Tro, håp og visshet

 

Er det noen sammenheng mellom tro, visshet og håp? Eller er dette noe som motsier hverandre?

I Hebreerbrevet 11,1 står dette ordet: «Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.»

Hva er tro?

Vi leser i Guds ord at «av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke av dere selv, det er en Guds gave.» Ef.2,8. Hva vil det si å tro? Er det en prestasjon fra min side? Er det noe jeg skal få til?

Vi kan si det enkelt at troen er den tillit til Jesus som evangeliet skaper i di sjel. Det vi kan se og sanse, trenger vi ikke tro. Tro er overbevisning om ting en ikke ser. Troen tennes i hjertet ved Ordet og Ånden. Det er ikke troen som frelser, men han du tror på. Troen er bare levende og frelsende når den er rettet på en levende Frelser.

Som magnetnålen alltid peker mot nord, vender alltid den levende tro seg mot Jesus. Troen er som to tomme hender som rekkes mot Jesus.

Det å gå til Gud med sine synder, i Jesu navn, det er tro omsatt i gjerning. Når troen henger fast ved Jesus, er det en levende tro. Den levende tro sier: Det står skrevet. «Hvorledes kan jeg vite at jeg er født av Gud, at Jesus er min broder og synden slettet ut? Spør ei ditt gamle hjerte, det er bedragelig. Men se og les i Herrens ord, der svares skriftlig.»

Vantro er motsetningen til tro, ikke tvil. Vantro er å ikke ville tro evangeliet. Alle troende sliter i perioder med tvil og anfektelse. Det er ikke tegn på at du mangler den levende tro. Den levende tro sier til Jesus midt i tvil og uro: Jeg kan ikke unnvære deg!

Hvordan kommer troen?

Du kommer til tro ved å høre evangeliet forkynt. «Troen kommer av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen en høre, kommer ved Kristi ord.» Rom 10,17. Troen er en Guds gave, og ikke en gjerning som du skal prestere. Det er Guds vilje å frelse den som tror ved forkynnelsen av ordet om korset.

Det er vanskelig å forklare hvordan troen kom til deg. Det skjer når du ser at det på grunn av di synd, er håpløst å frelse deg selv og får se at Jesus ved sin død på korset har gjort alt ferdig for deg. Når du ikke får det til å tro, åpenbarer Den Hellige Ånd evangeliet for deg, og du kommer til tro.

Når du blir en kristen, mister du troen på at du kan gjøre noe som helst for å bli og å være en kristen. Da ser du at det eneste som holder er det Jesus har gjort.

Mange tror at å bli en kristen er å slutte med mange ting og å begynne med mange andre ting. Det er å begynne i feil ende. For kristendom er ikke å få det til, men å få. Ikke en prestasjon, men en gave. En hver blir ikke salig i sin tro, men enhver blir salig i troen på Jesus

Håp

Hva er det så som håpes? Full visshet om det som håpes, er det samme som full visshet om at løftene fra Gud er sikre. Det som håpes er forkynt i Guds ord. Hva er så løftene fra Gud? Først og fremst at «Jesu hans Sønns blod renser fra all synd.» 1 Joh 1,7 At Jesu liv på jord, hans soning for syndene på korset og hans oppstandelse er nok til frelse for den som tror. «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, og det tok han bort idet han naglet det til korset.» Kol 2,14

Håpet er også full visshet om at Jesu verk vil føre meg bort fra fortapelsens gru og inn i en evig himmel. «Eg skal ikkje døy eg skal leva, med Jesus til eveleg tid.»

Troens visshet

«Den som har Sønnen, han har livet; den som ikke har Guds Sønn, han har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.» 1 Joh 5,12-13

Frelsesvisshet er ikke en visshet om at det er rett og i orden med deg. Det er en visshet om at Jesus er nok til frelse for deg slik du er. Frelsesvisshet er ikke en visshet som bygger på dine følelser eller opplevelser. Det er en visshet som bygger på det evangeliet forkynner deg om det Gud har gjort for deg i Jesus. Frelsesvisshet er vissheten om at du får lov til å være Guds barn slik du er. Du får frelsesvisshet ved å høre, lese, tenke, tale og synge om Jesus.

Du kan ikke tro, å, men kjære så hør:

Vår Gud har sin Sønn ikke skånet!

Kom hit, kom til korset, se Frelseren dør!

Foraktet, forlatt og forhånet.

Han sonet all verdens misgjerning.

Når blodet da virket så kraftig hos Gud

At han lot seg evig forsone,

Og derfor alene vil ta deg til brud

Og gi deg den himmelske krone,

Så la du deg dermed òg nøye.

(SB  420)

 

(Litteratur: Ludvig Hope, Olav Valen-Sendstad, Gudmund Vinskei, Erling Ruud)