Et gravfølge er på vei mot gravplassen i Dilla i
Etiopia. Livets store spørsmål blir alvorlig. Hvor gikk du hen?
Misjonær Gudmund Vinskei forteller:
«Ein av dei første gongene eg var på veg til
Dilla på ei stor italiens lastebil, møtte me ein stor flokk som skrikande og
huiande fór over vegen og inn i krattet. Kvinnene, kledde i skinn, gråt og
klora seg i andletet med lange, skitne neglar, så blodet rann.
Det er eit
hedensk gravfylgje. «Kva er det dei ropar på?» spurde eg tolken. «Dei tek opp
att og opp att: Kor gjeng du hen, kor gjeng du hen, kor gjeng du hen?» svara
han.
Det er å vera heidning:
ei svart grav utan von på andre sida.
På eit
sundagsmøte ute i distriktet sat det to gamle, kvithåra gubbar i utkanten av
møtelyden. «Dei må du helsa på,» sa evangelisten. «Dei er heidningar og over 80
år, båe to.» - Då me hadde prata litt saman, spurde eg den eldste i laget: «Du
som er så gamal og veit så mykje, kan du seia meg kva som er på andre sia av
grava? Sjela vår som aldri kan døy, kvar går ho når med døyr?»
Eg tykkjer enno
eg ser korleis han hogg den lange staven sin i jorda og nesten skreik det ut: «Det
er det eg ikkje veit. Det er difor me ikkje ynskjer å døy!» (Trolltromma tagna. Gry 1955)
Guds ord forkynner oss hva som skjer etter døden og veien
til himmelen:
Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den som
ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham. Joh 3,36
Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og
livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg. Joh 14,6
Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er
heller ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi
skal bli frelst. Apg 4,12
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar