Du skal ikke hate

Guds ord taler utvetydig om at hat er synd. Det er brudd på det 5. budet som sier at du ikke skal slå i hjel.

Vi ser dessverre stadig følger av dette hatet senest nå i helga da en islamist med vilje kjørte inn i en flokk mennesker, på et arrangement for skeive. Vi ser dette hatet daglig rundt om i verden overfor den jødiske befolkning. I mange land er hatet mot kristne så sterkt at de blir forfulgt og drept. Mange innvandrer kjenner på hat. Hatet er heller ikke ukjent i mer privat sammenheng. Søsken legger hverandre for hat på grunn av uenighet om arv. Naboer kan hate hverandre for uenighet om større eller mindre saker.

I Bergprekenen forklarer Jesus Guds bud ut fra den hellige Guds ståsted. «Dere har hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå i hjel, men den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen. Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen.» (Matt 5:21-22a) I 1 Joh 2,9 sies det på denne måten: «Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennå i mørket.» (1Joh 2:9) Og Ef 4,331-32: «La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!»

Guds bud oppsummeres slik: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.» (Matt 22:37-40)

Derfor kan en kristen ikke leve i hat og forsvare hat. Den gamle syndige natur vil gjerne hate, men denne og andre synder skal erkjennes og bekjennes. Guds ord er tydelig på at homofilt samliv er synd. Men det betyr ikke at de som lever slik skal hates. Guds ord er tydelig på at fosterdrap er synd. Det betyr ikke at en kristen skal hate draps-legene. Guds ord et tydelig på at løgn er synd. Det betyr ikke at en kristen skal hate løgneren. «Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!» (Ef 4:32)

Istedenfor hat skal en kristen vis omsorg og så skal han kalle syndere til omvendelse. For den som lever i synden er på vei mot en evig fortapelse. For synderen blir ikke frelst ved hat, men ved å høre forkynt at «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh 3:16)

En kristen er også kalt til å advare mot synden. Det er legitimt å arbeide fredelig for de ufødte barns rett til liv, mot at prideflagg skal heises i kommunale flaggstenger osv. Dette kan gjøres politisk, ved leserinnlegg i samtaler osv. Men beveggrunnen må være omsorg for menneskene og ikke hat.

Først og fremst er Guds folk bedt om å forkynne Guds ord både slik at synden blir avslørt og ved at syndenes forlatelse forkynnes fritt. Guds ord er radikalt overfor synden: «Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.» (1Kor 6:9-10)

Hvem kan da bli frelst: «For det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.» (Rom 3:22-24) Ikke ett eneste menneske kan bli frelst i egen kraft. Alle er vi syndere. Derfor må vi frelses på Jesu verk, han som ble «såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53:5)

Det er veien for syndere av alle sorter. Den som kommer til Jesus med sin synd, får høre forkynt: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!» (Joh 8:11)