Har du livet?

 

«Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.» 1Joh 5:12

Jesus er livet

Den som har Jesus, han har Livet, leste vi. Har du glemt det i løpet av sommeren? Da tenker jeg ikke på om du har glemt at det er slik det er, men om du får leve i det og glede deg over det! Tenk, det er virkelig sant, at fordi jeg har Jesus i mitt hjerte, har jeg det evig liv. Så er jeg frelst og har himmelen i vente.

Vi roter det lett til for oss og tenker at å være en kristen, er å forbedre seg. Når jeg så mislykkes med nettopp det, kommer mismotet sigende. Jeg er jo så sløv i mitt gudsliv, det blir smått med bibellesning og bønn, ja, jeg har lite lyst til det mange ganger. Jeg blir lett irritert mot mine egne og oppfører meg ikke slik jeg skulle. Jeg taler om vær og vind, men så bitte lite om Jesus.

Når slike tanker kommer, ligger det til vår gamle natur å tenke at nå må jeg ta meg i sammen. Men så har du gjerne levet så lenge med Jesus at du vet at det hjelper lite. Da er det en annen kjødelig tanke som lett kommer opp. Jeg må be Jesus om kraft til å leve bedre som en kristen. Slik tenker fariseerne.

Å være et Guds barn er noe helt annet enn å få kraft fra Gud til å leve kristelig. Å være en kristen er å eie et fullkomment liv. Du kan ikke bli bedre kristen enn du er. Du kan ikke bli mer syndfri overfor Gud enn du er. Å være en kristen er å eie Livet, å eie Jesus.

Du må fødes på ny

Alle mennesker er under samme kår. Vi er syndere i tanker ord og gjerninger. Vi er åndelig døde. Du kan piske en død så mye du vil, han gjør aldri en god gjerning i Guds målestokk. For han er død. Du kan be Gud om å gi den døde kraft, men ingen ting skjer. Han er jo død.

Derfor sier også teksten at «den som ikke har Sønnen har ikke livet». Den som ikke har tatt imot Jesus har ikke Livet, han er fortapt og på vei mot en evig gru.

Å bli en kristen, er å få et nytt liv. Jesus sa til Nikodemus: Du må bli født på ny! I Efeserbrevet står det: «Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst.» (Ef 2:4f) Å bli en kristen er å bli vekket opp fra de døde og få et nytt liv! Du blir vekket opp og ser at du er en fortapt synder. Du kan ikke annet i din nød, enn å be med tolleren i tempelet, «Gud vær meg synder nådig!»

Hvordan er det nye livet? I Kol 3,4 står det at Kristus er mitt liv! Og i ett av mine løsningsord står det på denne måten: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg.» (Gal 2:20)

Hvordan er Jesus sitt liv? Mye kunne vært sagt. Jeg tar bare med fra 1 Pet 2,22-23: «Han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.» Jesus sitt liv er fullkomment, hellig og rent. Og tenk, slik er du for Gud, om du «har Sønnen».

Skjult i Kristus

På GF ble vi minnet om denne herlige sannheten av generalsekretær Øyvind Åsland. Paulus hadde mye å vise til rent menneskelig. Men i sitt forhold til Gud regnet han alt sitt eget for skrap: «Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen,» (Fil 3:8f)

Å være en kristen, er å være i Kristus. Mitt liv er skjult i Ham. Jeg kan kave og slite meg ut med gode gjerninger, det endrer ingenting i mitt forhold til Gud. For hos Ham er hele livet mitt perfekt. Jeg kan be på mine knær om Guds kraft hele livet. Det endrer ingen ting på mitt forhold til Gud. Er jeg fullkommen, så er jeg det uansett hvor mye kraft jeg ber om. Jeg kan lese og be hele dagen lang, det endrer ingenting på mitt Gudsforhold. Har jeg Sønnen, har jeg Livet!

Å få se dette, er ufattelig frigjørende. Ditt strev for å bli en kristen og gjerne en god og brennende kristen, det strevet er nytteløst. For det er en som har stridd denne strid til ende og levd et fullkomment liv i ditt sted. Jesus var villig til å betale for alle dine synder og all din ulydighet. Han møtte den tre ganger hellig Gud med di synd, og sonet synden. Hans blod renser for all synd. Derfor kan du synge, «det alt er ferdig eg skal inkje gjera, men bare kvila i det du har sagt.»

 

Det kristne livet

Hva da med de gode gjerningene og et liv som Jesu disippel? Da er det vel slik som vi av og til hører og ofte tenker «nå har Jesus gjort sitt, så nå må jeg gjøre mitt»? Loviskheten ligger på lur rundt alle hjørner. De gode gjerningene er frukt, ikke prestasjon. I Guds rike er alt nåde! Syndserkjennelsen, frelsen, helliggjørelsen, tjenesten….

I Jakobs brev sies dette så klart og frigjørende: «Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.» (Jak 1:25)

Får Gud bevare deg på denne plassen, der du på ny og på ny får se inn i frihetens fullkomne lov, da vil Han skape frukt i ditt liv, du vil få kraft og lyst til tjeneste og kristen vekst. Da skapes i deg en nød for de ufrelste. Da får du se på ny og på ny at du er en fortapt synder i deg selv, som hver dag trenger å leve i og av det Jesus har gjort. Paulus fikk det forkynt på denne måten:

«Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk! (2 Kor 12:9f)

(Noe av dette minnet jeg om på nattverdmøte på Moi torsdag 6. august 2015)