mandag 18. november 2013

Predikantens omvendelse


 
«Du driver religiøs fabrikkvirksomhet. Og hva produserer jeg? Dårlige jomfruer.»

Det er frikirkepastor J. F. Løvgren som i romanen «Våre lamper slukner» skildrer forholdet mellom båtbygger Lyngeid og den kjente evangelisten Ling. Ling sto i en lang møteserie i Lyngeids menighet. Det var fullt hus på møtene og mange gav uttrykk for at de ville bli kristne.

Lyngeid var en sann hyrde i menigheten, men menigheten ville ikke høre på ham. Ling bodde i heimen til Lyngeid, og han forsto at Lyngeid ikke var på bølgelengde med hans forkynnelse. Ulike hendelser gjør at Ling blir urolig og ber om en samtale med Lyngeid. I denne samtalen sier Lyngeid at Ling produserer dårlige jomfruer. Dårlige jomfruer kjennetegnes ved at de har bekjennelse uten liv. Liv kan bare Gud skape. Lings forkynnelse skaper bare bekjennere, men gjør ingen levende. Hvorfor ikke, spør Ling. Fordi det er intet evangelium i din forkynnelse, svarer båtbyggeren.

Samtalen kommer så inn på Lings sjelsliv. Lyngeid mener at Ling lever som en trell og forkynnelsen hans føder treller. «Du skraper sammen restene av det menneskelige jeg. Så blåser du hypnotismens eller suggesjonens ånde inn i skraphaugen. Så blir det religiøst liv i det gamle menneske. En trell blir født.»

Ling kommer i sjelenød og avbryter møteserien. Ei stund etter får båtbyggeren følgende brev fra evangelist Ling:

«Likevel økte nøden etter at jeg kom hjem. Hele min kristendom raknet for meg, for ikke å snakke om min predikantgjerning. Jeg syntes den hadde vært en eneste lang synd. Min fortvilelse var forferdelig. Det føltes som jeg var døden nær. Men Gud hadde alt tenkt på min frelse.

Jeg hadde vært der hjemme i fjorten dager, da evangelist Elvegård kom der. Ja, du kjenner jo ham. Han fortalte at han hadde vært hos dere straks før jeg kom. Han skulle være litt i vår menighet. Ham la jeg min nød fram for. På sin stillferdige måte utla han Skriften for meg, og Gud opplyste mitt mørke. Jeg ble løst ved Herrens ord om syndenes forlatelse.

Jeg ser det nå, Lyngeid, at jeg aldri har vært født på ny. Jeg har bare hatt en psykologisk omvendelse. Visse stemninger og viljesanstrengelser hadde satt sitt preg på mitt sjelsliv. Det regnet jeg for gjenfødelse. Men nå har Gud født meg på ny ved sannhets ord. Å, jeg er så lykkelig! Evangeliet om nåde for fortapte er gått opp for min sjel med sin solglans og fred.»


Ingen kommentarer: