Ove Sandvik: Ola Sandvik - langt liv som predikant

Ingeborg og Ola Sandvik med barna

Ola Sandvik vokste opp på Sandvik i Tysvær. Sitt voksne liv tilbragte han på Spanne i Førre. Han var emissær og bonde.

I 1885 døde haugianeren og misjonsmannen John Eriksen Sandvik. Han ble 74 år gammel. Det var da avklart hvem som skulle overta heimegarden, bruk 1 på Sandvik. Den eldste av barna til John var emigrert til Amerika. Han het Erik Sandvig og var prest i det norskamerikanske miljøet. Barn nummer to og tre var døtre, som begge var gift til Karmøy. Nummer fire i rekken var også ei jente. Hun het Johanne og var nygift med Jørgen Søvik. Det var Johanne og Jørgen som ble nye eiere på Sandvik.

John hadde to brødre som vokste opp og som levde da John trakk sitt siste pust. Det var Endre (1823-1892), som var døvstum og hadde folge hos John. Den andre broren het Erik, og var møbel- og bygningssnekker, i tillegg til bonde på Hesthammer. Erik Hesthammer hadde en sønn som het Jakob. Jakob var gift med Anne Helene Olsdatter Årvik. Som nygifte hadde Anne Helene og Jakob reist til Amerika, men de kom tilbake til Tysvær omtrent år 1887 etter seks år i USA.

Ole Sandviks farfar og farmor: Erik og Eli Hesthammar

Vel heime i Norge fikk Jakob i 1888, kjøpe en part av garden til søskenbarnet Johanne og hennes mann Jørgen. Det nye bruket fikk bruksnummer 3, og Jakob betalte kr.2000,- for garden. I tillegg til gardsbruket, var Jakob tømmermann og Anne Helene var skredder. I USA fikk de sønnen Erik Eliseus, som døde kun 17 år gammel, i 1902. De var bare så vidt kommet tilbake til Sandvik, da barn nummer to ble født. Hun fikk navnet Bertine Omine, og hun ble bondekone på Falkeid. Barn nummer tre kom i 1890. Han het Ola, og er hovedpersonen i denne artikkelen.

Nummer fire het Elieser og ble født i 1892. Han overtok garden etter foreldrene. Elieser sin sønn Hans Jakob, overtok etter sin far. Han kjøpte også bruk 1 i 1953 og drev begge bruka fram til Statoil overtok for å bygge Kårstø-anlegget. De tre siste barna til Anne Helene og Jakob Sandvik var Jakob (f.1894), som ble bonde på Spanne. Erikka Elisabeth (f.1897) ble gift til Kvinnesland og Adolf (f.1899).

Sandvik (foto Widerøe)

Oppvekst på Sandvik

Ola var som nevnt nummer tre i søskenflokken på bruk 3. Han ble født 17. februar 1890 og døpt Ole, 2. mars. Han brukte senere Ola som fornavn. Faddere var farfar Erik Eriksen Hesthammar, Kolbein Holgersen Falkeid, Jakob Johnsen Sandvik (halvbror til farfar Erik), Berte Olsdatter Årvik og Johanne Ellefsdatter Falkeid (kona til Kolbein). Konfirmasjonen sto i Tysvær kirke 2. oktober 1904. Presten delte konfirmantene inn i fire grader. Temmelig god, nesten god, god og meget god. Ola havnet i gruppa «god».

I Ola sin barndom og ungdom, var det flere familier bosatt på Sandvik, og flere av dem var i slekt. På bruk 1 bodde som nevnt Johanne og Jørgen Sandvik. De fikk åtte barn i perioden 1886-1902, og disse var altså Olas tremenninger. Datteren Tøri ble født samme året som Ola, mens sønnen, og min farfar Lars, ble født to år senere. Hele familien til Johanne flyttet til Jørpeland i perioden 1915-1925. På bruk 2 bodde Marie og John Johnsen Sandvik. John var søskenbarn til Olas farfar Erik Hesthammar. To døtre bodde heime under Olas oppvekst. Det var Rakel Alida og Marie Josefine (f.1886). Marie Josefine ble for øvrig gift med John Jørgensen Sandvik fra bruk 1. De flyttet senere til Jørpeland. På bruk 4 bodde Elen og Tore Sandvik. De var godt voksne og sønnen John overtok garden i 1896. På husmannsplassen Kleivå (bruk 6) bodde Ingeborg og Rasmus Sandvik med sine fem barn og på husmannsplassen Slettå (bruk 7) bodde et eldre ektepar uten barn, Berte Serine og Rasmus Sandvik.

Jakob Sandvik med barna. Ola bak til venstre.

Som vi forstår manglet ikke Ola lekekamerater på Sandvik. De fleste familiene på Sandvik var bedehusfolk og av gammel haugiansk slekt. Kristen tro preget derfor Olas oppvekst, og han kom allerede som tenåring gjennom til bevisst liv med Gud.

Familie på Spanne

Etter at Ola var konfirmert i 1904, dro han til Stavanger for å gå i tømmermannslære. I 1910 var han på et ungdomsstevne for NMS i Stavanger. Her fikk han overtalt noen av lederne til å bli med heim til Tysvær for å starte ungdomsforening for misjonen også der.

Da Ola var blitt 22 år, var han klar til å gifte seg. Han hadde funnet sin utkårede, som var den ett år eldre Ingeborg Salvesdatter Høyvik fra Høyvik i Tysvær. Bryllup ble lyst i Bokn kirke, og sto i Tysvær kirke 1. juni 1912. Ola var da oppført som tømmermann, mens Ingeborg var «heimeværende datter». Det var Ingeborgs far, Salve Andreassen Høyvik og hennes bror, Andreas Høyvik, som var forlovere. Ingeborg ble født på Lindøya i Førresfjorden i daværende Avaldsnes kommune. Dette var på faren sin heimegård. Allerede fire år senere, i 1893, flyttet familien til Høyvik og overtok morens heimegard. Her bodde altså Ingeborg fram til hun ble gift i 1912.

Ola Sandvik

Ingeborg og Ola ble boende i Stavanger de tre første årene etter at de ble gift. I 1915 flyttet de imidlertid tilbake til Tysvær, hvor de kjøpte et lite småbruk på Falkeid, nabobruket til Sandvik. Men denne garden var for liten til å kunne leve av, selv med inntekter fra tømmermannsarbeid ved siden av. De solgte derfor garden to år senere, og fikk kjøpe en ny og større gard på Spanne i daværende Torvastad kommune, ikke langt fra Haugesund. De fikk skjøte på bruk 2 på Spanne 17. desember 1917 og betalte kr.20.000,- for garden. Samme år som de overtok garden, bygde Ola nytt våningshus.

Ola var en driftig bonde, og utvidet snart driftsbygningen og ryddet nye jorder. Han fikk snart interessen for grønnsaker og ikke minst tomater. På sine reiser som emissær, plukket han opp nye ideer og fikk reist drivhus for det som heretter skulle bli hans hovednæring på garden, nemlig tomater. Han var den første i Haugesund-området som bygget moderne veksthus.

Ola var engasjert på mange fronter, men fikk ikke tid til å delta i politikken. Han sto på partiet Venstres lister ved et par kommunevalg, men det var som listefyll. Han var derimot med i styret for Gartnerhallen i noen år.

Ola Sandvik

Forkynner i 49 år

I 1911 gikk Ola Sandvik på NMS sitt ettårige emissærkurs i Stavanger. Han ble ansatt i Det Norske Misjonsselskap som forkynner i 1911 og reiste som forkynner helt fram til sin død. Han var for det meste omreisende predikant, men hadde to år som hjelpesekretær på kretskontoret i Stavanger.

Som predikant besøkte han de fleste bygdene i Stavanger krets, og reiste også litt utenom kretsen. Han var kjent for sin varme misjonskjærlighet og klare forkynnelse. Ola fikk også oppleve å være redskap til flere vekkelser, blant annet en stor vekkelse på Austre Åmøy i 1927, i Skjold, Sund, Ølen og på Sandeid. Han sa selv at tiden etter 1918 var ei god tid. Da hadde spanskesyken herjet i Rogaland, og mange søkte Gud. Det ble en ny åpenhet for Guds ord, fortalte Ola.

Fra Dagen 1. juni 1955

Men ikke alle steder var det like enkelt å være predikant. En gang han var i Røldal og hadde mange møter, var søkningen til møtene i starten veldig god. Det varte så lenge jeg talte opplysende og fortellende, sa han. Men når han gikk over til en mer personlig og vekkende forkynnelse, tømtes lokalene ganske snart.

Innen den kristne virksomheten hadde Ola flere tillitsverv. Han var i mange år medlem av kretsstyret i Stavanger krets av NMS, styremedlem og mangeårig formann i Karmsund fellesforening NMS. Mens han bodde i Tysvær i 1915-1917 var han formann i misjonslaget. Han var også formann i Norheim misjonsforening NMS i flere år.

Ola Sandvik 60 år.

Aftenbladet februar 1950

Siste år

Ingeborg og Ola fikk åtte barn. Det første barnet kom året etter bryllupet, i 1913. Det var ei jente som fikk navnet Agnes. Nummer to ble født i 1914. Hun het Sigrid og ble gift med Oskar Ersland. Nummer tre var også ei jente, Helene, født i 1917 og sener gift med Racin Milje. Første gutten kom i 1920 og fikk navnet Jakob Emil. Han ble gift med Johanna Stokka.

Nummer fem i rekken het Salve Henry og ble født i 1922. Han ble gift med Andrea Kolstø. Deres sjette barn het Ingeborg Olene, født i 1925, og gift med Racin Miljes bror Tjerand. Olav ble født i 1927 og gift med Ingrid Nilsen. De overtok heimegarden på Spanne. Minstemann ble født i 1935, og fikk navnet Erik.

Dagen 12.01.1960

Aftenbladet 29.12.1959

Ola ble alvorlig syk da han var 58 år. Sykdommens art var slik at døden normalt ville være utgangen. Men han opplevde at Gud grep inn på underlig vis, og han ble helbredet. Etter et par års tid, var han tilbake igjen på talerstolen.

Da Ola ble 68 år, overlot han garden til sønnen Jakob Emil. Han fortsatte imidlertid å reise som forkynner for NMS, helt fram til han sovnet inn og ble forfremmet til herligheten, i romjulen 1959. Han manglet da kun halvannen måned på 70 år. Ola Sandvik hadde da reist som forkynner i 46 år.

I en omtale av Ola Sandvik da han ble pensjonist, skrev daværende kretssekretær og senere prest Adolf Nilsen blant annet: «Den som ikke kjenner Sandvik, vil si han kan være både hard og steil. Han er det også når han går inn for noe. Det er fordi han brenner for saken. Det er greit med det. Sandvik tok alltid ordet når det var noe han var overbevist om. Det er godt å ha noen som synger ut. Og det er alltid noen som hører sangen, selv om ikke alle versene i første omgang er like forståelige. Sandvik har vært med å kjempe fram mange saker i arbeidet rundt om i kretsen. Han har holdt stø kurs. Det var nok ikke alltid så greit å være ekte emissær med alt for mange prester rundt seg.»