></a></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Til oss i gamle Norge,
ropes fra Guds ord: «<b>Land! land! land! Hør Herrens ord!»</b> (Jer 22:29) og <b>«Stå
på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode,
og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler.»</b> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Måtte det
ikke gå med oss som det gikk med Israelsfolket på Jeremias tid: <b>«Men de sa:
Vi vil ikke vandre på den.» </b>(Jer 6:16)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p><br /></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p><br /></o:p></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-22776875721346273632023-12-09T23:13:00.000+01:002023-12-09T23:13:58.059+01:00G. G. Tungland – predikant og handelsmann<p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 107%;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwNA-_JE7VP27170pvL628Z5anhWSMfzcncFmzzq5SfRZuT06MNEK2YDqd3O9lMyGsmQ0MSQOp0ZD0PtxNv43gP69qY7J3NavNRK0RsSYemuvnREmMZ_6MG5SqRTd1b5Zb6i9Rmd4xy995Y-C-nVSVudngZSgYHaCtr8_Y9BBOH5tauDMFuEVcUKIqHgry/s1600/Gabriel%20G.%20Tungland%20med%20fam.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1086" data-original-width="1600" height="271" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwNA-_JE7VP27170pvL628Z5anhWSMfzcncFmzzq5SfRZuT06MNEK2YDqd3O9lMyGsmQ0MSQOp0ZD0PtxNv43gP69qY7J3NavNRK0RsSYemuvnREmMZ_6MG5SqRTd1b5Zb6i9Rmd4xy995Y-C-nVSVudngZSgYHaCtr8_Y9BBOH5tauDMFuEVcUKIqHgry/w400-h271/Gabriel%20G.%20Tungland%20med%20fam.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Ingeborg og Gabriel G. Tungland og barna. (foto: Folk i Strand) </span></div><br /><span style="font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold;">Gabriel G. Tungland var
predikant i mange år. Ved siden av forkynnervirksomheten var han også
handelsmann. Han startet på Tungland og fortsatte i sentrum av Jørpeland.</span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Kristoffer Fjelde ble
frelst som 13-14 åring. Han gledet seg storlig over frelsen, og ordet i Joh
1,12 satte han i frihet. Han var da på jordet heime på Fjelde og pløyde med
hesten til faren. I en pause tok han fram sitt Nye Testamente og øynene falt på
dette ordet i Johannes evangeliet: «Men alle dem som tok imot ham, dem ga han
rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Kristoffer begynte umiddelbart
å vitne som Jesus på møtene på bedehuset. Men etter en stund ble ting vanskelig
for han. Han hørte de eldre tale om syndenød, og det hadde ikke Kristoffer.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Likevel fortsatte han å
vitne, for at de andre ikke skulle tro det var noe galt med ham. Men på et møte
reiste han seg og ba om forbønn, istedenfor å vitne slik han pleide. Den
erfarne predikanten Gabriel G. Tungland gikk etter møtet fram til Kristoffer
for å høre hva som var galt. Da kom det stille fra 14-åringen: «Jeg kan ikke
være frelst, jeg, for jeg har ikke syndenød slik dere eldre vitner om!». Da kom
det kjapt fra Gabriel: «Ja, men, Kristoffer! Det er ikke syndenøden som
frelser, det er Jesus!» De ordene løste guttungen, og han ble senere en skattet
forkynner.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtd_5r1eIKgzD3T6rR_H7fv3rU74FVk01GcAaYbks8cKr7wkcY0sYokdeOO9gJ-guk8nBQVkGO_5XLYh4tiCAqoYh3LvPrCLKJJZv26I-tS15qYwbXaQAemSN1MbeWEB8vgcXb0CEG4SCzPtGTOcZJtJYbsIAKjWTU_MI8wIiYLdq5l_Z0-BeW05c_Zlh2/s3253/Karen%20og%20Gulleik%20Tungland%20Folk%20i%20Strand%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2391" data-original-width="3253" height="294" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtd_5r1eIKgzD3T6rR_H7fv3rU74FVk01GcAaYbks8cKr7wkcY0sYokdeOO9gJ-guk8nBQVkGO_5XLYh4tiCAqoYh3LvPrCLKJJZv26I-tS15qYwbXaQAemSN1MbeWEB8vgcXb0CEG4SCzPtGTOcZJtJYbsIAKjWTU_MI8wIiYLdq5l_Z0-BeW05c_Zlh2/w400-h294/Karen%20og%20Gulleik%20Tungland%20Folk%20i%20Strand%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Karen og Gulleik Tungland</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Oppvekst på Tungland</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Gabriel Gulleiksen
Tungland ble født på garden Håhammer på Tungland på Jørpeland. Håhammer var
tidligere en husmannsplass under en av gardene på Tungland, men ble eget bruk i
1850, bruk 12 «Haahammeren». Det var Gabriels bestefar som var første selveier
på Håhammer, og foreldrene hans overtok bruket i 1865, like etter at de ble
gift. Foreldrene til Gabriel het Gulleik Johannessen Tungland og Karen Laurense
Ivarsdatter Frøyland.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Garden var på kun tre mål
åker, tre mål med eng og åtte mål med ringere eng. I 1875 hadde de tre kyr, ett
ungdyr og 17 sauer. De dyrket bygg, havre og poteter. Antakelig måtte Gulleik
som de fleste andre bønder i Ryfylke, spe på kosten med å drive med noe fiske. Karen
og Gulleik fikk etter hvert ni barn og alle fikk vokse opp. Gabriel var nummer åtte
i rekken av søsken, og ble født 6. februar 1882. Halvannen måned senere ble han
døpt i Strand kirke av presten H. B. Moses.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Etter endt folkeskole,
sto han konfirmant i samme kirke 4. oktober 1896 med karakteren «meget god». Som
ung ungdom var arbeidsmarkedet begrenset. Gabriel bodde derfor heime i årene
etter konfirmasjonen, og var dagarbeider innen jordbruk og fiske. Det vil si at
han ble innleid av bønder ved behov, og at han også var medhjelper for fiskere
når de trengte forsterkning. I 1903 gjorde Gabriel et spesielt valg. Han
flyttet til Oslo for ett års tid, og kalte seg da for kjøtthandler. Handel
fenget altså tidlig ungdommens interesse, og skulle følge han resten av yrkeslivet.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnW2r2yVpbAC3OnU2n8L8XthA4K0LvUzPTBsD10FO8SWVXlLx8utVcqBEFFp3_a4xS8k8bJZAPR6h4v3gNyXg5KEs9HNuBsu5vrlI8QOrBb876BjMIbHQZo_oRloDGob0O9YPaIRuf0X_MWlDWb81l-lOiST6ztZgnHKv5-05vcYG0DHmR_Q76CP3UI5QG/s3091/Andreas%20Kvinlaug%20b.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3091" data-original-width="2068" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnW2r2yVpbAC3OnU2n8L8XthA4K0LvUzPTBsD10FO8SWVXlLx8utVcqBEFFp3_a4xS8k8bJZAPR6h4v3gNyXg5KEs9HNuBsu5vrlI8QOrBb876BjMIbHQZo_oRloDGob0O9YPaIRuf0X_MWlDWb81l-lOiST6ztZgnHKv5-05vcYG0DHmR_Q76CP3UI5QG/w428-h640/Andreas%20Kvinlaug%20b.jpg" width="428" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Andreas Kvinlaug var forkynner i vekkelsen der Gabriel G. Tungland ble frelst</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto ukjent)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Frelst i vekkelsen i 1905</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Oppholdet i Oslo ble som
nevnt kortvarig. Høsten 1904 var han tilbake i heimen på Håhammer. Jeg har ikke
sikre opplysninger om hva han da drev med, men det er sannsynlig at han
fortsatte som dagarbeider.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Jeg vet ikke hvorvidt
Gabriel vokste opp i en kristen heim. Gabriels oldefar fra Håhammer var bror
til Ragnhild Kallem, som var gift med den landskjente forkynneren Ole Kallem. Familien
var nok derfor ikke fremmed for kristendommen, men Gabriel var ingen kristen i
sin ungdom. I 1903 var det en vekkelse på Fiskå, ved Kinamisjonens forkynner
Andreas Kvinlaug. Et par karer fra Fjelde møtte opp på ett av disse møtene, og
ba Kvinlaug komme til Jørpeland neste gang han skulle til Ryfylke. Det lovet han.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Sent på høsten 1904 kom
han endelig, og fikk løfte om ett møte på bedehuset på Fjelde. De eldste i
forsamlingen var skeptisk til den nye Kinamisjonen, så spenningen var stor da
Kvinlaug kom. Guds Ånd var til stedet, og under møtet reiste ei dame fra Barka
seg og sa at hun måtte bli frelst. Dermed brøt vekkelsen ut, og denne vekkelsen
skulle bli en av de største som har gått over Jørpeland. En av dem som ble
frelst i denne vekkelsen, var den da 22 år gamle Gabriel G. Tungland.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXc5exGquU-1ktBg1ncCPK15Z6wDJuj59blHWr4muu53ma1Z8b1dWbUZsqHXDG34FZXkF8hgIQNc-ZEEbybPsJ1OwKXQgyTLllBqVDMFztxLXXmlMUo9QRbgg5rbiWvMVBWnVJIzqibKE4RY9UCM_sc2QREyjtzvB4ybJd1a_OxqSFz8ejRl_gNGDbfZiT/s808/GG%20f%C3%B8rste%20m%C3%B8te%20annonsert%20SA%2016.11.1906%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="677" data-original-width="808" height="335" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXc5exGquU-1ktBg1ncCPK15Z6wDJuj59blHWr4muu53ma1Z8b1dWbUZsqHXDG34FZXkF8hgIQNc-ZEEbybPsJ1OwKXQgyTLllBqVDMFztxLXXmlMUo9QRbgg5rbiWvMVBWnVJIzqibKE4RY9UCM_sc2QREyjtzvB4ybJd1a_OxqSFz8ejRl_gNGDbfZiT/w400-h335/GG%20f%C3%B8rste%20m%C3%B8te%20annonsert%20SA%2016.11.1906%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Første annonse med Gabriel Tungland som taler</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(Fra Aftenbladet 16.11.1906)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Det tok ikke lang tid før
Gabriel begynte å vitne om sin Frelser. Etter hvert vokste også en trang fram
hos ham, om å forkynne Guds ord. Selv om vekkelsens budbærer var fra
Kinamisjonen, gikk mange av de nyfrelste sammen i en forening som var
tilknyttet både Det norske misjonsselskap (NMS) og Kinamisjonen (NLM). NMS
hadde sin forkynnerskole i Stavanger, mens NLM hadde sin i Norheimsund i
Hardanger. Det var derfor naturlig for Gabriel å søke på skolen i Stavanger. Han
kom inn, og gikk her skoleåret 1906-07. På skolen var den kjente
Madagaskarmisjonæren Peder Eilert Nilsen-Lund leder. En del av kurset var
praksis, og allerede 16. november finner vi Gabriel annonsert som forkynner. Da
talte han i Nygatens bedehus sammen med forkynner Hammer.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">De neste tre årene var
Gabriel engasjert av NMS som emissær. Jeg har ikke funnet ut hvor stor stilling
han hadde, men han reiste ikke på full tid. Han hadde også enkelte møter for
Lappemisjonsforbundet og Kinamisjononen i denne perioden. I årsmeldingen sin
for 1909 (NMS) skrev han blant annet at han hadde hatt møter på Hjelmeland, og at
ei jente hadde tatt imot Jesus som sin frelser. Også under folketellingen i desember
1910 var han på Hjelmeland. Da bodde han hos Johannes Laugaland på Sæbø i
Hjelmelandsvågen.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXqS0Mmsuf2SBk_lzbPguuv3e9i-2LxaXj443fmLoN0NvVjDMx7OBwvXb3T1UKc-ZSQSmu1QPrGzGEx5m40aB9JS0QaotdHxTHTsqjmOrYP8zYGGjQtp-j8wANRa06X7iMwR-SRwYfPmFTEx4IdiLDKCQd_Blw5EMRCxwOM3NFH59m2XXPQHqPaNfEgw4f/s724/Ivar%20og%20Gabriel%20Tungland%20foto%20Folk%20i%20Strand%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="724" data-original-width="492" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXqS0Mmsuf2SBk_lzbPguuv3e9i-2LxaXj443fmLoN0NvVjDMx7OBwvXb3T1UKc-ZSQSmu1QPrGzGEx5m40aB9JS0QaotdHxTHTsqjmOrYP8zYGGjQtp-j8wANRa06X7iMwR-SRwYfPmFTEx4IdiLDKCQd_Blw5EMRCxwOM3NFH59m2XXPQHqPaNfEgw4f/w434-h640/Ivar%20og%20Gabriel%20Tungland%20foto%20Folk%20i%20Strand%20a.jpg" width="434" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Gabriel G. Tungland (t.h.) sammen med broren Ivar Tungland.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto: Folk i Strand)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Over til Misjonssambandet</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">I 1912 skjedde en radikal
endring for Gabriel. I årsberetningen for Stavanger krets av NMS for 1911 står
følgende: «I begynnelsen av 1912 er emissær Tungland etter eget ønske fratrådt
som kretsens emissær.» Etter den tid er han fast ansatt månedsarbeider som
emissær i NLM. Allerede i påsken 1911 var han annonsert som forkynner på et påskemøte
for Kinamisjonen på Fiskå, sammen med Sven Foldøen.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgN3VpSFsXCRSU-nKDHSkU-iYr7XLWepY8LHkphh2uFQZ5CpleOTzcg3Soxo52EMTeU4DfndKIZlIfL66S0V6c9VmyfPYxjD6lydOFr8Sw37E5frKOZEN_Uon4Zu8l3WIJK7wVuc-W6_Qevo5IiN139Rkqx1D7ltuMEdzg8OdQsR5UuNT8k8bGf8maPLSgV/s1198/Fest%20p%C3%A5%20Fisk%C3%A5%20SA%2007.04.1911%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="460" data-original-width="1198" height="154" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgN3VpSFsXCRSU-nKDHSkU-iYr7XLWepY8LHkphh2uFQZ5CpleOTzcg3Soxo52EMTeU4DfndKIZlIfL66S0V6c9VmyfPYxjD6lydOFr8Sw37E5frKOZEN_Uon4Zu8l3WIJK7wVuc-W6_Qevo5IiN139Rkqx1D7ltuMEdzg8OdQsR5UuNT8k8bGf8maPLSgV/w400-h154/Fest%20p%C3%A5%20Fisk%C3%A5%20SA%2007.04.1911%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Fest på Fiskå skjærtorsdag kl.2. Talere: Sven Foldøen og Gabriel Tungland</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(Aftenbladet 97.04.1911)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Og nettopp Foldøen er
antakelig årsaken til at Gabriel skiftet misjonsorganisasjon. Like før jul og
på nyåret i 1911 sto Sven Foldøen i vekkelse på Jørpeland. Noen ble frelst i
denne vekkelsen, men mange av de som ble frelst i vekkelsen i 1905, ble mer
organisasjonsbevisst og mer radikale i sitt lekmannssyn. I og med at Gabriel
var sammen med Foldøen på Fiskå, taler alt for at Gabriel var en av dem som ble
«kineser» etter vekkelsen i 1911. I 1912 fikk Gabriel stå i en større vekkelse
på Reilstad på Finnøy, sammen med emissær Johan O. Sandvand. Etter denne
vekkelsen bygget misjonsfolket Reilstad bedehus.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfxu4eCZtTJw4dz2ePX7nosNenCQg7LU8Gz2AvDf9othDuXhblRqIPNRS495Aj7HGxuvAk6_QGGT8B7MjoJcVZA7ddPYLV2g7LqBQS9XEnBhIXZZ0gb8P4-Q63mmrRJk1eNbY_JoqH21udJ0VzDvcqDrgUPv_1PA5BCgFh_RASuVVqON7j5lhlfX_TVcCu/s985/GG%20starte%20bedrift%20Norsk%20Kundgj%C3%B8ringstidende%2003.07.1908%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="701" data-original-width="985" height="285" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfxu4eCZtTJw4dz2ePX7nosNenCQg7LU8Gz2AvDf9othDuXhblRqIPNRS495Aj7HGxuvAk6_QGGT8B7MjoJcVZA7ddPYLV2g7LqBQS9XEnBhIXZZ0gb8P4-Q63mmrRJk1eNbY_JoqH21udJ0VzDvcqDrgUPv_1PA5BCgFh_RASuVVqON7j5lhlfX_TVcCu/w400-h285/GG%20starte%20bedrift%20Norsk%20Kundgj%C3%B8ringstidende%2003.07.1908%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Melding om oppstart av butikk</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(fra Norsk Kundgjøringstidende 03.07.1908)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">I 1908 hadde Gabriel
startet en landhandel på heimegarden på Tungland. Denne forretningen drev han
til han i 1915 flyttet til Stavanger, men da var han ikke lenger alene. For den
21. mai 1914 ble den da 32 år gamle G.G., som han ble kalt på folkemunne, gift i
Frue kirke i Stavanger med Ingeborg Paulsdatter Kvam som var 29 år. Ingeborg
var datter til Marta Serine og Paul Kvam fra Kvam på Tau. Marta Serine og Paul
flyttet fra Kvam til Prestegarden på Tau i 1895, og videre til Jorenholmen i
Stavanger i 1902. På Jorenholmen drev Paul kafé, og han gikk derfor under
kallenavnet «kaffi-Pådl». Mange strandbuer var innom kaféen til kaffi-Pådel,
mens de ventet på båten heim. Kanskje var det slik Gabriel og Ingeborg treftes?
Ingeborg hadde ellers fem søsken, som alle ble med foreldrene til Stavanger og
etter hvert bosatt på bylandet.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Etter fem år i Stavanger,
flyttet Ingeborg og Gabriel tilbake til Tungland og bygget seg et stort hus ved
sjøen, kalt Solheim. Her startet han en ny butikk, i ett naust på Tungland.
Denne drev han og familien, samtidig som Gabriel brukte mye tid til å forkynne
Guds ord. Ifølge årsmeldinger for NLM hadde Gabriel mellom 50-100 møter per år
i perioden 1912-20. I den neste perioden, 1921-1936 hadde han mellom 150-250
møter per år, med topp i 1935 med 245 arbeidsdager for misjonen. Den siste
perioden fram til han ble pensjonist i 1949 var antall arbeidsdager redusert
til mellom 30-100.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg80QCkvwxXoFsDPjIJHdRG6YKRmpR2k8jR81G46T6MggosQaTkgtLjHq1bITFfp3OLY0PruSyWyUFdD2j2YKYKqAyT9U48oudsei3WwNzJ3H5hBXg8e9lv_KvZ-S7uMVblDDTBekAVFCAlrcXL7JsJ1F27tvsZjTr0eqjzXglXQwUt2A4lRyNNh-7Tembk/s6761/Huset%20p%C3%A5%20Tungland%20til%20GG%20wider%C3%B8e%201962%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4967" data-original-width="6761" height="294" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg80QCkvwxXoFsDPjIJHdRG6YKRmpR2k8jR81G46T6MggosQaTkgtLjHq1bITFfp3OLY0PruSyWyUFdD2j2YKYKqAyT9U48oudsei3WwNzJ3H5hBXg8e9lv_KvZ-S7uMVblDDTBekAVFCAlrcXL7JsJ1F27tvsZjTr0eqjzXglXQwUt2A4lRyNNh-7Tembk/w400-h294/Huset%20p%C3%A5%20Tungland%20til%20GG%20wider%C3%B8e%201962%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">I det store huset t.h. ved sjøen bodde Gabriel Tungland og familien.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Widerøe)</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvJ2rzEtAHoxzakl1YQYSkPVU7GClvIKyUIGiosOQmGXcaMq5NI0gwaXcVVLVYNbyfJuHdIdnAJBhzgtSDm5E7-P07VmKH_PsFGzZ7Y8b4CKtF5l8gQNrUGVwgP6rER9bubUG60QTZkorBcOGCWXhShxQ-KxuwhmCB9MktNTKOsGAYczum1dV318rOmGDZ/s1336/GG%20f%C3%B8rste%20landhandel%20i%20naustet%20foto%20Folk%20i%20Strand%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="491" data-original-width="1336" height="148" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvJ2rzEtAHoxzakl1YQYSkPVU7GClvIKyUIGiosOQmGXcaMq5NI0gwaXcVVLVYNbyfJuHdIdnAJBhzgtSDm5E7-P07VmKH_PsFGzZ7Y8b4CKtF5l8gQNrUGVwgP6rER9bubUG60QTZkorBcOGCWXhShxQ-KxuwhmCB9MktNTKOsGAYczum1dV318rOmGDZ/w400-h148/GG%20f%C3%B8rste%20landhandel%20i%20naustet%20foto%20Folk%20i%20Strand%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">I dette naustet drev Gabriel G. Tungland butikk</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Folk i Strand)</span></div></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Gabriel var en skattet
forkynner og mye brukt som sjelesørger. Den første tiden som forkynner opplevde
han å stå i mange vekkelser. De siste årene talte han mer til oppbyggelse og
trøst for Guds folk. Lars Gaute Jøssang skriver dette om G. G. i «Aks i vind»:
«Som talar var han klar, avgjort og grundig. Bak eit noko barskt ytre banka eit
varmt hjarta og han fekk god inngang i folket.» Han var ellers en av de
radikale lederne i Kinamisjonen på Jørpeland.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Glimt fra
møtevirksomheten</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">I 1913 finner vi en hilsen
fra G. G. Tungland i årsmeldingen for Stavanger krets NLM. Her skriver han at
han i de seks månedene han har reist som emissær, hadde møtt mange gilde og
trofaste misjonsvenner, og hadde hatt mange velsigna stunder i heimer og på
møter. Han kunne si som David i Salme 133: «</span><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-font-kerning: 0pt; mso-ligatures: none;">Se, hvor godt og hvor vakkert det er at brødre også bor sammen!» (Sal
133:1). Videre skriver han at han har fått se en og annen synder venne seg til
Gud og motta frelsen i Kristus med takk og pris. Han fortsetter: «Må Herren få
bevare oss som har begynt, i Kristus! Om en liten stund er vi hjemme. Interessen
for Kinamisjonen er for det meste bra. Hvor der er et fritt og friskt
kristenliv, der går det som naturlig er, best. Kunne det bli mer av liv og sann
frelsesfryd, ville det nok bli mer fart i arbeidet for Kinas frelse også. Vår
bønn må fremdeles være om mere liv.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Også i årsmeldingen for
1929 for Stavanger krets NLM, er det med en kort rapport fra forkynnerne.
Gabriel skrev at han dette året hadde hatt møteserier på Randaberg, Hjelmeland,
Bakke, Gyland, Hidra, Ombo og Fisterøyene. I tillegg hadde han hatt mange
enkeltmøter.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxriectSSnpTS0DSTehtI1Q108QBNTQkmSCY_DOP3r19eHKSy04-94IPI9QYQkCfEpa5JRDIovUuNfKMNDceGhvWIYF_9VTwCRb4DM3nmHcG71HQntP0unue0Jg2HjZwImpspK6QUNhmRs9rPT8iAH6Vxt2xBxm2ugt_07-LwykH_YfSWF0yjUtJr40MZA/s1160/Serine%20Kvam,%20Ingeborg%20Tungland,%20Otilie%20Kvam%20og%20Paul%20Kvam%20kalt%20Kaffi-P%C3%A5dl%20Folk%20i%20Strand%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="761" data-original-width="1160" height="263" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxriectSSnpTS0DSTehtI1Q108QBNTQkmSCY_DOP3r19eHKSy04-94IPI9QYQkCfEpa5JRDIovUuNfKMNDceGhvWIYF_9VTwCRb4DM3nmHcG71HQntP0unue0Jg2HjZwImpspK6QUNhmRs9rPT8iAH6Vxt2xBxm2ugt_07-LwykH_YfSWF0yjUtJr40MZA/w400-h263/Serine%20Kvam,%20Ingeborg%20Tungland,%20Otilie%20Kvam%20og%20Paul%20Kvam%20kalt%20Kaffi-P%C3%A5dl%20Folk%20i%20Strand%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">F.v. Serine Kvam, Ingeborg Tungland, Otilie Kvam og Kaffi-Pådl</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto: Folk i Strand)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Han skrev videre at det
var lite vekkelse han kunne melde om, men han hadde fått bedt med noen på Hjelmeland.
Det hadde vært tungt å være emissær, for det var «noe visst mekanisk over livet
og arbeidet. Det varme, ydmyke og fortrolige kjennes det lite av… En vannmakts
ånd synes ligge over forsamlingene.» Og videre: «Det åndelige livs tilstand
kjentes somme steds mere som det krevende og strevende, enn som det mottakende
og frivillig givende.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">I 1930 skriver han at han
har merket en endring ute blant misjonsfolket. Han «merker en sterkere trang
til vekkelse», rapporterer han. Dette året hadde han hatt møteserier på Åkra,
Ferkingstad, Bore, Klepp, Varhaug, Time, Gjesdal, Rennesøy og Høle.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhW6ilbvbUmj_EOEXM7ymdE83DtisOZ-QSHkyEHvrhC2Z6FAbLsiz8S_DGrpleHlhB2nafcFdn2jLkWYu6U26CTZ0jgCuwTBuozXqFYxE0nWsWziln2_B40DUKdLdruE6d1i1EHPUXQlzyBVVkei-3tex8oG02vl-eMblMdGbt0YLDIHOXaDBh03vlZ8kWF/s850/Karl%20Tungland%20ved%20h%C3%B8nshuset%20p%C3%A5%20Tungland%20foto%20Folk%20i%20Strand%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="641" data-original-width="850" height="301" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhW6ilbvbUmj_EOEXM7ymdE83DtisOZ-QSHkyEHvrhC2Z6FAbLsiz8S_DGrpleHlhB2nafcFdn2jLkWYu6U26CTZ0jgCuwTBuozXqFYxE0nWsWziln2_B40DUKdLdruE6d1i1EHPUXQlzyBVVkei-3tex8oG02vl-eMblMdGbt0YLDIHOXaDBh03vlZ8kWF/w400-h301/Karl%20Tungland%20ved%20h%C3%B8nshuset%20p%C3%A5%20Tungland%20foto%20Folk%20i%20Strand%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Ingeborg og Gabriel G. Tungland sin sønn Karl Tungland.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Karl skulle i godt voksen alder bli en sentral leder i NLM på Jørpeland</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto: Folk i Strand)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Et langt liv</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Ingeborg og Gabriel G.
Tungland fikk sju barn. Disse var Karen (f.1916 gift Roland), Paul Sigfred (f.1917),
Gulleik (f.1920), Signe Margareth (f.1923 gift med Leif Sandvik), Karl (f.1926
gift med Astrid Århus) og Gunnar (f.1928 d.1928). Gabriel ble valgt til medlem av
skolestyret i Strand i 1927, men ut over det ser det ikke ut til at han var
særlig engasjert i politikken.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxDc61KTxyBqZR0rXyl7Uu-31IPdSBCPVLgIabfDCr-Pf3CaNcw_oJ9vPDfzQM2_hyphenhyphennhbYNmf5Cn8lN_CWc1fbBck9KFJfKtNRwrFfHTbxdsS5fLdE906j-0bPDYFq-xhYSb1Y_rBhpxX_9UqKLVcEGjy86PqiqMAipGo8SMAWDfFROBFrA3u7tGzPKIKp/s696/Butikken%20p%C3%A5%20J%C3%B8rpeland%20wider%C3%B8e.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="447" data-original-width="696" height="258" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxDc61KTxyBqZR0rXyl7Uu-31IPdSBCPVLgIabfDCr-Pf3CaNcw_oJ9vPDfzQM2_hyphenhyphennhbYNmf5Cn8lN_CWc1fbBck9KFJfKtNRwrFfHTbxdsS5fLdE906j-0bPDYFq-xhYSb1Y_rBhpxX_9UqKLVcEGjy86PqiqMAipGo8SMAWDfFROBFrA3u7tGzPKIKp/w400-h258/Butikken%20p%C3%A5%20J%C3%B8rpeland%20wider%C3%B8e.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Den nye heimen og butikken til familien Gabriel Tungland ser vi helt til </span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">høyre midt på bildet. Hus med ark og tre vinduer i 1. etasje. (foto widerøe)</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiz2xw0BRoD_JzP8QvIhbHFNZjpiJeLwbDGk0sYpEyZPe656VJBQ4_ACyPnEDRCoJuTb0CZ7wdNIUPuKrSu4CU-v76ZnBT-s_nkjNixqo5OdFe2PQICmBW8tjwtQusHMoRmGi7VWfSV5leCKjSnJeJ3INqvPMIEoaEbIyA56XQgxA-Fu5DjjMDzcBsjdJhG/s860/GG%20overlater%20butikken%20til%20Nessa%201.mai%2022.09.1945%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="253" data-original-width="860" height="118" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiz2xw0BRoD_JzP8QvIhbHFNZjpiJeLwbDGk0sYpEyZPe656VJBQ4_ACyPnEDRCoJuTb0CZ7wdNIUPuKrSu4CU-v76ZnBT-s_nkjNixqo5OdFe2PQICmBW8tjwtQusHMoRmGi7VWfSV5leCKjSnJeJ3INqvPMIEoaEbIyA56XQgxA-Fu5DjjMDzcBsjdJhG/w400-h118/GG%20overlater%20butikken%20til%20Nessa%201.mai%2022.09.1945%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Fra Aftenbladet 22.09.1945</span></div></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">I 1936 solgte de huset på
Tungland og flyttet til nytt hus i sentrum på Jørpeland. Butikken ble også
flyttet, og var lokalisert i første etasje i huset deres (hvor senere foto-Byberg
holdt til). I 1945 overlot de driften av butikken til Arthur Nessa. Han drev
forretningen i samme lokaler fram til 1953. Da kjøpte han nabohuset og flyttet
butikken dit. I 1946 startet Gabriel en ny butikk, denne gang sammen med Martin
Tungland under firmanavnet «Martin Tungland & Co».</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgy03IdpAFSA4cfqk1S4skm56n8h1ROlYT3Qm4lugMjxbQu9BJvAcz_GbULbktNYY9PebcQISzWYm4dZfwmO_sbaUpdhmMXzcji_up-kuz0rpMHQ1TDZNPm0dVgmpH1tg7T83FmoACnG6EYQ_L4_7vg6VpdWaIiyNNVH7J6enjzFHhTHtUmFgdu2YVZIEM3/s442/GG%20bilde%20Kristenliv%20i%20Rogaland%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="442" data-original-width="316" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgy03IdpAFSA4cfqk1S4skm56n8h1ROlYT3Qm4lugMjxbQu9BJvAcz_GbULbktNYY9PebcQISzWYm4dZfwmO_sbaUpdhmMXzcji_up-kuz0rpMHQ1TDZNPm0dVgmpH1tg7T83FmoACnG6EYQ_L4_7vg6VpdWaIiyNNVH7J6enjzFHhTHtUmFgdu2YVZIEM3/w458-h640/GG%20bilde%20Kristenliv%20i%20Rogaland%20a.jpg" width="458" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Gabriel G. Tungland (foto Kristenliv i Rogaland)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Gabriel ble 75 år i 1957.
I den forbindelse skrev kretssekretær Tore Tungland en hilsen til jubilanten i misjonsbladet
Utsyn. Her skrev han blant annet at «i dei seinare åra har G. G. Tungland vorte
vel kjent med sjukdom og motgang, både personleg og i huslyden elles. Men Jesus
sa at det ikkje fell ein spurv til jorda utan Herren vil det, og så var det nok
den vegen han valde». Året etter mistet Gabriel kona si, Ingeborg. Hun hadde
lenge vært syk. Ingeborg ble 73 år gammel. Gabriel fikk selv leve til han ble
83 år. Han fikk heimlov 25. oktober 1965.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 107%;"><o:p><span style="font-size: 12pt;"> </span></o:p></span></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUAsz99um82__NCJGFnEslFz7tRToPiq0xlVBkLsrlRik1zlp_5zDaPEA7xadbG5sh0pNKfqTCBHGDWaTH18sm1sfpx68ezmOuYqP0_X03zjIFB9FWNYJ7GpCYGzwM7GyGGQBw1H0VUSNNHWlEkj_o99zazmaA5I-yPvGQA7KXwr_MfTAltQUNgpleCgt6/s709/GG%20minneord%20ved%20TT%20Utsyn%20nr.36-37%201965%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="709" data-original-width="456" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUAsz99um82__NCJGFnEslFz7tRToPiq0xlVBkLsrlRik1zlp_5zDaPEA7xadbG5sh0pNKfqTCBHGDWaTH18sm1sfpx68ezmOuYqP0_X03zjIFB9FWNYJ7GpCYGzwM7GyGGQBw1H0VUSNNHWlEkj_o99zazmaA5I-yPvGQA7KXwr_MfTAltQUNgpleCgt6/w412-h640/GG%20minneord%20ved%20TT%20Utsyn%20nr.36-37%201965%20a.jpg" width="412" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Minneord ved Tore Tungland i Utsyn nr.36-37 1965</span></div><br /><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Kilder<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Emil Birkeli: Liv i vekst<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Holger Barkved: Soga um
Strand<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Jakob Straume: Kristenliv
i Rogaland<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Jan Alsvik: Strand
bygdebok<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Jan Alsvik: Folk i Strand<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Johan Veka: Glytt frå
kristenlivet i Rogaland.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">John Nome: Demring i
Norge<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Josef Tungland:
Upublisert materiale om kristenliv i Strand<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Kristoffer Fjelde: Det
fyrste bedehuset i Noreg<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Lars Gaute Jøssang: Aks i
vind (2001)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Njål Tjeltveit red.:
Bedehusarven. Artikkel av Josef Tungland: Møte mellom gamalt og nytt på
bedehusa kring 1900.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Ove Sandvik: Ole Kallem
(2020)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Strand historielag:
Artikkel av Odd Tungland<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Årsmeldinger Stavanger
krets NLM 1917-65<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Aftenbladet.no<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Digitalarkivet.no<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Histreg.no<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">Nasjonalbiblioteket
(nb.no)<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-31430339208729413452023-12-04T10:03:00.000+01:002023-12-04T10:03:09.314+01:00Marie Mossige og Fjelltun bibelskole<p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 107%;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="line-height: 107%;"><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg365z5E3N8x3BStGi_VYqqViZVsd7Gi7Qqun8_JncgStTCdZ9jjnwHGfeaNndHHeaRKEFHWn95r0zirUgrsAB0BoAz-h6dA8iU-v_PRAc89yzgPY7iT7uLyulIbJ9w3ULKuyKsQdMaUCiqWklrJ7LPKYEw6Qd0NgRL4EUICIA7USYyj2Y33LnnKFTh7twZ/s2295/Marie%20Mossige%20med%20tre%20foreningsjenter%20a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1342" data-original-width="2295" height="234" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg365z5E3N8x3BStGi_VYqqViZVsd7Gi7Qqun8_JncgStTCdZ9jjnwHGfeaNndHHeaRKEFHWn95r0zirUgrsAB0BoAz-h6dA8iU-v_PRAc89yzgPY7iT7uLyulIbJ9w3ULKuyKsQdMaUCiqWklrJ7LPKYEw6Qd0NgRL4EUICIA7USYyj2Y33LnnKFTh7twZ/w400-h234/Marie%20Mossige%20med%20tre%20foreningsjenter%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Marie Mossige og tre foreningsjenter (foto Hillevåg menighetsblad)</span></div><br /><span style="font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold;">Marie Mossige fra
Kristianlyst i Stavanger, ble tidlig klar over at det var Kinamisjonen som var
hennes åndelige heim. Hun ble en trofast og offervillig misjonskvinne med base
i Hillevåg.</span></span></div><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; text-align: left;"><span style="font-size: 12pt;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; text-align: left;"><span style="font-size: 12pt;">«Vi hadde nettopp flyttet
til Hinna som unge ektefolk, da det en kveld ringte på døren. Jeg åpnet og så
en høy eldre kvinne stå der. Hun hadde briller og høreapparat og så litt streng
ut. «Jeg er Marie Mossige og jeg kommer til deg med et kall!» sa hun. Jeg ba
henne komme inn slik at vi kunne samtale nærmere om dette. Og da hun hadde satt
seg kom hun fram med det hun hadde på hjertet.</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Hun hadde slik nød for
misjonsarbeidet i sitt distrikt, det vil si Hillevåg, Kristianlyst og Mariero.
«Jeg trenger unge folk til å overta arbeidet fordi jeg kjenner at kreftene ikke
strekker til», sa den gamle misjonskvinnen. «Du er den som skal overta ansvaret
for misjonsforeningen og guttelaget.» Jeg svarte ja til dette kallet og det ble
starten på et mangeårig samarbeid med Marie.» Slik startet min onkel, Per
Tungland, sin artikkel om Marie Mossige i heftet «I Ordets tjeneste», som ble
gitt ut i forbindelse med at Fjelltun bibelskole var 25 år i 1999. Jeg kommer
tilbake til Marie Mossige, men starter med et lite glimt fra kristenlivet i
Hillevåg andre halvdel av 1800-tallet.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXBdOZV5znpupw6FCvbcFU3SOYTqybatKwcanzxk3ITg7XHHVrsgen9PxxRvD3E9g56R223DYTCjj7f5NqfFxi66mApBQw4ifKFpilz_Zi4sZUYnodKW_kTKub580KuNdDrycQXvs_OvFB68PDaWcb-DjLWHBk7vVxpLZ51vFJzFkbqetre1Vsftq5sKnG/s796/Kristianslyst_(Stavanger_gnr._20_1)%20Stavanger%20byarkiv.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="600" data-original-width="796" height="301" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXBdOZV5znpupw6FCvbcFU3SOYTqybatKwcanzxk3ITg7XHHVrsgen9PxxRvD3E9g56R223DYTCjj7f5NqfFxi66mApBQw4ifKFpilz_Zi4sZUYnodKW_kTKub580KuNdDrycQXvs_OvFB68PDaWcb-DjLWHBk7vVxpLZ51vFJzFkbqetre1Vsftq5sKnG/w400-h301/Kristianslyst_(Stavanger_gnr._20_1)%20Stavanger%20byarkiv.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Kristianlyst. Marie Mossiges gard midt på bildet bak det brune huset.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto widerøe)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Lars Oftedal i Hillevåg</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I 1873 ble Lars Oftedal
utnevnt til kapellan i Hetland menighet. Før det hadde han vært vikarprest i
flere menigheter i bispedømmet, og hvor han kom brøt vekkelsen ut. Ofte til
stor forargelse for hans kollegaer. Tiden i Hetland menigheten var starten på
en lang periode som prest, vekkelsespredikant, politiker og grunder i
Stavanger.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Hillevåg var en del av
den langstrakte Hetland menighet, og ble tidlig berørt av Oftedalvekkelsen.
Oftedal påskyndet de kristne i Hillevåg til å bygge et bedehus, og i 1875 kunne
han innvie bedehuset Nasaret, som lå på tomta hvor Rogaland Avis sener hadde
sitt hovedkontor. Arbeidet på Nasaret ble ledet av sju menn som «fastholdt den
evangelisk lutherske bekjennelse». Disse sju skulle sørge for at det var en
samling om Guds ord hver søndag, men samlingen måtte ikke kollidere med gudstjenesten
i Hetlandskirken.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I 1890 ble det stiftet
flere ungdomslag i Stavangerområdet. Ett av disse ble stiftet i Kvaleberg, og
søkte om tilhold på Nasaret bedehus. Styret var skeptisk til virksomhetet til
Ungdomsforbundet, som ungdomslagene var tilsluttet. Styret bestemte derfor at
ungdomsforeningen måtte drives i samsvar med bedehusets lover og at de ikke
fikk holde på med sine samlinger lenger enn til kl.22.00. Det ble også vedtatt
at ett av styrets medlemmer måtte være tilsted på ungdomssamlingene.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">En viktig aktivitet i
ungdomslagene var polonese. Dette ble først akseptert, men senere ble det lagt
ned forbud mot folkeviselek og dans på bedehuset. Det ble også gitt klar
beskjed om at talene og foredrag måtte være av åndelig karakter.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3t_bUzQ3PGsGBob87jiqXArX8cJgvPJtFPevuxlhcq8nH4ZwPkMEkktHlHG6UvNT7TRPvWPzLOF6EWLtPkJolCqmJijgPK9VVJqvtMERt1dn2sN4E3RR27VNuvU1-c04B7MmaBrBSOF9FFZkWlkzcDnJcqEI_rDGMtcD2k_fQOZ7VNrpS3ceDu_LZ6v8j/s321/Marie%20Mossige%20Utsyn%20nr.36%201957%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="321" data-original-width="253" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3t_bUzQ3PGsGBob87jiqXArX8cJgvPJtFPevuxlhcq8nH4ZwPkMEkktHlHG6UvNT7TRPvWPzLOF6EWLtPkJolCqmJijgPK9VVJqvtMERt1dn2sN4E3RR27VNuvU1-c04B7MmaBrBSOF9FFZkWlkzcDnJcqEI_rDGMtcD2k_fQOZ7VNrpS3ceDu_LZ6v8j/w315-h400/Marie%20Mossige%20Utsyn%20nr.36%201957%20a.jpg" width="315" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Marie Mossige. (foto Utsyn nr.36 19579</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Marie på Eikeberget gard</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">15. desember 1873 ble odelsgutten
på Eikeberget gard på Kristianlyst viet til sin kjære. Brudgommen het Endre
Evensen Mossige og var 30 år. Hans foreldre var fra Mossige i Time, men hadde
kjøpt Eikeberget gard. Bruden var innflytter fra Moi i Lund og het Malene
Jonasdatter Moi. Hun var sju år yngre enn sin mann. Malene og Endre overtok
etter hvert garden fra hans foreldre, og barna kom på rekke og rad.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Først ut var sønnen <b>Edvard</b>,
som ble født i 1874. Han emigrerte til Illinois i USA hvor han ble gift. Han
ble kun 30 år gammel, og døde barnløs. Den neste av barna fikk navnet</span> <b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Jonas</span></b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"> og
ble født i 1875. Han flyttet til Østlandet og ble utskiftningsformann i
Buskerud i 16 år. Deretter flyttet han til Oslo, hvor han stiftet Den norske
tranfosfatfrabikk. Senere ble han direktør ved Norske oppmålings- og
beregningskontor i Lier. Han hadde flere etterkommere. I 1877 </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">kom </span><b style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Emma Elise</b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">.
Hun døde knapt to år gammel og dødsårsaken var oppgitt «krampe for Tænder».</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhedP2X4-KUqZnIrgkJ7fptabefTk9rLSq2RAaG6sh24aIq9Qa0BAd8icWq2QZVpiG1zC9HOZP45FlFHdz4eY0du0hXxyLOcBVAWhHoUxvMzahx-d0bxzHrJJtywwev2ixRp3X32AG1jigTHNwHBymFq1CwBAyhO91aSvU9Ymjq6ujFQHKl4WZ8RwZUPYlr/s613/Marie%20Mossiges%20hus%20Norges%20bebyggelse.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="613" data-original-width="545" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhedP2X4-KUqZnIrgkJ7fptabefTk9rLSq2RAaG6sh24aIq9Qa0BAd8icWq2QZVpiG1zC9HOZP45FlFHdz4eY0du0hXxyLOcBVAWhHoUxvMzahx-d0bxzHrJJtywwev2ixRp3X32AG1jigTHNwHBymFq1CwBAyhO91aSvU9Ymjq6ujFQHKl4WZ8RwZUPYlr/w570-h640/Marie%20Mossiges%20hus%20Norges%20bebyggelse.jpg" width="570" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Marie Mossiges eiendom (foto Norges bebyggelse)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Omtrent ett halvt år
etter at Emma Elise døde, fikk Malene og Endre ei ny datter. Som skikken var,
fikk hun samme navn som sin avdøde søster, men hun fikk også et tredje navn. <b>Emma
Elise Theoline</b> ble født i oktober 1879 og fikk leve i 20 år. 14. januar
1900 døde hun av tuberkulose. Neste barn ble også ei jente, <b>Grethe Marie. </b>Hun
ble født i mai 1881, men døde av falsk krupp allerede tre år senere, i mai 1884.
To måneder før Grethe Marie døde, ble <b>Molly Elfrida</b> født. Hun ble gift i
1903 med Severin Olaus Gustavsen Roaldsø og de fikk flere barn.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Høsten 1886 besto
familien på Eikeberget av to voksne og fire barn. Malene ble igjen gravid, med
det som skulle bli deres siste barn. I november ble Endre syk. Det viste seg å
være lungebetennelse, og han døde 12. november kun 43 år gammel. Dermed var mor
Malene enke da hun fødte sitt siste barn. Jenta ble oppkalt etter sin avdøde
far og søster, og fikk navnet <b>Endrea Grethe Marie</b>. Hun skulle til
hverdags kun bruke navnet Marie. Marie ble født 20. februar 1887.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgE6r4Lhvn9gMAKRgi0frnAusGzZ406k-0B8mCk2aNEMoNmJOCaKPzd-KeFwmrHyE9pXI6rIQYc7hPfrjKvB9PbK1bs0X4mqzCO_Cc0A6gJH9zp3o3VMhDMollmtPIEQYH4h02Ld0L60wLeLhNmcfRfZixdA2FmgMTROvu0lqlhDtSOJI4E1k3Yj9xAXIsS/s761/Edvard%20Mossige%20DA%20SA%2003.05.1904%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="557" data-original-width="761" height="293" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgE6r4Lhvn9gMAKRgi0frnAusGzZ406k-0B8mCk2aNEMoNmJOCaKPzd-KeFwmrHyE9pXI6rIQYc7hPfrjKvB9PbK1bs0X4mqzCO_Cc0A6gJH9zp3o3VMhDMollmtPIEQYH4h02Ld0L60wLeLhNmcfRfZixdA2FmgMTROvu0lqlhDtSOJI4E1k3Yj9xAXIsS/w400-h293/Edvard%20Mossige%20DA%20SA%2003.05.1904%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Dødsannonse over Marie Mossige sin bror Edvard Mossige</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">som døde i USA (fra Aftenbladet 03.05.1903)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Marie Mossige vokst altså
opp uten far, men sammen med mor og fire søsken. Hennes eldste bror dro til
Amerika på 1890-tallet, og søsteren Elise Theoline døde i år 1900. Etter hvert
flyttet som nevnte bror Jonas til Østlandet, så da var det kun mor Malene,
Elfrida og Marie som ble boende på garden på Eikeberget. Marie ble konfirmert i
Hetland kirke 5. oktober 1902, som nummer to av jentene og med karakteren meget
god. I 1907 tok hun et kurs i frukt og grønnsaksanvendelse på Jåttå.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Jeg vet ikke om Maries
foreldre var kristne, men Marie selv må tidlig ha blitt en bevisst kristen. Hun
sa selv at hun som ung ungdom ble klar over at Kinamisjonen (NLM) var hennes
åndelige heim. Som 19-åring startet hun sitt første jentelag, og i 1915 startet
hun og Olava Hetland en kvinneforening for Kinamisjonen.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Vekkelser og nytt bedehus</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Marie Mossige hadde sin
åndelige heim på Nasaret bedehus i Hillevåg. Som nevnt over, var dette huset
eide av Indremisjonsfolket med røtter fra vekkelsen ved Lars Oftedal. Disse
hadde sterke bånd til Den norske kirke. I 1915 kom prest og forkynner for Det
vestlandske indremisjonsforbund Bernt Lindeland til Hillevåg. Det ble tillyst
møter, men styret på Nasaret mente at Lindelands forkynnelse var for radikal,
og valgte å stenge bedehuset for han. Møtene ble derfor holdt i et rom i
butikken til Peder Moi. Han var opprinnelig fra Heskestad, men var flyttet til
Hillevåg hvor han startet forretning. Han tilhørte Indremisjonen i 1915. Året
etter søkte Kinamisjonen om å få ha møter ved Sven Foldøen på Nasaret, men
igjen ble det nei. Begrunnelsen var at bedehuset ikke var åpent for predikanter
som hadde møter i kirketiden. Møtene ble nok en gang lagt til lokalet til Peder
Moi, men dette ble snart for lite for det ble vekkelse.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDzYk3IqbSRuqb0hIFtyLsv8gemz2Rxq9-6NHA23rmi-nOb9Ba6CAyTrhGFeX8s2-Co_9JIWGTKLxQZsjSdmEJmSeQvbZlHj-V19Lon5kjSS9OL3g53kyKKgxZRoSedjKA1Oa8PyTxw_dzifGkQl4rEHTv8YtR978_IJiZLprtRdjhYNzDL9npiz-_7mkG/s592/Bedehuset%20Nasaret%20i%20Hillev%C3%A5g%20foto%20Marit%20Alsvik%20%20Hillev%C3%A5g.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="417" data-original-width="592" height="281" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDzYk3IqbSRuqb0hIFtyLsv8gemz2Rxq9-6NHA23rmi-nOb9Ba6CAyTrhGFeX8s2-Co_9JIWGTKLxQZsjSdmEJmSeQvbZlHj-V19Lon5kjSS9OL3g53kyKKgxZRoSedjKA1Oa8PyTxw_dzifGkQl4rEHTv8YtR978_IJiZLprtRdjhYNzDL9npiz-_7mkG/w400-h281/Bedehuset%20Nasaret%20i%20Hillev%C3%A5g%20foto%20Marit%20Alsvik%20%20Hillev%C3%A5g.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Bedehuset Nasaret i Hillevåg, nederst på bilde. </span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Marit Alsvig)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Under disse møtene sa
Foldøen at han måtte ha hundre kroner til Kinamisjonen for de to ukene han til
da hadde vært i Hillevåg. Han sendte hatten rundt. Da hatten kom tilbake, var
det gitt kr.85,-. Da gav Foldøen tydelig beskjed om at det manglet femte
kroner. En av dem som hadde gitt et stort beløp, sa at han skulle gå og finne
disse 15 kroner som manglet. «Det skal du slett ikke. Her er andre som kan gi
dem», sa Foldøen. Og pengene kom.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Foldøens venner innså at
de trengte et eget bedehus for Kinamisjonens møter. De fikk derfor kjøpe ei
gammel mølle, som var omgjort til forsamlingssal for personale i en lokal
bedrift. Han som solgte Mølla, som den ble kalt, satte som betingelse at det
var Indremisjonen som skulle få kjøpe huset. Kinamisjonsfolket dannet derfor
Hillevåg Indremisjon som så kjøpte Mølla, og gjorde det om til Hillevåg
bedehus. Huset ble innviet 15. oktober 1916.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWDoFLb8nFOF4EWTbz7K1A4eLzoUH_JTgFANuO6shyOTZyqQHo8vKETKyqEbQRe_r6R2SUg23rKWo9JR1C1sn-Lj9CB19wgTitivrQxbPcy43-dyouDbZw8Z5MtrKbEN4FxjDeDk_1aOnoJq3dE9zpwyLVyB86SA6Up6h3zPPcQA3_8NUJ7pt0-M0YkRoO/s502/Hillev%C3%A5g%20bedehus%20norges%20bebyggelse%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="461" data-original-width="502" height="368" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWDoFLb8nFOF4EWTbz7K1A4eLzoUH_JTgFANuO6shyOTZyqQHo8vKETKyqEbQRe_r6R2SUg23rKWo9JR1C1sn-Lj9CB19wgTitivrQxbPcy43-dyouDbZw8Z5MtrKbEN4FxjDeDk_1aOnoJq3dE9zpwyLVyB86SA6Up6h3zPPcQA3_8NUJ7pt0-M0YkRoO/w400-h368/Hillev%C3%A5g%20bedehus%20norges%20bebyggelse%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Hillevåg bedehus også kalt "Mølla" (foto Norges bebyggelse)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Marie Mossige tilhørte
Kinamisjonsfolket, og satte Sven Foldøen høyt som forkynner. Sven var mye brukt
som andaktsholder når Marie og hennes ulike foreninger hadde basarer. I 1914
hadde hun startet barneforeningen Forglemmigei. Den var for yngre jenter og de
hadde samlingene sine i småsalen i det nye Hillevåg bedehus. Her sydde jentene
små dukker, de leste fra Guds ord og også fra misjonsblader. I tillegg til
Kinamisjonen, støttet foreningen også Finnemisjonsforbundet som lekmannspresten
Jens Otterbeck hadde stiftet. Ei av jentene som gikk i jenteforeningen var
Kristine Nødland. Hun ble frelst i en vekkelse i 1924 og ble senere misjonær i
Kina og Hong Kong.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Foreningen på Hillevåg
bedehus opplevde en ny vekkelse i 1917. Forkynnerne Sven Foldøen og Olav Hovda
fra Kinamisjonen startet en møteserie i det nye bedehuset, og møteserien ble
forlenget i uke etter uke. Da styret for misjonslaget skrev sin årsmelding for
1917, het det at «vi er takknemlige til Gud for alle de nye som er frelst. Tenk
vi har fått 51 nye medlemmer på ett år.» En av dem som ble frelst var Peder
Mois datter, Borghild. Hun ble senere mor til nevnte Per Tungland. I 1917 ble
Marie Mossige valgt som medlem i styret for misjonslaget for første gang. Hun
var styremedlem i mange år framover.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Barnearbeider i
Kinamisjonen</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det var flere av
Kinamisjonens ledere som hadde merket seg den trofaste misjonskvinnen i
Hillevåg. I 1918 valgte derfor kretsstyret i Stavanger krets å kalle Marie
Mossige til barnearbeidet i kretsen. På den tid var stillingsbenevnelsen
bibelkvinne. Marie var ikke fremmed for å svare ja til dette kallet, men kjente
behov for et år på bibelskole først. Hun svarte derfor ja til misjonens kall,
men ba om ett års utsettelse før oppstart. Skoleåret 1918-19 gikk hun derfor på
Fjellhaug bibelskole i Oslo.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhP86L1ezKLBobq6ghyphenhyphenuaIvkEXcENszVRJYpB31tXVo9MkG57EbYoIKs2wNqWX22gtJz-Tz66_rFNLIZctRAddkS4i_Y_6uD2-gwQ7gEMbFdgRdp6Q8UAvAwSmYOBqalIj6DPcJ9OEvntCEFO6rF2GEBrKewcDu3a2fox01tw0_8FWhINeXZyratfihWBVO/s633/Espedal%20barnelag%201930%20foto%20Kineseren%20nr%2029%201930%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="441" data-original-width="633" height="279" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhP86L1ezKLBobq6ghyphenhyphenuaIvkEXcENszVRJYpB31tXVo9MkG57EbYoIKs2wNqWX22gtJz-Tz66_rFNLIZctRAddkS4i_Y_6uD2-gwQ7gEMbFdgRdp6Q8UAvAwSmYOBqalIj6DPcJ9OEvntCEFO6rF2GEBrKewcDu3a2fox01tw0_8FWhINeXZyratfihWBVO/w400-h279/Espedal%20barnelag%201930%20foto%20Kineseren%20nr%2029%201930%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Barneforeningen i Espedal som Marie Mossige var med å stifte.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Kineseren nr.29 1930)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Vel tilbake fra
Fjellhaug, startet hun i sitt nye kall høsten 1919. Jeg har ikke funnet
nøyaktig hvor lenge hun var ansatt, men en kilde opplyser at hun var ansatt i
hele mellomkrigsalderen. I perioden som ansatt, reiste hun rundt i bygdene i
kretsen og besøkte barnelag og kvinneforeninger. Hun var også med og dro i gang
flere lag. Blant annet var hun i 1920 med å stifte Riska kvinneforening og
Ungbjørka barnelag på Riska, Kilden barnelag i Espedal i Forsand og et eget
barnelag, Kornbåndet, som hadde tilknytning til bedehuset Nasaret i Hillevåg.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Barnelaget på Nasaret
bedehus hadde ofte basarer. I Marit Alsviks bok om Hillevåg, siteres noe Lars
Hellemo har fortalt fra disse basarene: «Basarane var eit av dei mest populære
innslaga i eit miljø som elles ikkje hadde stort å by på av underhaldning i den
tid. Då møtte folk opp som sjeldan satte sin fot på Nasaret. Det var vanskeleg
å forstå for ein gutunge at vaksne folk kunne få seg til å gå Nasaret forbi ein
slik kveld. Langs etter midtromet i den store salen var det sett fram bord i
lang rekkje med ein god del av dei tinga som skulle loddast ut, og ved borda
sat ivrige loddseljarar med bøker og skreiv. Langs veggene hang dukar, puter og
anna handarbeid, som ofte var laga i barneforeininga til Marie Mossige. Ikkje
sjeldan var Sven Foldøen talar på basarane hennar.»</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibbS9bKTD0NRuGu4zKBiDC-d5qZ54l4zakYSg5BMZVqO5P_7xKIsO3p9ajeS7GNfzDsgTmKrApiKYB6d9UT_Qzyii1sFsn9NSN1vrl-mg4yhlxSrlIVlOZWSN75xHyeInTqvGK3zY7Xh7Y0YgQ6tger82YgRV6YUIogEaDHcN6SV3f1O5o7exzXdvLZKHS/s645/Gardsgutt%20Rogaland%2001.03.1932%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="198" data-original-width="645" height="122" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibbS9bKTD0NRuGu4zKBiDC-d5qZ54l4zakYSg5BMZVqO5P_7xKIsO3p9ajeS7GNfzDsgTmKrApiKYB6d9UT_Qzyii1sFsn9NSN1vrl-mg4yhlxSrlIVlOZWSN75xHyeInTqvGK3zY7Xh7Y0YgQ6tger82YgRV6YUIogEaDHcN6SV3f1O5o7exzXdvLZKHS/w400-h122/Gardsgutt%20Rogaland%2001.03.1932%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Gardsgutt søkes av Marie Mossige på Kristianlyst.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(Fra avisen Rogaland 01.03.1932)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I 1920 var det
folketelling i Norge, og den viser at Maria da bodde heime sammen med mor Malene.
I tillegg bodde familien Lise og Anton Berland fra Bjerkreim på garden. De var forpaktere
og hadde to små barn. Marie og mor Malene bodde sammen så lenge Malene levde. Malene
døde 7. august 1933, og da overtok Marie garden. Av den store søskenflokken på
sju, var det da kun tre igjen som levde. Jonas var vel etablert på Østlandet og
Elfrida hadde egen familie i Hillevåg. Elfridas mann var disponent i eget
firma, og var på fritiden aktivt med både i Kinamisjonen og Finnemisjonen.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7hoUeEscdC5PBbjtW8ITN5WeAQ06TSgyqBIEkewDeyIZ4cAXBcjhkz-grddMhQXe5otoRGty1f2z01QrA2YW_3O5jIaUPbVoO7PvGBGy7p6MJdsAS9rAk0UGXY0U7gdW1g-4DtQR526LhIyTL2uwVh4Q_kdnzZAG8wNQZBDMwLMWAVUfajmUVKozzG0CN/s787/Utsyn%20nr%2019-20%201961%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="787" data-original-width="528" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7hoUeEscdC5PBbjtW8ITN5WeAQ06TSgyqBIEkewDeyIZ4cAXBcjhkz-grddMhQXe5otoRGty1f2z01QrA2YW_3O5jIaUPbVoO7PvGBGy7p6MJdsAS9rAk0UGXY0U7gdW1g-4DtQR526LhIyTL2uwVh4Q_kdnzZAG8wNQZBDMwLMWAVUfajmUVKozzG0CN/w430-h640/Utsyn%20nr%2019-20%201961%20a.jpg" width="430" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Innlegg i Utsyn nr. 19-20 1961 etter at Tryggheim hadde besøkt Salem i Stavanger</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det var derfor naturlig
at Marie overtok driften av garden på Kristianlyst. Garden var forholdsvis
liten. Etter krigen besto den av 50 mål dyrket mark. Marie hadde 8 kyr, 2
kalver og 1 hest. Bygningsmassen besto av et våningshus, fjøs, stall, låve og
vaskehus. Mye tyder på at Marie selv overtok driften av garden fra rundt 2.
verdenskrigens utbrudd, men jeg har ikke sikre opplysninger om dette.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I 1939 var det 25 år
siden Marie hadde startet jenteforeningen Forglemmigei. Dette måtte selvsagt
feires, og i misjonsbladet Kineseren sto det en liten notis fra
jubileumsfesten. Her var det blant annet sitert fra Marie Mossige sin hilsen.
Hun fortalte at det som hadde holdt henne oppe i alle disse årene, var ordet i Jes
41,10 «Frykt ikke, jeg hjelper deg.» Hun var som ganske ung blitt klar over at
Kinamisjonen var hennes plass. Der hadde Gud gitt henne en oppgave og han hadde
hjulpet henne til å bli tro. Videre var det nevnt at medlemstallet i foreningen
hadde variert fra 5-30, og at det i disse 25 år var kommet inn over kr.11.000
til misjonen.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgO8itlUdqPWW7JLvRXcumyXf0zS4XCRO4XD1YN1xd2VHDabHVLxGbplyoWk1_tTL9-HdbIcwTK0cems2nYUH7FWybpwuLmvnPlGftOR_FcPnnFbvK7PR-xJ7sjt_ouG1NlJ75aHpkBQfXAADnyL8Rsku8kaMC1VOROU5wF0sIRk-o7HlalFya6LeJvPf6/s800/Noen%20tanker%20om%20barnearbeidet%20Marie%20Mossige%20Utsyn%20nr.9%201947%20a1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="800" data-original-width="462" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgO8itlUdqPWW7JLvRXcumyXf0zS4XCRO4XD1YN1xd2VHDabHVLxGbplyoWk1_tTL9-HdbIcwTK0cems2nYUH7FWybpwuLmvnPlGftOR_FcPnnFbvK7PR-xJ7sjt_ouG1NlJ75aHpkBQfXAADnyL8Rsku8kaMC1VOROU5wF0sIRk-o7HlalFya6LeJvPf6/w370-h640/Noen%20tanker%20om%20barnearbeidet%20Marie%20Mossige%20Utsyn%20nr.9%201947%20a1.jpg" width="370" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivaIUOZA5ah9pXGptm6PGYvPlpagM3kVkhMSMaOXRCXG0pRWgdJOf3scv_zZI4dc7UvLdIiFb878P0cEP8cwARUMsab5cE1V5nbtHCWgYeYmagWBq-LTkhkkBm8MQ5YLZlyKTagXqM6ioRqECcBG9KEvRq7WrOr71QlwTHGlIdImpB53rK-zmz05bgnpjD/s808/Noen%20tanker%20om%20barnearbeidet%20Marie%20Mossige%20Utsyn%20nr.9%201947%20b1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="808" data-original-width="350" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivaIUOZA5ah9pXGptm6PGYvPlpagM3kVkhMSMaOXRCXG0pRWgdJOf3scv_zZI4dc7UvLdIiFb878P0cEP8cwARUMsab5cE1V5nbtHCWgYeYmagWBq-LTkhkkBm8MQ5YLZlyKTagXqM6ioRqECcBG9KEvRq7WrOr71QlwTHGlIdImpB53rK-zmz05bgnpjD/w278-h640/Noen%20tanker%20om%20barnearbeidet%20Marie%20Mossige%20Utsyn%20nr.9%201947%20b1.jpg" width="278" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Marie Mossige skrev denne artikkelen i Utsyn</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">nr. 9 1947</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Misjonssenter på
Kristianlyst</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Heimen til Marie hadde
lenge vært en misjonsheim og et misjonssenter. Hun hadde en åpen heim, og
brukte også løa til tjeneste for misjonen. I 1952 startet hun og Jon Bø et
guttelag, Eikebergs guttelag, som hadde sine samlinger i løa. Dette ble senere
drevet av Marie sammen med Per Tungland. Under krigen kom det opp et nytt behov
i misjonen. Mange misjonærer var heime og trengte bolig. I 1942 gav Marie sin
første tomt til misjonen. Her ble det bygget en bolig med to leiligheter, og
noen av de første til å flytte inn var Aasta og Magnus Tausjø. Senere skulle
flere misjonsvenner få kjøpe tomt av Marie, blant andre Tore Tungland, Sverre
Østebø, Magnus Tausjø og Eldor Rettedal. Da Marie døde, arvet NLM det som da
var igjen av garden.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHPrRHPDqk0uMKynaG2r5UsOC9uMQr0SzEqvGefAuLPrjiJVFyoSQDeWsuzoI4pn9z6Z8wN7h0WIkFfNAlWVQ2YE4VqnGqakaDxA-Koij4R9BqeXEKuPcdCiAlWZCJ691ecCSfN4iTYV5UHQRydFaxD2VIwJ8EmbVAxTy_tHruPjopEneK2iKYNitX70Nx/s2048/Per%20Tungland%2090%20%C3%A5r.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1536" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHPrRHPDqk0uMKynaG2r5UsOC9uMQr0SzEqvGefAuLPrjiJVFyoSQDeWsuzoI4pn9z6Z8wN7h0WIkFfNAlWVQ2YE4VqnGqakaDxA-Koij4R9BqeXEKuPcdCiAlWZCJ691ecCSfN4iTYV5UHQRydFaxD2VIwJ8EmbVAxTy_tHruPjopEneK2iKYNitX70Nx/w480-h640/Per%20Tungland%2090%20%C3%A5r.jpg" width="480" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Per Tungland var en nær medarbeider til Marie Mossige i misjonsarbeidet i Hillevåg</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">og Kristianlyst. Her fotografert på hans 90-års dag. (foto Ove Sandvik)</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhE3GHMm5sLD_ikIFJ2XHZWW7CRYReF8Y3ojUv-pYloqt_qXjWIVl_E6dy_9q-2zqyEJqZRj_iI6sc7rIQY7o0vJixsK36-OOAc6Ov18JbQOK1RjhhN_1AaFWGQJcl9Ydaddvyg3Bd-hA8cjCpI0KXsPtEGLRwTqI7hJd0_dCs1KXsEFmtQq4IODOIv_MLf/s654/Misjon%C3%A6rheimen%20Utsyn%20nr.31%201956%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="346" data-original-width="654" height="211" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhE3GHMm5sLD_ikIFJ2XHZWW7CRYReF8Y3ojUv-pYloqt_qXjWIVl_E6dy_9q-2zqyEJqZRj_iI6sc7rIQY7o0vJixsK36-OOAc6Ov18JbQOK1RjhhN_1AaFWGQJcl9Ydaddvyg3Bd-hA8cjCpI0KXsPtEGLRwTqI7hJd0_dCs1KXsEFmtQq4IODOIv_MLf/w400-h211/Misjon%C3%A6rheimen%20Utsyn%20nr.31%201956%20a.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Misjonærheimen på Kristianlyst. (Foto Utsyn nr.31 1956)</span></div></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">På midten av 1950-tallet innså
Marie at hun trengte avløsning, og som nevnt oppsøkte hun Per Tungland og kalte
han til å overta ansvaret for misjonslaget og guttelaget. Per skulle også bli
til stor hjelp for Marie i mange praktiske gjøremål i forbindelse med at hun
ville gi deler av garden til misjonen. Men hun fortsatte selv som leder for Hillevåg
kvinneforening for NLM.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">De to bedehusene i
Hillevåg begynte å bli gamle og lite tjenlige. I tillegg vokste Stavanger by og
trengte stadig mer areal både til veier, industri og til husbygging. Marie
innså at det måtte bli bygget et nytt bedehus, og hun ba i 1962 Per Tungland
ordne med ei tomt til dette bedehuset. Tungland tok kontakt med kommunen, og
det endte med et makebytte. Kommunen fikk fjellknausen Eikeberget til
friluftsområde, mens Marie fikk ei tomt på fem mål der Fjelltun senere ble
bygget. Denne gav hun til Hillevåg misjonsforening, med klausul om at det
skulle bygges bedehus på tomta.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgaiihov3BQn290ftRQl1vuekVhLVj1tsvMIHrPRdZ3A9TcBjEdW-62MPPzu01YJF9OgPFx1Sy9usoc_i32vgV53dGAzzF5dlrq01YQ_swzB2ICtNcI7hWq7o8E4DYLJsb5SBWK8tx2U7YQOVnamkZ9Ih-jmudWpCQz6hraes2MuNAQ2cGqZ2ANeBrRoZaN/s644/Marie%20Mossige%2070%20%C3%A5r%20Utsyn%20nr.6%201957%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="644" data-original-width="304" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgaiihov3BQn290ftRQl1vuekVhLVj1tsvMIHrPRdZ3A9TcBjEdW-62MPPzu01YJF9OgPFx1Sy9usoc_i32vgV53dGAzzF5dlrq01YQ_swzB2ICtNcI7hWq7o8E4DYLJsb5SBWK8tx2U7YQOVnamkZ9Ih-jmudWpCQz6hraes2MuNAQ2cGqZ2ANeBrRoZaN/w302-h640/Marie%20Mossige%2070%20%C3%A5r%20Utsyn%20nr.6%201957%20a.jpg" width="302" /></a>1</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Tore Tungland skrev en hilsen til Marie Mossige i Utsyn</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">nr.6 1957 i forbindelse med hennes 70 års dag.</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det viste seg snart at
misjonslaget i Hillevåg ikke var mange nok til å kunne bygge et nytt bedehus. Per
Tungland henvendte seg derfor til Stavanger krets NLM for å be om hjelp, men heller
ikke de så noen mulighet for å gå inn med midler til et slikt bedehus. Etter
hvert kom tanken opp om å bygge en studentheim på tomta, gjerne i kombinasjon
med en barnehage og bedehus. Kretsstyret valgte en komite for å arbeide med
dette. Denne komiteen besto av Per Tungland, Tore Tungland, Ragnar Johansen og
Johannes Kvalheim.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Tore Tungland var både
kretssekretær og formann i hovedstyret for NLM. Han tok saken opp i
hovedstyret, med tanke på å få til en slik utbygging på tomta. Hovedstyret gav
en foreløpig godkjenning og endelig vedtak ble fattet 25. januar 1972. Da ble komiteen
fra Stavanger omgjort til byggekomite, og ble supplert med Thomas Haavet som
komiteleder. Underveis i byggingen kom det et innspill fra Fjellhaug skoler. De
hadde så mange søkere til bibelskolen og misjonsskolen, at de ikke kunne ta opp
flere studenter. Spørsmålet var da om nybygget på Kristianlyst også kunne romme
en ny bibelskole. Som nevnt var byggingen allerede i gang da dette kom opp, og
lokalene var ikke tilpasset skoledrift. Likevel ble det vedtatt at
misjonssenteret også skulle inneholde en bibelskole. Tore Tungland, Reidar
Eriksen og Johannes Kvalheim ble oppnevnt til å forberede oppstarten av den nye
bibelskolen.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoK0tUEvJ9C2UY6R5ea_OFjsG4BlctgMshAlYExR7QYMzdHsFtbyo9LQbSYeFqLYbhoG5bbkjWrY7PteIMoVCqVwjUGB6yv66eEM5sI_CBy1AzmAZekuLaaDzPzRE4wxwdGnk0j2O68uDC1s-vEDtMezuCjge9dAUSOOTWGVblEevBW_g3GO8_wHOdK6dP/s960/Marie%20Mossige%20Johs%20EIken%20og%20K%C3%A5re%20Bleka%20Dagen%2026.09.1973.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="647" data-original-width="960" height="270" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoK0tUEvJ9C2UY6R5ea_OFjsG4BlctgMshAlYExR7QYMzdHsFtbyo9LQbSYeFqLYbhoG5bbkjWrY7PteIMoVCqVwjUGB6yv66eEM5sI_CBy1AzmAZekuLaaDzPzRE4wxwdGnk0j2O68uDC1s-vEDtMezuCjge9dAUSOOTWGVblEevBW_g3GO8_wHOdK6dP/w400-h270/Marie%20Mossige%20Johs%20EIken%20og%20K%C3%A5re%20Bleka%20Dagen%2026.09.1973.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Johannes Eiken og Kåre Bleka utenfor nye Fjelltun studentheim</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Dagen 26.09.1973)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Bygget sto ferdig høsten
1973, og Johannes Eiken ble ansatt som leder av studentheimen, med Kåre Bleka
som vaktmester og Oddborg Aase som ansvarlig for kontoret. Da det ble bestemt
at bygget også skulle inneholde bibelskole, ble avtalen at skolen skulle leie
en del av hyblene på studentheimen. De hyblene skolen ikke hadde bruk for,
skulle andre studenter kunne leie. 19. januar 1974 var alt klart for en stor
innvielsesfest for nybygget, og høsten 1974 startet det første kullet med 50
bibelskoleelever. Reidar Eriksen ble rektor og Johannes Eiken gikk fra å være leder
av studentheimen til å bli lærer på bibelskolen.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjM9z_WpDvH6i2F4x30MY9-PI5vE1K9sVd5IwolgUcOe9qDkO0YNHH-c433QugmhlzbkD9lHgr-a_wctRYNGUR_YBxrF68KeDDjSIIZ4CKVNsjCp_b07BFsFAWXJFUT7O3fxkwQb6cSl-ZTh6eMkOJS793sRtYaiqUc8nYBm0sjiGuWapeQ6Pr_reUKVPUs/s855/Marie%20Mossige%20og%20Tore%20Tungland%20innvielsen%20Fjlltun%20Utsyn%201974.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="457" data-original-width="855" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjM9z_WpDvH6i2F4x30MY9-PI5vE1K9sVd5IwolgUcOe9qDkO0YNHH-c433QugmhlzbkD9lHgr-a_wctRYNGUR_YBxrF68KeDDjSIIZ4CKVNsjCp_b07BFsFAWXJFUT7O3fxkwQb6cSl-ZTh6eMkOJS793sRtYaiqUc8nYBm0sjiGuWapeQ6Pr_reUKVPUs/w400-h214/Marie%20Mossige%20og%20Tore%20Tungland%20innvielsen%20Fjlltun%20Utsyn%201974.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Marie Mossige blir intervjuet av Tore Tungland på åpningsfesten</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">for Fjelltun studentheim. (bilde: Utsyn)</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhj6aPp_6L3TdkNoW1UfJfLObF1Yl8MEMT9lFvY2WhoTH5ht7TskgaLAXsDMOipfjkRnUgPl2kV1NXKef56XxxGvLDBRD0yuYhoMgh_w3vhcYA9e2svMtOZXOL0Z1Qj2X_u0JmMoKyoh7leM4_Zp443g5rBOGVyAmAMQb1DFFqYbg8piycwdKJEvTm_MMY-/s989/Marie%20Mossige%2019.01.1974%20b.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="772" data-original-width="989" height="313" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhj6aPp_6L3TdkNoW1UfJfLObF1Yl8MEMT9lFvY2WhoTH5ht7TskgaLAXsDMOipfjkRnUgPl2kV1NXKef56XxxGvLDBRD0yuYhoMgh_w3vhcYA9e2svMtOZXOL0Z1Qj2X_u0JmMoKyoh7leM4_Zp443g5rBOGVyAmAMQb1DFFqYbg8piycwdKJEvTm_MMY-/w400-h313/Marie%20Mossige%2019.01.1974%20b.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Marie Mossige sammen med sentrale misjonsledere.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto ukjent)</span></div></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Marie Mossige var gammel
og mett av dage da Fjelltun ble innviet. Men helsa hennes var såpass god at hun
kunne være med på innvielsesfesten, hvor hun også ble intervjuet av Tore
Tungland. Da alle planene om bibelskole og studentheim kom opp, var hun nok noe
skeptisk. Hennes store ønske var å få et nytt bedehus for Mariero, Kristianlyst
og Hillevåg. Hun måtte ha sine stunder sammen med Jesus i bønn, og fikk svar.
Hun fikk et ord fra Nehemjas bok: «Bygg huset»! Dermed var saken avgjort for
hennes del, og hun gav sin fulle støtte til å sette i gang. Om bedehuset ble et
klasserom på bibelskolen, hadde misjonsfolket i alle fall et sted å gå for å
høre Guds ord. Marie Mossige døde samme høsten som første kullet på bibelskolen
startet. Hun fikk flytte heim til Jesus 12. oktober 1974.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4kKos94z_7wk_vLcgNYad7adyYd0jQ__ORmdA9X0rciMSTCHjrpZxhEg4COzIjd7-vh6M6_nhDaRe7WJ-6ftTJ1M1qa6wJnOhowHk0S_mlHE93P-OGB0ucXEcgJz_1VYI8odbzCy0zGPNqrIfz9lPl2200ZyZj_D5PEWo5DqjOhjjpttkc_lIn-Nyd1LJ/s3363/Fjelltun%20.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1830" data-original-width="3363" height="217" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4kKos94z_7wk_vLcgNYad7adyYd0jQ__ORmdA9X0rciMSTCHjrpZxhEg4COzIjd7-vh6M6_nhDaRe7WJ-6ftTJ1M1qa6wJnOhowHk0S_mlHE93P-OGB0ucXEcgJz_1VYI8odbzCy0zGPNqrIfz9lPl2200ZyZj_D5PEWo5DqjOhjjpttkc_lIn-Nyd1LJ/w400-h217/Fjelltun%20.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Fjelltun (foto I Ordets tjeneste)</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghS-Llgqa-ognGd4sS6KMv9rENCoj6ZYJTVHeTHaDKBG_reJgYmuGoYElx0wjxQ3HFbwWHoM4F58UDdubOv2zTY1EtJAUhQ4UaFE7hlDZqWuQUmq_iStrN9UL9eBvZDzTN6JjLKlwkhbQT31adtYh3owSIAANpKY-eD3ja_vBwk-e6DL-Ybr9Yrv9CKxFj/s3397/Fjelltun%20personalet%201982.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2643" data-original-width="3397" height="311" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghS-Llgqa-ognGd4sS6KMv9rENCoj6ZYJTVHeTHaDKBG_reJgYmuGoYElx0wjxQ3HFbwWHoM4F58UDdubOv2zTY1EtJAUhQ4UaFE7hlDZqWuQUmq_iStrN9UL9eBvZDzTN6JjLKlwkhbQT31adtYh3owSIAANpKY-eD3ja_vBwk-e6DL-Ybr9Yrv9CKxFj/w400-h311/Fjelltun%20personalet%201982.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Personalet på Fjelltun 1982. (foto I Ordets tjeneste)</span></div></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Fjelltun bibelskole fikk
mange gode år i bygget på tomta som ble gitt av Marie Mossige. Etter hvert
minket derimot elevtallet, og skolen ble vedtatt nedlagt i 2017. Regionkontoret
til NLM Sørvest hadde da hatt tilhold i et nybygg på Fjelltuntomta i noen år. Etter
at Fjelltun bibelskole ble nedlagt, bestemt misjonen seg for å flytte
regionskontoret til Sandnesporten i Sandnes og Fjelltuneiendommen ble solgt til
et entreprenørfirma som skal bygge leiligheter. For å ivareta Maries intensjon
om bedehus, har NLM inngått en avtale om å få leie et møterom i
leilighetskomplekset til å ha offentlige møter i.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTe4TmI2srnix1gZa_sT43UuUWrZiBKU6COg_r8EtKdqQ4UXPrbrAvEzx1D7Kzpao6GFnIhIzQ8FmH-IY-TFvkZZAFBTztYr0qZYvaRnxqof80ZwISkcRYR7U9eaJSIZU6xEk4rG3Y3ReHa6_N5MnmuupK0b551MLmC6dO1IbP6lwdw9rpiUS9I5HYtjj7/s1014/Marie%20Mossige%20Minneord%20SA%2015.10.1974.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1014" data-original-width="994" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTe4TmI2srnix1gZa_sT43UuUWrZiBKU6COg_r8EtKdqQ4UXPrbrAvEzx1D7Kzpao6GFnIhIzQ8FmH-IY-TFvkZZAFBTztYr0qZYvaRnxqof80ZwISkcRYR7U9eaJSIZU6xEk4rG3Y3ReHa6_N5MnmuupK0b551MLmC6dO1IbP6lwdw9rpiUS9I5HYtjj7/w393-h400/Marie%20Mossige%20Minneord%20SA%2015.10.1974.jpg" width="393" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Minneord om Marie Mossige i Aftenbladet 15.10.1974</span></div><br /><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Kilder<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Erik Kjebekk: Verden for
Kristus. NLM 100 år (1991)<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">H.M.Fiskaa m.fl. red: Norges bebyggelse. Rogaland midtre del (1957)</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Haakon F. Myckland:
Norges bebyggelse. Sørlig seksjon. Rogaland midtre del. (1958)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Jakob Straume: Kristenliv
i Rogaland (1957)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Marit Alsvik: Hillevåg:
Fotovandring gjennom gamle Hillevåg og Kvalebarg (1993)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Nils Boganes m.fl. red: I
Ordets tjeneste. Fjelltun bibelskole 25 år.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Hugne Sjo: Marie Mossige –
en varm og frimodig misjonskvinne. Menighetsblad for Hillevåg (2018)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Per Tungland: Marie
Mossige, en misjonskvinne (1999)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Ætt og heim 1973: Andreas
Ropeid: Kirke, bedehus og lokal kirkelig organisasjon.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Histreg.no<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Nasjonalbiblioteket
(nb.no)<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;">Digitalarkivet.no<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 10pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-65482196516620730982023-12-01T10:24:00.003+01:002023-12-02T08:32:53.282+01:00En påminning fra Rasmus Espeland<p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 107%;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3r4L5u5mn8IfV8ip9vvG8sfoTw7nUOCMvrAetqxB8PDpvRJ16VlBzf_jsfrgzqKSs_eJccXtSY0-ONQ3y-TSG99BJGIRUpomTwfvRIgYYT1PiLDsOtTtTUEnc1FP81EWylC52ccb5sBXtZEHE5jIZxi0yE8xlAXUgyYG-Yfto0ayojo4w4VL3HCzfeae4/s1500/Innbydelse%20dagen.no.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="844" data-original-width="1500" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3r4L5u5mn8IfV8ip9vvG8sfoTw7nUOCMvrAetqxB8PDpvRJ16VlBzf_jsfrgzqKSs_eJccXtSY0-ONQ3y-TSG99BJGIRUpomTwfvRIgYYT1PiLDsOtTtTUEnc1FP81EWylC52ccb5sBXtZEHE5jIZxi0yE8xlAXUgyYG-Yfto0ayojo4w4VL3HCzfeae4/w400-h225/Innbydelse%20dagen.no.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Kom for alt er ferdig! (foto dagen.no)</span></div><br /><span style="font-size: 12pt; font-style: italic; font-weight: bold;">Min aller første andakt noensinne,
holdt jeg på Askvik bedehus i Hjelmeland 16. april i 1986. Det var på en
barnelagsbasar og huset var fullt av folk i alle aldre.</span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Jeg hadde nettopp svart
ja til kallet fra Misjonssambandet om å bli barne- og ungdomssekretær i
Stavanger krets, og skulle starte opp 1. mai samme år. Jeg hadde aldri holdt
noen andakt tidligere, men hadde avlagt vitnesbyrd på ulike møter. Da min
senere gode venn og kollega Egil Skutlaberg hørte at Stavanger krets hadde
ansatt en ungdomssekretær som aldri hadde holdt en andakt, sa han med rette: «De
er galne i Stavanger krets»!</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Jeg var veldig nervøs i
forkant. Tekst hadde jeg fått, men hva skulle jeg si om teksten? Og hvor lang
tid ville det ta å fremføre det jeg hadde notert i manus? Var det dette Gud ville
at jeg skulle si? Spørsmålene var mange og uroen veldig stor da jeg satte meg i
bilen for å kjøre de 45 minuttene fra Jørpeland til Askvik. Som vanlig var jeg
ute i god tid, og Martha Kleppa som var leder, tok vel imot meg. Etter hvert
strømmet folk til, og bedehuset ble stapp fullt.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9t-aTsVmCc93cdjlRykFCjUWaxTFLfMH9D58K2kEXcv4WlwHeaFLCCHIwbkrFwThekegllIHdTuIEWDnvqZIEcvWaJ_z6bvFaalSi_lBLVVH53D8awqDzrNGH_DOp9qW3VLT4NG79qYAfbbSjLWsufTKUXk9iw14PhzEjaVC5FMq2UKE4-8KbSeTynH8f/s599/Rasmus%20Espeland%20Forkynneralbum%20NLM%201991.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="368" data-original-width="599" height="246" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9t-aTsVmCc93cdjlRykFCjUWaxTFLfMH9D58K2kEXcv4WlwHeaFLCCHIwbkrFwThekegllIHdTuIEWDnvqZIEcvWaJ_z6bvFaalSi_lBLVVH53D8awqDzrNGH_DOp9qW3VLT4NG79qYAfbbSjLWsufTKUXk9iw14PhzEjaVC5FMq2UKE4-8KbSeTynH8f/w400-h246/Rasmus%20Espeland%20Forkynneralbum%20NLM%201991.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Rasmus Espeland. Fra Forkynneralbumet NLM 1991</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">På benken like bak der
jeg satt, så jeg at den gamle radikale forkynneren Rasmus Espeland (1909-1992) sitte.
Det gjorde meg ikke mindre nervøs. Like før jeg skulle fram å holde min andakt, dunket han meg i ryggen og sa: <b>«Jeg vil bare si deg at det er verdslige folk
i salen i kveld.» </b>Jeg husker ikke hvordan det gikk med andakten. Jeg håper
jeg fikk sagte et lite ord om Jesus. Når basaren var slutt tok Rasmus meg i
handa og sa med omsorg: «Jeg skal være med å huske på deg i bønn.» Rasmus sin
omsorg både for bygdefolket og for predikanten, glemmer jeg ikke så lett.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Rasmus Espeland sin
påminning til meg før denne første andakten min, har senere fulgt meg i min
tjeneste. Jeg er ingen vekkelsespredikant. Kanskje mer en forkynner med
nådegave til å tale til oppbyggelse, formaning og trøst? Likevel har Rasmus
stadig minnet meg på at jeg må regne med at det er folk jeg taler til som ikke
er frelst. Jeg har for det meste reist i forsamlinger med få til stede. Gjerne der
jeg kjente de som var møtt fram, og visste at alle bekjente seg som kristne.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYuUevHOhv4k3jrcjgkwy06YArAAg1z3Gi5rUDyjaVqreXc0iJoVwIGbRPMzi1ToYyY90IZLQrv9o3YNfGRXJMkN7c6oo4hLQjrLqz3RHsk-pVucG6ILHwDVGnq34Kd9JbQ_AQdoM7f1RBloCOVAzrXX1OTkycJNK3tB1-Mt5ZpiCH4umr5dkewlhAKqII/s1200/Innbydelse.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="674" data-original-width="1200" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYuUevHOhv4k3jrcjgkwy06YArAAg1z3Gi5rUDyjaVqreXc0iJoVwIGbRPMzi1ToYyY90IZLQrv9o3YNfGRXJMkN7c6oo4hLQjrLqz3RHsk-pVucG6ILHwDVGnq34Kd9JbQ_AQdoM7f1RBloCOVAzrXX1OTkycJNK3tB1-Mt5ZpiCH4umr5dkewlhAKqII/w400-h225/Innbydelse.jpeg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Du er innbudt til bryllup i himlen!</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Men saken er likevel den,
at kun Jesus kjenner hjertene. Bibelen minner oss stadig på den sannhet som
sangeren formulerer slik: «Så mange har navn av å være en kristen, men ånden og
ilden har sluknet hos dem». Lignelsen om de ti jomfruer som gikk for å møte
brudgommen (Mat 25), er et tydelig eksempel på dette. Kun halvparten av de som
bekjente at de var på himmelveien, hadde sin sak i orden med Gud. Menighetene i
Efesus og Laodikea (Joh.åp 2-3) er andre eksempel fra Guds ord. Derfor kjenner
jeg som predikant ikke til hvordan hjerteforholdet til mine tilhørere er. Det skal
være en påminning både fra Guds ord og fra gamle Rasmus, at vekkelsestonen
alltid må høre med i vår forkynnelse.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det betyr absolutt ikke
at vi skal gå rundt å mistenke våre kristne medvandrere, at det ikke er samsvar
mellom bekjennelse og hjerteforhold. Så sant ikke livet taler annerledes enn
bekjennelsen, skal vi anerkjenne hverandre som våre åndelige søsken.
Hjerteforholdet er uansett et forhold mellom den enkelte og Gud.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Som kristne, og ikke
minst som forkynnere, er vi kalt til å invitere til den store festen i
himmelen. Innbydelsen må ut til alle: «Kom for alt er ferdig». (Luk 14) Og til den
som bekjenner seg som kristen, oppfordrer Ordet om å be til Gud slik David
gjorde: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine
mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens
vei!» (Sal 139)</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Jeg er takknemlig for
påminningen fra gamle Rasmus Espeland denne onsdagskvelden i april 1986. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-71355096308386258572023-11-16T03:00:00.001+01:002023-11-16T03:00:00.139+01:00Ren og rettferdig himmelen verdig<p></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><i><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"></span></i></b></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b><i><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibAhrF0F5i2X2_TSMoB-XXB3SHu30pH1t-og_h5VUHy0R8hqgulzsT82brl5Wlnlhfs3wbefVdInvaz47wuoVZHMR43uoaKLbpbwxHKlbpUQOCB0u7IX5o79SGpkGcDP1g59uzJoblri0UnUipmZqge-HdVuPCNwQWT013XkdPqWTIOpz7A4PbKZKAbEWo/s1200/6705-gettyimages-manopjk.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="627" data-original-width="1200" height="209" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibAhrF0F5i2X2_TSMoB-XXB3SHu30pH1t-og_h5VUHy0R8hqgulzsT82brl5Wlnlhfs3wbefVdInvaz47wuoVZHMR43uoaKLbpbwxHKlbpUQOCB0u7IX5o79SGpkGcDP1g59uzJoblri0UnUipmZqge-HdVuPCNwQWT013XkdPqWTIOpz7A4PbKZKAbEWo/w400-h209/6705-gettyimages-manopjk.jpg" width="400" /></a></i></b></div><b><i><br />Jeg ble utfordret av det
danske tidsskriftet Nyt Liv, om å skrive om en sang som har betydd noe for meg.
Det ble både litt om forfatteren og om mitt forhold til sangen.</i></b><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Her er artikkelen på
norsk:<br style="mso-special-character: line-break;" />
<!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">En av de sangene som er
mest sunget på bedehusene i Norge de sist 100 år, er sangen Ren og rettferdig
himmelen verdig. Det er en sang som også har betydd mye for meg personlig. Jeg
har vokst opp i en kristen heim, og ble med mor og far på bedehuset fra jeg var
et lite barn. Denne sangen har fulgt meg gjennom livet, og har vært til hjelp med
å holde rett fokus i livet med Jesus.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Ole Brattekaas</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Sangen ble skrevet vinteren
1891/92 av en 30 år gammel gardsarbeider fra Telemark i Norge. Gardsarbeideren
het Ole Brattekaas og ble født i 1862. Ole vokste opp i en kristen heim, og
ikke minst hans mor var en høyst respektert kristen i bygda. Ole valgt imidlertid
å gå bort fra Jesus i ung alder. Han hadde ulike jobber på garder i nærheten av
heimen. I 1885 kom han som dreng på en gard i nabobygda Drangedal. Her ble han
gift Helene Marie Torsdatter.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">I 1890 skjedde noe som
skulle skake opp familien Brattekaas. En dag i september var en yngre bror av
Ole i arbeid ved ei elv i nærheten. Han var uheldig og falt i elva, og livet
sto ikke til å berge. Mikkel, som denne ungdommen het, ble bare 25 år gammel. Da
meldingen om brorens død nådde Ole, ble det stor sorg. Samtidig skapte
meldingen en sterk uro hos ham med tanke på hans sjel. Hva om det var han som hadde
druknet, hvor ville han da havne, måtte han spørre seg selv Etter brorens
begravelse, fortsatte uroen å øke hos Ole Brattekaas.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvbqnGLoV4FL6cCeR6tJn8_BleNMNf5zFk19a1yfQMPgTbrtV8CQVXqNFWKdrrcbbBJTG9YdAoqydbemNZFzfLeX5xqFF0zLCZP7jZuvhfKTLPGy-IJ4qwa0qlLNo0eC5dbZTUsnrpBuklNZtkrasKl3NOzv265MkbmO1Vbn7bp72_6j6BLagydm6LiF7p/s3483/Ole%20Brattekaas%20bilde%20Fast%20Grunn%20nr.1%201950%20a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3483" data-original-width="2431" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvbqnGLoV4FL6cCeR6tJn8_BleNMNf5zFk19a1yfQMPgTbrtV8CQVXqNFWKdrrcbbBJTG9YdAoqydbemNZFzfLeX5xqFF0zLCZP7jZuvhfKTLPGy-IJ4qwa0qlLNo0eC5dbZTUsnrpBuklNZtkrasKl3NOzv265MkbmO1Vbn7bp72_6j6BLagydm6LiF7p/w446-h640/Ole%20Brattekaas%20bilde%20Fast%20Grunn%20nr.1%201950%20a.jpg" width="446" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Ole Brattekaas (foto Fast Grunn)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">De to siste tiårene av
1800-tallet, var det vekkelsestider i de østlige deler av Telemark. En
predikant som fikk stå i mange og store vekkelser, var en original forkynner
fra Skåne i Sverige. Han het Anders Nilsson og ble født i 1849. Som ung
emigrerte han til Amerika, og her ble han frelst. Kort tid etter omvendelsen, kjente
han på et kall til å forkynne Guds ord, spesielt for hans egne landsmenn. Han
reiste derfor tilbake til Sverige, og ble etter hvert ansatt som forkynner i
Vestre Skånes Missionsförening tilsluttet Fosterlandsstiftelsen. Nilsson opplevde
å få stå i mange vekkelser i Skåne, men også i Norge.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Svenske-Nilsson, som han
ble kalt i Norge, var rosenianer og talte helst om Jesu stedfortredende lidelse.
Han hadde også ei lyrisk åre. Av hans mest kjente sanger i Norge, kan nevnes:
«Bli blott i sårene frelserens brud» og «Vi må videre frem, her er ikke vårt
hjem.» Nilsson sto i en stor vekkelse i Drangedal i 1886. Helene og Ole ble
ikke frelst da, men etter brorens død i september 1890, ble som nevnt Ole kalt
av Gud. Han klarte ikke å stå imot kallet, og ble frelst i en møteserie som Anders
Nilsson hadde i Drangedal, antakelig høsten 1890 eller i 1891.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Kanskje var det Anders
Nilssons lyriske åre, som også vekket en tilsvarende hos Ole. For det gikk ikke
lang tid etter at Ole ble frelst og kom til evangelisk frihet, før han begynte
å skrive kristne sanger. Ofte kom disse til han, mens han gikk og arbeidet på garden.
En av disse sangene var den kjente sangen som er nevnt i overskriften. Ole var
i arbeid på garden da han plutselig fikk et vers, som skildret hans tilstand
overfor Gud. Han hadde ikke papir tilgjengelig. For ikke å glemme ut
sangverset, tok han sin lille blyant opp fra lommen, gikk inn på låven og skrev
ned følgende vers på låveveggen:</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Ren og retfærdig,
himmelen værdig<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Er jeg i Verdens Frelsere
nu;<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Ordet forkynder, at mine
Synder<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Kommes nu aldrig mere
ihu.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">O, jeg er salig og just
fordi,<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Sønnen har gjort mig
virkelig fri,<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Fri fra Nøden, Dommen og
Døden<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Amen. Halleluja.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Senere skrev Ole
Brattekaas to vers til, og sangen ble snart kjent både i Norge og i
nabolandene. Ole og Helene flyttet til byen Kragerø sommeren 1892, og ble etter
hvert en kjær forkynner av Guds ord. Han var ansatt av Indremisjonen og Det
norske misjonsselskap. Høsten 1916 hadde han talt på en basar. Vel hjemme hos
vertskapet, falt plutselig hode hans bakover og han døde, kun 53 år gammel. Han
opplevde det som han hadde skrevet om i en annen av sine sanger:</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Vi må ferdige stå,
brudekransen ha på<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Og med olje i lampe og
kar<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Snart så lyder det bud:
Du skal møte din Gud<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Du skal se ham som
sonoffer var.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Mitt vitnesbyrd</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Som tenåring opplevde jeg
en vekkelsestid, det året jeg gikk på Fjelltun bibelskole i Stavanger. Jeg var
med i bedehusets ungdomsforening, sang i kor og var også ofte til stede på vanlige
møter. Jeg ville ta min kristendom på alvor og ønsket gjerne å bli en enda
bedre kristen enn det jeg syntes jeg var. Dette var en av grunnene til at jeg
søkte på bibelskole.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Etter noen uker på
bibelskolen, satt jeg på et møte og hørte en medelev sitt vitnesbyrd. Da hun
ba, takket hun Jesus for at han hadde tilgitt henne alle hennes mange synder. Jeg
satt på stolen og ba litt annerledes. Jeg takket Jesus for at jeg ikke var så
stor en synder. Mens jeg ba denne bønnen, kom jeg til å tenke på fariseerens
bønn i tempelet:</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">«Fariseeren sto for seg
selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker:
røvere, urettferdige, horkarer – eller som denne tolleren. Jeg faster to ganger
i uken og gir tiende av alt jeg tjener.» (Luk 18:11f) Jeg er overbevist om at
det var Den hellige ånd som minnet meg på at jeg nå ba slik fariseerens ba. Det
ble en vekker for meg, og jeg måtte be slik det står i en annen sang: «Vis meg
mine brister så jeg aldri mister nådens legedom»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Det tok ikke lang tid før
jeg ble avslørt som en synder, og fikk glede meg i tollerens bønn, «Gud vær meg
synder nådig (Luk 18,13). Men det var likevel noe som plaget meg. Det var alle
mine forsømmelsessynder. Jeg visste at jeg en dag skulle fram for den hellige
Gud, og da forsto jeg at livet mitt slettest ikke hadde vært slik Gud ville det
skulle være. Det var gjerninger Gud hadde lagt ferdige for meg som jeg ikke
hadde gått i. Livet mitt var så ufullkomment.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8bloyqIl5TMr6GOGNTmC5oBRDmoz8PUZM8SbxuDUHbFK4EEGSXP2uk75kVkXTa1mwcRjVAPlj6bn-yyemhj4SC0H6m-HrQ48CSoBmkx4327InWL_yPFyhT_yCOAoFnEI0oRHhpRb3XPo5DGMPHqE6T_dx34sX_1f24j60aUti1Dia9evi0tk-sjegt-AZ/s1024/tolleren%20og%20fariseeren%20i%20tempelet.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="576" data-original-width="1024" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8bloyqIl5TMr6GOGNTmC5oBRDmoz8PUZM8SbxuDUHbFK4EEGSXP2uk75kVkXTa1mwcRjVAPlj6bn-yyemhj4SC0H6m-HrQ48CSoBmkx4327InWL_yPFyhT_yCOAoFnEI0oRHhpRb3XPo5DGMPHqE6T_dx34sX_1f24j60aUti1Dia9evi0tk-sjegt-AZ/w400-h225/tolleren%20og%20fariseeren%20i%20tempelet.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Tolleren og fariseeren i tempelet</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Litt lenger ut i
skoleåret satt jeg på et nytt møte. Han som forkynte Guds ord hadde som tekst
Gal 2,20: «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå
lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga
seg selv for meg.» (Gal 2:20) Predikanten skildret Jesus sitt liv. Jesus gjorde
aldri ei synd. Han tenkte aldri en uren tanke. Hans tunge sa aldri noe i strid
med Guds vilje. Jesus var lydig mot alt det Gud Fader ba han om å gjøre. Jesus
levde et liv som passer inn i himmelens renhet og hellighet. Så fortsatte
predikanten med å si at den dagen du tar imot Jesus som din frelser, er det
Jesus sitt liv som teller for Gud.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Det var som ei tung bør
falt av ungdommens rygg. Evangeliets lys gikk opp for hjertet mitt. Jeg fikk se
at «holder ikke min kristendom mål, så holder min Herre Kristus» (Rosenius) Da
ble også sangen til Ole Brattekaas en av mine kjæreste sanger. «Ren og rettferdig,
himmelen verdig er jeg i verdens frelser alt nu» Her og nå er jeg verdig til å
bli med Jesus til himmelen. Ikke fordi jeg har lykkes med min kristendom, jeg
er ren og rettferdig ene og alene i Jesus.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Jeg er fri fra alle
fordømmelser og anklager. Hadde det vært spørsmål etter noe hos meg, hadde
anklagerne hatt rett og fordømmelsen vært helt fortjent. Men jeg er «frelst og
salig, fordi Sønnen har gjort meg virkelig fri! Fri ifra nøden, dommen og døden.
Amen Halleluja.» Nå har det gått mer enn 40 år siden dette skjedde. Fremdeles
kommer tanker om at jeg må lide, kjempe og stride for å få hele gjelden betalt.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Derfor trenger jeg å høre
forkynt og å lese i Guds ord, det samme som jeg hørte den gang. «Lammet har vundet,
blodet er rundet. Amen Halleluja.» Paulus vitnet også om dette til sine venner
i Korint. Han nevnte alt han hadde måttet lide for evangeliets skyld.
Forfølgelse, ulykker og tortur. Han hadde også hatt en veldig åpenbaring, der
han ble rykket like ikke i himmelen. Men ingen ting av dette var nok, nei, han
fikk høre et annet budskap: «Min nåde er nok, for deg, for min kraft fullendes
i skrøpelighet.»<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Til Filipenserne sa han
det så sterkt at han regnet alt sitt eget for skrap, «for at jeg kan vinne
Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av
loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på
grunn av troen.» (Fil 3,8-9)</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Da er det godt å stemme i
med den nyfrelste Ole Brattekaas: «Nu er vi frie, hør og gi akt! Synden på
verdens frelser er lagt. Gud nu forkynner nåde for synder. Amen halleluja!»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p> Nyt Liv sin heimeside: nytliv.dk </o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p><br /></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p><br /></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p><br /></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p><br /></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p><br /></o:p></span></p><br /><p></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6290112275200891569.post-77732833979060543602023-11-09T03:00:00.001+01:002023-11-09T03:00:00.131+01:00Lite hjelp hos lekmannsbevegelsen?<p><b><i><span style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 107%;"></span></i></b></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b><i><b><i><span style="line-height: 107%;"><div class="separator" style="clear: both; font-size: 12pt; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQbHqWFFY3r1QtUFbwxmqt2TQRlvu7xP_R2B2-VPmssKG19jcKgwTI1d2PrLemAVTggauXxVVjJ_jcnl7lxippyBqmyhCfBI4d80k3XdlSOElaZnHlArj_TmmiUZqrM-aouIpaSJ7Yl-b-GIRICc2LZ9PHeEPQWpz7yy8dXP54eYpwv_Xvh7_V-mkkqN1M/s4272/IMG_9964.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2848" data-original-width="4272" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQbHqWFFY3r1QtUFbwxmqt2TQRlvu7xP_R2B2-VPmssKG19jcKgwTI1d2PrLemAVTggauXxVVjJ_jcnl7lxippyBqmyhCfBI4d80k3XdlSOElaZnHlArj_TmmiUZqrM-aouIpaSJ7Yl-b-GIRICc2LZ9PHeEPQWpz7yy8dXP54eYpwv_Xvh7_V-mkkqN1M/w400-h266/IMG_9964.JPG" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Ett av de mange bedehusene i Norge, Uskedal bedehus </span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto Ove Sandvik)</span></div><br /><span style="font-size: 12pt;">Denne høsten har jeg to
ganger møtt en påstand om at det er lite eller ingen hjelp å finne i det
lavkirkelige kirkesyn, når menigheter skal organiseres. Og det av sentrale
medarbeidere i Misjonssambandet (NLM)!</span></span></i></b></i></b></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Første gang var på en intern,
men ikke lukket, samling. Her ble det hevde at NLM ikke har noe å bidra med,
med sitt lavkirkelige syn, når det gjelder å gi hjelp til nasjonale kirker med
å organisere seg. Den andre gangen var i et innlegg på Facebook 03.11.23 av
Endre Stene. Her la han ut en lenke til sin nye mastergrad (gratulerer!). Denne
har jeg enda ikke hatt kapasitet til å lese. I introen skriver han imidlertid
følgende: «For noen år siden ble jeg forsamlingsleder i en
misjonssambandsforsamling. Da ble jeg tvunget til å forholde meg til
menighetsteologiske problemstillinger (ekklesiologi). Jeg erfarte snart at det
var lite hjelp å hente i min egen tradisjon.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Endre og jeg har stått
sammen i mange saker i NLM, ikke minst når det gjelder bibelsyn. Samtidig har vi
hatt ulikt ståsted når det gjelder kirkesyn. Slik jeg oppfatter han, har han et
«markert frikirkesyn», mens jeg nok kommer inn under det Endre kaller for «den
radikale lekmannsbevegelse». Kort tid etter at NLM ble stiftet i 1891, ble ulike
kirkesyn årsak til en dramatisk splittelse, kalt ordinasjonsstriden. Det store
flertallet av NLMs misjonærer i Kina, ønsket en kirkeordning og liturgi
tilsvarende Den norske kirke i de nye menighetene i Kina. De ønsket også
ordinasjon av de mannlige misjonærene. Dette var et overveldende flertall av
lekfolket i Norge imot. De ville ha minst mulig faste former og ingen
ordinasjon. Striden endte i 1901 med at omtrent halve misjonærflokken sa opp
sin stilling, og de fleste av dem gikk over i Misjonsselskapet.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Senere var det et lite
mindretall i NLM som tenkte frikirkelig, mens det store flertallet fulgte
hovedtrekkene i Ludvig Hopes kirketenkning, som Endre Stenes masteroppgave er
en analyse av. Senere var flere sentrale ledere i NLM markerte i sin veiledning
om dette, med tilslutning til hovedtrekkene i Hopes syn. Det er nok å nevne
navn som Tormod Vågen, Steinar Hunnestad, Oscar Handeland, Jon Kvalbein og
Josef Tungland.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Like før årtusenskiftet,
skjedde en nyorientering i NLM. Da ble det fra sentralt hold åpnet for impulser
fra amerikanske kirkevekstmenigheter. Arne Helge Teigen som har vært Endre Stenes
veileder for mastergraden, skriver i en Facebook kommentar under Endre Stenes
innlegg: «De siste tjue årene (og før det) er praksis i lavkirkelige kretser
preget av at man temmelig pragmatisk og selektivt plukker fra amerikanske
kirke-bevegelser. Det har bidratt til fragmentering i norsk kristenhet, bestemt
av diverse teologiske og kirkelige preferanser og ditto amerikanske kirker eller
bevegelser.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Samtidig som det ble
åpnet vide dører for disse impulser, ble det nesten slutt på profilforedrag og
bibeltimer om NLMs opprinnelige kirkesyn. Jeg er redd for at dette har ført til
at den siste generasjon misjonsvenner mer eller mindre er fremmed for det
radikale lekmannssynet, der forkynnelse er hovedsaken og der vekkelse, det
allmenne prestedømme og nådegavenes frie løp er sentrale deler. Jeg håper jeg
tar feil, men jeg frykter for at noe vesentlig «er blitt borte på veien».</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIYNwu7RoUxSOmEpHUzVNmexrzRYFfn1zvqHgYXAgjCLzkSR1o2XgFEh4YL5D1yTb-qphBUg7-K3kKVBQ-GzaVOYO4jewV-Y_L1FA7m2iIo7XFF-0W7TNTK9QlTqy8pvgaFvRbMHehqpD-PB5qlLyXU3jiWhRd_DcnbRltvUX1ZJ9xv3i6H89QAd2SHjDT/s2139/Steinar%20Hunnestad%20og%20Oscar%20Handeland.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2043" data-original-width="2139" height="306" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIYNwu7RoUxSOmEpHUzVNmexrzRYFfn1zvqHgYXAgjCLzkSR1o2XgFEh4YL5D1yTb-qphBUg7-K3kKVBQ-GzaVOYO4jewV-Y_L1FA7m2iIo7XFF-0W7TNTK9QlTqy8pvgaFvRbMHehqpD-PB5qlLyXU3jiWhRd_DcnbRltvUX1ZJ9xv3i6H89QAd2SHjDT/s320/Steinar%20Hunnestad%20og%20Oscar%20Handeland.jpg" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Oscar Handeland og Steinar Hunnestad var profilerte</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">ledere med et radikalt lekmannssyn.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(foto ukjent)</span></div><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Endre Stene skriver at
det var lite å hente som forsamlingsleder hos det radikale lekfolket. Det
stemmer nok med hans frikirkesyn. Selv finner jeg veldig mye hjelp i dette radikale
kirkesynet. Jeg vokste opp i en forsamling på bedehuset på Jørpeland. Her hadde
de fleste misjonsorganisasjoner sine møter. De fleste NLMere gikk sjelden og
aldri i gudstjenestene i Den norske kirke (DNK). De hadde sin åndelige heim på
bedehuset, med forkynnelse og nattverd i De helliges samfunn.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Etter hvert som bånda mellom
DNK og staten ble løsere og til slutt også brutt, og DNK ble liberal i vedtaks
form, var det naturlig også å starte med konfirmasjon og dåp på bedehuset. Prinsipielt
kunne dette skjedd mye tidligere. Men da dette skjedde kom det fram det jeg har
kalt en mindreverdighetsfølelse for arbeidet på bedehuset. Da var det plutselig
mange som mente at vi ikke kunne drive som før. Nå måtte vi bli frikirke med
faste former og liturgier, og hierarkiske strukturer, var de nye toner. Mange
av disse var sterkt påvirket av megakirker i USA, noe som burde vært helt
fremmed for bedehusfolket.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Jeg er veldig takknemlig
for at vi får samle mye folk på søndag formiddagsmøtene i mange av bedehusene
våre. Det er en stor oppmuntring å komme rundt på ulike bedehus og møte folk i
alle generasjoner. Her får vi ikke minst nå mange i generasjonen(e) under 50 år,
noen som vi har hatt vanskelig å nå i vår vanlige virksomhet. Det er flott at de
unge familiene vil ha både forkynnelse, nattverd, dåp og konfirmasjon på
bedehuset.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Samtidig må vi ikke bli
historieløse. Vi har vårt kall i NLM, som en vekkelsesbevegelse i Norge og på
misjonsmarken – «Verden for Kristus». På Hans Nielsen Hauge sin tid, var gudstjenesten
søndag formiddag stort sett den eneste samlingen om Guds ord. Og der var
presten «pytt og panne». Da vekkelsen brøt på, ble nådegavene frigjort og
vekkelsesfolket innså at det er for lite å samles kun søndag formiddag. Vi
trenger mere mat!</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Vekkelsen og den åndelige
matlyst kan ikke noen mennesker produsere. Det er et verk av Guds ord ved Den
Hellige Ånd. Det underet kan skje også i vår tid. For Gud er den samme.
Menneskene er de samme syndere som før. Den Hellige Ånd er den samme. Om dette
underet skjer, tror jeg det vil vise seg at idealene fra den radikale
lekmannsbevegelse vil stå seg godt.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p>Ove Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/04351879230722059175noreply@blogger.com2