Hva vil det si å være frelst, og hvilke
konsekvenser får det for livet mitt?
"Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et
hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han
som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds
folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn." 1Pet 2:9-10
Norsk Luthersk Misjonssambands DNA
Da jeg fikk høre om denne
spesielle markeringen av NLMs identitet som skulle være tema for dette møte,
var det to korte setninger som jeg stanset ved og som jeg tror har preget og
håper enda preger, organisasjonen vår. Den ene setningen er Paulus sin bønn og
hjertesukk for sitt folk Israel slik det står i Rom 10,1: «At de må bli frelst». Den andre setningen er et leirmotto vi hadde
på noen leirer for 30 år siden: «Det er himmelen det gjelder».
NLM ble startet nettopp med
dette som hjertesak: Jeg selv må bli frelst og jeg må få andre med meg til
himmelen. Det er kun to mulige utganger av livet for alle mennesker. Enten
havner du i himmelen, eller så går du fortapt. Det gjelder også kineserne, som
var det konkrete misjonskallet for dem som startet NLM. «Hver eneste dag dør
tusenvis av Kinesere uten å ha hørt evangeliet forkynt. Det er vårt kall og
vårt ansvar å bringe dem det glade budskap» Det er noe av dette teksten vår
taler om.
Et nytt liv
Den dagen du ble frelst, født
på ny, skjedde noe fantastisk i ditt liv. Du ble plutselig en ny person, helt
forskjellig fra den du var før. Du gikk
over fra å være åndelig død til å leve. Fra mørke til lys. Du ble flyttet fra
en vei som hadde helvete som endeholdeplass, til en smalere vei som har
Himmelen som mål. Samtidig gikk du fra å være djevelens barn, til å være Guds
barn. Det er ikke småtteri, det er ufattelig stort.Dette nye livet har annen
trang og lyst enn det gamle. Det nye livet vil det Jesus vil. Det har et sterkt
ønske og trang etter å oppfylle og leve etter Guds bud og formaninger, samtidig
som det hater synden og syndens lyster.
Men samtidig som du ble en ny
person, er du fremdeles ditt gamle «jeg». Så lenge vi er her
på jord har vi to naturer som
er i innbitt kamp med hverandre. Den gamle natur vil det motsatte av den nye.
Den gamle natur elsker synden og vil ha deg bort fra Jesus, den nye naturen
sier «nei, for all den ting jeg visste, kan jeg ei min Jesus miste». Denne
kampen er et kjennetegn på åndelig liv.
En utvalgt ætt
Så er det Guds attest til oss
som er frelst vi har lest i dagens tekst. Det er vår stand som frelste syndere
som skildres Det første som nevnes er at vi er «en utvalgt ætt». Vi er utvalgt til
å være Guds barn. Utvalgt til å tilhøre Jesus-slekta. Den ætta som skal arve
evig salighet i himmelen. Her er det ikke snakk om noen dobbel utvelgelse. At
noen mennesker er utvalgt til å gå fortapt og noen til å bli frelst. Nei, utvelgelsen
i Kristus. Gud har utvalgt dem som er i Kristus til å tilhøre hans ætt.
I den gamle pakt var det
Israel som var Guds utvalgte folk. I 5 Mos 7,6-8a ser vi hva utvelgelsen
grunner seg i: «For et hellig folk er du
for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt av alle folk på jorden til å
være hans eiendomsfolk. Ikke fordi dere var større enn alle andre folk, fant
Herren behag i dere, så han utvalgte dere. For dere er det minste av alle
folkene. Men fordi Herren elsket dere..» 5Mos 7:6-8a Israelsfolket utmerket
seg ikke på noen positiv måte overfor andre folk. Heller tvert imot: De var de minste
av alle folk. Nei, utvelgelsen grunner seg i at «Herren elsket dere».
I den nye pakt er det de
frelste som er Guds folk. Løftene til Israel gjelder nå Guds folk. Jeg er så glad at det også i dag er
slik at frelsen ikke grunnes på at det er noe i meg som må behage Gud for at
jeg kan bli frelst, men som Gud sier hos Jesaja Jes 43,24-25: «Du har bare trellbundet meg med dine synder,
og plaget meg med dine misgjerninger. Jeg, jeg er den som utsletter dine
misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.» Det er
min redning.
Så er Israel enda Guds
utvalgte folk. Gud har en spesiell plan med Israel. Nå har de fått sitt land
igjen, etter skriftene. En gang skal de som folk vende seg til Jesus. Men
frelsen og velsignelsen tilhører dem som tro på Jesus, enten vi er hedninger
eller jøder.
I Efeserbrevet 1 står det om
all åndelig velsignelse som tilhører denne utvalgt ætt. Vi skal lese noen av
disse herlige versa. V.3-7: «Lovet være
Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig
velsignelse i himmelen i Kristus. For i ham har han utvalgt oss før verdens
grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.
I kjærlighet har han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus
Kristus, etter sin frie viljes råd, til pris for sin nådes herlighet, som han
ga oss i Den Elskede. I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes
forlatelse, etter hans nådes rikdom.» Dette eier de som er med i den
utvalgte ætt.
Så legger vi også merke til at
det er snakk om ei ætt, ei slekt – ikke enkeltpersoner. Fredrik Wisløff sa det
på denne måten: «Kristendommen er ingen enkeltmannssak, kristendommen er
sosial.» Vi er skapt til å leve i De helliges samfunn. Det er et åndelig
sykdomstegn hvis du ikke har trang til å samles med Guds folk om forkynnelsen
av Guds ord.
Kongelig presteskap
Det neste som sies om de
frelste er at de er «et kongelig presteskap». I den gamle pakt var prestene mellommenn mellom Gud og menneskene.
En spesiell stamme, Levi, ble utvalgt til å være prester, og de fikk ikke land
på samme måte som de andre stammene da jødene kom tilbake fra Egypt. Det var kun
prestene som hadde lov å gå inn i De Helligste rommene i tempelet. Prestene
skulle være mellommenn mellom Gud og menneskene.
I den nye pakt finnes ingen slik
gammeltestlamentlig prestestilling. Alle kristne er prester. Vi trenger ikke
noe menneske som mellommann. Vi har en, og det er Jesus Kristus. Dette blir
kalt for «Det allmenne prestedømme». Alle Kristne er prester og andre prester
kjenner ikke NT til, sa Luther. Alle kristne skal få ha sin prestetjeneste der
de er plassert. I heimen, på traktoren, bak kateter og kontorpult. Noen driver
barnelag, noen er forkynnere eller misjonærer. Er du frelst er du kongelig
prest der du er i din hverdag!
Så har vi fått ulike
nådegaver. Alle frelste har en eller flere. Disse nådegavene skal den utvalgte
ætta, menigheten få ta i bruk. For nådegavene er ikke til personlig framvisning,
men til tjeneste i menigheten. Her har vi et forvalteransvar. Gud spør ikke
etter dyktighet. Han gir selv den utrustning du trenger til din tjeneste, men
Han spør etter lydighet. Er du villig til å svar ja på Jesu kall, eller
prioriterer du heller det som din gamle natur elsker?
Så sier kanskje noen: Når
alle er prester, hvorfor er NLM da motstander av kvinnelige prester og eldste. Selv
om alle, både kvinner og menn, er «kongelige prester», er det en hyrde og
eldstetjeneste som Guds ord sier skal være mannens ansvar, et ansvar kvinnen
skal slippe.
Et hellig folk - et folk til eiendom
Det neste uttrykk om Guds
barn er «et hellig folk.» Du som er frelst er hellig! Det skjedde noe i frelsen: «.. dere
ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene,» 1Pet 1:18 Du
ble kjøpt fri fra dårlig ferd. Syndene ble tilgitt og du ble innviet til hellig
liv Hellig betyr utskille, en flekkfri renhet. Derfor formanes Guds folk til
ikke å skikke seg lik med denne verden. Vi er rene og fullkomne i Jesus. Det
sier Ordet så klart mange steder. Du som er frelst står for Gud som om du aldri
har syndet. Samtidig sier ordet at vi skal leve et hellig liv, et liv som er omvendelsen
verdig.
Dette hellige folket er Guds eiendomsfolk. Tenk å få tilhøre Jesus.
Få være hans eiendom.
Jeg er veldig glad i ordene i
Jes 43,1-3a: «Og nå, så sier Herren, som
skapte deg, Jakob, som dannet deg, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg,
kalt deg ved navn, du er min. Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og
gjennom elver, skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du
ikke svies, og luen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren din Gud, Israels
Hellige, din frelser. Jeg gir Egypt til løsepenge for deg, Etiopia og Seba gir
jeg i ditt sted.» Det sier noe stort om det å være Guds barn.
For å forkynne
Dette hellig utvalgte
kongelige presteskap har fått et kall: Å forkynne Jesu frelsesverk så flere kan
bli frelst. Vi er ikke her på jord for oss selv, men for å vinne mennesker for
himmelen. Og troen kommer ved forkynnelsen vi hører.
Jeg har det siste halvåret
lest mye om de først Kinamisjonærene fra Sokndal. Den første kvinnelige
misjonær for NLM var fra Sokndal, Gjertine Aarrestad Johnsen. Hele fem
ungdommer fra Sokndal reiste til Kina før NLM var fylt 20 år. Bare en av dem kom tilbake til Norge. Tre døde
av sykdom etter kort tid. En ble skutt av røvere, Tønnes Frøyland. På minnesamværet
i Sokndal etter Frøiland, svarte en ny ungdom ja til misjonærkallet. Han kjente
godt til de tre som døde av sykdom og han som de nå mintes som var blitt skutt.
Likevel måtte også han reise, selv om det skulle koste han livet. Skulle
kineserne bli frelst, måtte de få høre evangeliet. Å lese om disse har vært til
fornyelse av kallet. Vi kan ikke holde skatten for oss selv.
Tønnes Frøyland (nr.2 f.v.) klar til avreise til Kina i 1909
Er du frelst?
Jeg synes siste setningen i
teksten er så fantastisk fin. «Dere som ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.» Alle mennesker søker og
leter etter meningen med livet. De aller fleste søker etter en frelser. Men det
er umulig for noe menneske å finne frelsens vei av oss selv. «Vi vente oss hver til sin vei» står det
i Jes 53,6. Bare ikke til den rette vei, Jesus.
Men du som får høre forkynt
om Jesus som ble såret for sine overtredelser, knust for dine misgjerninger,
straffen ble lagt på Jesus for at du skulle ha fred, og ved hans sår har du
fått legedom. Du får denne frelse og miskunn som en gave, om du bare vil ta
imot! Det går an å leve et langt liv i aktivitet på bedehuset, uten å være
frelst. Det er ikke aktiviteten og tjenesten som frelser, kun Jesus! Er du
frelst?
(Tale holdt på Gilja
bedehus søndag 27.08.2017. Talen ble noe kortere enn manuset)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar