Læren om livets to utganger er veldig alvorlig. Vi
mennesker er evighetsvandrere. Det er kun to utganger på livet, enten en himmel
sammen med Jesus eller en evig fortapelse. Noen bibelvers som taler om dette:
For så har Gud
elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på
ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv;
Joh 3,16
Da skal kongen
si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere min Fars velsignede! arv det rike
som er beredt dere fra verdens grunnvoll blev lagt! Da skal han også si til dem
ved den venstre side: Gå bort fra mig, dere forbannede, i den evige ild, som er
beredt djevelen og hans engler!
Matt25,34 og 41
Men det skjedde
at den fattige døde, og at han blev båret bort av engler i Abrahams skjød; men
også den rike døde og blev begravet. Og da han slo sine øyne opp i dødsriket,
der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød. Luk 16,22-23
Dette er Bibelens alvorlig forkynnelse. Den som ikke
tror på Jesus, har en mørk framtid. Men Bibelen stopper ikke med det. Dens
hovedbudskap er at Jesus var villig til å gi sitt liv til soning for verdens
synder, for at den som tror på ham skal slippe å gå fortapt, men vinne en evig
himmel. Dette får en hver som tror, uforskyldt av nåde.
Når menneskene kommer på avstand fra Guds ord, står
en i fare for å bli rammet av djevelens farlige gift, spørsmålet «Har Gud
virkelig sagt?». Dette er der mange skremmende eksempler på. Ikke minst gjelder
det læren om de to utganger på livet, som fornektes og nedtones. Jeg frykter
for at forkynnelsen om livets to utganger også er sjeldnere å høre på bedehusene
nå enn før.
Norsk Lærerakademi(NLA) er en teologisk
utdanningsinstitusjon eid av flere misjonsorganisasjoner på bedehuset.
Professor ved NLA, Oddvar Johan Jensen, sier på verdidebatt.no:
«Fra bedehuset
kjenner jeg en forkynnertradisjon som ikke viste noen moderasjon med hensyn til
forkynnelsen av fortapelsens gru. Det var slik at det nærmest gikk sport i å
tyne de bibelske bilder til det ytterste. Denne forkynnelsen fremstod som
bibeltro. Møte med en annen teologis tenkning (som i Karl Marthinussens bok)
har helt klart preget min måte å tenke på i en annen retning enn den jeg ble
kjent med på bedehuset, vel også et noe annet bibelsyn» (05.08.2014)
Som Jensen, har også jeg «vokst opp» på bedehuset,
men jeg kjenner meg ikke igjen i hans anklage. Det var mange forkynnere som
minnet om livets utganger og fortapelsens gru, men det var aldri «En sport i å
tyne de bibelske bilder til det ytterste». Når forkynnerne talte om dette, var
det ofte med tårer og dypt alvor. Jeg kan ikke huske noen som gikk lenger enn
Guds ord. De var heller forsiktige med å male ut bibelens klare og alvorlige
tale. (Jeg sier ikke med dette at det aldri ble forkynt fortapelsens gru på
uvis måte på bedehusene. Men det var ikke det vanlige.)
At en professor på bedehusorganisasjonenes høyskole
ikke taler klart om livets to utganger, synes jeg er vemodig. Han sier at han
ikke lenger lærer det som blir lært på bedehuset og at han nå har et annet
bibelsynet enn det han lærte på bedehuset. Når vi ser hvordan utviklingen har
gått på Menighetsfakultetet, bør en gjerne ikke bli så overrasket om det samme
skjer på NLA. På MF har de nå ansatt en professor som er stifter av en
organisasjon som skal arbeid aktivt for å få Den norske kirke til å vie
homofile. MF ble stiftet for å tale imot liberal teologi, nå har den mest
liberale teologi fått innpass på skolen. Det er en smerte å konstatere.
Bibelkritikken legger et kveldende dekke over all
sann vekkelse. Historien viser at det ofte er teologer og skriftlærde som går
foran i bibelkritikk. Men vi er langt fra en fredet plett på våre bedehus
heller. Må Gud se i nåde til oss alle, så vi ikke stoler mere på «vise og
forstandige» enn på Guds ord. For Guds ord står fast til evig tid. Ikke en
tøddel skal forgå. Takk og lov for det; Løftene kan ikke svikte!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar