Kretsstyret og forkynnere i Kinamisjonen Stavanger kret i 1909
Tobakksfabrikant
Gustav C. Gundersen var den ledende skikkelsen i Kinamisjonsens oppstart i
Stavanger. Men det var også andre markerte ledere.
Kallet
til misjon i Kina kom fra Gud, gjennom Hudson Taylor og hans skrifter. Ole
Næstegard fra Hovet i Hallingdal fikk formidle dette kallet, delvis ved å
oversette Taylors skrifter, men også ved å skrive noe selv. Næstegard kom til
Stavanger for å gå på Misjonsskolen i 1887, men ble ikke tatt opp. Han arbeidet
da for å få noen misjonsvenner til å starte arbeid for Kinamisjon. I Stavanger
var det allerede i 1887 kommet i gang en liten forening, først med kvinner, men
kort tid etter var det også noen menn som ble med.
I
1890 ble Stavanger Kinamisjon stiftet og i 1900 Stavanger krets. Kretsen gikk
fra Haugesund i nord til Kvinesdal i sør, med tyngdepunkt i Stavanger og
Egersund. Det første kretsstyret som ble valgt i år 1900, besto av fire menn
fra Stavanger og tre fra Egersund. Administrasjonen var i Stavanger de tre
første årene, men fra 1903 overtok Egersund med Br. P. Mugaas i spissen. I
denne artikkelen vil jeg gi en liten presentasjon av de fire lederne fra
Stavanger. I en senere artikkel vil lederne fra Egersund bli presentert.
Gustav
Carl Gundersen
Den
naturlige lederen av Kinafolket i Stavanger var Gustav Gundersen. Han ble
beskrevet som liten og litt undersetsig, med et freidig åsyn og hadde både en pålitelig
og djerv opptreden.
Gustav
ble født 15. februar 1867 og ble døpt i Stavanger domkirke. Faren het Bertinius
(Albertinus) Gundersen og hadde røtter fra Avaldsnes og Varhaug. Mora het Marie Tørresdtr. Taksdal. Bertinius
var kjøpmann og fabrikkeier i Stavanger. Han var en periode medlem i
formannskapet i Stavanger for Radikale Venstre og også styremedlem i
Havnestyret. Marie og Bertinius var aktive kristne, og var med da interessen
for Kinamisjon våknet i 1887. De fikk fire barn, hvorav to døde som små.
Gustavs eneste søsken het Tobias og var tre år eldre.
Det
var konfirmasjon for Gustav 1. april 1883 og fem år sener ble han gift. Begge
hendelsene skjedde i Domkirken. Han var 21 år da bryllupet sto, mens bruden var
åtte år eldre. Hun het Lena Bjørndtr. Nøstvold og kom fra Rennesøy. De bosatte
seg først i en kvistleilighet i Kleiva, deretter på Holmen i Stavanger og de fikk
fire barn, Albertinus (f.1889), Bjørn (f.1891), Marie (f.1893) og Kristine (Kis)
(f.1895).
Faren
til Gustav eide en tobakksfabrikk, og Gustav hadde sitt arbeid i denne. I 1897
overtok han fabrikken etter faren. Han startet alltid arbeidsdagen med andakt
og bønn på kontoret, og det gikk ikke stille for seg. Han både leste og ba
høyt. Hvis det kom noen agenter under andakten, måtte de stå utfor kontordøra å
vente til andakten var over.
Gustav C. Gundersen
Gustav
vokste opp i en kristen heim, men ble selv omvendt «etter den tredje basaren til
Kinamisjonsforeningen». Dette må ha vært rett før han ble gift, antakelig
tidlig i 1888. Allerede høsten samme året ble han valgt inn i styret for
Kinaforeningen. Alle møtene i foreningen ble holdt i heimen til Lena og Gustav.
Han må ha vært en aktiv mann, for han var involvert i søndagsskolearbeid, ungdomsarbeid,
var med i Stavanger Indremisjonsforening, hvor han var styremedlem og kasserer
i 1898-1901. Videre var han aktiv i avholdsarbeidet og var i flere år
distriktstempla i Rogalands Distriktslosje for IOGT. Han rakk også en periode
som bystyremedlem for Avholdspartiet, fra 1899-1901.
Men
det var Kinamisjonen som sto hans hjerte nærmest. Han var utsending til møtet i
Bergen 27.-28.10.1890, der det ble vedtatt å arbeide for å opprette en landsdekkende
Kinamisjon. Selv om han hadde enkelte synspunkt i reformert retning, ivret han
for at den nye organisasjonen skulle være luthersk. Han hadde et radikalt
lekmannssyn. Da lederen for misjonærene i Kina, Johannes Brandtzæg, kom tilbake
til Norge etter kun ett år, talte han sterkt imot å sende ut Nils Arnetvedt som
ny leder for misjonærene. Han var redd for at Arnetvedts høykirkeligehet skulle
bli innført blant misjonærene, og at det dermed skulle bli et skille mellom
høykirkelige misjonærer og det lavkirkelige misjonsfolket heime i Norge. Arnetvedt
ble likevel sendt ut, og Gundersen fikk rett. Et flertall av misjonærene forlot
Kinamisjonen rundt år 1900, fordi organisasjonen sto fast ved sitt lavkirkelige
syn. I 1897 var det generalforsamling for Kinamisjonen i Stavanger. Da var Gustav
aktivt med i arrangementskomiteen.
Aftenbladet 14.01.1897
Det
var noen spredte foreninger for Kinamisjonen i Rogaland mot slutten av
1800-tallet, men disse var ikke organisert i en egen krets. Ved århundreskiftet
1900, var Gustav kasserer i Stavangerforeningen for Kinamisjonen. Da skrev han,
formannen Bernt Høiland og sekretær Ingvald Bowitz under på et anbefalingsbrev
for emissær Andreas Nebdal fra Lyngdal. Dette brevet hadde han med på sine
forkynnerreiser i Rogaland. Nebdal ble også den første emissæren i Stavanger
krets.
Program for stiftelsemøtet Stavanger krets Kinamisjonen
Aftenbladet 30.10.1900
3.
oktober 1900 sto det en annonse i Stavanger Aftenblad med innbydelse til et
stiftelsesmøte for Stavanger krets. Dette møtet ble avholdt i Stavanger 4.-5.
november. Gustav var blant innbyderne, og var også sentral på selve
arrangementet. Da kretsens første kretsstyre ble valgt, fikk Gustav flest
stemmer, sammen med Ingvald Bowitz. De øvrige styremedlemmene var Bernt
Høiland, Adolf Malmin, Brynjulf P. Mugaas, Andreas Birkeland og Abraham Friestad.
De tre siste fra Egersund. Når styret konstituerte seg, lå det nesten i kortene
at Gustav skulle bli formann.
Aftenbladet 6. mars 1901
Gustav
slet med en nyresykdom, men den la ikke demper på hans aktivitet. Da han tok
til som styreformann i Stavanger krets av Kinamisjonen, var han fremdeles med i
styret for Indremisjonen og bystyrerepresentant for Avholdspartiet. Det kom
derfor som et sjokk da sykdomen blusset opp på nyåret 1901. Gustav fikk kun
fire måneder som kretsformann. 5. mars 1901 døde han av nyresykdommen, kun 34
år gammel. Han ble begravet fra Domkirken 11. mars. Kona Lena fortsatt i misjonsforeningen
så lenge helsa holdt. Hun død 9. oktober 1929.
Ingvald M. Bowitz
Ingvald
Marthin Bowitz
Ingvald
M. Bowitz fikk like mange stemmer som Gustav Gundersen ved valget av kretsstyre
for den nye Stavanger krets 4. november 1900. Bowitz hadde røtter fra Schlesien
i Tyskland. På 1600-tallet flyttet en av hans forfedre til Egersund, og her ble
Bowitz ei kjent kjøpmannsslekt. Foreldrene til Ingvald var Tollak Bowitz og Anne
Tønnessen Øyestad. Tollak hadde vært gift en gang før og fikk tre barn i dette
ekteskapet, hvorav en døde som liten. I det andre ekteskapet fikk han ti barn,
og ni av dem vokste opp. Tollak var først skipper, men ble senere kjøpmann.
Ingvald
ble født i Egersund 11. mars 1853. Allerede som trettenåring kom han til
Stavanger og fikk arbeid hos den kjente avholdsmannen Asbjørn Kloster. Senere
fikk han arbeid i manufaktur- og kolonialforretningen til den meget markerte
haugianeren C. B. Svendsen. Svendsen hadde mange jern i ilden, så i 1875 solgte
han manufaktur- og kolonialforretningen til den da 22 år gamle Ingvald Bowitz.
Forholdet til Svendsen fikk en knekk noen få år senere. Da havnet de i retten,
der Svendsen anklaget Bowitz for ærekrenkelse. Rettssaken fikk mye offentlig
oppmerksomhet, og endte med at Bowitz ble frikjent.
Denne
C. B. Svendsen fikk for øvrig en tragisk skjebne. Da presten Lars Oftedal kom
til Stavanger, fikk han og Svendsen først et nært samarbeid, blant annet om
Waisenhuset. Svendsen var også medlem av hovedstyret til NMS og en periode
ordfører i Stavanger. Etter en tid ble det et sårt brudd også mellom Svendsen
og Oftedal. Svendsen sine firma gikk deretter dårlig, og han gikk konkurs. Da
viste det seg, at han hadde begått flere økonomiske lovbrudd. Han fikk
fengselsstraff, og da denne var sonet emigrerte han til Amerika.
Handelsregister for kongeriket Norge 1891
Ingvald
Bowitz derimot drev sine forretninger godt. I 1883 ble han også agent for
Hamburg-Amerikalinjen. I 1895 forlot han Hamburg-Amerikalinjen og ble
istedenfor agent for Cunard Line. Også dette var et rederi som fraktet passasjerer
til Amerika. I 1899 solgte han butikkene sine på grunn av hjerteproblemer, men
fortsatte med reisebyrået fram til han ble pensjonist i 1915. Da overtok en av
sønnene firmaet hans.
Bowitz
var også en aktiv person i bybildet i Stavanger. Han var med å stifte Stavanger
Handelstandsforening og var med i styret der fra starten og noen år framover.
Han var en aktiv sanger, og var med å starte Stavanger Handelsstands
Sangforening. Ingvald ble gift 11. mai 1879 med Nilsine S. A. Hougland fra
Bergen. Bryllupet sto i Korskirken i Bergen. De fikk elleve barn, hvorav tre
døde som små. Barna bodde i Amerika, Oslo og Stavanger.
Det
var først i en stor vekkelse som gikk over Stavanger i 1897, at Ingvald ble en
kristen. Det var emissæren Lars Gimnes som sto i denne vekkelsen. Ingvald ble straks
med i Stavanger Kinamisjonsforening og var sekretær i styret der i mange år. Da
det første kretsstyret ble valgt i 1900, viste valget at Bowitz på kort tid
hadde fått stor tillit. Han ble valgt inn som fast styremedlem i kretsstyret.
Det
var blitt mange medlemmer i Kinaforeningen i Stavanger, og behovet for eget hus
var stort. Ingvald var sterkt engasjert i arbeidet med å få kjøpe tomt til nytt
bedehus. Dette arbeidet skulle skape mye vondt inn i flokken av misjonsvenner.
Det kommer jeg tilbake til under presentasjonen av Bernt Høiland. Denne
konflikten, kombinert med sviktende helse, førte til at Bowitz trakk seg fra kretsstyret
ved valget i 1903. Han var imidlertid med i misjonsforeningen fram til han
flyttet fra byen i 1916.
Aftenbladet 3. september 1929
Aftenbladet 5. september 1929
Kona
Nilsine døde 28. juni 1913. Ingvald pensjonerte seg i 1915, og året etter
flyttet han til Oslo hvor noen av barna bodde. Her ble han værende til han døde
av hjertelammelse under en bronkitt 3. september 1929. Han ble 76 år gammel. I
minneordet om han i Stavanger Aftenblad sto det blant annet: «Han var en solid
og dyktig forretningsmann, var initiativrik og virksom og han var en bestemt og
rettskaffen karakter, en hedersmann i all sin ferd.»
Adolf Malmin
Adolf
Malmin
Den
tredje av de ferske kretsstyremedlemmene i Stavanger krets av Kinamisjonen i
1900 var Gabriel Adolf Gabrielsen Malmin. Han skrev seg helst for A. Malmin
eller Adolf Malmin. Adolf ble født 5. mai 1854 og foreldrene het Gabriel Gabrielsen
Malmin og Akseliane Hansdatter Hognestad. Han vokste opp i en søskenflokk på
fem.
Adolf
ble gift med Gamalia Wiljensdtr. Tveite fra Helleland, og de fikk fem barn.
Gemalia døde like før jul i 1890 og Adolf giftet seg på nytt kort tid etter med
Karen Taletta Malmin. Karen og Adolf fikk tre barn. I 1917 døde også Karen, og
Adolf inngikk sitt tredje ekteskap med
Kristine Kristensdatter Eltervaag fra Riska. Alle barna dro til Amerika.
Adolf
flyttet til Stavanger som ungdom, og fikk arbeid som smed på Stavanger Støberi &
Dokk. Senere ble han lagerformann på samme bedrift. Han var med å stifte Økonom
i Stavanger, på bedehuset Betesta 18. januar 1900, og ble styrets første
formann. Han var formann i to år, men fortsatt i styret i mange år etter det.
Kona Karen var den første forretningsføreren i Økonom. Det heter om Adolf at
han var «en glimrende agitator for samvirketanken». Adolf virket også en tid
som agent for Trondhjems brandforsikringsselskap. Familien bodde på Storhaug,
først i Nymansgata 88a, deretter i Mellomgata 8.
Adolf
og familien var aktive både i Stavanger Indremisjon, i Kinamisjonsarbeidet og i
avholdsarbeidet. Han var med i styret for Indremisjonen i 1898-1907, og ble
altså valgt til kretsstyremedlem i Kinamisjonen i 1900. Han var også taler på
ett og annet møtet. Hvor lenge han var engasjert i Kinamisjonen, og hvorfor
ikke dette engasjementet varte ved, vet jeg ikke.
Fra avisen "1.mai" 8. mars 1929
Aftenbladet 9. mars 1929
Den
26. juni 1909 var han med å stifte en ny misjonskrets, denne gang for Den Indre
Sjømannsmisjonen. Også her ble han valgt inn i det første kretsstyret, og satt
som styremedlem fram til sin død. De siste årene av sitt liv, reiste han som
predikant for Den Indre Sjømannsmisjon. Da var han flyttet heim igjen til
Malmeim hvor han ble født. Adolf døde 7. mars 1929, 75 år gammel.
Bernt
Olsen Høiland
Den
siste av kretsstyremedlemmene fra Stavanger, var Bernt Høiland. Bernt ble født
på Høyland ved Nærbø 29. november 1843 av foreldrene Ola Olsen Salte og Anna
Asbjørnsdtr. Njærheim. Han ble gift mot slutten av 1860-tallet, med den fire år
eldre Elen Gitlesdtr. Nærem fra Nærbø. De fikk kun ett barn, Grethe Malene
(f.1870).
Elen
og Bernt flyttet til Visnes på Karmøy, hvor Bernt arbeidet i gruvene der. Men
oppholdet på Karmøy varte ikke lenge. De flyttet videre til Stavanger. Her arbeidet
han som «hustømmermann» og ble senere byggmester. Også Bernt var aktivt med i
både Indremisjonen og Kinamisjonen. Da Indremisjonen drøftet en landssamling,
var Bernt Høiland og Gustav Gundersen utsendinger til et møte i Bergen. Det
endte med at vestlendingene ikke gikk med i Indremisjonsselskapet, men stiftet
Det Vestlandske Indremisjonsforbund.
Det
Stavanger Kinamisjonsforenig (Felleslforeningen) ble stiftet i 1890, ble Bernt
styremedlem. Han satt i dette styret i minst 25 år. Som byggmester var det
naturlig at han var engasjert når Kinamisjonen ville få sitt eget hus. Høiland
la ned et stort arbeid med å tegne hus og i jakten på tomt. Her kom han til å
gå litt for fort fram, og kjøpte ei tomt uten å få det klarert med styret.
Andre styremedlemmer var misfornøyd med tomta og Høiland måtte til slutt gjøre
om handelen. Dette skapte mye vondt og dype sår. Bowitz og Høiland kom til å ende
på hver sin side i konflikten. Når begge satt både i styret for Stavangerforeningen
og i kretsstyret, gjorde det ikke saken lettere. I 1905 ble det kalt inn til et
forsoningsmøte, men striden mellom Høiland og Bowitz var så stor, at Høiland
forlot møtet. Dette skapte stor fortvilelse blant møtedeltakerne, og de falt på
kne og ropte på Gud i sin nød. Kort tid etter dette møtet, la det seg til rette
med et eldre hus i Bergelandsgata, som alle kunne enes om, og Kinahuset ble
bygget. Bernt Høiland var aktivt med i ombyggingsprosessen. Dette huset ble
etter hvert for lite, og det ble satt i gang et arbeid for å få et nytt og større
bedehus. Gamle Bernt Høiland ble med også i dette arbeidet, som endte med at storbygget
Salem sto ferdig i 1924.
Aftenbladet 9. januar 1926
Aftenbladet 9. januar 1926
Bernt
Høiland ble valgt til nestleder i kretsstyret i Stavanger krets av Kinamisjonen
i 1900. Da formannen, Gustav Gundersen, døde etter kun fire måneder, var det
Høiland som måtte overta som formann. Dette vervet hadde han til 1903, da han
trakk seg fra kretsstyret. Årsaken til at han trakk seg, var som for Bowitz,
både bedehusstriden og alder.
I
heimbygda Høyland ble det bygget nytt bedehus i 1906. Bernt Høiland gav
tømmeret til dette bedehuset. Senere gav han også en bibel og kr.500,- til
dette huset. Omsorgen for heimebygda var stor. Bernt Høiland døde 9. januar
1926 og ble 82 år gammel. Han etterlot seg datteren Grethe Michaelsen og en
flokk barnebarn.
Kilder
Bjarne
Kvam: Nytt liv på gammel grunn. Stavanger Indremisjon gjennom 75 år
Johan
Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland
Jakob
Straume: Kristenliv i Rogaland
Erik
Kjebekk: Han falt på slagmarken
Lars
Gaute Jøssang: Aks i vind
Oscar
Handeland: 25 aar
Jakob
Straume: Martyrmisjonærene
Ole
Kallelid: Avholdsbyen: historien om avholdsbevegelsen i Stavanger
Ola
Aurenes: Berentsen-ætten
Martin
Gjersvik: De som dro fra Karmøy til Amerika
Arne
Espeland: Stavanger Handelsforening 100 år
Handelsregister
for kongerike Norge 1891
Berge
Furre: Soga om Lars Oftedal
Sverre
M. Halbo: Mine slektninger
Gunnar
Roaldkvam: Fra disk til samvirke
E.
Eriksen: 50 år i forbrukernes tjeneste
Bertram
Ch. Middelthon: I kamp og fest
Eivind
Smith: Riska: gardar og tettstad
Johan
Veka: Glytt frå kristenliv i Rogaland
Tore
Vik: Høyland skule. Bygda og folket
Arnvid
Lillehammer: Avaldsnes 1
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Aftenbladet.no
Dagen.no
Geni.no
Pedersgaten.org
– Lisa Thelin Knutsen
1 kommentar:
Veldig interessant lesning om min oldefar Gustav Carl Gundersen.
Legg inn en kommentar