Nattverd uten forsamling?

(foto: dagen.no)

Under koronaepidemien har det vært forbud mot å samles i større grupper enn fem. I praksis betyr det at møtevirksomheten på bedehusene er stengt. Hva gjør vi da med nattverdsfeiringen?

Møteforbudet kom brått og uventet på de fleste av oss. Mange praktiske spørsmål var derfor lite gjennomtenkt, blant annet hva vi gjør med nattverdsfeiringen. Mange kreative forslag har kommet opp og noen er blitt gjennomført.

Det er viktig å understreke at nattverden er for Guds folk. Den som ikke er frelst, eter seg til doms om han går til nattverd. Dette må komme klart fram i enhver innbydelse til nattverdbordet. Tre viktige element i nattverdsfeiringen må nevnes. Det viktigste er at du i nattverden får Jesu legeme og blod til syndenes forlatelse. Nattverden er et nådemåltid. Videre er nattverden et minnemåltid, som skal minne oss om Jesu verk på Golgata, og om den store nattverd heime i himmelen. Nattverden er også et samfunnsmåltid. Dette blir klart understreket i Guds ord. Nattverden skal ikke feires enkeltvis, den er et måltid kristne feirer sammen. Hva gjør vi så når vi ikke har lov til å samles?

Går vi tilbake i tid, var det praksis med to nattverdsfeiringer i året. Da en startet med feiring av nattverd på bedehus og i heimer (fri nattverd), var det vanlig med nattverd en gang i kvartalet eller en gang i måneden. Denne korona stansen vil høyst sannsynlig vare i et halvt til trekvart år. Da er min anbefaling at vi venter med å feire nattverd til vi igjen kan samles. Vi får det åndelig påfyll vi trenger gjennom bibellesning, bønn og forkynnelse via nett og CDer.

Nå er det kommet fram ulike forslag om nettbasert nattverd. Jeg har problem med å se at det blir rett at nattverden forvaltes av en person bak et kamera, direkte på for eksempel en åpen facebook-sending, der de som ser på ordner med brød og vin selv. Da blir det åndelige samfunnet en karikatur. En vet heller ikke hvem som vil se på og delta på en slik nett-nattverd. Selv om en presiserer klart og tydelig hvem nattverden er for, har en ikke kontroll på hvem og hvordan det blir gjort i andre enden. Og at jeg alene bak en PC skulle være med på slikt, er for meg utenkelig. Da er jeg kommet helt bort fra samfunnsmåltidet.

Noe annet er det med ei lukket gruppe på skype eller liknende fora, der alle kan se alle og også at disse fra før har hatt et åndelig samfunn. Men jeg synes heller ikke dette er en god løsning. Det blir ikke det samme med det åndelige samfunn bak en pc. En må også ved en slik løsning være «selvforsynt», noe som også vanskelig kan være i overensstemmelse med Bibelens anvisning.

Noen har også anbefalt å bruke nattverd i familien. Da tenker en seg en kristen familie der far leder familien i ei nattverdsstund. I en situasjon der en familie er alene kristne i ei bygd, vil en slik ordning være naturlig. Er det flere kristne i det åndelige fellesskap, er det naturlig å invitere dem med. Så langt jeg kjenner historien, har ikke «kjernefamilienattverd» vært vanlig i bedehussammenheng. 

Nå kom denne korona-krisen brått og uventet på. Det er ikke unaturlig at det dukker opp mange ulike løsninger og ideer også om nattverden. Men for meg er det viktigst å holde meg til hva Guds ord sier om saken. Da tror jeg det er nødvendig at vi bruker noe tid på å finne veier som vi kan kjenne oss fortrolige med ut fra Ordet. Vi får alt vi trenger av åndelig mat gjennom forkynnelsen og lesning av Guds Ord. Om vi må vente noen måneder før neste nattverdsmåltid i en krisesituasjon som dette, synes ikke jeg gjør noe.