lørdag 10. august 2013

Gladkristen



 
Svirebror. Det var ordet som deltakerne i programmet «20 spørsmål» på NRK 9. august, skulle finne fram til. De fant ut at det hadde noe med alkohol og kanskje sex å gjøre. Så kom spørsmålet om dette var noe som en typisk «gladkristen» kunne gjøre, og etter litt nøling ble svaret ja.

Kanskje er dette typisk for tankegangen i dag. En gladkristen er en som kan være med på det meste som ikke-kristne underholder seg med, kanskje uten å havne helt på de skrå bredder. Ordet forbindes gjerne med det motsatte av det som forbindes med «det mørke fastland», pietistisk kristendom.

Hvem er så en gladkristen? For å finne svar på det, må vi gå til kilden. Til Guds ord. Som så ofte ellers, er svaret vi finner her, et annet enn det som er in i tiden.

Bibelens ord «salig», betyr den høyeste form for lykke. Den som er salig, er i høyeste grad en gladkristen. Og hvem er salig? Guds ord sier det slik: «Salig er den hvis overtredelse er forlatt, hvis synd er skjult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og i hvis ånd det ikke er svik.» Sal 32,1-2.

Synda di stenger deg ute fra samfunn med den hellige Gud. Den gjør at du er fortapt og himmeldøra er stengt for deg. Derfor er det ingen større glede for et menneske, enn å få sitt forhold til Gud i orden. Få fred med Gud. Synden tilgitt. Himmelen åpen. Dette skjer ved å ta imot Jesu fullbrakte frelsesverk på korset. Der tok han straffen for dine synder, slik at du får gå fri. Dette blir ditt om du tar imot det i tro.

På denne bakgrunn oppfordrer Guds ord de kristne: «Gled dere i Herren alltid! Atter vil jeg si: Gled eder!» Fil 4,4. Den som har fått sine synder tilgitt er alltid glad i «Herren», selv om følelsene kan svinge.

«Svirebror-gleden» hører derimot ikke sammen med et Guds barn. Gud sier det slik: «Det er nok at dere i den tiden som er gått, har levd slik hedningene vil, i utskeielser og lyster, i drikk, festing og fyll, og i forkastelig avgudsdyrkelse. Nå undrer de seg fordi dere ikke lenger løper med dem ut i denne strømmen av utskeielser, og de spotter dere.» 1 Pet 4,3-4

Den som er gladkristen i bibelsk forstand, er redd for å gjøre Gud imot. Han er redd for å leve et liv «slik hedningene vil». Han ønsker å leve et liv «omvendelsen verdig». Dette er noe som du får i «fødselsgave» når du blir frelst. Det nye livet som du da får, vil det gode. Det er en indre frukt av livet sammen med Jesus.

Derfor blir det også en kamp i en kristens liv mellom det nye livet og den gamle syndige natur. «Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene.» Rom 7,22-23 Men da vet du hvor du skal gå: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri mig fra dette dødens legeme? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød. Rom 7,24-25

Å glede stor som Herren gir Alt her på denne jord:
Hans nåde også barnets blir, Det mettes ved hans ord.
Vi gledes hvert minutt som går, Og nåden ingen ende får.
Halleluja, halleluja, halleluja vår Gud.

Det er så godt å elske Gud, Han kan vår sak forstå.
Så godt å være Kristi brud Og fast i nåden stå.
Når verdens glede ende får, All himlens fryd tilbake står.
Halleluja, halleluja, halleluja vår Gud.

Vel blir det mørke mang en gang, Ei solen skinner jevnt.
Vel kan vi merke tidens tvang, Men ett er dog bestemt:
Det blir ei mørkt i himmelen, Og reisen, hva betyr vel den?
Halleluja, halleluja, halleluja vår Gud.

Er det så salig endog her Å være Jesu venn, 
Hva skal det ikke da bli der En gang i himmelen? 
Vi gledes hvert minutt som går, Og gleden aldri ende får.
Halleluja, halleluja, halleluja vår Gud.
(Nils Frykman SB 133)


Ingen kommentarer: