Møte med en bosetter

Motti Isaac forteller

 

Motti Isaac er en leder i bosetterbevegelsen i Israel. Han ivrer for å bygge ut Judea og Samaria med hus til jødiske familier.

Fredag 4. oktober fikk vi i være sammen med denne fargerike personen i to timer. Han fortalte om situasjonen i Israel og viste oss rundt i en landsby som er under oppføring.

Motti bor i byen Karmei Shamron og inviterte oss på en kopp kaffe mens han fortalte. Han vokste opp i København, hvor familien hans kom som flyktninger fra Tyskland like før 2. verdenskrig. At familien kom seg til Danmark, gjorde at de berget livet. Hele resten av hans familie ble utryddet i holocaust. Som 16-åring flyttet han til Israel. Han er gift med ei jødisk dame som er vokst opp i Sverige.

Motti sa at det aldri har vært noe palestinsk folk. De er arabere. I 1948 var Judea og Samaria et øde land med noe få fastboende. Det landområdet som nå er Israel har ikke vært selvstendig siden før Jesu fødsel. Hele denne perioden har landet vært okkupert av ulike fremmede makter.

Nå er Judea og Samaria (også kalt Vestbredden) inndelt i A, B og C-områder. A-områdene er helt under palestinsk kontroll. B-områdene er også under palestinsk kontroll, men Israel har noe mer ansvar her. C-områdene er under Israelsk kontroll og består av både arabisk og jødisk befolkning. A og B områdene utgjør ca. 40 % av Judea og Samaria, mens C-området er på ca. 60 %. I A og B områdene bor 95 % av den palestinske befolkningen, mens kun 5 % bor i C-området. I C-området bor om lag 400 000 jøder og 50 000 palestianaarabere.

 

De palestinaarabiske A og B områdene ligger spredt i C-området, forbundet med veier som brukes av både jøder og arabere. Jøder har ikke adgang til A-områdene, mens palestinaaraberne kan reise inn i C-området og i Israel mot å gjennomgå passkontroll. På veien inn i A områdene står stor røde skilt med advarsel om at det er forbudt for jøder å kjøre inn. Gjør de det, er det med fare for eget liv.

I selve Israel bor det over 1 million arabere med Israelsk pass. I følge Motti kan vi spørre alle disse om de kan tenke seg å flytte til A/B områdene eller til et annet arabisk land. Du vil ikke finne en eneste som vil svare ja på det spørsmålet. Ingen arabere har tilnærmet den levestandarden som de Israelske araberne.

Israel er en liten prikk på kartet, mot arabernes enorme område. Likevel er det Israel verden er opptatt av. Om de drepes i tusenvis i arabiske land, bryr verden seg lite om det. Israel kan derimot knapt løfte en finger før verden kritiserer. Spesielt skuffet var han over den rødgrønne norske regjeringen. Den er den mest Israelkritiske regjering i verden, med unntak av de arabiske regjeringene.

Nybyggernes strategi er å få bygge flest mulig nye hus. Og de vil bygge samme hva verden eller den Israelske regjering sier. Judea og Samaria er vårt, slår Motti fast, og vi gir det aldri fra oss. Fra Mottis by som ligger på «Vestbredden» kan vi se ned på Tev Aviv som ligger 3 mil unna i luftlinje. Det ville være selvmord å overgi en by som Karmei Shamron til araberne.

Nybyggingen starter med at familiene bor i telt, så flytter de over i noen brakker før de flytter inn i ferdige hus. Husa settes opp i stor fart og gjerne på tidspunkt der politiet er opptatt på ferie el.l. Har de først fått tak på husa, sier Israelsk lov at politiet ikke kan rive dem ned uten å gå om domstolen. Det er en så omstendelig prosess at husene i de aller fleste tilfeller får stå. Det er norske organisasjoner som støtter nybyggerne økonomisk, bl.a. Karmel instituttet.

Motti og reisefølget mitt, med nybygger brakker

og hus under oppføring i bakgrunnen

 

Det var interessant å høre nybyggerens versjon av situasjonen i Israel. En versjon som sjelden kommer fram i de store norske medier.