Våre muslimske naboer

(Foto: cnn.com)

Det er en stor nåde og velsignelse å ha fått bli født og vokst opp i Norge. Her er fred og frihet, og størst av alt, her er Jesu navn kjent.

Mange andre er født inn i samfunn med krig og undertrykkelse, uten å ha hatt mulighet for å høre om Jesus som er den eneste veien til frelse. Vi opplever i vår tid en stor tilstrømning av flyktninger til Europa. Mange av disse kommer fra muslimske land.

Det er til tider nedslående å lese på sosiale medier når flyktningesaken og terror står på agendaen. Vi kan der lese mange uttalelser som omtaler annerledes troende og folk fra andre kulturer, på en måte som vitner om lite omsorg og kristen nestekjærlighet.

Den som er muslim tror på en avgud. Det er ingen frelse i å tro på og tilbe Allah eller Muhammed. Dette er muslimens stor nød, som han ikke er klar over. Denne nøden er også vår nød, vi som har møtt Jesus. Får de ikke høre om Jesus, går de evig fortapt. Vårt kall er å bringe alle evangeliet. Også muslimene.

Det er nesten umulig å reise til mange av de muslimske land for å forkynne evangeliet. I mange av disse landene er det strengt forbudt å forkynne Guds ord. Nå kommer imidlertid flere fra disse områdene til oss. Det er en stor mulighet som vi bør være takknemlig for.

Så opplever vi at noen av disse flyktningene kommer med onde hensikter. Terroren har skapt frykt og mye nød i Europa. Dette må selvsagt myndighetene motarbeide med alle lovlige midler. Samtidig ser vi at mange helt uskyldige muslimer blir rammet av hat og mistro på grunn av noen få medtroendes grusomme handlinger.

Moske i Afrika

Jesus talte en gang om hvordan vi kristne skal forholde oss til andre mennesker: «Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere,» Matt 5:44 Jesus elsker alle mennesker med en evig kjærlighet. Han gav sitt liv for å frelse oss. Det gjelder folk fra alle nasjoner og fra alle religioner.

Så er det helt naturlig og rett at også vi som er kristne ser ulikt på hvordan vi skal takle en flyktningkrise. Alle er enige om at det må være en grense for hvor mange flyktninger vi kan ta imot i Norge. Noen vil ta imot mange, andre få og heller hjelpe mer i nærområdet. Dette er en politisk sak som også vi som kristne kan se ulikt på.

Men Guds kall til oss kristne er ikke til å misforstå. «Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!» 2 Kor 5:20. Misjonsbefalingen peker til hele jorden, enten det er norske «hedninger», muslimer, buddhister eller andre troende og ikke-troende. Det er bare en vei til frelse, og den er vi satt til å forkynne for hele verden.

Og Guds bud gjelder fremdeles: «Du skal elske din neste som deg selv.»