At de må bli frelst

 

Det blir mange inntrykk å fordøye når en reiser 12 dager i Israel. Likevel blir det bare å skumme overflaten av det som kan læres og erfares.

28. september til 9. oktober fikk jeg en uforglemmelig tur til Israel. Vi startet noen dager i Jerusalem. Fortsatte via Dødehavet til Tiberias, hvor vi brukte en dag til å besøke Golanhøyden. Videre gikk turen til Samaria og Ashdod, med innlagte turer til Betlehem og grensa til Gaza.

Det var et bibelavsnitt som fulgte meg gjennom hele turen:

Brødre! mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst. For jeg gir dem det vitnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet; for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde efter å grunne sin egen rettferdighet, gav de sig ikke inn under Guds rettferdighet. For Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.

For Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem; men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare opp til himmelen – det vil si: for å hente Kristus ned? eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen – det vil si: for å hente Kristus opp fra de døde? Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner,

for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst; for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham; for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Rom 10,1-13

Jøder

De fleste vi traff på turen var jøder. Kanskje er de fleste jøder sekulære, men mange er sterkt religiøse og ber til Gud slik de forstår Han ut fra GT. Men det er imidlertid svært få av dem som har fått ta imot Jesus som sin frelser. Bibelen sier det ligger et dekke over deres øyne så de ikke ser Frelseren. Det er vondt å tenke på at de i sin religiøse iver er på vei mot fortapelsen. Guds eget folk trenger sårt at evangeliet blir forkynt for dem. For det er ikke noen annen vei til frelse heller for dem, en Jesu verk på Golgata. Ut fra Guds ord kan det se ut til at hele Israels folk i et øyeblikk skal bli frelst før Jesu gjenkomst. Men inntil det måtte skje med dem som lever da, må vi gi evangeliet tilbake til det folk som det kom fra. Det står om et evig liv eller evig fortapelse også for dem.

 

«Kristne»

Det mangler ikke på såkalte kristne kirker i Israel. På de fleste steder som kan forbindes med en hendelse i Jesu liv, er det bygget ei kirke. Og kirkene er fulle av pilgrimmer og turister fra alle verdens kanter. I Golgatakirka i gamlebyen i Jerusalem så vi folk som lå langflate på gulvet mot en «hellig» stein. Noen ba, noen kysset steinen, mens andre gnidde tørkler mot steinen. Her var røkelse og liturgier. Men hvor er Kristus? Et religiøst strev og kav uten like. Bibelen derimot sier at Ordet er deg nær i ditt hjerte! Religiøse øvelser hjelper ingenting, frelsen er uforskyldt av nåde.

 

Muslimer

Vi møtte også mange muslimer i vår vei. De er forblindet i sin tilbedelse av Allah og Muhammed. Også disse er elsket av Gud. Også for deres synder døde Jesus på korset. Derfor trenger også de å høre evangeliet forkynt.

Det var smertelig å møte disse folkene, både fastboende og turister. Så mye religiøst strev og kav helt forgjeves. Derfor fulgte Paulus si bønn meg gjennom hele turen: Mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst! Det er ingen forskjell på jøder og hedninger: Jesus er rik nok for alle som påkaller han!