Sammen i tjenesten

Tjenestedeling var et anspent tema i NLM på 1990 tallet. Etter at det ble åpnet for kvinnelig stemmerett i 1997, har det stort sett vært ro om saken i organisasjonen.

Hovedstyret(HS) har nå kommet med en revidert utgave av en veiledning om spørsmålet, som sist ble vedtatt av GF i 1991. Dokumentet som ble vedtatt av HS 30.11.2012, inneholder to hovedavsnitt. Ett avsnitt der sentrale bibeltekster om temaet blir gjennomgått, og ett avsnitt der ulike oppgaver i den kristne forsamling blir vurdert ut fra bibeltekstene.

Mye å gledes ved

Dette nye dokumentet står ved tidligere tiders forståelse av Guds ord. Om tjenestedeling sies det bl.a at det er en rød tråd gjennom Bibelen i dette spørsmålet. ”Denne går tilbake til skapelsen og til Guds tidløse plan for de to kjønn.” Videre sies det at ”vårt utgangspunkt for alt tolkningsarbeid vil være at Bibelen ikke motsier seg selv.”

Jeg tar med noen setninger til fra dokumentet:

*Vi tror på en Gud som, med hensikt, skapte kjønnene forskjellige.

*Det at Gud skaper kjønnene forskjellig får betydning for livet både i familien og i menigheten.

*Begrunnelsen for underordning er tidløs.

*Vi står altså overfor et tjenende lederskap.

*Pastoralbrevene tydelig forutsetter at det er menn som går inn i rollen som tilsynsmenn.

*Vi vil ikke tenke at tekstene om kvinners sentrale rolle i Bibelen kolliderer med de tekstene som taler om forskjeller mellom menns og kvinners oppgaver i roller i hjem og menighet. Vi mener det er mulig å ha flere tanker i hodet på en gang.

Svekket oppfølging

I den prinsipielle delen kan jeg ikke se at det er store endringer i forhold til tidligere vedtak i NLM. Det er jeg glad for. Når det gjelder de praktiske konsekvenser av denne forståelsen av Guds ord, opplever jeg at dokumentet er svekket i forhold til tidligere vedtak. Det er mer overordnede synspunkt, og lite konkretisering. Konkretiseringen er varslet i et nytt dokument som er under utarbeidelse. Men der det konkretiseres, viser dokumentet feil vei, slik jeg forstår saken. Noen eksempler:

Administrativ ledelse. Det understrekes sterkt at det ut fra Bibelens tekster ikke ”legges noen begrensninger på kvinners lederskap innenfor administrasjon, økonomi eller personalbehandling.” Ikke minst dette siste, mener jeg er høyst diskutabelt ut fra Bibelens ”hode-tenkning.” Jeg er også urolig for at denne nye tenkningen om et sterkt skille mellom åndelig og administrativt lederskap, er med å svekke den åndelige siden ved arbeidet vårt. Å argumentere med at vi ved ikke å skille mellom personalansvar og hyrde- og læreansvar står i fare for ”å blande sammen rollen som sjef og sjelesørger”, synes jeg er søkt.

Regionstyreformann. I NLM har det i alle år vært en klar praksis at formann og nestformann i regionstyret(før kretsstyret) skulle være menn. Dette ut fra at de er betraktet som hyrder og eldste i organisasjonen. I Stavanger krets var hele kretsstyret menn med samme begrunnelse. Nå svekker HS dette betydelig ved å si at ”det er ønskelig at også styreleder ivaretar et slikt hyrde- og læreansvar.” Dette gjør meg urolig. Etter mitt syn er det helt klart at ledelsen i regionen, med styreformannen i spissen, har et særskilt åndelig lederansvar. Da er det ikke nok å si at det er ønskelig. Dette er en klar svekkelse av tjenestedelingsprinsippet.

Forkynnertjenesten. Jeg er glad for at dokumentet ønsker å gi kvinner frimodighet i forkynnertjenesten. Samtidig synes jeg dokumentet går for langt i å åpne for kvinner i alle forkynneroppgaver. Typisk undervisende lærefokynnelse for voksne, så som bibeltimeserier og bibelundervisning ved bibelskolene kommer så langt jeg kan forstå tekstene i Guds ord, inn under mannens(med nådegave) oppgaver. Her har det vært noen uklart i organisasjonen vår, men jeg opplever at dokumentet går i feil retning.

Nattverd. Også når det gjelder nattverden, innfører dokumentet noe nytt. Det argumenteres godt for det som inntil nå har vært praksis når det gjelder offentlig nattverdforvaltning. ”En årsak til at ansvaret for nattverdfeiringen er blitt gitt til de som har et særskilt hyrde- og læreansvar er sammenhengen mellom sakramentene og kirketukten.” Likevel åpnes det for at kvinner kan lede nattverden i forsamlingene: ”Men vi aksepterer at noen finner andre løsninger – og for eksempel skiller mellom å lede nattverden og å sørge for at nattverden praktiseres på en bibelsk rett måte.” Dette er beklagelig.

Kvinnelige prester. Dokumentet fastholder at kvinnelig prestetjeneste slik den praktiseres i Den norske kirke er i strid med Guds ord. Derfor blir det også fasthold det som alltid har vært praksis: ”På den bakgrunn fraråder vi at foreninger og forsamlinger inviterer kvinnelige prester som forkynnere.” Dette er bra.

 

Men det blir noe underlig at det samtidig understrekes ”Derfor tror vi at Gud kan bruke og velsigne en kvinnelig prest.. Det mest avgjørende er at mennesker taler i pakt med Guds ord.” Saken er jo at hun med sitt valg av tjeneste vitner i strid med Guds ord. Det samme ville være om en prest taler ”rett”, men lever som samboer. Livet slår i hjel ordene. Selvsagt kan Gud i sin suverenitet velsigne et Gudsord fra en vranglære. Men vi oppfordres til å ta oppgjør med vranglæreren. Spørsmålet om kvinnelige prester er et lærespørsmål, ikke et organiseringsspørsmål.

Savner mer positiv begrunnelse

Å leve etter Guds vilje, er det beste for oss mennesker og for Guds menighet på jord. Det gjelder også spørsmålet om tjenestedeling. Det er derfor til menneskets beste at Gud har ordnet med en slik tjenestedeling. Dette kommer fram i dokumentet, men i for liten grad. Ikke minst i innledningen kan en få inntrykk av at dokumentet blir utgitt med en litt flau unnskyldende tone overfor likestillingsideologien som er rådende i dag. Jeg skulle ønske en mer frimodig bekjennelse til Guds gode vilje, som i de fleste tilfeller vil være på tvers av tidsånden.

Rådsmøtet

Denne saken ble behandlet av Rådsmøtet høsten 2011. I ettertid er det blitt justert og oppdatert av HS. Jeg undres på om Rådsmøtet godkjente endringene når det gjelder formann i regionstyret og nattverdforvaltning? Det ville i tilfelle undre meg at et slikt forslag skulle vedtas enstemmig av rådsmøtet. Hvis ikke, mener jeg saken bør opp igjen til Rådsmøtet 2014. For dette er lærespørsmål hvor Rådsmøtet har øverste myndighet.