Josef Tungland (foto Dagen 09.07.1985)
Josef Tungland levde sine første år på Jørpeland. I hele
sitt yrkesaktive liv var han en sentral leder i Misjonssambandet, på ulike
nivå. Mesteparten av tiden var han skolemann.
- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 21 -
Josef Tungland var yngste bror til Tore Tungland og
sønn av Rasmus Larsen Tungland. Begge er presentert i tidligere artikler. Der
er det også tatt med noe om Josefs forfedre. Det gjentas ikke her.
Josef Tungland russ.
Sommeren 1928 gikk Mallin Tungland høygravid. Hun
ventet sitt åttende barn i månedsskiftet juli-august, nesten 22 år etter at hun
fødte sin førstefødte. Nå var hun blitt 40 år, mens mannen Rasmus Larsen
Tungland var 45. Fødselen gikk fint, og 1. august 1928 ble barn nummer åtte og
sønn nummer fire født. Han fikk navnet Josef, og ble døpt heime. 23. august
meldte Rasmus fødselen til fødselsregisteret.
Josef Tungland sin barndomsheim, det lille huset midt på bildet.
På eiendommen nede til høyre bygde Josef hytte. (foto Widerøe)
Josef vokste opp i en kristen heim. Da han var
tenåring, hadde imidlertid ikke evangeliet gått opp for hans hjerte. 4. april
1944 var det påskemøter på Hjelmeland. Tore Tungland var leirsjef og Ådne Berge
en av talerne. Josef reiste sammen med 27 andre fra ungdomsforeningen på
Jørpeland til disse møtene. Det var en uro hos Josef, over hans frelsessak. Han
søkte derfor hjelp hos storebror Tore, og i løpet av samtalen rant lyset. Josef
kom gjennom til liv i Gud. Han regnet derfor 4.4.44 som sin frelsesdag.
Josef Tungland soldat.
Da lærerutdannelsen var vel bestått, fikk han ulike lærervikar
stillinger i Stavanger. I 1953 fikk han et årsvikariat i Stavanger kommune. 23.
februar 1954 ble han av skolestyret i Stavanger, fast ansatt i framhaldsskolen
som lærer i gymnastikk og handelsfag. Sommeren 1954 var han husfar på guttekolonien
på Duedalen feriekoloni på Fogn.
Fra boka Med Kvitsund i 10 år (Halvor Langeland)
NLMs skolemann
På skolestyremøtet i Stavanger 23. februar 1953 ble
også lærerinne Ingrid Urhaug ansatt, i en av lærerinnestillingene som var
ledig. Josef hadde antakelig truffet den ett år eldre jenta fra Salhus ved
Bergen, på lærerskolen i Kristiansand. Nå fikk de begge lærerstilling i
Stavanger, og forlovelsen ble inngått i juli 1953. Ett år senere, 5 juni 1954,
ble de viet i Bergen domkirke. Ingrid og Josef fikk fem barn: Inger Jorunn
(f.1956), Roald (f.1957), Knut (f.1962), Torbjørn (f.1966) og Hege (f.1968).
Dagen 13.07.1953
Ingrid og Josef ble ikke boende lenge i Stavanger.
Etter å ha undervist i ett skoleår, flyttet de til Kviteseid i Telemark. Her
ble begge ansatt som lærere ved den nye skolen til NLM, Kvitsund Gynmas. Denne
skolen het tidligere Telemark folkehøgskole og NLM fikk kjøpe skolen høsten
1954 for kr.215.000,-. Josef sin bror, Tore, var kretssekretær i Skien krets av
NLM på den tiden. Han var sentral både i arbeidet med oppstart av skolen og i
rekrutteringen av personell.
Japan-besøk på Kongshaug. Josef Tungland nr.1 fra venstre i andre rekke.
Dagen 14. juni 1965
Det var derfor naturlig for Tore og tenke på sin
nyutdannede bror som en kandidat til en av lærerstillingene. Josef svarte ja
til kallet, og var lærer fram til sommeren 1959. Skoleåret 1959-60 vikarierte
han for rektor, som tok videreutdannelse det året. Josef selv fikk permisjon
for videreutdannelse skoleåret 1960-61. Han overtok sommeren 1961 som rektor
ved Kvitsund. Perioden som Kvitsund-rektor ble imidlertid ikke lang. Sommeren
1964 fikk han nemlig en ny utfordring.
På Lepsøy i Os kommune hadde NLM fått kjøpt en skole i
1962. Den fikk navnet Kongshaug. Fra høsten 1964 fikk skolen godkjenning som
folkehøgskole, og Josef Tungland ble utfordret til å være rektor. Dermed ble
det flytting fra Kviteseid til Os sommeren 1964. Josef hadde erfaring med å
bygge opp en ny skole på Kvitsund, så han var godt kvalifisert for oppgavene
han tok fatt på i 1964. Denne perioden i Josefs liv skulle vare i ti år.
Familien ble boende på Kongshaug til 1976.
Taler på Ungdommens Landsmøte i 1975
Dagen 31.07.1975
Tunge år i Oslo
Etter omtrent tjue år som skoleleder, fikk Josef en ny
utfordring i 1974. NLM hadde etter hvert mange skoler rundt om i landet, og
disse trengte oppfølging og støtte fra misjonens sentrale ledelse. Hovedstyret
så derfor behov for å ha en person på hovedkontoret som skulle være leder for
skolearbeidet i NLM. Ingen var mer naturlig å utfordre til dette enn Josef. Han
søkte ett års permisjon fra Kongshaug for å ta fatt på disse nye oppgavene. I
løpet av dette året sa han opp stillingen sin på Kongshaug og ble fast
skolesjef i NLM.
Familien flyttet til Oslo i 1976 og ble boende der til
sommeren 1983. Josef var skolesjef i seks år. Josefs bror, Tore Tungland, var
denne perioden formann i NLMs hovedstyre. Han varslet sin avgang i 1979, og
samme år ble Josef foreslått som kandidat til hovedstyret. Josef ble valgt inn,
og da hovedstyret konstituerte seg, ble Josef valgt til ny formann. Det var da
allerede bestemt at Josef skulle slutte som skolesjef og begynne som lærer ved
Fjellhaug skoler fra høsten 1979.
Ingrid og Josef Tungland . Foto Hermann Dahl, Kongshaug
Disse årene var tunge for Josef og familien. Kona
Ingrid ble alvorlig syk, og hun døde 12. november 1979, samme året som Josef
ble formann i hovedstyret. Det ble tøffe tak for familien. To år senere giftet
Josef seg på nytt. Denne gang med kollegaen fra Fjellhaug skoler, Ingebjørg
Lundeby fra Østfold.
Fra Lekmannsmøte i Stavanger 1978. F.v. Josef Tungland, Carl Fr. Wisløff,
Steinar Hunnestad og Randulf Saunes
Til Tryggheim
På Jæren var misjonsledelsen begynt å snakke om at
Tryggheim folkehøgskole trengte en endring. Elevtallet var heller lavt og
prognosene for skoleslaget ikke de beste. Etter noen runder i ulike styrer, ble
det bestemt at skolen skulle legge om til videregående skole. Da det ble snakk
om hvem som skulle lede den nye Tyggheim videregående skole, var Josef Tungland
et opplagt navn.
Josef svarte ja på kallet og tok til på sitt tredje
nye skoleprosjekt med oppstart høsten 1983. Familien brøt opp fra Oslo og
bosatte seg på Nærbø. Her fikk Josef være med på starten av en eventyrlig utvikling av
skolen, med stadig nye klasser og linjer. Skolen ble snart den største i NLM.
Til styreformann fikk Josef rekruttert sin gamle venn og rektor kollega Per
Tungland. Denne rektorperioden ble på ni år. Han fikk avløsning sommeren 1992,
men fortsatte ett år som lærer, før han gikk av med pensjon sommeren 1993.
Dagen 02.07.1979
Tolv år i
hovedstyret
Josef Tungland fikk 12 år i NLMs hovedstyre. I
perioden 1979-1988 var han formann, mens han de siste tre årene (1988-1991) var
ordinært styremedlem. Han var en markert kristenleder, og fikk være med på å
realisere flere viktige prosjekt i sin lederperiode. Fjellheim bibelskole i
Tromsø, Gimlekollen medieskole og Sygna videregående skole ble alle startet i
denne perioden. Nytt misjonsarbeid ble startet opp i Elfenbenskysten i Vest
Afrika.
Josef Tungland ledet misjonærinnvielsen av Olav Magne Tonstad.
Fra Avisen Agder 10.06.1981
I et minneord om Josef skrev daværende generalsekretær
Egil Grandhagen at Josef «var en sterk leder, med både meningen og meningers
mot. Samtidig hadde han evne til omsorg for oss som var hans medarbeidere.» I
et usignert minneord i Stavanger Aftenblad står det om Josef at «han var en
reflektert talsmann for det radikale lekfolket. Han var ikke den som tok ordet
i utide, men nettopp derfor ble han hørt når han sto fram. Han hadde visjoner,
tyngde og autoritet.»
Josef Tungland (Dagen 16.06.1993)
På den siste generalforsamlingen han var formann, kom
saken om kvinners stemmerett i GF opp. Josef talte for at kvinnene skulle få
stemmerett, men at eldstefunksjonen og spørsmål av overordnet læremessig
karakter skulle overføres fra GF til HS. Dette ble starten på en lang og vond
strid i misjonen. Det ble ikke flertall i GF for å åpne for kvinners
stemmerett. Etter GF i 1988 rykket lærere ved Fjellhaug ut med et syn som i
praksis lærte full likestilling mellom menn og kvinner. HS tok et oppgjør med
denne læren og påla de ansatte å være lojale mot misjonens syn. HS ba GF 1991
om støtte til dette vedtaket.
Det ble på GF i 1991 fremmet to motforslag som HS, med
Josef som viktig talsmann, ikke kunne godta. Det ene forslaget ville gå lenger
enn HS, og ikke bare kreve lojalitet, men overbevisning. Det andre forslaget
støttet Fjellhauglærerne og åpnet for full likestilling. Josef Tungland
uttrykte at begge forslagene var mistillit til HS. HS fikk stort flertall for
sitt syn.
Josef Tungland og Lorents Nord-Varhaug etter å ha tapt skolesak
på kretsmøtet i 1994. (Aftenbladet 06.06.1994)
Pensjonist og
forfatter
Det året Josef Tungland ble pensjonist, var Stavanger
krets sitt årsmøte på Jørpeland. Josef var ikke valgnemndas kandidat til
kretsstyret, men han ble foreslått som benkekandidat. Josef ble valgt inn som
fast medlem i kretsstyret. Perioden var på tre år, så han var medlem i perioden
1993-1996.
I denne perioden tapte han en skolesak. En flokk unge
foreldre ønsket at NLM Stavanger krets skulle starte en grunnskole i
Stavanger/Sandnes området. Josef Tungland var en av forkjemperne for denne
skolen. Saken ble lagt fram for kretsmøtet i begynnelsen av juni 1994, men
kretsmøtet sa nei. Det førte til at foreldrene ba DELK om å starte skole, noe
de også gjorde. Etter noen år ba DELK om at NLM Stavanger krets overtok skolen,
og da var stemningen snudd. Skolen fikk da navnet Tryggheim Forus og er blitt
en flott og levedyktig skole for 1-10 trinn.
Parallelt med ulike lederoppgaver i misjonen, var
Josef ofte ute på oppdrag som forkynner. Minneordet i Aftenblad skriver om det:
«Som forkynner loddet han dypt. Han visste av personlig erfaring hva anfektelse
var og kunne gi sjelesørgerisk hjelp fra talerstolen.» Han hadde også mange
foredrag på stormøter rundt om i landet, hvor han hadde emner av teologisk og
kirkehistorisk innhold. Ofte var Ingebjørg sammen med han på møter, og de sang
duett sammen.
Forfatteren Josef Tungland (Dagen 07.09.1994)
Josef var også forfatter. I 1994 gav han ut en stor
biografi om Tormod Vågen, NLMs generalsekretær i perioden 1936-1970. Denne biografien
var grundig og på hele 431 sider. Han fikk også en pris for utmerket nynorsk
språk for denne boka. Dette var Josefs andre biografi. I 1978 gav han ut en
mindre bok om Ryfylkebispen Sven Foldøen. Han samlet også noen av Foldøens
taler, som han utgav i et lite hefte. I tillegg skrev han flere artikler i
bøker og tidsskrift om bedehusarbeidet, lekmannsvirksomheten og teologiske
emner.
Josef fikk tidlig skilt ut ei større sjøtomt på
heimegarden på Tungland. Her var familien i ferier. Etter at han og Ingebjørg
flyttet til Nærbø, var hytta mye i bruk. De pusset den opp og fikk omregulert
den til boligformål. Planen var at Ingebjørg og Josef skulle flytte til
Tungland, når også hun ble pensjonist. Det skulle bare bli Ingebjørg som fikk
hytta i «Runnene» på Tungland som pensjonistbolig.
Minneord Aftenbladet 21.05.1996
Minneord i Dagen
I slutten av mars 1996 hadde Josef og Ingebjørg
Tungland lovet å tale på Vårmøtet i Drammen krets. Jeg var på den tid
kretssekretær i den kretsen. Josef skulle på dette Vårmøtet blant annet ha en
bibeltime om et emne han ofte var innom: «Vekkelseskristendom og
oppdragelseskristendom». Kort tid før arrangementet, fikk jeg et brev fra
Josef, der han meldte avbud. Han var ikke i form, skrev han, og fortalte at han
skulle inn til grundig undersøkelse.
Det viste seg at han hadde fått kreft, som utviklet
seg raskt. Han døde 15. mai 1996, knapt 68 år gammel og ble begravet på
Jørpeland 23. mai. Etter dette flyttet Ingebjørg til Jørpeland hvor hun har
bodd siden. Hun har vært aktivt med i misjonsarbeidet på Jørpeland bedehus og
også på ulike arrangement i kretsen.
Kilder
NLM årbøker
Kretsblader Stavanger krets NLM
Kretsblad Drammen krets NLM
Aftenbladet.no
Dagen.no
Nasjonalbiblioteket (nb.no)
Digitalarkivet.no
Utsyn
Jan Alsvik: Folk i Strand
Josef Tungland: Ryflykebispen
Josef Tungland: Tormod Vågen på kallets veg
Muntlig info fra Per Tungland
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar