Tro uten omvendelse?

(tegning: nlm.no)

 

Det er mange falske profeter som forkynner sitt budskap i vår tid. Noen av disse forkynner tro og frelse uten omvendelse.

Et klart eksempel blant mange, er forretningsmannen Stein Erik Hagen. Han fikk nylig talerstol i alle landets medier med sin forkynnelse om Gud og troen. -Slik jeg kjenner Gud, så var det syndere Jesus holdt seg nær. Derfor må selvsagt homofilt samboende få gifte seg i kirken og leve sammen under kirkens og Guds velsignelse. Omtrent slik var Hagens forkynnelse, og han er langt fra alene om det budskapet. Det er like falskt og farlig for det!

Vår autoritet i spørsmål som har med tro, lære og liv å gjøre, er Guds ord – Bibelen. Når vi leser om mennesker som kommer til tro, ser vi at det skjer en omvendelse ved en sann frelsesmottakelse. «Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet» (Apg 3:19a).

Etter kort tid i sitt offentlige virke, fikk Jesus et rykte på seg: «Han holder seg nær tollere og syndere». Fariseerne og de skriftlærde derimot, var bitre motstandere av Jesus. Slik er det også i dag. Det er sant slik det står i en sang: «Jesus kalles synderes venn!»

Tolleren Sakkeus var en landssviker og muligens også en tyv. Han ble vakt og fikk en trang til å møte Jesus. Jesus kom og innbød Sakkeus, og han ble frelst. Men hva skjedde med Sakkeus etter møtet med Jesus? Jo, han ville gjøre opp for seg. Han ville ikke fortsette å leve i synd.

Hva sa Jesus til kvinnen som var tatt på fersk gjerning i hor av fariseerne? «Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mere». Et frelsende møte med Jesus medfører at han skaper i oss en ulyst til synd. Jeg kan ikke lenger leve i synden, men må bekjenne den og kjempe imot de urene lyster.

 

Frelsen får konsekvenser for livet. Den som er samboer og blir frelst, vil gifte seg. Den som arbeider svart og blir frelst, vil slutte med det og betale sin skatt. Løgneren som blir frelst, vil slutte å lyve.

Den som er frelst har fremdeles den gamle syndige natur. Men han kan ikke leve i synda, unnskylde den, men vil leve i lyset med livet og i en avhengighet av Frelseren. "Da nå altså Kristus har lidt i kjødet, så må også dere væpne dere med den tanken, at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden, slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tid dere ennå skal være i legemet."(1 Pet. 4,1-2).

Etter å ha forkynt at der synden er stor, er nåden enda større» fortsetter Guds ord: «Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?» (Rom 6:1f) Det er en umulig tanke at en som er frelst kan fortsette å leve i synd. Den kristne har så lenge han er på jord, den syndige naturen. Han vil falle i synd, men han kan ikke leve i og forsvare den. Han må gå til Jesus med den og leve i lyset.

Et liv som kristen er ikke et liv i synd, men i syndenes forlatelse. Et liv som kristen er å være 100 % synder, og samtidig 100 % rettferdig og frelst i Jesus. Et liv som kristen er å være renset i Jesu blod for all synd og stå fullkommen for Gud. Et liv som kristen e et liv i lyset:

«Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. (1Joh 1:7-9)

Dette er et alvor også for alle som forkynner Guds ord. I Credo i juni 1961 skrev den unge Even Fougner slik: «Enhver forkynnelse som kaller seg kristen bærer sitt navn med urette hvis den ikke vil forkynne at mennesker må vende om fra sin dårlige ferd og tro på den Herre Jesus Kristus. Vil en ikke forkynne det, fornekter og forakter en i realiteten Kristi kors, og den frelse som der ble brakt til veie ved Jesu stedfortredende soningsdød.» Han har rett.