Et hellig folk

 

Den som er en kristen er hellig. Det betyr ikke at en kristen er et bedre menneske en den som ikke er det, men det betyr at han har det bedre.

Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans dyder som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys, 1 Pet 2,9

Du som er frelst er hellig! Det skjedde noe med deg da du ble frelst. Du «ble løskjøpt fra deres dårlige ferd, som var arvet fra fedrene,» 1 Pet 1,18b. Du ble kjøpt fri fra din dårlig ferd. Dette skjedde på korset da Jesus med sitt eget blod, sonet for dine synder. Han «utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, og det tok han bort idet han naglet det til korset.» Kol 2,14

Samtidig som syndene dine ble tilgitt ble du innviet til hellig liv. Guds ord understreker gang på gang at en kristen skal ikke skikke seg lik med denne verden (Rom 12,2). Det samme ser vi i 1 Joh 2,15-17: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.»

Hellig betyr utskille. En flekkfri renhet. Guds barn er rene og fullkomne i Jesus. Det sier Ordet så klart mange steder. Vi ser det bl.a. i Kol 1,21-22 «Også dere, som før var fremmede og fiender ved deres sinnelag, i de onde gjerninger, dere har han nå forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å fremstille dere hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn,»

Samtidig med at Ordet sier vi er hellige og ulastelige, formaner Ordet den kristne til å leve et hellig liv, et liv som er omvendelsen verdig. Vi skal gi den nye livet livsrom og mat, mens det gamle livet med dets lyster skal vi døde, kjempe imot.

«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Men når Kristus, vårt liv, åpenbarer seg, da skal også dere åpenbares i herlighet sammen med ham.

Så la da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskaper, ondt begjær og pengejag, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse. Det er slikt som gjør at Guds vrede rammer de ulydige. Til dem hørte også dere den gang dere levde i disse syndene. Men nå må dere legge av alt slikt: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk. Og lyv ikke for hverandre! For dere har lagt av det gamle menneske og dets gjerninger og kledd dere i det nye menneske, det som stadig fornyes etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne.

Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, utlending, skyter, slave eller fri; her er Kristus alt og i alle. Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender. La Kristi fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme. Og vær takknemlige!» Kol 3,1-15