Jesus døde for deg

Den sterkeste forkynnelsen av Jesu lidelseshistorie i GT finner vi kanskje hos profeten Jesaja. I kapittel 53 er det nesten som vi hører et øyenvitne, men det er skrevet ca 700 år før Jesus ble født.

Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Jesaja 53,3-4.

Det er sterkt å lese slike ord. Når jeg har fått se litt inn i min egen syndenatur, så forstår jeg at han som ser alt i meg, Han burde ”skjult sitt åsyn for meg, foraktet meg, og aktet meg for intet”. Det hadde det virkelig vert grunn til!

Men så står det altså, og erfaringen sier det er rett. Det er menneskene som opp gjennom alle tider har foraktet han som er rein og fullkommen! Han kom til jord for å frelse, men det var ikke plass for han i herberget. I en stall ble han født. Kongen stod han etter livet, så foreldrene måtte ta han med å flykte til Egypt.  I sitt offentlige virke gikk han omkring og gjorde vel. Men han ble hånet og spottet og til slutt drevet i døden!

Hvor han ble misforstått. ”Men hvem tenkte i hans tid at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham?” Jes53,8b. Hvordan er det med deg i dag? Du ser kanskje Jesus som barnet i krybben, Og hyrder på marken og vismenn på kne, Med stjerner som stråler og engler som synger, Gir stemningsfull glede og budskap om fred. Men har du sett Jesus som lider på korset, Som soner for din skyld, som lindrer din nød; Og har du sett Jesus som står opp av graven, Gir håp om et nytt liv og seier over død? (Sangboken 150)

”Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.” Jes53,5 Ufattelig stort. For en byttehandel, for en nåde. Det var altså di og mi synd som førte Jesus gjennom denne lidelse. Synd medfører straff. Den som synder skal dø. Synd opptenner Guds vrede, ikke bare over synden, men også over synderen. Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender. Denne forferdelse var det Jesus måtte smake. Straffen ble lagt på ham for at jeg skulle få fred.

Tenk du, Guds fiende, som har vendt ham ryggen, du som i deg selv er ugudelig. Til deg forkynner Ordet, at du ved troen har nå fått fred med Gud. Det er ingen ting som stenger. Jesus fikk smake hvor forferdelig det er å falle i den levende Guds hender. Du får tilgivelse og fred med Gud. ”Å, kor rik eg er eg har Jesus! Å, kor rein eg er eg har Jesus…Hver en syndeflekk, blodet vaskar vekk, å kor rein eg er.”

Hvem var det som fikk Jesus til korset? Det var ikke Satan. Han gjorde hva han kunne for å hindre Jesus å nå dit! Det var ikke menneskene, for vi kjempet med ryggen mot Gud, vi var hans fiender. Selv om det ytre sett var noen romere og jøder som foretok den ytre pining og korsfesting. Nei, det var først og fremst Gud selv p.g.a. våre synder. Synd krever soning og død. Jesus ble gjort til synd. Derfor rammet Guds vrede Jesus på korset. ”Det behaget Herren å knuse ham.” Den smerten var langt verre for Jesus enn den fysiske lidelse. Derfor ropte Jesus i sin store nød: ”Min, Gud min Gud hvorfor har du forlatt meg!” Tenk, Jesus gikk dit frivillig. Det var en som var villig å dø i mitt sted for at jeg skulle leve ved ham!

Derfor innebærer Jesu stedfortredende lidelse og død at synderegningen er betalt! Du som er skyldig får går fri! Ved hans sår har du fått legedom. Brorson sier det så sterkt:

”Har du mange synder, Jesus deg forkynner: Gjelden er betalt! Her er ingen vrede, Nåden den er rede, Og utsletter alt. Jesu død, Og at han brøt Gjennom dødens vold og vrede, Det for deg jo skjedde” (Sangboken 679 v.3)

På denne bakgrunn inviterer Jesus også i dag: Kom, for alt er ferdig!

(Først publisert 1. mars 2013)