Bibeltroskap på vikende front

 

Kvinneprestsaken, eller tjenestedeling som vi kaller det i bedehusland, er et testspørsmål for bibeltroskap, hevdet den kjente svenske biskop Bo Giertz. Ser vi bare på dette ene spørsmålet, forstår vi at bibeltroskapen er på vikende front i Norge.

På 1950-tallet var samtlige norske biskoper, med ett unntak, imot kvinnelige prester ut fra Guds ord. Når er alle for, og en må lete godt for å finne noen prester som helhjertet står for dette bibelske syn. Noe av den samme utvikling har skjedd på bedehuset, selv om det enda er misjonsorganisasjoner som frimodig hevder tjenestedelingsprinsippet.  Men vi merker et sterkt press bort fra Guds ord også her.

Sist ut var Indremisjonsforbundet hvor en kvinne er konstituert som rektor på Bildøy bibelskole, selv om stillingen er en hyrdestilling. I følge ImFs egne regler skal det til denne stillingen kun kalles menn. Styreformann Knut Fr. Sørheim sier følgende til avisen Dagen om hvorfor de har trosset sine egne vedtekter: «Har ikke en konstituert rektor også hyrde- og læreansvar? Vi ser litt forbi det, og prinsippet må ivaretas på andre måter. En kan ikke se på det like prinsipielt når det er midlertidig.»

Med rette tar Johannes Kleppa et oppgjør med dette i Dagen. Han sier bl.a. at «når ein organisasjon må ty til eit slikt val som det ImF no har gjort, vitnar det om ein problematisk situasjon åndeleg sett i organisasjonen og om ein utfordrande situasjon med tanke på åndeleg leiarskap». Ut fra ImFs argumentasjon, skulle det være Ok med en kvinnelig vikarprest, men ikke med en fast ansatt. Selv om ImF sier at hyrde- og læreansvaret skal flyttes bort fra rektor kommende år, blir det uholdbart i praksis. Rektor er rektor ved bibelskolen, og dermed den øverste åndelige leder.

Også i NLM merker vi et sterkt press på tjenestedelingsprinsippet. I alle år har formann og nestformann i kretsstyret/regionsstyret vært menn. Dette er begrunnet med at disse tillitsverv er tillagt hyrdefunksjon og derfor i følge Bibelen kun skal innehas av menn med hyrdenådegave. HS har nylig åpnet døren på gløtt for at kvinner nå skal kunne være regionsformenn og i Region Nordvest NLM har de tatt konsekvensen av det og valgt ei kvinne til nestleder i regionstyret.

Argumentasjonen for endringene er ofte at en ønsker å stå for Bibelens syn, men at en hele tiden må prøve om vi har forstått tekstene rett. Prinsipielt er det riktig, men vi ser at endringene hele tiden går i en retning, nemlig liberalisering.

Presset mot Guds ords lære er stort i vår tid. Det brytes på mange fronter. Det følger velsignelse med å innrette seg etter Guds ord. Det er derfor vemodig når vi gang på gang opplever at det svikter i «testen». Vi trenger mer enn noen gang å be om en bibelvekkelse over bedehusnorge. Men kanskje først og fremst om vekkelse og fornyelse i den enkelte kristnes forhold til Jesus. Kong David hadde behov for å be om det: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei.» Sal 139,23-24

 

To bibeltekster som omtaler tjenestedeling i Guds forsamling:

En kvinne skal ta imot opplæring i stillhet og underordne seg i alt. Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille. 1 Tim 2,11-12

Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier 1 Kor14,33-34.