Guds ord står fast

www.tngenweb.org

 

I avisa Dagen pågår det for tiden en debatt om bibelsynet ved Norsk Lærerakademi. Jeg kjenner igjen frustrasjonene som noen av studentene har gitt uttrykk for.

I år 2000 reiste Aksel Valen-Sendstad en debatt om bibelsynet på Menighetsfakultetet. Her målbar han en uro for bibelkritikken som han hevdet hadde fått stor plass på MF. Dette ble avslørt ikke minst i den såkalte homofilisaken.

I et leserinnlegg i Dagen støttet jeg Valen-Sendstad, og tok samtidig opp mine opplevelser ved NLA. Som et apropos til den pågående debatten, tar jeg med det meste av mitt leserinnlegg fra den gang:

I vår tid raser en viktig debatt om homofil praksis. Fornektingen av Guds ord er åpenbar blant mange biskoper, prester og lekfolk. Det er veldig viktig å bekjempe slik åpenbar vranglære, for det er en surdeig som smitter raskere enn vi ofte tror.

Samtidig er det minst like viktig å avsløre bibelkritikken ved rota. For det er kanskje i finere former bibelkritikken er farligst. Man gir uttrykk for at man vil være bibeltro, men samtidig fornektes punk etter punkt av Guds ord, slik Valen-Sendstad viser i sine artikler.

For 15 år siden(1984/85) tok jeg kristendom grunnfag på Norsk Lærerakademi. Det ble et sjokk for en ungdom som er oppvokst med at en ikke skal stille spørsmålstegn ved Guds ord. Det var sunt å få et lite innblikk i teologiens verden. Men at det selv i det såkalte konservative teologiske miljø var så mye bibelkritikk, var overraskende og veldig trist å oppdage.

Lærerne ved NLA på den tid understreket sterkt at de sto i samme tradisjon som MF. Vi fikk servert påstander som f.eks.

*Mosebøkene ble til mange hundre år etter Mose død. En redaktør samlet tekster fra mange kilder og satte dem sammen til Mosebøkene.

*Profeten Jesajas bok er skrevet av tre profeter, ikke en.

*Fortellingen om Abraham og Sara i Egypt(1 Mos 12) og Isak og Rebekka i Egypt(1 Mos 26) er samme historie, som tradisjonen har gjort til to fortelinger.

*Urhistorien i 1 Mosebok er ikke historisk.

Det ble også hevdet fra en av lærerne at det ikke var plass for Carl Fr. Wisløffs bibelsyn på NLA. Så langt meg bekjent er situasjonen ved NLA bedret noe den senere tid. Forskjellen på NLA og MF er kommet klart frem i den pågående homofilistrid. Dette er gledelig.

Jeg skulle ønske NLA og andre institusjoner som driver med bibelundervisning kunne komme på banen med et rungende ja til Guds ords autoritet. Vi trenger ikke læres opp til å være kritiske til Guds ord. Det har vi fått i fødselsgave fra Adam.

Vi trenger å be om å få et ydmykt sinn som er villig til å bøye seg for Guds ufeilbarlige ord. Et sinn som ikke stiller spørsmålstegn ved Ordet, men som lar Ordet få avsløre vårt eget syndeforderv og sette oss i frihet ved forkynnelsen av evangeliet ved Jesus Kristus.

Er det noe vi ikke forstår i Guds Ord, er det ikke Ordet som er feil. Da får vi erkjenne at her strekker ikke min forstand til.  Guds tanker er så mye høyere enn mine tanker. 

Valen-Sendstad avslutter artikkelen 24.08.00 med en oppfordring til kristenfolket om å avvise bibelkritikken, hvis ikke vil vi bli gjennomsyret av den og "miste sin kraft i sitt arbeide for evangeliet. Man kan ikke drive evangeliseringsarbeid til omvendelse og frelse på et slikt grunnlag." Her ligger alvoret. 

Flesteparten av de teologisk lærde vil nedlatende kalle et slikt bibelsyn fundamentalistisk og uakseptabelt. Men jeg vil bøye meg for Guds Ord. Ikke en tøddel av Ordet skal forgå. Takk og lov for det.